1
00:00:00,000 --> 00:00:03,000
Mange kjenner kanskje til historia om dei to forretningsmennene

2
00:00:03,000 --> 00:00:06,000
som reiste til Afrika på 1900-talet.

3
00:00:06,000 --> 00:00:08,000
Dei vart sende dit for å kartlegge muligheitene

4
00:00:08,000 --> 00:00:10,000
for å selge sko.

5
00:00:10,000 --> 00:00:13,000
Og dei skreiv telegram tilbake til Manchester.

6
00:00:13,000 --> 00:00:17,000
Ein av dei skreiv: "Situasjon håplaus. Stopp.

7
00:00:17,000 --> 00:00:18,000
Dei brukar ikkje sko."

8
00:00:18,000 --> 00:00:21,000
Og den andre skreiv: "Strålande muligheiter.

9
00:00:21,000 --> 00:00:23,000
Dei har ingen sko enno."

10
00:00:23,000 --> 00:00:24,000
(Latter)

11
00:00:24,000 --> 00:00:27,000
Det er ein liknande situasjon i den klassiske musikkverda,

12
00:00:28,000 --> 00:00:29,000
fordi det fins nokre som tenkjer at

13
00:00:29,000 --> 00:00:32,000
klassisk musikk heldt på å døy ut.

14
00:00:33,000 --> 00:00:36,000
Og det fins nokon av oss som trur at de knapt har sett starten.

15
00:00:36,000 --> 00:00:40,000
Og heller enn å gå inn på statistikkar, trender,

16
00:00:40,000 --> 00:00:42,000
og fortelje om alle orkestra som legg ned,

17
00:00:42,000 --> 00:00:45,000
og plateselskapa som går under,

18
00:00:45,000 --> 00:00:49,000
tenkte eg vi skulle gjere eit eksperiment ikveld - eit eksperiment.

19
00:00:49,000 --> 00:00:53,000
Eigentleg er det ikkje eit eksperiment, for eg veit resultatet.

20
00:00:54,000 --> 00:00:56,000
Men det er litt som eit eksperiment. No, før vi --

21
00:00:56,000 --> 00:01:00,000
(Latter)

22
00:01:00,000 --> 00:01:02,000
-- før vi startar må eg gjere to ting.

23
00:01:02,000 --> 00:01:06,000
Ein: Eg vil minne dykk om korleis ein sjuåring

24
00:01:07,000 --> 00:01:08,000
høyrast ut når det spelar piano.

25
00:01:08,000 --> 00:01:10,000
Kanskje har du dette barnet heime.

26
00:01:11,000 --> 00:01:12,000
Det høyrast litt ut som dette.

27
00:01:12,000 --> 00:01:32,000
(Piano)

28
00:01:32,000 --> 00:01:34,000
Eg ser at nokre av dykk kjenner igjen dette barnet.

29
00:01:34,000 --> 00:01:39,000
Dersom barnet øvar i eit år og tek timar, det er no åtte,

30
00:01:39,000 --> 00:01:40,000
høyrast det slik ut.

31
00:01:40,000 --> 00:01:47,000
(Piano)

32
00:01:47,000 --> 00:01:50,000
So øvar det i eit år til og tek fleire timar; no er barnet ni år.

33
00:01:50,000 --> 00:01:56,000
(Piano)

34
00:01:56,000 --> 00:01:59,000
So øvar det eitt til og tek timar; no er barnet ti.

35
00:01:59,000 --> 00:02:06,000
(Piano)

36
00:02:06,000 --> 00:02:07,000
På dette tidspunktet gir dei som regel opp.

37
00:02:07,000 --> 00:02:09,000
(Latter)

38
00:02:09,000 --> 00:02:11,000
(Applaus)

39
00:02:11,000 --> 00:02:13,000
Dersom de no hadde venta, venta eitt år til,

40
00:02:14,000 --> 00:02:15,000
hadde de høyrt dette:

41
00:02:15,000 --> 00:02:24,000
(Piano)

42
00:02:24,000 --> 00:02:27,000
Det som no har skjedd er kanskje ikkje det de trur,

43
00:02:27,000 --> 00:02:30,000
som til dømes, barnet vart plutseleg lidenskapleg, engasjert,

44
00:02:30,000 --> 00:02:33,000
involvert, fekk ein ny lærar, traff puberteten, eller kva det no er.

45
00:02:33,000 --> 00:02:37,000
Det som eigentleg skjedde var at impulsane vart reduserte.

46
00:02:38,000 --> 00:02:39,000
De skjønar, fyrste gongen spelte barnet

47
00:02:39,000 --> 00:02:41,000
med ein impuls på kvar note.

48
00:02:42,000 --> 00:02:44,000
(Piano)

49
00:02:44,000 --> 00:02:46,000
Andre gongen med impuls på annakvar note.

50
00:02:47,000 --> 00:02:49,000
(Piano)

51
00:02:49,000 --> 00:02:50,000
De ser det på hovudet mitt.

52
00:02:51,000 --> 00:02:52,000
(Latter)

53
00:02:52,000 --> 00:02:54,000
Det ni år gamle barnet, niåringen,

54
00:02:54,000 --> 00:02:55,000
la ein impuls på kvar fjerde note.

55
00:02:55,000 --> 00:02:57,000
(Piano)

56
00:02:58,000 --> 00:02:59,000
Og tiåringen på kvar åttande note.

57
00:02:59,000 --> 00:03:02,000
(Piano)

58
00:03:02,000 --> 00:03:04,000
Og elleveåringen, ein impuls på heile frasa.

59
00:03:04,000 --> 00:03:07,000
(Piano)

60
00:03:08,000 --> 00:03:10,000
Eg veit -- eg veit ikkje korleis vi kom til denne stillinga.

61
00:03:10,000 --> 00:03:12,000
(Latter)

62
00:03:13,000 --> 00:03:15,000
Eg sa ikkje at eg ville bevege skuldra mi, flytte kroppen.

63
00:03:15,000 --> 00:03:17,000
Nei, musikken dytta meg over,

64
00:03:17,000 --> 00:03:19,000
som forklarar kvifor eg kallar det "å spele med ein rumpeball".

65
00:03:19,000 --> 00:03:21,000
(Piano)

66
00:03:21,000 --> 00:03:22,000
Det kan og vere den andre rumpeballen.

67
00:03:22,000 --> 00:03:26,000
(Piano)

68
00:03:26,000 --> 00:03:29,000
Ein mann såg ein gong på ein presentasjon eg hadde

69
00:03:29,000 --> 00:03:30,000
medan eg jobba med ein ung pianist.

70
00:03:31,000 --> 00:03:33,000
Han var leiaren for ei bedrift i Ohio.

71
00:03:33,000 --> 00:03:35,000
Og eg jobba med denne unge pianisten

72
00:03:36,000 --> 00:03:38,000
og eg sa, "Problemet ditt er at du spelar med begge rumpeballane.

73
00:03:38,000 --> 00:03:40,000
Du burde spele med berre ein."

74
00:03:40,000 --> 00:03:42,000
Og eg flytta kroppen hans slik medan han spelte.

75
00:03:42,000 --> 00:03:44,000
Og plutseleg tok musikken av. Han byrja å flyge.

76
00:03:45,000 --> 00:03:47,000
Det gjekk eit gisp gjennom publikum når dei haurde skilnaden.

77
00:03:47,000 --> 00:03:49,000
Seinare fekk eg eit brev frå denne mannen.

78
00:03:49,000 --> 00:03:50,000
Han sa: "Eg vart so rørd.

79
00:03:50,000 --> 00:03:52,000
Eg drog tilbake og transformerte heile selskapet mitt

80
00:03:53,000 --> 00:03:54,000
til eit ein-rumpeball-selskap."

81
00:03:54,000 --> 00:03:57,000
(Latter)

82
00:03:58,000 --> 00:04:00,000
Den andre tingen eg ville gjere er å fortelje dykk om de sjølve.

83
00:04:00,000 --> 00:04:03,000
De er vel 1600 menneske, tippar eg.

84
00:04:03,000 --> 00:04:06,000
Mitt estimat er at truleg 45 av dykk

85
00:04:06,000 --> 00:04:08,000
er fullstendig oppslukt av klassisk musikk.

86
00:04:09,000 --> 00:04:14,000
De elskar klassisk musikk. Radioen står alltid på eit klassisk stille.

87
00:04:14,000 --> 00:04:17,000
Og de har CDar i bilen, og de går på symfoniar.

88
00:04:17,000 --> 00:04:18,000
Og borna dykkar spelar instrument.

89
00:04:18,000 --> 00:04:20,000
De kan ikkje sjå for dykk livet utan klassisk musikk.

90
00:04:21,000 --> 00:04:23,000
Det er den fyrste gruppa; det er ei relativt lita gruppe.

91
00:04:23,000 --> 00:04:25,000
So er det den andre, større gruppa.

92
00:04:25,000 --> 00:04:27,000
Dette er menneska som ikkje har noko imot klassisk musikk.

93
00:04:27,000 --> 00:04:28,000
(Latter)

94
00:04:28,000 --> 00:04:30,000
De veit, du kjem heim frå ein lang dag

95
00:04:30,000 --> 00:04:32,000
og du tek deg eit glas med vin og set føtene høgt.

96
00:04:33,000 --> 00:04:35,000
Litt Vivaldi i bakgrunnen skadar ikkje.

97
00:04:35,000 --> 00:04:36,000
(Latter)

98
00:04:36,000 --> 00:04:37,000
Det er den andre gruppa.

99
00:04:37,000 --> 00:04:38,000
No kjem den tredje gruppa.

100
00:04:38,000 --> 00:04:40,000
Dette er menneska som aldri lyttar til klassisk musikk.

101
00:04:40,000 --> 00:04:42,000
Det er berre ikkje ein del av livet deira.

102
00:04:43,000 --> 00:04:45,000
Du høyrer det kanskje som bakgrunnslyd på flyplassen, men --

103
00:04:45,000 --> 00:04:47,000
(Latter)

104
00:04:47,000 --> 00:04:48,000
-- og kanskje ein liten marsj frå Aida

105
00:04:48,000 --> 00:04:51,000
når du kjem inn i avgangshallen. Men elles høyrer du det ikkje.

106
00:04:52,000 --> 00:04:53,000
Det er kanskje den største gruppa av dei alle.

107
00:04:53,000 --> 00:04:55,000
Og so er det ei særs lita gruppe.

108
00:04:55,000 --> 00:04:58,000
Dette er menneska som trur dei er tonedøve.

109
00:04:58,000 --> 00:05:00,000
Eit enormt tal menneske trur dei er tonedøve.

110
00:05:01,000 --> 00:05:03,000
Faktisk høyrer eg det ofte: "Mannen min er tonedøv."

111
00:05:03,000 --> 00:05:04,000
(Latter)

112
00:05:04,000 --> 00:05:07,000
Men faktisk, du kan ikkje vere tonedøv. Ingen er tonedøve.

113
00:05:07,000 --> 00:05:10,000
Dersom du var tonedøv, kunne du ikkje skifte gir

114
00:05:10,000 --> 00:05:12,000
på bilen din, i ein manuellgira bil.

115
00:05:12,000 --> 00:05:14,000
Du kunne ikkje skilje mellom

116
00:05:14,000 --> 00:05:16,000
nokon frå Texas og nokon frå Roma.

117
00:05:16,000 --> 00:05:20,000
Og telefonen. Telefonen. Hvis mor di ringer

118
00:05:21,000 --> 00:05:23,000
på den miserable telefonen, ho ringer og seier "Hallo,"

119
00:05:23,000 --> 00:05:26,000
og du veit ikkje berre kven det er, men og kva stemning ho er i.

120
00:05:27,000 --> 00:05:30,000
Du har eit fantastisk øyre. Alle har eit fantastisk øyre.

121
00:05:30,000 --> 00:05:32,000
Så ingen er tonedøve.

122
00:05:32,000 --> 00:05:36,000
Men veit de kva. Det funkar ikkje for meg å fortsette med dette

123
00:05:36,000 --> 00:05:39,000
med ein so stor kløft mellom dei som forstår,

124
00:05:40,000 --> 00:05:42,000
elskar og er lidenskaplege om klassisk musikk,

125
00:05:42,000 --> 00:05:45,000
og dei som ikkje har noko forhold til det i det heile tatt.

126
00:05:45,000 --> 00:05:47,000
Dei tonedøve, dei er ikkje her lengre.

127
00:05:47,000 --> 00:05:51,000
Men sjølv mellom dei tre kategoriane er kløfta for stor.

128
00:05:51,000 --> 00:05:55,000
Så eg kjem ikkje til å fortsette før kvar og ein person i dette romet,

129
00:05:55,000 --> 00:06:00,000
i etasja under og i Aspen, og elles alle som ser på,

130
00:06:01,000 --> 00:06:04,000
elskar og forstår klassisk musikk.

131
00:06:04,000 --> 00:06:06,000
Så det er det vi skal gjere no.

132
00:06:07,000 --> 00:06:12,000
De legg vel merke til at det ikkje er den minste tvil i sinnet mitt

133
00:06:12,000 --> 00:06:15,000
om at dette kjem til å fungere hvis de ser på ansiktet mitt?

134
00:06:15,000 --> 00:06:19,000
Det er ein av karakteristikkane til ein leiar, at han ikkje tvilar

135
00:06:19,000 --> 00:06:22,000
eit sekund på kapasiteten til menneska han leier

136
00:06:23,000 --> 00:06:25,000
til å realisere kva han enn drøymer om.

137
00:06:25,000 --> 00:06:28,000
Tenk hvis Martin Luther King hadde sagt: "Eg har ein draum.

138
00:06:28,000 --> 00:06:30,000
Men eg er ikkje sikker på om folk er klare for det."

139
00:06:30,000 --> 00:06:33,000
(Latter)

140
00:06:34,000 --> 00:06:36,000
Javel. Så eg skal ta eit stykke av Chopin.

141
00:06:36,000 --> 00:06:41,000
Dette er eit vakkert stykke av Chopin. Nokre av dykk kjenner til det.

142
00:06:42,000 --> 00:07:10,000
(Musikk)

143
00:07:10,000 --> 00:07:12,000
Veit de kva eg trur skjedde i romet no?

144
00:07:13,000 --> 00:07:15,000
Når eg starta, tenkte de: "Kor vakkert det høyrest ut."

145
00:07:15,000 --> 00:07:28,000
(Musikk)

146
00:07:29,000 --> 00:07:30,000
"Eg trur ikkje vi bør reise til den same plassen

147
00:07:30,000 --> 00:07:32,000
i sommarferien neste år."

148
00:07:32,000 --> 00:07:35,000
(Latter)

149
00:07:35,000 --> 00:07:38,000
Litt morosamt, eller kva? Det er morosamt korleis desse tankane

150
00:07:38,000 --> 00:07:41,000
på ein måte driv inn i hovudet ditt.

151
00:07:41,000 --> 00:07:42,000
Og sjølvsagt --

152
00:07:42,000 --> 00:07:45,000
(Applause)

153
00:07:45,000 --> 00:07:47,000
-- og sjølvsagt, hvis stykket er langt og de har hatt ein lang dag,

154
00:07:48,000 --> 00:07:49,000
kan det vere at de driv vekk.

155
00:07:49,000 --> 00:07:51,000
Så dultar sidemannen til deg

156
00:07:51,000 --> 00:07:55,000
og seier "Våkn opp! Det er kultur!" Og så føler du deg enno verre.

157
00:07:55,000 --> 00:07:58,000
Men har de nokonsinne tenkt på at grunnen til at de føler dykk søvnige

158
00:07:59,000 --> 00:08:01,000
til klassisk musikk ikkje er på grunn av dykk, men på grunn av oss?

159
00:08:01,000 --> 00:08:03,000
Tenkte nokon medan eg spelte,

160
00:08:03,000 --> 00:08:05,000
"Kvifor brukar han so mange impulsar?"

161
00:08:05,000 --> 00:08:08,000
Om eg hadde gjort slik med hovudet hadde de garantert tenkt det.

162
00:08:09,000 --> 00:08:14,000
(Musikk)

163
00:08:14,000 --> 00:08:18,000
Og for resten av livet, kvar gong de høyrer klassisk musikk

164
00:08:18,000 --> 00:08:22,000
vil de alltid vere i stand til å vite når de høyrer desse impulsane.

165
00:08:22,000 --> 00:08:24,000
Så lat oss sjå kva som eigentleg skjer her.

166
00:08:24,000 --> 00:08:29,000
Vi har ein H. Dette er ein H. Den neste noten er ein C.

167
00:08:29,000 --> 00:08:32,000
Og jobben til C er å gjere H-en trist. Og det gjer den, eller kva?

168
00:08:32,000 --> 00:08:35,000
(Latter)

169
00:08:35,000 --> 00:08:37,000
Komponistar veit det. Hvis dei vil lage trist musikk

170
00:08:37,000 --> 00:08:38,000
spelar dei berre dei to notane.

171
00:08:38,000 --> 00:08:43,000
(Musikk)

172
00:08:43,000 --> 00:08:45,000
Men eigentleg er det berre ein H, med fire trist.

173
00:08:45,000 --> 00:08:47,000
(Latter)

174
00:08:48,000 --> 00:08:53,000
No går det ned til ein A. No til G og so til F.

175
00:08:53,000 --> 00:08:57,000
Så vi har H, A, G, F. Og om vi har H, A, G, F,

176
00:08:58,000 --> 00:09:04,000
kva forventar vi etterpå? Åh, det kan ha vore eit lykketreff.

177
00:09:04,000 --> 00:09:10,000
La oss prøve igjen. Ooh, TED-koret!

178
00:09:10,000 --> 00:09:13,000
(Latter)

179
00:09:13,000 --> 00:09:17,000
Og de merkar korleis ingen er tonedøve, ikkje sant? Ingen.

180
00:09:17,000 --> 00:09:19,000
De veit, kvar landsby i Bangladesh

181
00:09:19,000 --> 00:09:24,000
og kvar bygd i Kina. Alle veit:

182
00:09:25,000 --> 00:09:28,000
da, da, da, da -- da. Alle veit at dei forventar den E-en.

183
00:09:28,000 --> 00:09:31,000
Men Chopin ville ikkje treffe E der,

184
00:09:32,000 --> 00:09:34,000
for kva hadde skjedd då? Det hadde vore over, slik som Hamlet.

185
00:09:34,000 --> 00:09:36,000
Huskar de Hamlet. Akt 1, scene 3:

186
00:09:37,000 --> 00:09:38,000
Han finn ut at onkelen hans drepte faren hans.

187
00:09:38,000 --> 00:09:40,000
Og de huskar korleis han går opp til onkelen

188
00:09:40,000 --> 00:09:41,000
og nesten drep han. So trekk han seg tilbake

189
00:09:41,000 --> 00:09:44,000
og han går opp til han og nesten drep han.

190
00:09:44,000 --> 00:09:46,000
Og kritikarane, som alle sit der på bakerste rad,

191
00:09:46,000 --> 00:09:49,000
dei må gjere seg opp ei meining, så dei seier: "Hamlet er ein somlepave."

192
00:09:49,000 --> 00:09:50,000
(Latter)

193
00:09:50,000 --> 00:09:52,000
Eller dei seier: "Hamlet har eit Oedipuskompleks."

194
00:09:53,000 --> 00:09:56,000
Nei, for eller hadde stykket vore over, dummen.

195
00:09:56,000 --> 00:09:58,000
Det er derfor Shakespeare puttar alle greiene inn i Hamlet.

196
00:09:59,000 --> 00:10:01,000
De veit, Ophelia blir gal og alt skodespelet inne i skodespelet,

197
00:10:01,000 --> 00:10:02,000
og hovudskallen til Yorick og gravrøvarane.

198
00:10:03,000 --> 00:10:06,000
Det er der for å utsetje ting -- til han kan drepe onkelen i femte akt.

199
00:10:06,000 --> 00:10:11,000
Det er det same med Chopin. Han skal akkurat til å treffe E,

200
00:10:11,000 --> 00:10:13,000
og han seier: "Oops, betre å gå opp att og starte på nytt."

201
00:10:13,000 --> 00:10:16,000
Så han gjer det igjen.

202
00:10:17,000 --> 00:10:20,000
No vert han opprømt -- det er opprøme,

203
00:10:20,000 --> 00:10:21,000
de treng ikkje å tenke på det.

204
00:10:22,000 --> 00:10:24,000
No treff han ein F# og endeleg går han ned til E,

205
00:10:24,000 --> 00:10:27,000
men det er feil akkord. Fordi akkorden han leitar etter

206
00:10:28,000 --> 00:10:31,000
er denne, og istaden gjer han...

207
00:10:31,000 --> 00:10:35,000
Vi kallar dette ein skuffande kadens, fordi det skuffar oss.

208
00:10:36,000 --> 00:10:38,000
Eg seier alltid til studentane mine: "Dersom du har ein skuffande kadens,

209
00:10:38,000 --> 00:10:40,000
pass på å løfte augebrynet ditt slik at alle skjønar det."

210
00:10:40,000 --> 00:10:43,000
(Latter)

211
00:10:43,000 --> 00:10:46,000
(Applaus)

212
00:10:47,000 --> 00:10:49,000
Riktig. Så han går til E, men det er feil akkord.

213
00:10:49,000 --> 00:10:52,000
No, han prøvar E igjen. Den akkorden funkar ikkje.

214
00:10:52,000 --> 00:10:55,000
Han prøvar E igjen. Den akkorden funkar ikkje.

215
00:10:55,000 --> 00:10:57,000
Han prøvar E igjen, og det funkar ikkje.

216
00:10:58,000 --> 00:11:01,000
Og så plutselig...

217
00:11:01,000 --> 00:11:05,000
Det var ein herremann på fremste rad som sa: "Mmm."

218
00:11:06,000 --> 00:11:08,000
Det er den same lyden han lagar når han kjem heim

219
00:11:08,000 --> 00:11:11,000
etter ein lang dag, slår av tenninga på bilen og seier,

220
00:11:12,000 --> 00:11:15,000
"Aah, eg er heime." For vi veit alle kvar heime er.

221
00:11:15,000 --> 00:11:18,000
Så dette er eit stykke som går frå borte til heime.

222
00:11:18,000 --> 00:11:20,000
Og eg skal spele det heile veien igjennom

223
00:11:20,000 --> 00:11:23,000
og de kjem til å fylgje. B, C, B, C, B, C, B, --

224
00:11:23,000 --> 00:11:25,000
ned til A, ned til G, ned til F.

225
00:11:25,000 --> 00:11:27,000
Går nesten til E, men elles hadde stykket vore over.

226
00:11:28,000 --> 00:11:30,000
Han går tilbake til B. Han blir særs opprømd. Går til F#, går til E.

227
00:11:30,000 --> 00:11:32,000
Det er feil akkord. Det er feil akkord. Det er feil akkord.

228
00:11:33,000 --> 00:11:35,000
Og endeleg går til E, og vi er heime.

229
00:11:35,000 --> 00:11:38,000
Og det de skal få sjå er spel med ein rumpeball.

230
00:11:38,000 --> 00:11:41,000
(Latter)

231
00:11:41,000 --> 00:11:43,000
Fordi for meg, for å smelte B saman med E,

232
00:11:44,000 --> 00:11:49,000
må eg slutte å tenke på kvar einaste note langs veien

233
00:11:49,000 --> 00:11:54,000
og starte å tenke på den lange, lange linja frå B til E.

234
00:11:55,000 --> 00:11:59,000
De veit, eg var nettopp i Sør-Afrika, og du kan ikkje reise til Sør-Afrika

235
00:11:59,000 --> 00:12:02,000
utan å tenke på Mandela i fengsel i 27 år.

236
00:12:03,000 --> 00:12:05,000
Kva tenkte han på? Lunsj?

237
00:12:05,000 --> 00:12:08,000
Nei, han tenkte på visjonen for Sør-Afrika

238
00:12:09,000 --> 00:12:10,000
og for menneska. Det er det som heldt --

239
00:12:10,000 --> 00:12:13,000
dette er om visjon; dette er om den lange linja.

240
00:12:13,000 --> 00:12:15,000
Som fuglen som flyg over jordet

241
00:12:15,000 --> 00:12:19,000
og som ikkje bryr seg om gjerdet under seg, ikkje sant?

242
00:12:19,000 --> 00:12:22,000
Så no skal de fylgje linja heile vegen frå B til E.

243
00:12:22,000 --> 00:12:26,000
Og eg har eit siste ønske før eg spelar dette stykket frå start til slutt.

244
00:12:26,000 --> 00:12:31,000
Kan de tenke på nokon de verkeleg er glade i, som ikkje fins lengre?

245
00:12:31,000 --> 00:12:34,000
Ei kjær bestemor, ein elskar,

246
00:12:35,000 --> 00:12:38,000
nokon i livet som du elskar med heile hjartet,

247
00:12:38,000 --> 00:12:41,000
men personen er ikkje hjå deg lengre.

248
00:12:42,000 --> 00:12:45,000
Ta den personen inn i sinnet dykkar, og samstundes,

249
00:12:45,000 --> 00:12:49,000
følg linja heile vegen frå B til E,

250
00:12:49,000 --> 00:12:57,000
og de vil høyre alt Chopin hadde å seie.

251
00:12:57,000 --> 00:14:48,000
(Musikk)

252
00:14:48,000 --> 00:14:55,000
(Applaus)

253
00:14:55,000 --> 00:15:00,000
De lurar no kanskje,

254
00:15:00,000 --> 00:15:06,000
de lurar no kanskje på kvifor eg klappar.

255
00:15:06,000 --> 00:15:08,000
Vel, gjorde dette på ein skule i Boston

256
00:15:08,000 --> 00:15:12,000
med cirka 70 sjuandeklassingar -- tolvåringar.

257
00:15:12,000 --> 00:15:14,000
Og eg gjorde akkurat kva eg gjorde med dykk, og eg sa til dei

258
00:15:14,000 --> 00:15:15,000
og forklarde alt til dei.

259
00:15:15,000 --> 00:15:17,000
Og på slutten gjekk dei amok, klappande. Dei klappa.

260
00:15:18,000 --> 00:15:19,000
Eg klappa. Dei klappa.

261
00:15:19,000 --> 00:15:21,000
Til slutt sa eg: "Kvifor klappar eg?"

262
00:15:21,000 --> 00:15:22,000
Og en av dei vesle borna sa, "Fordi vi haurde etter."

263
00:15:22,000 --> 00:15:27,000
(Latter)

264
00:15:28,000 --> 00:15:30,000
Tenk på det. 1 600 menneske, travle menneske,

265
00:15:30,000 --> 00:15:32,000
involverte i all verdas saker og ting.

266
00:15:33,000 --> 00:15:39,000
Lyttande, forståande og bevega av eit stykke av Chopin.

267
00:15:39,000 --> 00:15:40,000
Det er jammen noko.

268
00:15:40,000 --> 00:15:43,000
Eg er sikker på at kvar einskild person følgde med,

269
00:15:43,000 --> 00:15:45,000
forsto det, vart bevegd av det. Sjølvsagt kan eg ikkje vere sikker.

270
00:15:46,000 --> 00:15:47,000
Men eg skal seie kva som skjedde med meg.

271
00:15:47,000 --> 00:15:50,000
Eg var i Irland under problema for ti år sidan,

272
00:15:50,000 --> 00:15:53,000
og eg jobba med katolske og protestantiske barn

273
00:15:53,000 --> 00:15:57,000
rundt konflinkhandtering. Og eg gjorde dette med dei.

274
00:15:58,000 --> 00:16:00,000
Ein risikabel ting å gjere, sidan dei var gateborn.

275
00:16:00,000 --> 00:16:03,000
Og ein av dei kom bort til meg den neste morgonen og han sa,

276
00:16:04,000 --> 00:16:07,000
"Veit du, eg har aldri haurdt på klassisk musikk før i heile mitt liv,

277
00:16:07,000 --> 00:16:08,000
men når du spelte det handlestykket..." (Chopin//shopping)

278
00:16:08,000 --> 00:16:11,000
(Latter)

279
00:16:11,000 --> 00:16:15,000
Han sa: "Broren min vart skoten ifjor og eg gråt ikkje over han.

280
00:16:16,000 --> 00:16:17,000
Men igår kveld når du spelte det stykket,

281
00:16:17,000 --> 00:16:20,000
så tenkte eg på han.

282
00:16:20,000 --> 00:16:22,000
Og eg kjende tårene strøyme ned ansiktet.

283
00:16:22,000 --> 00:16:25,000
Og veit du, det kjentes veldig godt å gråte over bror min."

284
00:16:25,000 --> 00:16:27,000
Så eg bestemte meg i den augneblinken

285
00:16:27,000 --> 00:16:34,000
fot at klassisk musikk er for alle. Alle.

286
00:16:35,000 --> 00:16:37,000
No, korleis kunne du gå -- fordi, du veit,

287
00:16:37,000 --> 00:16:41,000
bransjen min, musikkprofesjonen ser ikkje på det sånn.

288
00:16:41,000 --> 00:16:44,000
Dei seier at tre prosent av befolkninga likar klassisk musikk.

289
00:16:44,000 --> 00:16:48,000
Om vi berre kunne få det opp til fire prosent er problema våre over.

290
00:16:49,000 --> 00:16:52,000
Eg seier: "Korleis kan du gå? Korleis kan du snakke? Korleis kan du vere

291
00:16:52,000 --> 00:16:55,000
dersom du trudde at tre prosent av befolkninga likte klassisk musikk?

292
00:16:56,000 --> 00:16:58,000
Hvis vi berre kunne flytte det til fire prosent. Korleis kunne du gå?

293
00:16:58,000 --> 00:17:00,000
Korleis kunne du prate? Korleis kunne du vere

294
00:17:00,000 --> 00:17:02,000
om du trudde at alle likte klassisk musikk --

295
00:17:02,000 --> 00:17:04,000
dei visste berre ikkje om det enda."

296
00:17:04,000 --> 00:17:05,000
(Latter)

297
00:17:05,000 --> 00:17:07,000
De skjønar, dette er totalt forskjellige verder.

298
00:17:08,000 --> 00:17:11,000
Eg hadde ei fantastisk oppleving. Eg var 45 år gamal,

299
00:17:11,000 --> 00:17:16,000
og eg hadde dirigert i 20 år, og innsåg plutseleg noko.

300
00:17:17,000 --> 00:17:20,000
Dirigenten i eit orkester lagar ikkje ein einaste lyd.

301
00:17:20,000 --> 00:17:22,000
Biletet mitt er på framsida av CD-en --

302
00:17:22,000 --> 00:17:25,000
(Latter)

303
00:17:25,000 --> 00:17:27,000
-- men dirigenten lagar ikkje ein einaste lyd.

304
00:17:28,000 --> 00:17:32,000
Han er avhengig av si kraft til å gjere andre menneske kraftfulle.

305
00:17:32,000 --> 00:17:36,000
Og det endra alt for meg. Det var livsendrande.

306
00:17:37,000 --> 00:17:38,000
Musikarane i orkesteret mitt kom opp til meg og sa,

307
00:17:38,000 --> 00:17:40,000
"Ben, kva har skjedd?" Det hadde skjedd.

308
00:17:40,000 --> 00:17:45,000
Eg innsåg at jobben min var å vekke muligheiter i andre menneske.

309
00:17:45,000 --> 00:17:48,000
Og sjølvsagt, eg ville vite om eg klarde det eller ikkje.

310
00:17:48,000 --> 00:17:51,000
Og veit du korleis du finn det ut? Du ser på augene deira.

311
00:17:51,000 --> 00:17:55,000
Dersom augene skin, veit du at du gjer det rett.

312
00:17:56,000 --> 00:17:57,000
Du kunne lyse opp ein by med augene til han her.

313
00:17:57,000 --> 00:17:59,000
(Latter)

314
00:17:59,000 --> 00:18:01,000
Nettopp. Så dersom augene skin, veit du at du gjer det rett.

315
00:18:01,000 --> 00:18:04,000
Dersom augene ikkje skin, må du spørje deg sjølv eit spørsmål.

316
00:18:04,000 --> 00:18:05,000
Og dette er spørsmålet:

317
00:18:05,000 --> 00:18:11,000
Kven er eg, som gjer at augene til spelarane mine ikkje skin?

318
00:18:12,000 --> 00:18:13,000
Vi kan gjere det med borna våre og.

319
00:18:13,000 --> 00:18:18,000
Kven er eg, som gjer at augene til bornet mitt ikkje skin?

320
00:18:19,000 --> 00:18:21,000
Det er ei totalt annleis verd.

321
00:18:21,000 --> 00:18:26,000
Vi skal til å ende denne magiske veka oppe på eit fjell,

322
00:18:27,000 --> 00:18:28,000
og vi skal tilbake til verda.

323
00:18:28,000 --> 00:18:32,000
Og eg seier, det er passande for oss å spørje spørsmålet:

324
00:18:32,000 --> 00:18:37,000
Kven er vi, no som vi går tilbake ut i verda?

325
00:18:37,000 --> 00:18:39,000
Og du veit, eg har ein definisjon av suksess.

326
00:18:40,000 --> 00:18:42,000
For meg er det veldig enkelt. Det handlar ikkje om rikdom og berøming.

327
00:18:42,000 --> 00:18:45,000
Det handlar om kor mange skinande auge eg har rundt meg.

328
00:18:46,000 --> 00:18:49,000
So no har eg ein siste tanke, som er

329
00:18:49,000 --> 00:18:52,000
at det verkeleg utgjer ein skilnad, det vi seier.

330
00:18:52,000 --> 00:18:54,000
Orda som kjem ut av munnen vår.

331
00:18:54,000 --> 00:18:58,000
Eg lærte dette frå ei dame som overlevde Auschwitz,

332
00:18:58,000 --> 00:18:59,000
ei av dei få overlevande.

333
00:18:59,000 --> 00:19:03,000
Ho for til Auschwitz då ho var 15 år gamal,

334
00:19:04,000 --> 00:19:11,000
og broren hennar var åtte, og foreldra var vekk.

335
00:19:11,000 --> 00:19:16,000
Og ho fortalde meg dette:

336
00:19:16,000 --> 00:19:19,000
"Vi var i toget som skulle til Auschwitz og eg såg ned

337
00:19:19,000 --> 00:19:21,000
og såg at skorne til broren min var borte.

338
00:19:22,000 --> 00:19:25,000
Og eg sa: 'Kvifor er du så dum, kan du ikkje halde styr på tinga dine,

339
00:19:25,000 --> 00:19:26,000
for guds skuld?'" -- slik som ei eldre syster

340
00:19:26,000 --> 00:19:30,000
kan snakke til ein yngre bror.

341
00:19:30,000 --> 00:19:33,000
Dessverre var det det siste ho sa til han nokon sinne

342
00:19:33,000 --> 00:19:37,000
fordi ho såg han aldri igjen. Han overlevde ikkje.

343
00:19:37,000 --> 00:19:39,000
Når ho då kom ut av Auschwitz, avga ho eit løfte.

344
00:19:40,000 --> 00:19:44,000
Ho fortalde med dette. Ho sa: "Eg gjekk ut av Auschwitz ut til livet

345
00:19:44,000 --> 00:19:49,000
og eg avga eit løfte. Løftet var at eg aldri skulle seie noko

346
00:19:50,000 --> 00:19:53,000
som ikkje kunne stå som det siste eg nokonsinne sa."

347
00:19:53,000 --> 00:19:57,000
No, kan vi gjere det? Nei. Og vi lyg til oss sjølve

348
00:19:58,000 --> 00:20:05,000
og til andre om vi trur det. Men det er noko å leve opp til. Tusen takk.

349
00:20:05,000 --> 00:20:10,000
(Applaus)

350
00:20:11,000 --> 00:20:22,000
Skinande auge, skinande auge!

351
00:20:22,000 --> 00:20:25,000
Tusen takk, tusen takk.

352
00:20:26,000 --> 00:20:31,000
(Musikk)