WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:03.000 Eg var å presenterte for om lag 300 born, 00:00:03.000 --> 00:00:05.000 alder seks til åtte, ved eit museum for born, 00:00:05.000 --> 00:00:09.000 og eg hadde med meg ein bag full av bein, 00:00:09.000 --> 00:00:11.000 liknande dei tingene dykk ser her oppe, 00:00:11.000 --> 00:00:13.000 og hadde spreidd dei ut på eit bord, for borna. 00:00:13.000 --> 00:00:17.000 Mi erfaring er at born er naturleg nysgjerrige 00:00:17.000 --> 00:00:19.000 om det dei ikkje kjennar til, eller ikkje forstår, 00:00:19.000 --> 00:00:21.000 eller det som er framand for dei. 00:00:21.000 --> 00:00:23.000 Dei lerer kun å vere redde for desse forskjellane 00:00:23.000 --> 00:00:26.000 når ein vaksen påverkar dei til å oppføra seg slik, 00:00:26.000 --> 00:00:29.000 og kanskje sensurerar den naturlege nysgjerrigheita, 00:00:29.000 --> 00:00:32.000 eller som du veit, legg band på det å stille spørsmål 00:00:32.000 --> 00:00:34.000 i håp om å få høflege små born. 00:00:34.000 --> 00:00:38.000 Så, eg berre førestelte meg ei fyrsteklasselærar ute i lobbyen 00:00:38.000 --> 00:00:41.000 med desse kavande borna, som seier, "Nå, kva enn dykk gjer, 00:00:41.000 --> 00:00:43.000 ikkje stir på beina hennar." NOTE Paragraph 00:00:43.000 --> 00:00:45.000 Men, selvfølgeleg, det er jo poenget. 00:00:45.000 --> 00:00:48.000 Det var derfor eg var der, eg ville invitera dei til å sjå og utforske. 00:00:48.000 --> 00:00:52.000 Så, eg gjorde ei avtale med dei vaksne 00:00:52.000 --> 00:00:55.000 at borna kunne koma inn, utan vaksne, i to minuttar, 00:00:55.000 --> 00:00:57.000 på eiga hand. 00:00:57.000 --> 00:01:01.000 Dørane opnar seg, borna samlar seg ved dette bordet med bein, 00:01:01.000 --> 00:01:04.000 og dei prikkar og trykkar, dei bevegar tærne, 00:01:04.000 --> 00:01:06.000 og dei prøver å leggja all vekta si på sprintbeinet 00:01:06.000 --> 00:01:08.000 for å sjå kva som skjer då. 00:01:08.000 --> 00:01:10.000 Eg sa, "born, veldig kjapt -- 00:01:10.000 --> 00:01:14.000 eg vakna opp denne morgonen, og eg bestemde meg for at eg ville vere i stand til å hoppa over eit hus. 00:01:14.000 --> 00:01:16.000 ikkje noko for svært, to eller tre etasjar -- 00:01:16.000 --> 00:01:21.000 men, om dykk kunne kome på eit eller anna dyr, superhelt, eller teikneserie figur, 00:01:21.000 --> 00:01:23.000 kva som helst som du kan drøyma fram nett no, 00:01:23.000 --> 00:01:25.000 kva for bein ville dykk ha lagd til meg? NOTE Paragraph 00:01:25.000 --> 00:01:28.000 Og straks var det ei stemme som ropa, "kenguru!" 00:01:28.000 --> 00:01:30.000 "Nei, nei, nei! Burde vere ein frosk!" 00:01:30.000 --> 00:01:32.000 "Nei. Det burde vere Go Go Gadget!" 00:01:32.000 --> 00:01:34.000 "Nei, nei, nei! Det burde vere De Utrulege." 00:01:34.000 --> 00:01:37.000 Og andre ting som eg ikkje -- er kjend med. 00:01:37.000 --> 00:01:39.000 Og med eitt sa ein åtteåring, 00:01:39.000 --> 00:01:43.000 "Hey, ville ikkje du likt å fly også?" 00:01:44.000 --> 00:01:47.000 Og heile rommet inkludert meg var berre, "ja." 00:01:47.000 --> 00:01:49.000 (Latter) 00:01:49.000 --> 00:01:52.000 Og ganske enkelt, gjekk eg frå å vere ei kvinne 00:01:52.000 --> 00:01:56.000 som desse borna ville vore trent til å sjå som "funksjonshemma" 00:01:56.000 --> 00:02:01.000 til nokon som hadde eit potensial som kroppane deira ikkje hadde enno. 00:02:01.000 --> 00:02:03.000 Som kanskje t.o.m kunne vere "funksjons-sterk." 00:02:03.000 --> 00:02:05.000 Interessant NOTE Paragraph 00:02:05.000 --> 00:02:10.000 Så, nokre av dykk såg meg faktisk på TED, 11 år sidan, 00:02:10.000 --> 00:02:14.000 og det har vore mykje snakk om kor mykje konferansen endrar liva 00:02:14.000 --> 00:02:18.000 til både foredragholderar og publikum, og eg er ikkje noko unntak. 00:02:18.000 --> 00:02:24.000 TED var bokstaveleg talt oppskytningsrampen for det neste tiåret av mitt livs utforsking. 00:02:24.000 --> 00:02:29.000 På den tiden, var beina eg presenterte banebrytande innanfor proteser. 00:02:29.000 --> 00:02:31.000 Eg hadde vovne karbonfiber sprintbein 00:02:31.000 --> 00:02:33.000 modellert etter bakbeina på ein gepard. 00:02:33.000 --> 00:02:35.000 som dykk kan ha sett på scenen i går. 00:02:35.000 --> 00:02:41.000 Og også desse veldig naturtro, elegant måla silikon beina. NOTE Paragraph 00:02:41.000 --> 00:02:45.000 Så på den tida, var det sjangsen min til å kome med ei oppfordring 00:02:45.000 --> 00:02:49.000 til innovatørar utanfor den tradisjonelle, medisin bransjen for proteser 00:02:49.000 --> 00:02:53.000 til å tilføre deira talent til vitskapen og kunsten 00:02:53.000 --> 00:02:55.000 med å byggje bein. 00:02:55.000 --> 00:03:00.000 Sånn at me kan slutta med å standarisera form, funksjon og estetikk, 00:03:00.000 --> 00:03:02.000 og i staden gje dei forskjellig betydning. 00:03:02.000 --> 00:03:06.000 Vel, heldigvis for meg, svara mange folk på den oppfordringa. 00:03:06.000 --> 00:03:11.000 Og reisa byrja, pussig nok, med ein besøkande på TED konferansen -- 00:03:11.000 --> 00:03:14.000 Chee Pearlman, som forhåpentlegvis er i salen idag. 00:03:14.000 --> 00:03:17.000 Ho var redaktøren for eit magasin den gong kalla ID, 00:03:17.000 --> 00:03:20.000 der ho gav meg eit forside oppslag. NOTE Paragraph 00:03:20.000 --> 00:03:23.000 Dette starta ei forykande ferd. 00:03:23.000 --> 00:03:25.000 Merkverdige møter hendte meg på den tiden; 00:03:25.000 --> 00:03:28.000 eg hadde drive å akseptert fleire invitasjonar til å snakka 00:03:28.000 --> 00:03:31.000 om designet av gepard beina, rundt omkring i verda. 00:03:31.000 --> 00:03:34.000 Folk kom opp til meg etter konferansen, 00:03:34.000 --> 00:03:36.000 menn og kvinner. 00:03:36.000 --> 00:03:38.000 Og samtalen ville gå om lag slik, 00:03:38.000 --> 00:03:42.000 "Du veit Aimee, du er veldig attraktiv." 00:03:42.000 --> 00:03:44.000 Du ser ikkje funksjonshemma ut." 00:03:44.000 --> 00:03:45.000 (Latter) 00:03:45.000 --> 00:03:47.000 Eg tenkte, "Vel, det er fasinerande, 00:03:47.000 --> 00:03:49.000 fordi eg føler meg ikkje funksjonshemma." 00:03:49.000 --> 00:03:54.000 Og det opna verkeleg augene mine for denne dialogen 00:03:54.000 --> 00:03:56.000 som kunne utforskast, når det gjaldt skjønnheit. 00:03:56.000 --> 00:03:59.000 Kva treng ei vakker kvinne å sjå ut som? 00:03:59.000 --> 00:04:01.000 Kva er ein sexy kropp? 00:04:01.000 --> 00:04:03.000 Og verdt å merkje seg, frå eit synspunkt om identitet, 00:04:03.000 --> 00:04:06.000 kva vil det seie å ha ei funksjonshemming? 00:04:06.000 --> 00:04:09.000 Eg meinar, folkens -- Pamela Anderson har fleire proteser i kroppen hennar enn meg. 00:04:09.000 --> 00:04:11.000 Ingen kallar henne funksjonshemma. 00:04:11.000 --> 00:04:16.000 (Latter) NOTE Paragraph 00:04:17.000 --> 00:04:21.000 Så, dette magasinet, gjekk frå grafisk designar Peter Saville, 00:04:21.000 --> 00:04:26.000 til mote designar Alexander McQueen, og fotograf Nick Knight, 00:04:26.000 --> 00:04:28.000 som også var interessert i å utforska den dialogen. 00:04:28.000 --> 00:04:31.000 Så, tre månader etter TED var eg på eit fly 00:04:31.000 --> 00:04:36.000 til London, for å gjere min første mote jobb, 00:04:36.000 --> 00:04:37.000 som resulterte i dette omslaget -- 00:04:37.000 --> 00:04:40.000 Funksjons-mote? 00:04:40.000 --> 00:04:44.000 Tre månader etter det, gjekk eg første gong på catwalk for for Alexander McQueen 00:04:44.000 --> 00:04:49.000 på eit par håndlagde, utskorne bein av tre lagd av solid ask. 00:04:49.000 --> 00:04:52.000 Ingen visste -- alle trudde dei var treaktige støvlar. 00:04:52.000 --> 00:04:54.000 Eg har dei faktisk med meg her: 00:04:55.000 --> 00:04:59.000 Vinranker, magnoliaer, verkeleg imponerande. 00:05:00.000 --> 00:05:03.000 Poesi er viktig. 00:05:03.000 --> 00:05:08.000 Poesi er det som hevar det banale og forsømde objektet 00:05:08.000 --> 00:05:10.000 opp til eit kunstnarleg plan. 00:05:10.000 --> 00:05:16.000 Det kan transformera tingen som kunne ha gjort folk redde 00:05:16.000 --> 00:05:18.000 til noko som inviterar dem til å sjå, 00:05:18.000 --> 00:05:21.000 og sjå litt lengre, 00:05:21.000 --> 00:05:23.000 og kanskje t.o.m. forstå. NOTE Paragraph 00:05:23.000 --> 00:05:27.000 Eg fekk førstehands kjennskap til dette på mitt neste eventyr. 00:05:27.000 --> 00:05:31.000 Artisten Matthew Barney, i sitt film opus kalla Kremaster Syklusen. 00:05:31.000 --> 00:05:34.000 Det var då det verkeleg traff meg -- 00:05:34.000 --> 00:05:36.000 at beina mine kunne vere kledeleg kunst. 00:05:36.000 --> 00:05:43.000 Allerede då, byrja eg å bevega meg bort frå behovet om å kopiera det menneskelege, 00:05:43.000 --> 00:05:45.000 som det einaste estetiske idealet. 00:05:45.000 --> 00:05:49.000 Så me lagde det som folk elskverdig refererar til som kalla glass bein 00:05:49.000 --> 00:05:53.000 sjølv om dei eigentleg er optisk klar polyurethane 00:05:53.000 --> 00:05:55.000 også kalla bowling ball materiale. 00:05:55.000 --> 00:05:56.000 Tungt! 00:05:56.000 --> 00:05:58.000 Så lagde me desse beina, forma av jord. 00:05:58.000 --> 00:06:02.000 med eit system av potet røter veksande igjennom, og raudbetar ut toppen. 00:06:02.000 --> 00:06:04.000 og ein yndig tå av messing. 00:06:04.000 --> 00:06:06.000 Det er eit godt nærbilete av den. 00:06:06.000 --> 00:06:08.000 Og så er det ein annan karakter som var halvt kvinne, halvt gepard -- 00:06:08.000 --> 00:06:10.000 ei lita heidring av livet mitt som sportsutøvar. 00:06:10.000 --> 00:06:13.000 14 timar med sminke meint for protesar. 00:06:13.000 --> 00:06:17.000 for å bli til eit dyr med artikulerte potar, 00:06:17.000 --> 00:06:21.000 klør og ein hale som vifta rundt, 00:06:21.000 --> 00:06:23.000 som ein øgle. 00:06:23.000 --> 00:06:24.000 (Latter) 00:06:25.000 --> 00:06:29.000 Og så eit anna par bein me samarbeidde på var desse ... 00:06:29.000 --> 00:06:31.000 ser ut som manet bein. 00:06:31.000 --> 00:06:33.000 Også av plast. 00:06:33.000 --> 00:06:36.000 Det einaste føremålet som desse beina kan tene 00:06:36.000 --> 00:06:39.000 utanfor ein film kontekst, 00:06:39.000 --> 00:06:42.000 er å provosera sansane våre og tenna fantasien. 00:06:42.000 --> 00:06:45.000 Så, det å vimse er viktig NOTE Paragraph 00:06:45.000 --> 00:06:51.000 Idag har eg over eit dusin par bein protesar. 00:06:51.000 --> 00:06:53.000 som diverse personar har laga for meg, 00:06:53.000 --> 00:06:57.000 og med desse har eg forskjellige opplevingar med underlaget. 00:06:57.000 --> 00:06:59.000 Og eg kan endre høgda mi -- 00:06:59.000 --> 00:07:01.000 eg kjem i fem forskjellige høgder. 00:07:01.000 --> 00:07:03.000 (Latter) 00:07:03.000 --> 00:07:05.000 Idag er eg 1,85m. 00:07:05.000 --> 00:07:08.000 Og eg fekk lagd desse beina litt over eit år sidan 00:07:08.000 --> 00:07:10.000 ved Dorset Ortopedisk i England 00:07:10.000 --> 00:07:12.000 og når eg brakte dei med meg heim til Manhattan, 00:07:12.000 --> 00:07:14.000 hadde eg mi første natt ute på byen, på eit veldig fancy party. 00:07:14.000 --> 00:07:17.000 Og det var ei jente der som hadde kjend meg i fleire år 00:07:17.000 --> 00:07:19.000 med mine normale 1.73m. 00:07:19.000 --> 00:07:21.000 Ho måpa idet ho såg meg, 00:07:21.000 --> 00:07:24.000 og ho forsatte med, "Men du er så høg!" 00:07:24.000 --> 00:07:26.000 Og eg sa, "Eg veit. Er det ikkje morosamt?" 00:07:26.000 --> 00:07:28.000 Vel, det er litt som å ha stylter oppå styler, 00:07:28.000 --> 00:07:31.000 men eg har eit heilt nytt forhold til dør karmar 00:07:31.000 --> 00:07:33.000 som eg aldri hadde forventa eg skulle ha. 00:07:33.000 --> 00:07:36.000 Og eg hadde det gøy med det. 00:07:36.000 --> 00:07:38.000 Ho såg på meg, 00:07:38.000 --> 00:07:40.000 og så sa ho, "Men, Aimee, det er ikkje rettferdig." 00:07:40.000 --> 00:07:43.000 (Latter) 00:07:43.000 --> 00:07:45.000 (Applaus) 00:07:45.000 --> 00:07:49.000 Og det utrulege var at ho verkeleg meinte det. 00:07:49.000 --> 00:07:51.000 Det er ikkje rettferdig at du kan forandra høgda di, 00:07:51.000 --> 00:07:53.000 som du berre vil. NOTE Paragraph 00:07:53.000 --> 00:07:55.000 Og det var då eg visste -- 00:07:55.000 --> 00:07:58.000 det var då eg visste at dialogen i samfunnet, 00:07:58.000 --> 00:08:00.000 har endra seg fundamentalt 00:08:00.000 --> 00:08:02.000 det siste tiåret. 00:08:02.000 --> 00:08:07.000 Det er ikkje lengre ei dialog om å koma over feil og manglar. 00:08:07.000 --> 00:08:09.000 Det er ein dialog om forbetring. 00:08:09.000 --> 00:08:13.000 Det er ein dialog om potensialet. 00:08:13.000 --> 00:08:18.000 Ein protese treng ikkje representera behovet for å erstatta eit tap lengre. 00:08:18.000 --> 00:08:21.000 Det kan stå som eit symbol om at beraren 00:08:21.000 --> 00:08:24.000 har styrken til å få til kva enn dei vil 00:08:24.000 --> 00:08:26.000 i det rommet. 00:08:26.000 --> 00:08:29.000 Slik at folk som samfunnet ein gong tok for å vere funksjonshemma 00:08:29.000 --> 00:08:34.000 kan nå vere arkitektane av deira eigne identitetar 00:08:34.000 --> 00:08:36.000 og halde fram med å utvikle dei identitetane 00:08:36.000 --> 00:08:38.000 gjennom å designa kroppane deira 00:08:38.000 --> 00:08:41.000 frå eit myndiggjord ståsted. 00:08:41.000 --> 00:08:46.000 Og det som verkeleg begeistrar meg no 00:08:46.000 --> 00:08:50.000 er at ved å kombinera banebrytande teknologi -- 00:08:50.000 --> 00:08:52.000 robotikk, biomekanikk -- 00:08:52.000 --> 00:08:54.000 med den eldgamle poesien, 00:08:54.000 --> 00:09:00.000 kjem me nærare ei forståing av vår kollektive humanitet. 00:09:00.000 --> 00:09:05.000 Eg trur at om me vil oppdaga det fulle potensialet 00:09:05.000 --> 00:09:07.000 i vår humanitet, 00:09:07.000 --> 00:09:11.000 så treng me å feira dei hjerteskjerande styrkane. 00:09:11.000 --> 00:09:14.000 og dei flotte funksjonshemmingane som me alle har. 00:09:14.000 --> 00:09:17.000 I tenkjar på Shakespeare's Shylock: 00:09:17.000 --> 00:09:21.000 "Om du stikk oss, blør me då ikkje?" 00:09:21.000 --> 00:09:24.000 "Og om du kitlar oss, ler me då ikkje?" 00:09:24.000 --> 00:09:27.000 Det er vår humanitet, 00:09:27.000 --> 00:09:29.000 og alt potensialet i det, 00:09:29.000 --> 00:09:32.000 som gjer oss vakre. 00:09:32.000 --> 00:09:33.000 Takk så mykje. 00:09:33.000 --> 00:09:40.000 (Applaus)