Enn om jeg kunne lage en designer-baby? Hva om du, som blivende forelder og jeg som vitenskapsmann ville gjøre det sammen? Hva om vi ikke gjorde det? Hva om vi tenkte, "Det er en dårlig idé" men mange av familiemedlemmene, vennene og kollegene våre gjorde det? La oss spole fram, bare 15 år fra nå. La oss late som det er år 2030. og du er en forelder. Du har datteren din, Marianne, ved siden av deg, og hun er det vi i 2030 kaller en naturlig fordi hun ikke har blitt genetisk modifisert. Og fordi du og partneren din bevisst gjorde det valget, ser mange i din omgangskrets ned på dere. De synes dere er Ludditter eller teknofobe. Mariannes beste venn og nabojente, Jenna, er noe helt annet. Hun var født som en genetisk modifisert designerbaby med mange oppgraderinger. Ja, oppgraderinger. Og disse forbedringene ble gjort med en ny teknologi for genmodifisering som har det underlige navnet CRISPR, du vet, som noe sprøtt (crisp). Dette er sprøere (crisper). Vitenskapsmannen som foreldrene til Jenna brukte til å gjøre dette, for flere millioner dollar brukte CRISPR på mange mennekseembryoer. Og så brukte de gentesting, og forutså at dèt lille embryoet, Jennas embryo var det beste av dem alle. Og nå er Jenna en virkelig person. Hun sitter på teppet i stua deres, og leker med Marianne, datteren din. Og familiene deres har kjent hverandre i flere år nå, og det er veldig tydelig for deg at Jenna er noe utenom det vanlige. Hun er utrolig intelligent. Hvis du er ærlig med deg selv, er hun smartere enn deg, og hun er fem år. Hun er vakker, høy, atletisk, og mye mer. Og det er faktisk en helt ny generasjon med genmodifiserte barn som Jenna. Og så langt ser det ut til at de er friskere enn sine foreldre, enn din generasjon. Og de har lavere medisinske kostnader. De er immune mot mange sykdommer, inkludert HIV/AIDS og genetiske sykdommer Det høres så flott ut, men du har en urolig følelse, en magefølelse, at alt ikke alt er som det skal med Jenna, Og du har hatt den samme følelsen om andre GM-barn du har møtt. Du har og lest i avisen tidligere i uken at en studie om designerbabyer sier at de har noen problemer, som økt aggressivitet og narsissisme. Men det du tenker mest på er nyheter du akkurat har fått fra foreldrene til Jenna Hun er så smart at hun skal gå på en spesialskole, en annen skole enn din datter, Marianne, og det har skapt uro i familien din. Marianne har grått, og i går kveld, da du la henne og kysset henne god natt, sa hun: "Pappa, kommer Jenna til å være vennen min lengre?" Så nå, som jeg har fortalt dere denne forestilte 2030-historien, har jeg en følelse av at jeg har gitt noen av dere lit sci-fi-vibber, ikke sant? Dere tenker at dere leser en sci-fi-bok. Eller kanskje, litt Halloweentankegang. Men dette er i høyeste grad en mulig virkelighet for oss, om bare 15 år. Jeg er en stamcelle- og genetikk-forsker og jeg kan se denne nye CRISPR-teknologien og de mulige følgene av den. Og vi kan befinne oss i den virkeligheten, og mye avhenger av hva vi bestemmer i dag. Og hvis du fortsatt tenker i sci-fi-modus, tenk på at vitenskapen fikk et stort sjokk tidligere i år, og folk flest vet ikke om det engang. Forskere i Kina rapporterte for få måneder siden at de hadde lagd genetisk modifiserte menneskeembryoer. Dette var første gangen i historien. Og de gjorde det ved å bruke den nye CRISPR-teknologien. Det var ikke perfekt, men jeg tror likevel de har åpnet døren på gløtt til Pandoras eske. Og jeg tror noen vil bruke denne teknologien, og prøve å lage designerbabyer. Før jeg går videre, noen rekker kanskje opp hånden og sier, "Stopp, Paul, vent litt. Ville ikke det være ulovlig? Man kan ikke bare lage en designerbaby." Og til en viss grad er det riktig. I noen land kan man ikke gjøre det. Men i mange andre land, inkludert mitt land, USA, finnes det ikke noen lov om dette, så i teorien kan man gjøre det. Og det var en annen utvikling i år som er viktig på dette området, og det skjedde ikke så langt herfra, i Storbritannia. Og Storbritannia har tradisjonelt vært det strengeste landet når det kommer til genmodifisering av mennesker Det var ulovlig der, men for bare få måneder siden skrev de et unntak fra den regelen. De ratifiserte en ny lov som gir lov til å lage genetisk modifiserte mennesker med den edle hensikt å prøve å forhindre en sjelden form for genetisk sykdom. Men jeg tror likevel at kombinasjonen av disse begivenhetene fører oss nærmere en aksept for genmodifisering av mennesker. Så jeg har snakket om denne CRISPR-teknologien Hva er egentlig CRISPR? Hvis du tenker på de GMOene vi alle kjenner bedre, som GMO-tomater og -hvete og slike ting, er denne teknologien noe som ligner på teknologien som ble brukt til å lage dem, men den er dramatisk mye bedre, billigere og raskere Så hva er det? Det er faktisk som en genetisk lommekniv. Vi kan late som om dette er en lommekniv med ulike verktøy i den, og ett av de verktøyene er som et slags forstørrelsesglass og en GPS for DNAet vårt, så det kan finne et bestemt sted. Og neste verktøy er som en saks som kan klippe DNA på det stedet. Og tilslutt har vi en penn så vi kan bokstavelig talt omskrive den genetiske koden på det stedet. Det er faktisk så enkelt. Og denne teknologien, som kom på kartet for bare tre år siden, har tatt vitenskapen med storm. Det utvikler seg så fort, og det er så fantastisk spennende for vitenskapsmenn, og jeg innrømmer at jeg er fascinert av det, og vi bruker det i min lab, at jeg tror noen kommer til å gå det ekstra skrittet og fortsette jobben med GM-menneskeembryo og kanskje lage designerbabyer. Dette er så allestedsnærværende nå. Det havnet på kartet for tre år siden. Tusenvis av labratorier har bokstavlig talt dette for hånden i dag, og de gjør viktig forskning. Flesteparten av de er ikke interessert i designerbabyer. De studerer menneskers sykdommer og andre viktige elementer i vitenskapen. Så det er mye bra forskning på gang med CRISPR. Og det at vi nå kan gjøre genetiske modifikasjoner som pleide å ta år og koste flere millioner dollar på et par uker for noen tusen dollar, er for meg som forsker helt fantastisk, men igjen, samtidig åpner det døren for folk som går for langt. Og jeg tror at for noen kommer ikke fokuset til å være like mye på vitenskapen. Det er ikke det som kommer til å drive dem. Det kommer til å være ideologi eller jakten på penger. Og de kommer til å satse på designerbabyer. Så hvorfor burde vi være bekymret for dette? Vi vet fra Darwin, hvis vi går to århundrer tilbake, at evolusjon og genetikk har påvirket menneskeheten kraftig, i forhold til hvem vi er i dag. Og noen tror det er en slags sosialdarwinisme i verk i verden, og kanskje til og med eugenikk. Tenk dere de trendene, de kreftene, med turbo fra CRISPR-teknologien som er så kraftig og allestedsnærværende. Og faktisk trenger vi bare å gå hundre år tilbake i tid, til forrige århundre for å se de kraften eugenikk kan ha. Min far, Peter Knoepfler, var faktisk født her i Wien. Han var født her i 1929. Og da mine besteforeldre fikk lille baby Peter, var verden en helt annen, ikke sant? Det var et annet Wien. USA var annerledes. Verden var annerledes. Eugenikken var i fremgang, og besteforeldrene mine innså, ganske tidlig tror jeg, at de var på feil side i den eugenetiske likningen. Så på tross av at dette var hjemmet deres og hele storfamilien deres sitt hjem, og at dette området hadde vært deres families hjem i generasjoner, bestemte de seg for, på grunn av eugenikken at de måtte flytte. Og de overlevde, men de var i sorg, og jeg vet ikke om min far noen gang kom over å måtte forlate Wien. Han flyttet da han var bare 8 år i 1938 Nå ser jeg en ny eugenikk som bobler til overflaten. Det skal liksom være en snillere, varsommere, positiv eugenikk, ulikt det fra fortiden. Men jeg tror, selv om den fokuserer på å forbedre folk, kan den ha negative konsekvenser, og det bekymrer meg at noen av de fremste forkjemperne for den nye eugenikken, tror at CRISPR er billetten til å få dette til å skje. Så jeg må innrømme eugenikk, vi snakker om å lage bedre mennesker. Det er et vanskelig spørsmål. Hva er "bedre" når det er snakk om mennesker? Men jeg må innrømme, jeg tror mange av oss kan være enige i at mennesker, kanskje kunne trenge litt forbedringer. Se på politikerne våre her, eller hjemme i USA. Gud forby at vi skulle dra dit nå. Kanskje til og med hvis vi ser oss i speilet, så finner vi ting vi kunne vært bedre på Jeg kunne ønske, ærlig talt, at jeg hadde litt mer hår her, isteden for skallethet. Noen kunne ønsket at de var høyere, ha en annen vekt, annerledes ansikt. Hvis vi kunne gjøre disse tingene, få de tingene til å skje, eller vi kunne få de til å skje i barna våre, ville det vært veldig forførende. Og likevel ville det følge en risiko med det. Jeg snakket om eugenikk, men det ville være risiko for individene også. Så hvis vi glemmer å forbedre mennesker og vi bare prøver å gjøre de friskere ved å bruke genmodifisering, er denne teknologien så ny og så kraftig, at vi ved en tilfeldighet kunne gjøre dem sykere. Det kunne lett skje. Og det er en annen risiko, og det er at all den legitime, viktige genetisk modifikasjonsforskningen som foregår i laboratorier -- igjen, uten interesse for designerbabyer-- om noen få som går designerbabyveien, og det går galt, vil hele fagområdet bli skadelidende. Jeg tror og at det ikke er usannsynlig at myndighetene kan bli interessert i genmodifisering. Så for eksempel vårt forestilte GM Jenna-barn som er friskere, Hvis det er en generasjon som ser ut å koste helserelaterte kostnader, er det mulig at myndighetene kan begynne å oppfordre befolkningen til å gå GM-veien. Se på Kinas ettbarnspolitikk. Man tror at den forhindret 400 millioner barnefødsler. Så det er ikke utenfor mulighetenes grenser at genetisk modifisering kan bli noe myndighetene ønsker. Og hvis designerbabyer blir populære, i vår digitale tid -- virale videoer, sosiale media -- enn om designerbabyer blir mote og de blir de nye moteikonene, de nye Kardashians eller noe? (Latter) Du vet, er det trender vi kunne kontrollere? Jeg er ikke overbevist om at vi kunne det. Så igjen, i dag er det halloween og når vi snakker om genetisk modifikasjon, er det en halloweenassosiert skikkelse det snakkes om eller assosieres med mer enn noe annet, og det er Frankenstein. For det meste har det vært "frankenfood" og slike ting. Men hvis vi tenker på dette nå og vi tenker på det i forbindelse med mennesker på en dag som halloween, hvis foreldre kan praktisk talt diktere sine barn genetisk, kommer vi til å snakke om en Frankenstein 2.0 situasjon? Jeg tror ikke det . Jeg tror ikke det blir så ekstremt. Men når vi hacker den genetiske koden til mennesker, tror jeg utfallet er helt uforutsigbart. Det ville fortsatt være farer. Og vi kan se til fortiden til andre områder av endrende vitenskap og se hvordan de kan komme ut av kontroll og gjennomsyre samfunnet. Så jeg skal bare gi dere ett eksempel, og det er in-vitro-fertilisering. For nesten nøyaktig 40 år siden, ble prøverørsbarn nummer en, Louise Brown, født, Og det er en bra ting. Og jeg tror fem millioner prøverørsbarn har blitt født siden det, og har bragt ubegrenset lykke. Mange foreldre kan nå elske disse barna. Men hvis du tenker etter, at det på 40 år, har blitt født fem millioner babyer på grunn av ny teknologi, er ganske bemerkelsesverdig, og det samme kunne skje med genmodifisering av mennesker og desigerbabyer. Så avhengig av avgjørelsene vi tar de neste månedene, det kommende året eller så, hvis designerbaby nummer én blir født, ville det innen få tiår, kunne være millioner av genmodifiserte mennesker. Og det er en forskjell der og, fordi om vi, dere i publikum, eller jeg, hvis vi bestemmer oss for å få en designerbaby, så vil deres barn og være genmodifisert, og så videre, fordi det er arvelig. Så det er en stor forskjell. Så med tanke på alt dette, hva bør vi gjøre? Det skal faktisk være et møte en måned fra i morgen i Washington, i "US National Academy of Sciences" for å behandle akkurat det spørsmålet. Hva er rett vei fremover med genmodifisering av mennesker? Jeg tror at nå trenger vi en utsettelse. Vi må forby dette. Vi skulle ikke tillate å skape genmodifiserte mennekser, fordi det er for farlig og for uforutsigbart. Men det er mange... (Applaus) Takk. (Applaus) Og la meg si, som vitenskapsmann er det litt skummelt å si det i offentligheten, fordi vitenskapen generelt liker ikke selvregulering og slike ting. Så jeg synes vi skal utsette dette, men det er mange som ikke bare er uenige med meg, de synes det motsatte. De vil tråkke på gassen. Full fart framover, la oss lage designerbabyer. Så på møtet i desember og andre møter som sannsynligvis kommer etter de neste månedene, er det veldig mulig at det ikke blir noen utsettelse. Og jeg tror at en del av problemet vi har er at denne trenden, denne revolusjonen i genetisk modifikasjon av mennesker, er at folk ikke har visst om den. Ingen har sagt, "hør her, dette er en stor greie, dette er en revolusjon, og det kan påvirke deg på en veldig personlig måte." Så mitt mål er faktisk å endre det og å informere og samhandle med folk og få dere til å snakke om dette. Og så håper jeg at det i disse møtene blir en rolle for folket så de kan bli hørt også. Så hvis vi sirkler tilbake til 2030 igjen, den tenkte historien, og avhengig av avgjørelsene vi tar, igjen, i dag -- -- vi har ikke mye tid -- innen de neste månedene, neste år eller noe, fordi denne teknologien spres som ild i tørt gress. La oss late som vi er tilbake i den virkeligheten. Vi er i en park, og barnet vårt husker på husken. Er det barnet barnet et vanlig barn, eller bestemte vi oss for å få en designerbaby? Og la oss si vi gikk den tradisjonelle veien, og der er barnet vårt huskende på husken, og ærlig talt, de er ganske rotete. Håret deres er uorganisert som mitt. De har snørrete nese. De er ikke de beste elevene i verden. De er skjønne, dere elsker dem, men på husken ved siden av er bestevennen deres et GM-barn, og de to husker liksom slik, og du kan ikke unngå å sammenligne de. Og GM-barnet husker høyere, de ser bedre ut, de er bedre elever, de har ikke en snørrete nese du må tørke Hvordan får det deg til å føle deg og hvilken avgjørelse kommer du til å ta neste gang? Takk. (Applaus)