1
00:00:00,000 --> 00:00:03,000
Eg var å presenterte for om lag 300 born,

2
00:00:03,000 --> 00:00:05,000
alder seks til åtte, ved eit museum for born,

3
00:00:05,000 --> 00:00:09,000
og eg hadde med meg ein bag full av bein,

4
00:00:09,000 --> 00:00:11,000
liknande dei tingene dykk ser her oppe,

5
00:00:11,000 --> 00:00:13,000
og hadde spreidd dei ut på eit bord, for borna.

6
00:00:13,000 --> 00:00:17,000
Mi erfaring er at born er naturleg nysgjerrige

7
00:00:17,000 --> 00:00:19,000
om det dei ikkje kjennar til, eller ikkje forstår,

8
00:00:19,000 --> 00:00:21,000
eller det som er framand for dei.

9
00:00:21,000 --> 00:00:23,000
Dei lerer kun å vere redde for desse forskjellane

10
00:00:23,000 --> 00:00:26,000
når ein vaksen påverkar dei til å oppføra seg slik,

11
00:00:26,000 --> 00:00:29,000
og kanskje sensurerar den naturlege nysgjerrigheita,

12
00:00:29,000 --> 00:00:32,000
eller som du veit, legg band på det å stille spørsmål

13
00:00:32,000 --> 00:00:34,000
i håp om å få høflege små born.

14
00:00:34,000 --> 00:00:38,000
Så, eg berre førestelte meg ei fyrsteklasselærar ute i lobbyen

15
00:00:38,000 --> 00:00:41,000
med desse kavande borna, som seier, "Nå, kva enn dykk gjer,

16
00:00:41,000 --> 00:00:43,000
ikkje stir på beina hennar."

17
00:00:43,000 --> 00:00:45,000
Men, selvfølgeleg, det er jo poenget.

18
00:00:45,000 --> 00:00:48,000
Det var derfor eg var der, eg ville invitera dei til å sjå og utforske.

19
00:00:48,000 --> 00:00:52,000
Så, eg gjorde ei avtale med dei vaksne

20
00:00:52,000 --> 00:00:55,000
at borna kunne koma inn, utan vaksne, i to minuttar,

21
00:00:55,000 --> 00:00:57,000
på eiga hand.

22
00:00:57,000 --> 00:01:01,000
Dørane opnar seg, borna samlar seg ved dette bordet med bein,

23
00:01:01,000 --> 00:01:04,000
og dei prikkar og trykkar, dei bevegar tærne,

24
00:01:04,000 --> 00:01:06,000
og dei prøver å leggja all vekta si på sprintbeinet

25
00:01:06,000 --> 00:01:08,000
for å sjå kva som skjer då.

26
00:01:08,000 --> 00:01:10,000
Eg sa, "born, veldig kjapt --

27
00:01:10,000 --> 00:01:14,000
eg vakna opp denne morgonen, og eg bestemde meg for at eg ville vere i stand til å hoppa over eit hus.

28
00:01:14,000 --> 00:01:16,000
ikkje noko for svært, to eller tre etasjar --

29
00:01:16,000 --> 00:01:21,000
men, om dykk kunne kome på eit eller anna dyr, superhelt, eller teikneserie figur,

30
00:01:21,000 --> 00:01:23,000
kva som helst som du kan drøyma fram nett no,

31
00:01:23,000 --> 00:01:25,000
kva for bein ville dykk ha lagd til meg?

32
00:01:25,000 --> 00:01:28,000
Og straks var det ei stemme som ropa, "kenguru!"

33
00:01:28,000 --> 00:01:30,000
"Nei, nei, nei! Burde vere ein frosk!"

34
00:01:30,000 --> 00:01:32,000
"Nei. Det burde vere Go Go Gadget!"

35
00:01:32,000 --> 00:01:34,000
"Nei, nei, nei! Det burde vere De Utrulege."

36
00:01:34,000 --> 00:01:37,000
Og andre ting som eg ikkje -- er kjend med.

37
00:01:37,000 --> 00:01:39,000
Og med eitt sa ein åtteåring,

38
00:01:39,000 --> 00:01:43,000
"Hey, ville ikkje du likt å fly også?"

39
00:01:44,000 --> 00:01:47,000
Og heile rommet inkludert meg var berre, "ja."

40
00:01:47,000 --> 00:01:49,000
(Latter)

41
00:01:49,000 --> 00:01:52,000
Og ganske enkelt, gjekk eg frå å vere ei kvinne

42
00:01:52,000 --> 00:01:56,000
som desse borna ville vore trent til å sjå som "funksjonshemma"

43
00:01:56,000 --> 00:02:01,000
til nokon som hadde eit potensial som kroppane deira ikkje hadde enno.

44
00:02:01,000 --> 00:02:03,000
Som kanskje t.o.m kunne vere "funksjons-sterk."

45
00:02:03,000 --> 00:02:05,000
Interessant

46
00:02:05,000 --> 00:02:10,000
Så, nokre av dykk såg meg faktisk på TED, 11 år sidan,

47
00:02:10,000 --> 00:02:14,000
og det har vore mykje snakk om kor mykje konferansen endrar liva

48
00:02:14,000 --> 00:02:18,000
til både foredragholderar og publikum, og eg er ikkje noko unntak.

49
00:02:18,000 --> 00:02:24,000
TED var bokstaveleg talt oppskytningsrampen for det neste tiåret av mitt livs utforsking.

50
00:02:24,000 --> 00:02:29,000
På den tiden, var beina eg presenterte banebrytande innanfor proteser.

51
00:02:29,000 --> 00:02:31,000
Eg hadde vovne karbonfiber sprintbein

52
00:02:31,000 --> 00:02:33,000
modellert etter bakbeina på ein gepard.

53
00:02:33,000 --> 00:02:35,000
som dykk kan ha sett på scenen i går.

54
00:02:35,000 --> 00:02:41,000
Og også desse veldig naturtro, elegant måla silikon beina.

55
00:02:41,000 --> 00:02:45,000
Så på den tida, var det sjangsen min til å kome med ei oppfordring

56
00:02:45,000 --> 00:02:49,000
til innovatørar utanfor den tradisjonelle, medisin bransjen for proteser

57
00:02:49,000 --> 00:02:53,000
til å tilføre deira talent til vitskapen og kunsten

58
00:02:53,000 --> 00:02:55,000
med å byggje bein.

59
00:02:55,000 --> 00:03:00,000
Sånn at me kan slutta med å standarisera form, funksjon og estetikk,

60
00:03:00,000 --> 00:03:02,000
og i staden gje dei forskjellig betydning.

61
00:03:02,000 --> 00:03:06,000
Vel, heldigvis for meg, svara mange folk på den oppfordringa.

62
00:03:06,000 --> 00:03:11,000
Og reisa byrja, pussig nok, med ein besøkande på TED konferansen --

63
00:03:11,000 --> 00:03:14,000
Chee Pearlman, som forhåpentlegvis er i salen idag.

64
00:03:14,000 --> 00:03:17,000
Ho var redaktøren for eit magasin den gong kalla ID,

65
00:03:17,000 --> 00:03:20,000
der ho gav meg eit forside oppslag.

66
00:03:20,000 --> 00:03:23,000
Dette starta ei forykande ferd.

67
00:03:23,000 --> 00:03:25,000
Merkverdige møter hendte meg på den tiden;

68
00:03:25,000 --> 00:03:28,000
eg hadde drive å akseptert fleire invitasjonar til å snakka

69
00:03:28,000 --> 00:03:31,000
om designet av gepard beina, rundt omkring i verda.

70
00:03:31,000 --> 00:03:34,000
Folk kom opp til meg etter konferansen,

71
00:03:34,000 --> 00:03:36,000
menn og kvinner.

72
00:03:36,000 --> 00:03:38,000
Og samtalen ville gå om lag slik,

73
00:03:38,000 --> 00:03:42,000
"Du veit Aimee, du er veldig attraktiv."

74
00:03:42,000 --> 00:03:44,000
Du ser ikkje funksjonshemma ut."

75
00:03:44,000 --> 00:03:45,000
(Latter)

76
00:03:45,000 --> 00:03:47,000
Eg tenkte, "Vel, det er fasinerande,

77
00:03:47,000 --> 00:03:49,000
fordi eg føler meg ikkje funksjonshemma."

78
00:03:49,000 --> 00:03:54,000
Og det opna verkeleg augene mine for denne dialogen

79
00:03:54,000 --> 00:03:56,000
som kunne utforskast, når det gjaldt skjønnheit.

80
00:03:56,000 --> 00:03:59,000
Kva treng ei vakker kvinne å sjå ut som?

81
00:03:59,000 --> 00:04:01,000
Kva er ein sexy kropp?

82
00:04:01,000 --> 00:04:03,000
Og verdt å merkje seg, frå eit synspunkt om identitet,

83
00:04:03,000 --> 00:04:06,000
kva vil det seie å ha ei funksjonshemming?

84
00:04:06,000 --> 00:04:09,000
Eg meinar, folkens -- Pamela Anderson har fleire proteser i kroppen hennar enn meg.

85
00:04:09,000 --> 00:04:11,000
Ingen kallar henne funksjonshemma.

86
00:04:11,000 --> 00:04:16,000
(Latter)

87
00:04:17,000 --> 00:04:21,000
Så, dette magasinet, gjekk frå grafisk designar Peter Saville,

88
00:04:21,000 --> 00:04:26,000
til mote designar Alexander McQueen, og fotograf Nick Knight,

89
00:04:26,000 --> 00:04:28,000
som også var interessert i å utforska den dialogen.

90
00:04:28,000 --> 00:04:31,000
Så, tre månader etter TED var eg på eit fly

91
00:04:31,000 --> 00:04:36,000
til London, for å gjere min første mote jobb,

92
00:04:36,000 --> 00:04:37,000
som resulterte i dette omslaget --

93
00:04:37,000 --> 00:04:40,000
Funksjons-mote?

94
00:04:40,000 --> 00:04:44,000
Tre månader etter det, gjekk eg første gong på catwalk for for Alexander McQueen

95
00:04:44,000 --> 00:04:49,000
på eit par håndlagde, utskorne bein av tre lagd av solid ask.

96
00:04:49,000 --> 00:04:52,000
Ingen visste -- alle trudde dei var treaktige støvlar.

97
00:04:52,000 --> 00:04:54,000
Eg har dei faktisk med meg her:

98
00:04:55,000 --> 00:04:59,000
Vinranker, magnoliaer, verkeleg imponerande.

99
00:05:00,000 --> 00:05:03,000
Poesi er viktig.

100
00:05:03,000 --> 00:05:08,000
Poesi er det som hevar det banale og forsømde objektet

101
00:05:08,000 --> 00:05:10,000
opp til eit kunstnarleg plan.

102
00:05:10,000 --> 00:05:16,000
Det kan transformera tingen som kunne ha gjort folk redde

103
00:05:16,000 --> 00:05:18,000
til noko som inviterar dem til å sjå,

104
00:05:18,000 --> 00:05:21,000
og sjå litt lengre,

105
00:05:21,000 --> 00:05:23,000
og kanskje t.o.m. forstå.

106
00:05:23,000 --> 00:05:27,000
Eg fekk førstehands kjennskap til dette på mitt neste eventyr.

107
00:05:27,000 --> 00:05:31,000
Artisten Matthew Barney, i sitt film opus kalla Kremaster Syklusen.

108
00:05:31,000 --> 00:05:34,000
Det var då det verkeleg traff meg --

109
00:05:34,000 --> 00:05:36,000
at beina mine kunne vere kledeleg kunst.

110
00:05:36,000 --> 00:05:43,000
Allerede då, byrja eg å bevega meg bort frå behovet om å kopiera det menneskelege,

111
00:05:43,000 --> 00:05:45,000
som det einaste estetiske idealet.

112
00:05:45,000 --> 00:05:49,000
Så me lagde det som folk elskverdig refererar til som kalla glass bein

113
00:05:49,000 --> 00:05:53,000
sjølv om dei eigentleg er optisk klar polyurethane

114
00:05:53,000 --> 00:05:55,000
også kalla bowling ball materiale.

115
00:05:55,000 --> 00:05:56,000
Tungt!

116
00:05:56,000 --> 00:05:58,000
Så lagde me desse beina, forma av jord.

117
00:05:58,000 --> 00:06:02,000
med eit system av potet røter veksande igjennom, og raudbetar ut toppen.

118
00:06:02,000 --> 00:06:04,000
og ein yndig tå av messing.

119
00:06:04,000 --> 00:06:06,000
Det er eit godt nærbilete av den.

120
00:06:06,000 --> 00:06:08,000
Og så er det ein annan karakter som var halvt kvinne, halvt gepard --

121
00:06:08,000 --> 00:06:10,000
ei lita heidring av livet mitt som sportsutøvar.

122
00:06:10,000 --> 00:06:13,000
14 timar med sminke meint for protesar.

123
00:06:13,000 --> 00:06:17,000
for å bli til eit dyr med artikulerte potar,

124
00:06:17,000 --> 00:06:21,000
klør og ein hale som vifta rundt,

125
00:06:21,000 --> 00:06:23,000
som ein øgle.

126
00:06:23,000 --> 00:06:24,000
(Latter)

127
00:06:25,000 --> 00:06:29,000
Og så eit anna par bein me samarbeidde på var desse ...

128
00:06:29,000 --> 00:06:31,000
ser ut som manet bein.

129
00:06:31,000 --> 00:06:33,000
Også av plast.

130
00:06:33,000 --> 00:06:36,000
Det einaste føremålet som desse beina kan tene

131
00:06:36,000 --> 00:06:39,000
utanfor ein film kontekst,

132
00:06:39,000 --> 00:06:42,000
er å provosera sansane våre og tenna fantasien.

133
00:06:42,000 --> 00:06:45,000
Så, det å vimse er viktig

134
00:06:45,000 --> 00:06:51,000
Idag har eg over eit dusin par bein protesar.

135
00:06:51,000 --> 00:06:53,000
som diverse personar har laga for meg,

136
00:06:53,000 --> 00:06:57,000
og med desse har eg forskjellige opplevingar med underlaget.

137
00:06:57,000 --> 00:06:59,000
Og eg kan endre høgda mi --

138
00:06:59,000 --> 00:07:01,000
eg kjem i fem forskjellige høgder.

139
00:07:01,000 --> 00:07:03,000
(Latter)

140
00:07:03,000 --> 00:07:05,000
Idag er eg 1,85m.

141
00:07:05,000 --> 00:07:08,000
Og eg fekk lagd desse beina litt over eit år sidan

142
00:07:08,000 --> 00:07:10,000
ved Dorset Ortopedisk i England

143
00:07:10,000 --> 00:07:12,000
og når eg brakte dei med meg heim til Manhattan,

144
00:07:12,000 --> 00:07:14,000
hadde eg mi første natt ute på byen, på eit veldig fancy party.

145
00:07:14,000 --> 00:07:17,000
Og det var ei jente der som hadde kjend meg i fleire år

146
00:07:17,000 --> 00:07:19,000
med mine normale 1.73m.

147
00:07:19,000 --> 00:07:21,000
Ho måpa idet ho såg meg,

148
00:07:21,000 --> 00:07:24,000
og ho forsatte med, "Men du er så høg!"

149
00:07:24,000 --> 00:07:26,000
Og eg sa, "Eg veit. Er det ikkje morosamt?"

150
00:07:26,000 --> 00:07:28,000
Vel, det er litt som å ha stylter oppå styler,

151
00:07:28,000 --> 00:07:31,000
men eg har eit heilt nytt forhold til dør karmar

152
00:07:31,000 --> 00:07:33,000
som eg aldri hadde forventa eg skulle ha.

153
00:07:33,000 --> 00:07:36,000
Og eg hadde det gøy med det.

154
00:07:36,000 --> 00:07:38,000
Ho såg på meg,

155
00:07:38,000 --> 00:07:40,000
og så sa ho, "Men, Aimee, det er ikkje rettferdig."

156
00:07:40,000 --> 00:07:43,000
(Latter)

157
00:07:43,000 --> 00:07:45,000
(Applaus)

158
00:07:45,000 --> 00:07:49,000
Og det utrulege var at ho verkeleg meinte det.

159
00:07:49,000 --> 00:07:51,000
Det er ikkje rettferdig at du kan forandra høgda di,

160
00:07:51,000 --> 00:07:53,000
som du berre vil.

161
00:07:53,000 --> 00:07:55,000
Og det var då eg visste --

162
00:07:55,000 --> 00:07:58,000
det var då eg visste at dialogen i samfunnet,

163
00:07:58,000 --> 00:08:00,000
har endra seg fundamentalt

164
00:08:00,000 --> 00:08:02,000
det siste tiåret.

165
00:08:02,000 --> 00:08:07,000
Det er ikkje lengre ei dialog om å koma over feil og manglar.

166
00:08:07,000 --> 00:08:09,000
Det er ein dialog om forbetring.

167
00:08:09,000 --> 00:08:13,000
Det er ein dialog om potensialet.

168
00:08:13,000 --> 00:08:18,000
Ein protese treng ikkje representera behovet for å erstatta eit tap lengre.

169
00:08:18,000 --> 00:08:21,000
Det kan stå som eit symbol om at beraren

170
00:08:21,000 --> 00:08:24,000
har styrken til å få til kva enn dei vil

171
00:08:24,000 --> 00:08:26,000
i det rommet.

172
00:08:26,000 --> 00:08:29,000
Slik at folk som samfunnet ein gong tok for å vere funksjonshemma

173
00:08:29,000 --> 00:08:34,000
kan nå vere arkitektane av deira eigne identitetar

174
00:08:34,000 --> 00:08:36,000
og halde fram med å utvikle dei identitetane

175
00:08:36,000 --> 00:08:38,000
gjennom å designa kroppane deira

176
00:08:38,000 --> 00:08:41,000
frå eit myndiggjord ståsted.

177
00:08:41,000 --> 00:08:46,000
Og det som verkeleg begeistrar meg no

178
00:08:46,000 --> 00:08:50,000
er at ved å kombinera banebrytande teknologi --

179
00:08:50,000 --> 00:08:52,000
robotikk, biomekanikk --

180
00:08:52,000 --> 00:08:54,000
med den eldgamle poesien,

181
00:08:54,000 --> 00:09:00,000
kjem me nærare ei forståing av vår kollektive humanitet.

182
00:09:00,000 --> 00:09:05,000
Eg trur at om me vil oppdaga det fulle potensialet

183
00:09:05,000 --> 00:09:07,000
i vår humanitet,

184
00:09:07,000 --> 00:09:11,000
så treng me å feira dei hjerteskjerande styrkane.

185
00:09:11,000 --> 00:09:14,000
og dei flotte funksjonshemmingane som me alle har.

186
00:09:14,000 --> 00:09:17,000
I tenkjar på Shakespeare's Shylock:

187
00:09:17,000 --> 00:09:21,000
"Om du stikk oss, blør me då ikkje?"

188
00:09:21,000 --> 00:09:24,000
"Og om du kitlar oss, ler me då ikkje?"

189
00:09:24,000 --> 00:09:27,000
Det er vår humanitet,

190
00:09:27,000 --> 00:09:29,000
og alt potensialet i det,

191
00:09:29,000 --> 00:09:32,000
som gjer oss vakre.

192
00:09:32,000 --> 00:09:33,000
Takk så mykje.

193
00:09:33,000 --> 00:09:40,000
(Applaus)