Jeg holder noe som er særdeles gammelt. Den er eldre enn noen gjenstand skapt av mennesker, eldre enn liv på jorda, eldre enn kontinentene og havene mellom dem. Denne var skapt for over 4 milliarder år siden i solsystemets tidligste dager mens planetene fortsatt ble skapt. Denne rustne klumpen av nikkel og jern ser kanskje ikke spesiell ut, men når den blir delt i to ... så kan du se at det er forskjellig fra jordiske metaller. Mønsteret avslører metalliske krystaller som kun kan formes i rommet hvor smeltet metall kan kjøles ned ekstremt sakte, et par grader per million år. Denne var en gang del av en mye større gjenstand, en av millioner som var igjen etter at planetene var skapt. Vi kaller disse asteroider. Asteroider er våre eldste og mest tallrike kosmiske naboer. Dette viser "nær-jorda"-asteroider som går i bane rundt sola, vist i gult, og som svinger nær jordas bane, vist i blått. Størrelsen på jorda, sola og asteroidene har blitt forstørret så du kan se dem ordentlig. Forskere over hele verden leter etter disse asteroidene, og oppdager nye hver dag, og kartlegger da områdene rundt jorda. Mye av arbeidet er sponset av NASA. Jeg ser på jakten etter disse asteroidene som et stort offentlig prosjekt, men istedenfor å bygge en ny vei, utforsker vi verdensrommet og lager et arkiv som vil vare i generasjoner. Her er de 1556 "nær-jorda"-asteroidene som ble funnet i fjor. Og her er alle "nær-jorda"-asteroider som vi vet om, som ved forrige telling utgjorde 13 733. Hver av dem har blitt tatt bilde av, arkivert og hatt sin bane rundt sola fastslått. Selv om det varierer fra asteroide til asteroide, kan de fleste banene bli fastslått for mange år av gangen. Og noen baner kan bli fastslått med stor sikkerhet og presisjon. For eksempel, forskere ved Jet Propulsion- laboratoriet spådde hvor asteroiden Toutatis ville være 4 år fremover innenfor en 30 km margin. I løpet av de fire årene reiste Toutatis 8,5 milliarder kilometer. Den presisjonen kan uttrykkes med en presisjon på 0,000000004 prosent. (Latter) Grunnen til at jeg har med denne nydelige biten av en asteroide er, som mange naboer, at asteroider av og til dukker opp uventet. (Latter) I dag for tre år siden ekspoderte en liten asteroide over byen Chelyabinsk i Russland. Gjenstanden var omtrent 19 meter lang, omtrent like stor som en storkiosk. Så store gjenstander treffer jorda omtrent hvert femtiende år. For 66 millioner år siden traff en mye større gjenstand jorda. Det resulterte i massiv utryddelse. 75% av alle plante- og dyrearter døde ut. Dette inkluderte, dessverre, dinosaurene. Den gjenstanden var omtrent 10 km lang og 10 km er cirka vanlig flyhøyde for en 747-jet. Så neste gang du er på et fly, få tak i et vindussete, se ut, og forestill deg en stein så gigantisk at om den nå står på bakken, så når den helt opp til vingetuppen på flyet. Den er så bred at det tar flyet over ett minutt å fly forbi den. Slik er størrelsen til asteroiden som traff jorda. Kun i løpet av min levetid har asteroider blitt sett på som en mulig fare for jorda vår. Og siden da har det vært mye fokus på å finne og arkivere informasjon om gjenstandene. Jeg har vært heldig og tar del i denne oppgaven. Jeg er med på et lag av forskere som bruker NASAs NEOWISE-teleskop. NEOWISE var ikke designet for å finne asteroider, men til å gå i bane rundt jorda, og se langt forbi vårt eget solsystem. For å finne de kaldeste stjernene, og de mest lyssterke galaksene. Noe den gjorde veldig bra for dens antatte levetid på 7 måneder. Men i dag, seks år senere, lever den fortsatt. Vi har gitt den et nytt formål: å finne og studere asteroider. Og selv om det er en fantastisk romrobot, er den i dag litt som en bruktbil. Cryogenet som skulle holde sensorene kalde, er borte for lengst. Vi fleiper om at klima-anlegget er ødelagt. Den har omtrent 1,5 milliarder kilometer på telleren sin, men den leverer forstatt og tar et bilde av himmelen hvert ellevte sekund. Den har tatt 23 bilder siden presentasjonen min begynte. En av grunnene til at NEOWISE er så verdifull er at den ser himmelen gjennom en infrarød termalinse. Det betyr at istedenfor å se sollyset asteroider reflekterer, så ser NEOWISE varmen de avgir. Dette er nøkkelen, siden noen asteroider er mørke som kull, og det kan være vanskelig eller umulig å se disse med andre teleskop. Men alle asteroider, lyse eller mørke, skinner sterkt for den. Astronomer bruker alle teknikker de har til å finne og studere asteroider. I 2010 nådde vi et historisk øyeblikk. Sammen fant vi over 90% av asteroidene med større diameter enn en kilometer og det er disse som kan lage massiv ødeleggelse på jorda. Men jobben er ikke ferdig ennå. En gjenstand 140 meter eller større kan desimere et land av medium størrelse. Og så langt har vi bare funnet 25% av disse asteroidene. Så vi må fortsette å lete etter nær-jorda-asteroider. Vi er den eneste arten som klarer å forstå kalkulus eller bygge teleskoper. Vi klarer å finne disse gjenstandene. Dette er vårt ansvar. Om vi fant en farlig asteroide, litt god tid i forveien, kunne vi flytte den ut av banen sin. I motsetning til jordskjelv, orkaner og vulkanutbrudd, kan resultatet av en asteroide som treffer jorda bli nøyaktig spådd og forhindret. Det vi trenger nå, er å kartlegge området rundt jorda. Vi må fortsette å utforske rommet. Tusen takk. (Applaus)