WEBVTT

00:00:01.274 --> 00:00:06.690
Hvordan kommer framtidens læring til å bli?

NOTE Paragraph

00:00:06.690 --> 00:00:08.970
Jeg har en plan,

00:00:08.970 --> 00:00:12.050
men for å forklare dere hva den planen går ut på,

00:00:12.050 --> 00:00:15.020
må jeg fortelle en liten historie

00:00:15.020 --> 00:00:17.866
som danner et bakteppe.

NOTE Paragraph

00:00:17.866 --> 00:00:19.653
Jeg prøvde å finne ut

00:00:19.653 --> 00:00:23.060
hvor den type læring vi gjør i skolene,

00:00:23.060 --> 00:00:25.330
hvor den kom fra?

00:00:25.330 --> 00:00:27.762
Du kan lete langt tilbake i fortiden,

00:00:27.762 --> 00:00:31.575
men hvis du ser på dagens skolesystem slik det er,

00:00:31.575 --> 00:00:35.277
er det ganske enkelt å finne ut hvor den kom fra.

00:00:35.277 --> 00:00:39.225
Det stammer fra omlag 300 år siden,

00:00:39.225 --> 00:00:41.442
og det kom fra det siste

00:00:41.442 --> 00:00:44.410
og det største imperiet på denne planeten. ["Det britiske imperiet"]

00:00:44.410 --> 00:00:46.755
Forestill deg å skulle drive showet,

00:00:46.755 --> 00:00:49.163
prøve å drive hele planeten,

00:00:49.163 --> 00:00:52.987
uten datamaskiner, uten telefoner,

00:00:52.987 --> 00:00:57.119
med håndskrevne data på papirark,

00:00:57.119 --> 00:01:00.669
og ved å reise med skip.

00:01:00.669 --> 00:01:02.823
I viktoriatiden gjorde de faktisk det.

00:01:02.823 --> 00:01:05.991
Det de gjorde var ufattelig.

00:01:05.991 --> 00:01:09.303
De skapte en global datamaskin

00:01:09.303 --> 00:01:12.359
satt sammen av folk.

00:01:12.359 --> 00:01:14.152
Den er stadig med oss i dag.

00:01:14.152 --> 00:01:20.131
Den kalles den byråkratiske administrative maskinen.

00:01:20.131 --> 00:01:23.458
Og for å ha den maskinen gående,

00:01:23.458 --> 00:01:26.659
trenger du massevis av folk.

00:01:26.659 --> 00:01:31.018
De lagde en annen maskin for å produsere disse folkene:

00:01:31.018 --> 00:01:33.914
skoleverket.

00:01:33.914 --> 00:01:36.691
Skolene skulle skape menneskene

00:01:36.691 --> 00:01:40.540
som så ville utgjøre delene til den

00:01:40.540 --> 00:01:43.925
byråkratiske administrative maskinen.

00:01:43.925 --> 00:01:48.315
De må være identisk med hverandre.

00:01:48.315 --> 00:01:50.472
De må kunne tre ting:

00:01:50.472 --> 00:01:53.512
De må ha god håndskrift, fordi dataene er håndskrevne;

00:01:53.512 --> 00:01:55.667
de må kunne lese;

00:01:55.667 --> 00:01:57.946
og de må kunne gjøre multiplikasjon,

00:01:57.946 --> 00:02:01.609
divisjon, addering og subtraksjon i hodet.

00:02:01.609 --> 00:02:05.136
De må være så identiske at du kunne plukke en opp fra New Zealand

00:02:05.136 --> 00:02:07.471
og skipe ham til Canada

00:02:07.471 --> 00:02:11.552
og han ville vært funksjonell med en gang.

00:02:11.552 --> 00:02:14.421
De var flinke ingeniører i viktoriatiden.

00:02:14.421 --> 00:02:17.910
De skapte et system som var så robust

00:02:17.910 --> 00:02:20.365
at det stadig er med oss i dag,

00:02:20.365 --> 00:02:24.341
og kontinuerlig produserer identiske mennesker

00:02:24.341 --> 00:02:29.157
for en maskin som ikke lenger eksisterer.

00:02:29.157 --> 00:02:32.085
Imperiet er borte,

00:02:32.085 --> 00:02:34.989
så hva gjør vi med den konstruksjonen

00:02:34.989 --> 00:02:37.358
som produserer disse identiske menneskene,

00:02:37.358 --> 00:02:40.261
og hva skal vi gjøre videre

00:02:40.261 --> 00:02:44.181
hvis vi noensinne skal gjøre noe annet med det?

NOTE Paragraph

00:02:44.181 --> 00:02:45.871
["Skoler slik vi kjenner dem er foreldet"]

NOTE Paragraph

00:02:45.871 --> 00:02:47.763
Det er en ganske sterk kommentar der.

00:02:47.763 --> 00:02:51.557
Jeg sa at skoler slik vi kjenner dem nå, de er foreldet.

00:02:51.557 --> 00:02:53.291
Jeg sier ikke at de er ødelagt.

00:02:53.291 --> 00:02:56.288
Det er ganske moteriktig å si at skolesystemet er ødelagt.

00:02:56.288 --> 00:02:59.939
Det er ikke ødelagt. Det er vidunderlig konstruert.

00:02:59.939 --> 00:03:06.165
Det er bare det at vi ikke trenger det lenger. Det er utgått på dato.

00:03:06.165 --> 00:03:08.572
Hvilke typer jobber er det vi har i dag?

00:03:08.572 --> 00:03:10.706
Vel, datamaskinene er våre kontorister.

00:03:10.706 --> 00:03:13.237
De fins i tusentall i alle kontorer.

00:03:13.237 --> 00:03:16.442
Og du har folk som rettleder disse datamaskinene

00:03:16.442 --> 00:03:18.919
til å gjøre sine kontorist-jobber.

00:03:18.919 --> 00:03:22.183
De folkene trenger ikke å kunne skrive pen håndskrift.

00:03:22.183 --> 00:03:25.215
De trenger ikke å kunne gangetabellen i hodet.

00:03:25.215 --> 00:03:27.487
De trenger å kunne lese.

00:03:27.487 --> 00:03:31.637
Faktisk så trenger de å kunne lese nøyaktig.

NOTE Paragraph

00:03:31.637 --> 00:03:34.744
Vel, det er i dag, men vi vet ikke engang

00:03:34.744 --> 00:03:37.303
hvordan framtidens jobber kommer til å se ut.

00:03:37.303 --> 00:03:39.947
Vi vet at folk vil arbeide hva hvor de vil,

00:03:39.947 --> 00:03:43.145
når de vil og på hvilken måte de vil.

00:03:43.145 --> 00:03:47.333
Hvordan skal dagens skoleverk forberede dem

00:03:47.333 --> 00:03:49.876
for den verdenen?

NOTE Paragraph

00:03:49.876 --> 00:03:54.924
Vel, jeg kom over hele denne greia fullstendig tilfeldig.

00:03:54.924 --> 00:03:57.556
Jeg pleide å undervise folk i å skrive dataprogrammer

00:03:57.556 --> 00:04:00.020
i New Delhi, for 14 år siden.

00:04:00.020 --> 00:04:03.777
Og rett ved siden av der jeg jobbet, der var slummen.

00:04:03.777 --> 00:04:06.364
Og jeg undret meg, hvordan i all verden skal de barna

00:04:06.364 --> 00:04:08.884
noensinne lære å programmere?

00:04:08.884 --> 00:04:11.964
Eller skal de ikke?

00:04:11.964 --> 00:04:14.581
På samme tid hadde vi også en mengde foreldre,

00:04:14.581 --> 00:04:17.012
rike mennesker, som hadde datamaskiner,

00:04:17.012 --> 00:04:20.143
og som pleide å si til meg, "Du vet, min sønn,

00:04:20.143 --> 00:04:22.332
jeg syns han er så begavet,

00:04:22.332 --> 00:04:25.206
fordi han gjør fantastiske ting med datamaskiner.

00:04:25.206 --> 00:04:29.182
Og datteren min - åh, hun er garantert superintelligent.

00:04:29.182 --> 00:04:31.290
Og så videre. Så plutselig undret jeg meg over,

00:04:31.290 --> 00:04:33.086
hvordan det kunne ha seg at de rike hadde

00:04:33.086 --> 00:04:35.227
disse uvanlig begavete barna?

00:04:35.227 --> 00:04:37.142
(Latter)

00:04:37.142 --> 00:04:39.966
Hva gjorde de fattige galt?

00:04:39.966 --> 00:04:42.969
Jeg laget et hull i grensemuren

00:04:42.969 --> 00:04:45.001
rundt slummen ved kontoret mitt,

00:04:45.001 --> 00:04:47.745
og satte en datamaskin i hullet bare for å se hva som ville skje.

00:04:47.745 --> 00:04:50.729
Hva om jeg gav en datamaskin til barn som aldri kunne få seg en,

00:04:50.729 --> 00:04:54.065
ikke kunne noe engelsk, ikke visste hva internett var.

NOTE Paragraph

00:04:54.065 --> 00:04:55.017
Barna strømmet til.

00:04:55.017 --> 00:04:57.187
Den stod en meter over bakken, og de spurte, "Hva er dette?"

NOTE Paragraph

00:04:57.187 --> 00:05:00.171
Og jeg svarte, "Tja, det er, jeg vet ikke helt."

00:05:00.171 --> 00:05:02.387
(Latter)

NOTE Paragraph

00:05:02.387 --> 00:05:04.943
De sa, "Hvorfor har du satt den der?"

NOTE Paragraph

00:05:04.943 --> 00:05:06.158
Jeg sa, "Bare derfor."

NOTE Paragraph

00:05:06.158 --> 00:05:09.167
Og de sa, "Kan vi ta på den?" Jeg svarte, "Hvis dere vil."

NOTE Paragraph

00:05:09.167 --> 00:05:11.544
Og så gikk jeg.

00:05:11.544 --> 00:05:13.288
Omtrent åtte timer senere

00:05:13.288 --> 00:05:16.243
fant vi dem surfende på nettet opptatt med å lære hverandre hvordan man surfer.

00:05:16.243 --> 00:05:18.740
Jeg sa, "Det er ganske enkelt umulig, fordi --

00:05:18.740 --> 00:05:22.281
Hvordan er det mulig? De kan ingenting."

NOTE Paragraph

00:05:22.281 --> 00:05:25.145
Mine kolleger sa, "Nei, det er en enkelt svar.

00:05:25.145 --> 00:05:27.968
En av våre studenter må ha gått forbi,

00:05:27.968 --> 00:05:30.063
og vist dem hvordan de skal bruke musen."

NOTE Paragraph

00:05:30.063 --> 00:05:31.586
Så jeg svarte, "Ja, det er mulig."

NOTE Paragraph

00:05:31.586 --> 00:05:34.645
Derfor gjentok jeg eksperimentet. Jeg dro 500 kilometer ut fra Delhi

00:05:34.645 --> 00:05:36.636
til en virkelig fjerntliggende landsby

00:05:36.636 --> 00:05:40.428
hvor sannsynligheten for en forbipasserende programvareutvikler

00:05:40.428 --> 00:05:44.844
var veldig liten. (Latter)

00:05:44.844 --> 00:05:47.507
Jeg gjentok eksperimentet der.

00:05:47.507 --> 00:05:49.794
Der var ingen overnattingsmulighet, så jeg sattte datamaskinen inn,

00:05:49.794 --> 00:05:51.994
jeg dro derfra, kom tilbake etter et par måneder,

00:05:51.994 --> 00:05:53.689
og fant at barna spilte dataspill på den.

NOTE Paragraph

00:05:53.689 --> 00:05:54.640
Da de så meg, sa de,

00:05:54.640 --> 00:05:57.122
"Vi trenger en raskere prosessor og en bedre mus."

NOTE Paragraph

00:05:57.122 --> 00:06:01.416
(Latter)

NOTE Paragraph

00:06:01.416 --> 00:06:04.825
Så jeg sa, "Hvordan i all verden vet dere alt dette?"

NOTE Paragraph

00:06:04.825 --> 00:06:07.280
Og de fortalte meg noe veldig interessant.

00:06:07.280 --> 00:06:08.945
I en irritert tone, sa de,

00:06:08.945 --> 00:06:11.498
"Du har gitt oss en maskin som bare virker på engelsk,

00:06:11.498 --> 00:06:17.583
så vi måtte lære oss engelsk for å kunne bruke den. (Latter)

00:06:17.583 --> 00:06:19.560
Det er første gang, jeg som lærer,

00:06:19.560 --> 00:06:24.651
har hørt ordene "lære oss" sagt så tilforlatelig.

NOTE Paragraph

00:06:24.651 --> 00:06:28.253
Her er noen korte glimt fra de årene.

00:06:28.253 --> 00:06:30.900
Det er første dagen ved Hole in the Wall.

00:06:30.900 --> 00:06:33.138
Til høyre er en åtteåring.

00:06:33.138 --> 00:06:38.858
Til venstre for ham er hans elev. Hun er seks.

00:06:38.858 --> 00:06:42.455
Og han lærer henne å surfe.

00:06:42.455 --> 00:06:45.741
Også i andre deler av landet,

00:06:45.741 --> 00:06:48.024
gjentok jeg dette om og om igjen,

00:06:48.024 --> 00:06:51.469
og fikk akkurat de samme resultatene hvor vi var.

00:06:51.469 --> 00:06:55.396
["Hole in the wall film - 1999"]

00:06:55.396 --> 00:06:59.661
En åtteåring forteller sin eldre søster hva hun skal gjøre.

00:07:04.460 --> 00:07:10.017
Og til slutt en jente som forklarer på Marathi hva det er,

00:07:10.017 --> 00:07:14.266
hun sier, "Det er en prosessor inni der."

NOTE Paragraph

00:07:14.266 --> 00:07:16.759
Da startet jeg å publisere.

00:07:16.759 --> 00:07:19.314
Jeg publiserte over alt. Jeg skrev ned og målte alt mulig,

00:07:19.314 --> 00:07:21.516
og jeg sa, på ni måneder kan en gruppe barn

00:07:21.516 --> 00:07:24.214
overlatt til seg selv med en datamaskin, på hvilket som helst språk,

00:07:24.214 --> 00:07:28.729
nå samme nivå som en kontorsekretær i Vesten.

00:07:28.729 --> 00:07:33.489
Jeg har sett det skje om og om igjen.

NOTE Paragraph

00:07:33.489 --> 00:07:36.221
Men jeg var nysgjerrig på å finne ut hva annet de kunne gjøre

00:07:36.221 --> 00:07:38.461
hvis de fikk til alt dette?

00:07:38.461 --> 00:07:40.989
Jeg begynte å eksperimentere med andre emner,

00:07:40.989 --> 00:07:43.957
blant dem, for eksempel, uttale.

00:07:43.957 --> 00:07:46.405
Der er en gruppe barn i det sørlige India

00:07:46.405 --> 00:07:49.173
som har en veldig dårlig uttale på engelsk,

00:07:49.173 --> 00:07:52.693
og de ville trenge god uttale fordi det ville forbedre deres jobbsituasjon.

00:07:52.693 --> 00:07:56.771
Jeg gav dem tale-til-tekst generator i en datamaskin,

00:07:56.771 --> 00:08:00.045
og sa, "Fortsett å snakke inn i den til den skriver det du sier."

00:08:00.045 --> 00:08:04.677
(Latter)

00:08:04.677 --> 00:08:09.861
Det gjorde de, og se på en liten bit av dette.

NOTE Paragraph

00:08:09.861 --> 00:08:15.373
Datamskin: Hyggelig å treffe deg. Barn: Hyggelig å treffe deg.

NOTE Paragraph

00:08:15.373 --> 00:08:17.644
Sugata Mitra: Årsaken til at jeg endte med bildet av

00:08:17.644 --> 00:08:21.461
denne unge damen over der er fordi jeg tror mange av dere kjenner henne.

00:08:21.461 --> 00:08:24.957
Hun er med i et kundesenter i Hyderabad

00:08:24.957 --> 00:08:29.679
og kan ha plaget dere med kredittkortregninger

00:08:29.679 --> 00:08:34.452
med en veldig klar engelsk aksent.

NOTE Paragraph

00:08:34.452 --> 00:08:38.829
Så sa folk, vel, hvor langt kan dette drives?

00:08:38.829 --> 00:08:40.399
Hvor vil det ende?

00:08:40.399 --> 00:08:43.762
Jeg bestemte meg for å ødelegge mitt eget argument

00:08:43.762 --> 00:08:46.266
ved å lage et absurd forslag.

00:08:46.266 --> 00:08:50.154
Jeg formet en hypotese, en latterlig hypotese.

00:08:50.154 --> 00:08:51.958
Tamil er et Sør-Indisk språk, og jeg spurte,

00:08:51.958 --> 00:08:54.603
kan Tamil-talende barn i en Sør-Indisk landsby

00:08:54.603 --> 00:08:58.108
lære bioteknologi om DNA replikering, på Engelsk,

00:08:58.108 --> 00:09:00.355
fra en datamaskin på fortauet?

00:09:00.355 --> 00:09:02.540
Og jeg sa, jeg vil teste dem. De vil få strykkarakter.

00:09:02.540 --> 00:09:05.594
Jeg bruker et par måneder, jeg forlater den et par måneder,

00:09:05.594 --> 00:09:07.898
jeg drar tilbake, og de vil få stryk en gang til.

00:09:07.898 --> 00:09:12.254
Så vil jeg dra tilbake til labben og si: Vi trenger lærere.

00:09:12.254 --> 00:09:16.317
Jeg fant en landsby. Den het Kallikuppam, sør i India.

00:09:16.317 --> 00:09:18.994
Jeg plasserte Hole in the Wall maskinene der,

00:09:18.994 --> 00:09:22.681
lastet ned all slags stoff fra nettet om DNA replikering,

00:09:22.681 --> 00:09:25.986
mesteparten som jeg ikke forstod noe av.

NOTE Paragraph

00:09:25.986 --> 00:09:28.963
Barna kom springende og sa, "Hva er alt dette?"

NOTE Paragraph

00:09:28.963 --> 00:09:33.971
Så jeg forklarte, "Det er veldig aktuelt, veldig viktig. Men alt er på engelsk."

NOTE Paragraph

00:09:33.971 --> 00:09:37.325
Så sa de, "Hvordan kan vi forstå slike store engelske ord

00:09:37.325 --> 00:09:39.403
og diagrammer og kjemi?"

NOTE Paragraph

00:09:39.403 --> 00:09:42.227
Men nå hadde jeg utviklet en ny pedagogisk metode,

00:09:42.227 --> 00:09:45.111
så jeg anvendte den. Jeg sa, "Jeg har ikke den fjerneste anelse."

00:09:45.111 --> 00:09:48.306
(Latter)

00:09:48.306 --> 00:09:51.256
"Of forresten så drar jeg min vei."

00:09:51.256 --> 00:09:55.624
(Latter)

NOTE Paragraph

00:09:55.624 --> 00:09:59.213
Så jeg forlot dem i et par måneder.

00:09:59.213 --> 00:10:01.848
De fikk strykkarakter. Jeg gav dem en prøve.

00:10:01.848 --> 00:10:02.772
Jeg kom tilbake etter to måneder

00:10:02.772 --> 00:10:06.432
og barna troppet opp og sa, "Vi har ikke forstått noenting."

NOTE Paragraph

00:10:06.432 --> 00:10:08.507
Og jeg sa, "Vel, hva hadde jeg forventet?"

00:10:08.507 --> 00:10:12.592
Så jeg sa, "Okei, men hvor lang tid brukte dere

00:10:12.592 --> 00:10:15.353
før dere bestemte at dere ikke kunne forstå noenting?"

NOTE Paragraph

00:10:15.353 --> 00:10:17.301
De svarte, "Vi har ikke gitt opp.

00:10:17.301 --> 00:10:19.277
Vi ser på det hver eneste dag."

NOTE Paragraph

00:10:19.277 --> 00:10:21.742
Jeg sa, "Hva? Dere forstår ikke disse skjermbildene

00:10:21.742 --> 00:10:24.446
og likevel fortsetter dere å stirre på dem i to måneder? Hvorfor?"

NOTE Paragraph

00:10:24.446 --> 00:10:26.959
Da rakte den lille jenta som dere ser akkurat nå,

00:10:26.959 --> 00:10:29.691
opp hånden og sier til meg på blandet Tamil og engelsk,

00:10:29.691 --> 00:10:31.888
hun sa, "Vel, bortsett fra det faktum at

00:10:31.888 --> 00:10:35.039
unøyaktig duplisering av DNA molekylet forårsaker sykdom,

00:10:35.039 --> 00:10:37.560
har vi ikke forstått noenting annet."

NOTE Paragraph

00:10:37.560 --> 00:10:43.272
(Latter) (Applaus)

NOTE Paragraph

00:10:43.272 --> 00:10:47.392
Så gav jeg dem en prøve.

00:10:47.392 --> 00:10:50.664
Jeg fikk en utdanningsmessig umulighet, null til 30 prosent

00:10:50.664 --> 00:10:52.968
i løpet av to måneder i tropisk varme

00:10:52.968 --> 00:10:56.408
med en datamaskin under et tre, med et språk de ikke kunne,

00:10:56.408 --> 00:10:59.480
mens de gjorde oppgaver som ligger tiår foran deres egen tid.

00:10:59.480 --> 00:11:04.857
Absurd. Men jeg måtte følge den viktorianske normen.

00:11:04.857 --> 00:11:08.257
Tretti prosent er stryk.

00:11:08.257 --> 00:11:11.193
Hvordan skal jeg få dem til å bestå? De trenger 20 poeng mer.

00:11:11.193 --> 00:11:16.030
Jeg fant ingen lærer. Det jeg fant var en venn de hadde,

00:11:16.030 --> 00:11:18.416
en 22 år gammel jente som var regnskapsfører

00:11:18.416 --> 00:11:20.864
og hun lekte med dem hele tiden.

NOTE Paragraph

00:11:20.864 --> 00:11:22.985
Så jeg spurte denne jenta, "Kan du hjelpe dem?"

NOTE Paragraph

00:11:22.985 --> 00:11:25.256
Og hun sa, "Aldri i verden.

00:11:25.256 --> 00:11:28.333
Jeg hadde ikke naturfag på skolen. Jeg har ingen anelse

00:11:28.333 --> 00:11:32.862
om det de holder på med under treet hele dagen. Jeg kan ikke hjelpe deg."

NOTE Paragraph

00:11:32.862 --> 00:11:37.393
Jeg sa, "Jeg foreslår noe. Du bruker bestemorens metode."

NOTE Paragraph

00:11:37.393 --> 00:11:38.723
Og hun sa, "Hva er det?"

NOTE Paragraph

00:11:38.723 --> 00:11:40.110
Jeg sa, "Stå bak dem.

00:11:40.110 --> 00:11:41.716
Hver gang de gjør noe, sier du bare,

00:11:41.732 --> 00:11:44.513
"Oj, wow, jeg mener, hvordan gjorde du det?

00:11:44.529 --> 00:11:47.625
Hva er det på neste side? Jøss, da jeg var på din alder, kunne jeg aldri fått til det der."

00:11:47.625 --> 00:11:50.547
Du vet hva bestemødre gjør."

NOTE Paragraph

00:11:50.547 --> 00:11:52.721
Så hun gjorde det i to måneder til.

00:11:52.721 --> 00:11:55.635
Og resultatene spratt opp til 50 prosent.

00:11:55.635 --> 00:11:57.289
Kallikuppan hadde tatt igjen

00:11:57.289 --> 00:11:59.167
min kontrollskole i New Delhi,

00:11:59.167 --> 00:12:03.303
en rik, privat skole med en utdannet lærer i bioteknologi.

00:12:03.303 --> 00:12:08.140
Da jeg så det diagrammet, visste jeg at det finnes en måte å jevne ut denne arenaen.

NOTE Paragraph

00:12:08.140 --> 00:12:10.236
Her er Kallikuppam.

NOTE Paragraph

00:12:10.236 --> 00:12:18.431
(Barn snakker) Neuroner ... kommunikasjon.

NOTE Paragraph

00:12:18.431 --> 00:12:22.122
Jeg brukte feil kameravinkel. Det der er bare amatør greier,

00:12:22.122 --> 00:12:24.618
men det hun sa, som dere kunne forstå,

00:12:24.618 --> 00:12:27.025
var om neuroner, men hendene sine slik,

00:12:27.025 --> 00:12:30.581
og hun sa at neuroner kommuniserer.

00:12:30.581 --> 00:12:33.925
I en alder av 12.

NOTE Paragraph

00:12:33.925 --> 00:12:37.135
Så hvordan kommer jobbene til å være?

00:12:37.135 --> 00:12:39.426
Vel, vi vet hvordan de er i dag.

00:12:39.426 --> 00:12:41.764
Hvordan vil læringsmiljøene bli? Vi vet hvordan de er i dag

00:12:41.764 --> 00:12:44.817
med barn som oversvømmes med mobilen i ene hånda

00:12:44.817 --> 00:12:48.590
og så motstrebende går på skolen med bøkene i den andre handa.

NOTE Paragraph

00:12:48.590 --> 00:12:52.549
Hva vil det bli i morgen?

00:12:52.549 --> 00:12:57.449
Kan det være at vi ikke trenger å gå på skolen i det hele tatt?

00:12:57.449 --> 00:13:00.989
Kan det være at, på det tidspunktet du trenger å vite noe,

00:13:00.989 --> 00:13:04.309
så kan du finne det ut i løpet av to minutter?

00:13:04.309 --> 00:13:08.414
Kunne det være - et knusende spørsmål,

00:13:08.414 --> 00:13:11.206
et spørsmål som ble formulert for meg av Nicholas Negroponte -

00:13:11.206 --> 00:13:14.245
kunne det være at vi beveger oss mot eller kanskje i

00:13:14.245 --> 00:13:17.605
en framtid hvor kunnskap er avlegs?

00:13:17.605 --> 00:13:20.138
Men det er skrekkelig. Vi er homo sapiens.

00:13:20.138 --> 00:13:24.055
Kunnskap er dét som skiller oss fra apene.

00:13:24.055 --> 00:13:25.832
Men se på det på denne måten.

00:13:25.832 --> 00:13:28.378
Det tok naturen 100 millioner år

00:13:28.378 --> 00:13:30.514
å få apen til å reise seg

00:13:30.514 --> 00:13:32.698
og bli til Homo sapiens.

00:13:32.698 --> 00:13:36.394
Det tok oss bare 10 000 å gjøre kunnskap avlegs.

00:13:36.394 --> 00:13:38.576
Hvilken prestasjon det er.

00:13:38.576 --> 00:13:42.603
Men vi må integrere det i vår framtid.

NOTE Paragraph

00:13:42.603 --> 00:13:45.562
Oppmuntring ser ut til å være nøkkelen.

00:13:45.562 --> 00:13:46.772
Hvis du ser på Kuppam,

00:13:46.772 --> 00:13:49.586
hvis du ser på alle de eksperimentene som jeg gjorde,

00:13:49.586 --> 00:13:56.721
var det bare å si, "Wow", og hylle læring.

NOTE Paragraph

00:13:56.721 --> 00:13:59.115
Der er beviser fra nevrovitenskapen.

00:13:59.115 --> 00:14:02.317
Reptil-delen av hjernen vår, som befinner seg i midten av hjernen,

00:14:02.317 --> 00:14:06.053
når den blir truet, skrur den av alt annet,

00:14:06.053 --> 00:14:09.731
den skrur av den fremre hjernebarken, delene som lærer,

00:14:09.731 --> 00:14:12.475
den skrur av alt det der.

00:14:12.475 --> 00:14:16.623
Straff og eksaminasjoner blir oppfattet som trusler.

00:14:16.623 --> 00:14:20.248
Vi tar våre barn, og får dem til å skru av hjernene sine,

00:14:20.248 --> 00:14:22.944
og så sier vi, "Prestér."

00:14:22.944 --> 00:14:26.425
Hvorfor laget de et system som det?

00:14:26.425 --> 00:14:28.071
Fordi det var nødvendig.

00:14:28.071 --> 00:14:30.656
Der var en tid i Imperienes dager

00:14:30.656 --> 00:14:34.926
da du trengte slike mennesker som kan overleve under trusler.

00:14:34.926 --> 00:14:37.193
Når du står helt alene i en skyttergrav,

00:14:37.193 --> 00:14:41.224
hvis du kunne overleve, er du god, du har bestått.

00:14:41.224 --> 00:14:44.197
Hvis ikke, strøk du.

00:14:44.197 --> 00:14:46.853
Men Imperienes dager er talte.

00:14:46.853 --> 00:14:50.491
Hva skjer med kreativiteten i vår tidsalder?

00:14:50.491 --> 00:14:53.506
Vi trenger å flytte tyngden tilbake

00:14:53.506 --> 00:14:56.915
fra trusler til nytelse.

NOTE Paragraph

00:14:56.915 --> 00:15:00.867
Jeg kom tilbake til England for å se etter britiske bestemødre.

00:15:00.867 --> 00:15:03.884
Jeg satte inn annonser i avisene som sa,

00:15:03.884 --> 00:15:07.304
hvis du er en britisk bestemor, hvis du har bredbånd og et webkamera,

00:15:07.304 --> 00:15:10.531
kan du gi meg én time av din tid hver uke uten vederlag?

00:15:10.531 --> 00:15:12.643
Jeg fikk inn 200 de første to ukene.

00:15:12.643 --> 00:15:17.551
Jeg kjenner flere britiske bestemødre enn noen annen i universet. (Latter)

00:15:17.551 --> 00:15:21.366
De kalles Bestemorskyen.

00:15:21.366 --> 00:15:23.096
Bestemorskyen er på internett.

00:15:23.096 --> 00:15:27.470
Hvis der er et barn i vanskeligheter, stråler vi en bestemor.

00:15:27.470 --> 00:15:31.039
Hun går over på Skype og ordner opp.

00:15:31.039 --> 00:15:34.658
Jeg har sett dem gjøre det fra en landsby kalt Diggles

00:15:34.658 --> 00:15:36.703
i nordvest England,

00:15:36.703 --> 00:15:40.007
til dypt inni en landsby i Tamil Nadu, India,

00:15:40.007 --> 00:15:42.247
10 000 kilometer unna.

00:15:42.247 --> 00:15:45.823
Hun gjør det med bare en urgammel gest.

00:15:45.823 --> 00:15:47.538
"Hysj."

00:15:47.538 --> 00:15:50.263
OK?

NOTE Paragraph

00:15:50.263 --> 00:15:51.799
Se på dette.

NOTE Paragraph

00:15:51.799 --> 00:15:56.055
Bestemor: Du kan ikke ta meg. Si det dere.

00:15:56.055 --> 00:15:59.823
Du kan ikke ta meg.

NOTE Paragraph

00:15:59.823 --> 00:16:02.791
Barn: Du kan ikke ta meg.

NOTE Paragraph

00:16:02.791 --> 00:16:08.373
Bestemor: Jeg er en pepperkakemann. Barn: Jeg er en pepperkakemann.

NOTE Paragraph

00:16:08.373 --> 00:16:12.963
Bestemor: Godt gjort! Veldig bra.

NOTE Paragraph

00:16:12.963 --> 00:16:15.421
SM: Så hva er det som foregår her?

00:16:15.421 --> 00:16:17.265
Jeg tror at det vi trenger å se på er,

00:16:17.265 --> 00:16:19.646
vi trenger å se på læring

00:16:19.646 --> 00:16:24.234
som et produkt av selvorganiserende utdanning.

00:16:24.234 --> 00:16:27.079
Hvis du lar utdanningsprosessen være selvorganiserende,

00:16:27.079 --> 00:16:29.570
så oppstår læring.

00:16:29.570 --> 00:16:31.963
Det handler ikke om å få læring til å skje.

00:16:31.963 --> 00:16:34.179
Det handler om å la det skje.

00:16:34.179 --> 00:16:37.452
Læreren setter prosessen i gang

00:16:37.452 --> 00:16:40.171
og trer så tilbake i ærefrykt

00:16:40.171 --> 00:16:42.539
og ser på at læring skjer.

00:16:42.539 --> 00:16:45.492
Jeg tror at det er hva alt dette peker mot.

NOTE Paragraph

00:16:45.492 --> 00:16:48.244
Men hvordan kan vi vite? Hvordan kommer vi til å få vite?

00:16:48.244 --> 00:16:49.919
Vel, jeg har planer om å bygge

00:16:49.919 --> 00:16:53.220
disse Selv-Organiserende Læringsmiljøene.

00:16:53.220 --> 00:16:56.905
De består hovedsaklig av bredbånd, samarbeid

00:16:56.905 --> 00:16:59.298
og oppmuntring, satt sammen.

00:16:59.298 --> 00:17:01.004
Jeg har prøvd dette på mange, mange skoler.

NOTE Paragraph

00:17:01.004 --> 00:17:03.539
Det har vært prøvd over hele verden, og lærere

00:17:03.539 --> 00:17:07.165
trer på en måte tilbake og sier, "Skjer det bare av seg selv?"

NOTE Paragraph

00:17:07.165 --> 00:17:10.282
Og jeg sa, "Ja, det skjer av seg selv." "Hvordan visste du det?"

NOTE Paragraph

00:17:10.282 --> 00:17:13.775
Jeg sa, "Du vil ikke tro hva barna har fortalt meg

00:17:13.775 --> 00:17:16.703
og hvor de kommer fra."

NOTE Paragraph

00:17:16.703 --> 00:17:19.447
Her er en SOLE i aksjon.

NOTE Paragraph

00:17:19.447 --> 00:17:25.556
(Barn snakker)

NOTE Paragraph

00:17:25.556 --> 00:17:31.845
Denne er i England.

00:17:31.845 --> 00:17:35.611
Han passer på lov og orden,

00:17:35.611 --> 00:17:44.126
for husk, der er ingen lærer tilstede.

NOTE Paragraph

00:17:46.096 --> 00:17:49.999
Jente: Det totale antall elektroner er ikke likt med totalt antall protoner -- SM: Australia

00:17:49.999 --> 00:17:56.734
Jente: -- gir det et nett av positiv eller negativ elektrisk lading.

00:17:56.734 --> 00:18:00.318
Nettverket tar ladning fra et ion som tilsvarer antallet protoner

00:18:00.318 --> 00:18:03.611
i ionet minus antallet elektroner.

NOTE Paragraph

00:18:03.611 --> 00:18:06.660
SM: Et tiår foran sin tid.

NOTE Paragraph

00:18:06.660 --> 00:18:10.263
Så SOLE'ne, jeg tror vi trenger et pensum med de store spørsmålene.

00:18:10.263 --> 00:18:12.469
Dere har allerede hørt om det. Dere vet hva det betyr.

00:18:12.469 --> 00:18:15.870
Det var en gang da steinaldermenn og kvinner

00:18:15.870 --> 00:18:17.974
pleide å sitte og se opp på himmelen og si,

00:18:17.974 --> 00:18:20.453
"Hva er de blinkende lysene?"

00:18:20.453 --> 00:18:25.247
De skapte det første pensumet, men vi har mistet de undrende spørsmålene av syne.

00:18:25.247 --> 00:18:29.377
Vi har dratt dem ned til tangenten av en vinkel.

00:18:29.377 --> 00:18:33.085
Men det er ikke sexy nok.

00:18:33.085 --> 00:18:36.046
Måten du ville sagt det til en niåring er å si,

00:18:36.046 --> 00:18:39.199
"Hvis en meteoritt skulle true jorden,

00:18:39.199 --> 00:18:42.597
hvordan ville du beregne om den traff eller ikke?"

00:18:42.597 --> 00:18:45.157
Og hvis han sier, "Vel, hva? hvordan?"

00:18:45.157 --> 00:18:48.142
sier du, "Der er et magisk ord. Det kalles tangenten til en vinkel,"

00:18:48.142 --> 00:18:51.013
og overlat ham til seg selv. Han vil finne det ut.

NOTE Paragraph

00:18:51.013 --> 00:18:55.471
Og her er noen bilder fra SOLEr.

00:18:55.471 --> 00:19:01.060
Jeg har prøvd utrolige, utrolige spørsmål --

00:19:01.060 --> 00:19:05.348
"Når oppstod verden? Hvordan vil den ende?" --

00:19:05.348 --> 00:19:07.293
til niåringer.

00:19:07.293 --> 00:19:10.269
Denne er om hva som skjer med luften vi puster.

00:19:10.269 --> 00:19:15.227
Dette er gjort av barn uten hjelp fra noen lærer.

00:19:15.227 --> 00:19:17.611
Læreren stiller bare spørsmålet,

00:19:17.611 --> 00:19:21.275
og trer så tilbake og beundrer svarene.

NOTE Paragraph

00:19:21.275 --> 00:19:25.011
Så hva er mitt ønske?

00:19:25.011 --> 00:19:27.227
Mitt ønske er

00:19:27.227 --> 00:19:31.541
at vi former læringens framtid.

00:19:31.541 --> 00:19:33.507
Vi ønsker ikke å være reservedeler

00:19:33.507 --> 00:19:35.899
til en stor menneskelig datamaskin, vil vi?

00:19:35.899 --> 00:19:39.555
Så vi trenger å designe læringens framtid.

00:19:39.555 --> 00:19:41.191
Og jeg må -- vent litt,

00:19:41.191 --> 00:19:43.891
jeg må få ordlagt meg helt riktig,

00:19:43.891 --> 00:19:46.535
fordi, dere vet, dette er veldig viktig.

00:19:46.535 --> 00:19:48.851
Mitt ønske er å hjelpe å skape en framtidig læring

00:19:48.851 --> 00:19:51.085
ved å støtte barn over hele verden

00:19:51.085 --> 00:19:54.131
til å dykke inn i sin undring og deres evne til å arbeide sammen.

00:19:54.131 --> 00:19:56.363
Hjelp meg å bygge denne skolen.

00:19:56.363 --> 00:19:59.699
Den kalles for Skolen i Skyen.

00:19:59.699 --> 00:20:04.772
Det skal være en skole der barn drar ut på intellektuelle eventyr

00:20:04.772 --> 00:20:08.629
drevet av de store spørsmålene som deres veiledere bidrar med.

00:20:08.629 --> 00:20:10.900
Måten jeg ønsker å gjøre dette

00:20:10.900 --> 00:20:15.260
er å bygge en fasilitet hvor jeg kan studere dette.

00:20:15.260 --> 00:20:18.060
Det er en fasilitet som praktisk talt er ubemannet.

00:20:18.060 --> 00:20:19.827
Der er bare en bestemor

00:20:19.827 --> 00:20:22.268
som holder styr på helse og sikkerhet.

00:20:22.268 --> 00:20:23.701
Resten kommer fra skyen.

00:20:23.701 --> 00:20:25.616
Lysene tennes og slukkes av skyen,

00:20:25.616 --> 00:20:27.644
etc., etc., alt gjøres fra skyen.

NOTE Paragraph

00:20:27.644 --> 00:20:30.869
Men jeg trenger dere til et annet formål.

00:20:30.869 --> 00:20:33.628
Dere kan lage selvorganiserende læringsmiljø

00:20:33.628 --> 00:20:38.644
hjemme, på skolen, utenfor skolen, i klubber.

00:20:38.644 --> 00:20:40.772
Det er veldig enkelt å lage. Der er et ypperlig dokument

00:20:40.772 --> 00:20:42.660
produsert av TED som forteller hvordan du gjør det.

00:20:42.660 --> 00:20:46.036
Hvis dere kunne, vær så snill å gjør det

00:20:46.036 --> 00:20:48.401
på tvers av alle kontinenter

00:20:48.401 --> 00:20:50.612
og send meg deres data,

00:20:50.612 --> 00:20:54.116
så samler jeg alt sammen, legger det inn i Skolen i Skyen

00:20:54.116 --> 00:20:57.380
og skaper læringens framtid.

00:20:57.380 --> 00:20:59.172
Det er mitt ønske.

NOTE Paragraph

00:20:59.172 --> 00:21:00.595
Og bare en ting til.

00:21:00.595 --> 00:21:03.188
Jeg vil ta dere med til toppen av Himalaya.

00:21:03.188 --> 00:21:06.491
Til 3500 meter, der luften er tynn,

00:21:06.491 --> 00:21:09.476
bygget jeg en gang Hole in the Wall maskiner,

00:21:09.476 --> 00:21:10.931
og barna samlet seg der.

00:21:10.931 --> 00:21:13.828
Så var det en liten jente som fulgte meg omkring.

NOTE Paragraph

00:21:13.828 --> 00:21:18.544
Og jeg sa til henne, "Vet du, jeg ønsker å gi en datamaskin til alle, til hvert barn.

00:21:18.544 --> 00:21:20.945
Jeg vet ikke, hva skulle jeg gjøre?"

00:21:20.945 --> 00:21:24.976
Og jeg forsøkte å ta bilde av henne i smug.

NOTE Paragraph

00:21:24.976 --> 00:21:29.032
Plutselig løftet hun hånden sin slik, og sa til meg,

00:21:29.032 --> 00:21:30.921
"Sett i gang og gjør det."

NOTE Paragraph

00:21:30.921 --> 00:21:42.785
(Latter) (Applaus)

NOTE Paragraph

00:21:42.785 --> 00:21:44.646
Jeg syns det var et godt råd.

00:21:44.646 --> 00:21:46.714
Jeg skal følge hennes råd. Jeg vil slutte å snakke.

00:21:46.714 --> 00:21:50.704
Tusen takk. Mange takk skal dere ha.

00:21:50.704 --> 00:21:54.455
(Applaus)

00:21:54.455 --> 00:22:02.779
Tusen takk. Tusen takk. (Applause)

00:22:02.779 --> 00:22:09.194
Mange takk skal dere ha. Wow. (Applaus)