1
00:00:01,920 --> 00:00:10,630
KAPITTEL I.

2
00:00:10,630 --> 00:00:17,670
En morgen, som Gregor Samsa var å våkne opp fra engstelige drømmer, oppdaget han at i

3
00:00:17,670 --> 00:00:24,010
bed han hadde blitt forandret til en monstrøs verminous bug.

4
00:00:24,010 --> 00:00:30,810
Han lå på sin rustning-hard tilbake og så, da han løftet hodet opp litt, hans brune,

5
00:00:30,810 --> 00:00:37,879
buet buk delt opp i stiv bow-lignende seksjoner.

6
00:00:37,879 --> 00:00:43,659
Fra denne høyden teppet, omtrent klar til å gli av helt, kunne knapt

7
00:00:43,659 --> 00:00:45,920
opphold på plass.

8
00:00:45,920 --> 00:00:51,370
Hans tallrike bena, ynkelig tynne i forhold til resten av hans

9
00:00:51,370 --> 00:00:56,629
omkrets, flimret hjelpeløst foran øynene hans.

10
00:00:56,629 --> 00:01:00,699
"Hva har skjedd med meg," tenkte han.

11
00:01:00,699 --> 00:01:06,280
Det var ingen drøm. Hans rom, et skikkelig rom for et menneske,

12
00:01:06,280 --> 00:01:12,850
bare litt for liten, lå stille mellom de fire kjente vegger.

13
00:01:12,850 --> 00:01:18,030
Over bordet, som en utpakket samling av prøven klut varer var spredt

14
00:01:18,030 --> 00:01:23,369
ut - Samsa var en omreisende selger - hang bildet som han hadde skåret ut av en

15
00:01:23,369 --> 00:01:30,020
illustrerte magasinet en liten stund siden og satt i en ganske forgylt ramme.

16
00:01:30,020 --> 00:01:34,600
Det var et bilde av en kvinne med en pels lue og en pels boa.

17
00:01:34,600 --> 00:01:40,570
Hun satt oppreist der, løftet opp i retning av betrakteren en solid pels muffe

18
00:01:40,570 --> 00:01:44,429
der hun hele underarmen hadde forsvunnet.

19
00:01:44,429 --> 00:01:49,159
Gregor blikket snudde til vinduet.

20
00:01:49,159 --> 00:01:54,249
Den triste været - det regndråper falt auditivt ned på metallet vinduet

21
00:01:54,249 --> 00:01:56,840
ledge - gjorde ham ganske melankolsk.

22
00:01:56,840 --> 00:02:03,119
"Hvorfor jeg ikke holde sove en liten stund og glemme alt dette

23
00:02:03,119 --> 00:02:05,329
dårskap, "tenkte han.

24
00:02:05,329 --> 00:02:12,370
Men dette var helt upraktisk, for han var vant til å sove på sin høyre side, og

25
00:02:12,370 --> 00:02:17,250
i sin nåværende tilstand kunne han ikke komme seg inn i denne posisjonen.

26
00:02:17,250 --> 00:02:22,849
Uansett hvor hardt han kastet seg på sin høyre side, han alltid rullet igjen på

27
00:02:22,849 --> 00:02:24,420
ryggen.

28
00:02:24,420 --> 00:02:29,340
Han må ha prøvd det hundre ganger, lukke øynene slik at han ikke ville ha

29
00:02:29,340 --> 00:02:35,430
å se sprellende ben, og ga opp bare når han begynte å føle en lys, murrende smerte i

30
00:02:35,430 --> 00:02:38,819
hans side som han aldri hadde følt før.

31
00:02:38,819 --> 00:02:45,640
"O Gud," tenkte han "hva en krevende jobb jeg har valgt!

32
00:02:45,640 --> 00:02:48,819
Dag inn og dag ut på veien.

33
00:02:48,819 --> 00:02:54,140
Stress med å selge er mye større enn arbeidet foregår på hovedkontoret, og

34
00:02:54,140 --> 00:02:58,750
i tillegg til at jeg må takle problemene med reise, bekymringer

35
00:02:58,750 --> 00:03:02,060
om togforbindelser, uregelmessig dårlig

36
00:03:02,060 --> 00:03:08,510
mat, midlertidige og stadig skiftende menneskelige relasjoner, som aldri kommer fra

37
00:03:08,510 --> 00:03:13,379
hjertet. Til helvete med alt! "

38
00:03:13,379 --> 00:03:17,430
Han følte en svak kløe på toppen av magen hans.

39
00:03:17,430 --> 00:03:22,819
Han sakte presset seg på ryggen nærmere sengen innlegget slik at han kunne løfte sin

40
00:03:22,819 --> 00:03:28,849
hode lettere, fant kløende delen, som var helt dekket med små hvite

41
00:03:28,849 --> 00:03:35,180
kapasitet - han visste ikke hva jeg skal gjøre av dem, og ønsket å føle stedet med et ben.

42
00:03:35,180 --> 00:03:42,180
Men han trakk den umiddelbart, for kontakten følte meg som en kald dusj over hele

43
00:03:42,180 --> 00:03:43,510
ham.

44
00:03:43,510 --> 00:03:46,579
Han gled tilbake til sin tidligere stilling.

45
00:03:46,579 --> 00:03:53,750
"Dette å stå opp tidlig," tenkte han "gjør en mann ganske idiotisk.

46
00:03:53,750 --> 00:03:56,620
En mann skal ha sin søvn.

47
00:03:56,620 --> 00:04:00,989
Andre reiser salesmen leve som harem kvinner.

48
00:04:00,989 --> 00:04:05,280
For eksempel, å når jeg kommer tilbake til vertshuset i løpet av formiddagen skrive

49
00:04:05,280 --> 00:04:10,760
opp de nødvendige pålegg, er disse herrene bare sitte ned til frokost.

50
00:04:10,760 --> 00:04:16,239
Hvis jeg skulle prøve det med min sjef, ville jeg bli kastet ut på stedet.

51
00:04:16,239 --> 00:04:20,480
Likevel, hvem vet om det kanskje ikke veldig bra for meg?

52
00:04:20,480 --> 00:04:25,290
Hvis jeg ikke holde tilbake for mine foreldres skyld, ville jeg ha sluttet for lenge siden.

53
00:04:25,290 --> 00:04:29,850
Jeg ville ha gått til sjefen og fortalte ham akkurat hva jeg tror fra bunnen av mitt

54
00:04:29,850 --> 00:04:31,200
hjertet.

55
00:04:31,200 --> 00:04:36,820
Han ville har falt rett av pulten sin! Hvor rart det er å sitte opp på det skrivebordet og

56
00:04:36,820 --> 00:04:41,250
snakker ned til ansatt fra veien der oppe.

57
00:04:41,250 --> 00:04:47,660
Sjefen har problemer med hørsel, slik at arbeidstaker har til å trappe opp ganske nær ham.

58
00:04:47,660 --> 00:04:51,220
Uansett, jeg har ikke helt gitt opp dette håpet ennå.

59
00:04:51,220 --> 00:04:56,810
Når jeg har fått sammen penger til å betale av mine foreldres gjeld til ham - som bør ta

60
00:04:56,810 --> 00:05:01,860
fem eller seks år - jeg skal gjøre det for sikkert.

61
00:05:01,860 --> 00:05:03,820
Så jeg vil gjøre den store pause.

62
00:05:03,820 --> 00:05:11,720
I alle fall akkurat nå må jeg stå opp. Min toget går klokka fem. "

63
00:05:11,720 --> 00:05:16,570
Han kikket over på vekkerklokken tikker bort av kommode.

64
00:05:16,570 --> 00:05:18,760
"Gode Gud!" Tenkte han.

65
00:05:18,760 --> 00:05:22,580
Det var blitt halv seks, og hendene skulle stille på.

66
00:05:22,580 --> 00:05:28,510
Det var forbi halv time, allerede nesten kvart på.

67
00:05:28,510 --> 00:05:31,190
Kunne alarmen har ikke klart å ringe?

68
00:05:31,190 --> 00:05:34,690
Man så fra sengen at det var riktig satt for fire.

69
00:05:34,690 --> 00:05:40,160
Gjerne det hadde ringt. Ja, men var det mulig å sove gjennom

70
00:05:40,160 --> 00:05:44,220
at støy som gjorde møblene shake?

71
00:05:44,220 --> 00:05:51,600
Nå, det er sant han hadde ikke sovet rolig, men tydeligvis han hadde sovet hele dypere.

72
00:05:51,600 --> 00:05:56,980
Likevel, hva skal han gjøre nå? Det neste toget igjen på syv.

73
00:05:56,980 --> 00:06:00,940
For å fange den, ville han ha til å gå i en gal rush.

74
00:06:00,940 --> 00:06:05,800
Prøven samlingen ble ikke pakket opp ennå, og han egentlig ikke føler spesielt

75
00:06:05,800 --> 00:06:07,910
frisk og aktiv.

76
00:06:07,910 --> 00:06:13,120
Og selv om han tok toget, var det ingen å unngå en blow-up med sjefen,

77
00:06:13,120 --> 00:06:17,230
fordi firmaets visergutt ville har ventet på fem tog og

78
00:06:17,230 --> 00:06:21,020
rapporterte nyheten om hans fravær lenge siden.

79
00:06:21,020 --> 00:06:25,880
Han var sjefen Minion, uten ryggrad eller intelligens.

80
00:06:25,880 --> 00:06:28,860
Vel da, hva om han rapportert syke?

81
00:06:28,860 --> 00:06:35,410
Men det ville være svært pinlig og mistenksom, fordi i løpet av hans fem

82
00:06:35,410 --> 00:06:40,450
års tjeneste Gregor hadde ikke vært syk en eneste gang.

83
00:06:40,450 --> 00:06:44,910
Sjefen vil sikkert komme med legen fra helse forsikringsselskapet

84
00:06:44,910 --> 00:06:50,850
og ville bebreide foreldrene for sin late sønn, og kuttet kort sagt alle innvendinger med

85
00:06:50,850 --> 00:06:54,730
forsikringen legens kommentarer, for ham

86
00:06:54,730 --> 00:07:00,210
alle var helt frisk, men egentlig lat om arbeid.

87
00:07:00,210 --> 00:07:05,110
Og dessuten, ville legen i dette tilfellet være helt galt?

88
00:07:05,110 --> 00:07:10,950
Bortsett fra en veldig overdreven søvnighet etter den lange søvn, Gregor faktisk følte

89
00:07:10,950 --> 00:07:16,660
ganske godt, og selv hatt en veldig sterk appetitt.

90
00:07:16,660 --> 00:07:22,360
Mens han tenkte alt dette over på den største hast, uten å kunne gjøre

91
00:07:22,360 --> 00:07:28,060
beslutningen om å komme ut av sengen - vekkerklokken ble indikerer nøyaktig kvartal til

92
00:07:28,060 --> 00:07:33,990
syv - var det en forsiktig banke på døren ved hodet av senga.

93
00:07:33,990 --> 00:07:39,400
"Gregor", en stemme som heter - det var hans mor - "det er kvart til sju.

94
00:07:39,400 --> 00:07:43,030
Vil du ikke å være på vei? "

95
00:07:43,030 --> 00:07:48,040
Den myke stemmen! Gregor ble forskrekket da han hørte stemmen hans

96
00:07:48,040 --> 00:07:49,380
svarer.

97
00:07:49,380 --> 00:07:56,090
Det var klart og umiskjennelig hans tidligere stemmen, men det var blandet, som om

98
00:07:56,090 --> 00:08:02,870
nedenfra, en irrepressibly smertefull knirkende, som forlot ordene positivt

99
00:08:02,870 --> 00:08:06,260
distinkte bare i første øyeblikk og

100
00:08:06,260 --> 00:08:12,750
forvrengt dem i etterklang, slik at man ikke visste hvis man hadde hørt

101
00:08:12,750 --> 00:08:13,630
riktig.

102
00:08:13,630 --> 00:08:18,320
Gregor ønsket å svare i detalj og forklare alt, men i disse

103
00:08:18,320 --> 00:08:24,530
omstendigheter han begrenset seg til å si: "Ja, ja, takk mor.

104
00:08:24,530 --> 00:08:28,390
Jeg får opp med en gang. "

105
00:08:28,390 --> 00:08:33,250
På grunn av tredør endring i Gregor stemme var egentlig ikke merkbar

106
00:08:33,250 --> 00:08:40,500
utenfor, så moren roet ned med denne forklaringen og stokket av.

107
00:08:40,500 --> 00:08:44,720
Men, som et resultat av den korte samtalen, de andre familiemedlemmene

108
00:08:44,720 --> 00:08:50,459
ble kjent med at Gregor var uventet fortsatt hjemme, og allerede hans far var

109
00:08:50,459 --> 00:08:55,279
banker på en dør, svakt men med neven.

110
00:08:55,279 --> 00:08:59,439
"Gregor, Gregor," ropte han, "hva skjer?"

111
00:08:59,439 --> 00:09:04,410
Og etter en kort stund, oppfordret han ham igjen i en dypere stemme: "Gregor!"

112
00:09:04,410 --> 00:09:08,279
Gregor! "På den andre siden dør, men hans søster

113
00:09:08,279 --> 00:09:09,959
banket lett.

114
00:09:09,959 --> 00:09:12,329
"Gregor? Er du all right?

115
00:09:12,329 --> 00:09:18,649
Trenger du noe? "Gregor ledet svarene i begge retninger,

116
00:09:18,649 --> 00:09:21,259
"Jeg vil være klar med en gang."

117
00:09:21,259 --> 00:09:27,199
Han gjorde en innsats med de mest forsiktige artikulasjon og ved å sette inn lange pauser

118
00:09:27,199 --> 00:09:34,790
mellom de enkelte ord for å fjerne alt bemerkelsesverdig fra stemmen hans.

119
00:09:34,790 --> 00:09:37,560
Faren vendte tilbake til frokosten sin.

120
00:09:37,560 --> 00:09:44,600
Men hvisket søster, "Gregor, åpne døren - jeg ber deg."

121
00:09:44,600 --> 00:09:49,160
Gregor hadde ingen intensjon om å åpne døren, men gratulerte seg på hans

122
00:09:49,160 --> 00:09:56,829
forholdsregel, kjøpt fra reise, for å låse alle dører i løpet av natten, selv ved

123
00:09:56,829 --> 00:09:58,110
hjem.

124
00:09:58,110 --> 00:10:04,540
Først ville han stå opp rolig og uforstyrret, har kle, fremfor alt

125
00:10:04,540 --> 00:10:12,639
frokost, og bare deretter vurdere ytterligere tiltak, for - han merket dette tydelig - ved

126
00:10:12,639 --> 00:10:18,470
å tenke over ting i sengen han ikke ville komme til en fornuftig konklusjon.

127
00:10:18,470 --> 00:10:24,749
Han husket at han allerede hadde ofte følt en lett smerte eller andre i sengen, kanskje

128
00:10:24,749 --> 00:10:29,589
resultatet av en vanskelig liggende posisjon, som senere viste seg å være rent

129
00:10:29,589 --> 00:10:32,310
imaginære når han sto opp, og han var

130
00:10:32,310 --> 00:10:36,199
ivrig etter å se hvordan hans nåværende fantasier ville gradvis forsvinne.

131
00:10:36,199 --> 00:10:43,310
At endringen i stemmen hans var ingenting annet enn starten på en ekte chill, en

132
00:10:43,310 --> 00:10:49,069
yrkessykdom av kommersielle reisende, for at han ikke hadde

133
00:10:49,069 --> 00:10:51,870
minste tvil.

134
00:10:51,870 --> 00:10:54,899
Det var veldig lett å kaste til side teppet.

135
00:10:54,899 --> 00:11:00,269
Han trengte bare å dytte seg selv opp litt, og den falt av seg selv.

136
00:11:00,269 --> 00:11:06,439
Men for å fortsette var vanskelig, særlig fordi han var så uvanlig bred.

137
00:11:06,439 --> 00:11:11,240
Han trengte armer og hender til å dytte seg selv oppreist.

138
00:11:11,240 --> 00:11:18,329
I stedet for disse, derimot, hadde han bare mange små lemmer som ble ustanselig bevegelse

139
00:11:18,329 --> 00:11:26,050
med svært ulike bevegelser, og som i tillegg var han ute av stand til å kontrollere.

140
00:11:26,050 --> 00:11:32,569
Hvis han ønsket å bøye en av dem, så det var den første til å utvide seg, og hvis han

141
00:11:32,569 --> 00:11:39,209
endelig lyktes å gjøre hva han ville med dette lem, i mellomtiden alle de andre,

142
00:11:39,209 --> 00:11:45,050
som om venstre gratis, flyttet rundt i en svært smertefull agitasjon.

143
00:11:45,050 --> 00:11:51,470
"Men jeg må ikke bli i sengen uselessly", sa Gregor til seg selv.

144
00:11:51,470 --> 00:12:00,829
Først ønsket han å komme ut av sengen med den nedre delen av kroppen hans, men dette lavere

145
00:12:00,829 --> 00:12:05,439
del - som, forresten, hadde han ennå ikke sett på og som han også kunne ikke

146
00:12:05,439 --> 00:12:09,829
Bildet klart - vist seg for vanskelig å flytte.

147
00:12:09,829 --> 00:12:14,680
Forsøket gikk så sakte.

148
00:12:14,680 --> 00:12:20,540
Da, etter å ha blitt nesten desperat, han til slutt kastet seg frem med all sin

149
00:12:20,540 --> 00:12:27,339
kraft og uten å tenke, valgte han sin retning feil, og han traff den nedre

150
00:12:27,339 --> 00:12:29,399
sengestolpen hardt.

151
00:12:29,399 --> 00:12:35,350
De voldsomme smertene han følte åpenbart for ham at den nedre delen av kroppen hans var på

152
00:12:35,350 --> 00:12:37,160
øyeblikket trolig den mest følsomme.

153
00:12:37,160 --> 00:12:45,240
Dermed forsøkte han å få overkroppen ut av sengen første og snudde hodet forsiktig

154
00:12:45,240 --> 00:12:47,660
mot kanten av senga.

155
00:12:47,660 --> 00:12:54,040
Han klarte å gjøre dette enkelt, og på tross av sin bredde og vekten sin kroppsmasseindeks på

156
00:12:54,040 --> 00:12:58,430
siste sakte fulgt snu på hodet hans.

157
00:12:58,430 --> 00:13:04,240
Men da han endelig løftet hodet utenfor sengen i friluft, ble han engstelig

158
00:13:04,240 --> 00:13:09,100
om fremover ytterligere på denne måten, for hvis han lot seg

159
00:13:09,100 --> 00:13:11,870
slutt å falle av denne prosessen, det

160
00:13:11,870 --> 00:13:15,889
ville ta et mirakel for å hindre hodet fra å bli skadet.

161
00:13:15,889 --> 00:13:20,930
Og enhver pris ikke må han miste bevisstheten akkurat nå.

162
00:13:20,930 --> 00:13:25,069
Han foretrakk å forbli i sengen.

163
00:13:25,069 --> 00:13:31,209
Men etter en lignende innsats, mens han lå der igjen, sukket som før, og

164
00:13:31,209 --> 00:13:38,249
igjen så sin lille lemmer slåss med hverandre, hvis noe verre enn tidligere,

165
00:13:38,249 --> 00:13:41,329
og ikke se noen sjanse til å pålegge stille

166
00:13:41,329 --> 00:13:46,749
og orden på denne vilkårlige bevegelsen, sa han igjen at han ikke kunne

167
00:13:46,749 --> 00:13:52,529
muligens forbli i sengen og at det kan være den mest fornuftige tingen å ofre

168
00:13:52,529 --> 00:13:55,170
alt om det var selv den minste

169
00:13:55,170 --> 00:13:58,379
håp om å komme seg ut av sengen i prosessen.

170
00:13:58,379 --> 00:14:05,720
I samme øyeblikk, men gjorde han ikke glemme å minne seg selv fra tid til annen

171
00:14:05,720 --> 00:14:12,430
av at rolig - faktisk den roligste - refleksjon kan være bedre enn de fleste

172
00:14:12,430 --> 00:14:15,720
forvirret beslutninger.

173
00:14:15,720 --> 00:14:22,459
I slike øyeblikk, regisserte han blikket så presist som han kunne mot vinduet,

174
00:14:22,459 --> 00:14:27,980
men dessverre var det lite sikker hurrarop å være hadde fra et blikk på

175
00:14:27,980 --> 00:14:33,069
morgentåken, som skjult selv den andre siden av den smale gaten.

176
00:14:33,069 --> 00:14:40,430
"Det er allerede syv," sa han til seg selv senest slående av alarmen

177
00:14:40,430 --> 00:14:46,329
klokke, "allerede syv og likevel en slik tåke."

178
00:14:46,329 --> 00:14:52,110
Og for en liten stund til han lå stille med svak pusting, som om kanskje

179
00:14:52,110 --> 00:14:58,439
venter på normal og naturlig forhold til å dukke opp ut av det komplette stillhet.

180
00:14:58,439 --> 00:15:06,110
Men så sa han til seg selv: "Før det slår kvart over syv, uansett

181
00:15:06,110 --> 00:15:09,369
skjer Jeg må være helt ut av sengen.

182
00:15:09,369 --> 00:15:14,809
Dessuten, da noen fra kontoret kommer til å spørre om meg, fordi

183
00:15:14,809 --> 00:15:18,779
kontoret skal åpne før syv. "

184
00:15:18,779 --> 00:15:23,809
Og han gjorde en innsats for deretter å rocke hele hans kropp lengde ut av sengen med en

185
00:15:23,809 --> 00:15:26,600
uniform bevegelse.

186
00:15:26,600 --> 00:15:32,119
Hvis han la seg falle ut av sengen på denne måten, hodet, som i løpet av

187
00:15:32,119 --> 00:15:38,519
høsten han aktet å løfte opp kraftig, ville trolig forbli uskadd.

188
00:15:38,519 --> 00:15:44,939
Ryggen syntes å være hardt, ingenting ville egentlig skje med at som et resultat av

189
00:15:44,939 --> 00:15:45,899
fall.

190
00:15:45,899 --> 00:15:51,749
Hans største reservasjonen ble en bekymring om høyt støynivå som faller må opprette

191
00:15:51,749 --> 00:15:58,029
og som antakelig ville vekke, om ikke skrekk, deretter minst bekymring på den andre

192
00:15:58,029 --> 00:16:00,569
side av alle dører.

193
00:16:00,569 --> 00:16:04,420
Men det måtte prøves.

194
00:16:04,420 --> 00:16:09,899
Som Gregor var i ferd med å løfte seg halvveis ut av sengen - den nye metoden ble

195
00:16:09,899 --> 00:16:16,550
mer av et spill enn et forsøk, han trengte bare å rocke med en konstant rytme - det

196
00:16:16,550 --> 00:16:22,059
slo ham hvor lett alt dette ville være hvis noen skulle komme til hjelp.

197
00:16:22,059 --> 00:16:27,959
To sterke mennesker - han tenkte på sin far og piken - ville ha vært ganske

198
00:16:27,959 --> 00:16:29,309
tilstrekkelig.

199
00:16:29,309 --> 00:16:34,420
De ville bare ha måttet presse armene under hans buet rygg å få ham ut av

200
00:16:34,420 --> 00:16:40,990
seng, til å bøye ned med last sine, og deretter bare å utøve tålmodighet og omsorg som

201
00:16:40,990 --> 00:16:44,449
Han fullførte flip ned på gulvet, der

202
00:16:44,449 --> 00:16:50,040
hans diminutiv beina ville da, han håpet, skaffe en hensikt.

203
00:16:50,040 --> 00:16:55,420
Nå, rent bortsett fra det faktum at dørene var låst, bør han egentlig kalle

204
00:16:55,420 --> 00:16:57,399
ut for å få hjelp?

205
00:16:57,399 --> 00:17:04,890
På tross av all sin nød, var han ikke å undertrykke et smil på denne ideen.

206
00:17:04,890 --> 00:17:10,209
Han hadde allerede fått til et punkt der, med rocking sterkere, hevdet han

207
00:17:10,209 --> 00:17:16,839
likevekt med vanskeligheter, og ganske snart ville han til slutt nødt til å bestemme seg, for i

208
00:17:16,839 --> 00:17:20,010
fem minutter ville det være kvart over sju.

209
00:17:20,010 --> 00:17:23,870
Så var det en ring på døren til leiligheten.

210
00:17:23,870 --> 00:17:28,720
"Det er noen fra kontoret,» sa han til seg selv, og han nesten frøs mens hans

211
00:17:28,720 --> 00:17:32,760
små lemmer bare danset rundt alle raskere.

212
00:17:32,760 --> 00:17:35,780
For et øyeblikk alt forble stille.

213
00:17:35,780 --> 00:17:42,020
"De er ikke åpning," Gregor sa til seg selv, fanget opp i noen absurd håp.

214
00:17:42,020 --> 00:17:49,890
Men selvfølgelig da, som vanlig, gikk piken med henne fast tråkker til døren

215
00:17:49,890 --> 00:17:52,190
og åpnet den.

216
00:17:52,190 --> 00:17:56,900
Gregor trengte å høre bare det første ordet i den besøkendes hilsen å gjenkjenne

217
00:17:56,900 --> 00:18:02,070
straks hvem det var, bestyrer.

218
00:18:02,070 --> 00:18:08,020
Hvorfor var Gregor den eneste dømt til å jobbe i et firma der, ved den minste

219
00:18:08,020 --> 00:18:13,280
forfalle, noen umiddelbart tiltrukket størst mistanke?

220
00:18:13,280 --> 00:18:18,590
Var alle de ansatte da kollektivt, ett og alt, kjeltringer?

221
00:18:18,590 --> 00:18:24,980
Blant dem var det da ingen virkelig hengiven person som, hvis han ikke klarte å bruke bare en

222
00:18:24,980 --> 00:18:29,990
par timer om morgenen for kontorarbeid, ville bli unormal fra pangs av

223
00:18:29,990 --> 00:18:35,010
samvittighet og virkelig være i ingen tilstand å komme ut av senga?

224
00:18:35,010 --> 00:18:39,400
Var det virkelig ikke nok til å la en lærling rette forespørsler, dersom slike

225
00:18:39,400 --> 00:18:42,010
utspørring var enda nødvendig?

226
00:18:42,010 --> 00:18:47,770
Må lederen selv kommer, og i den prosessen må det bli demonstrert til

227
00:18:47,770 --> 00:18:52,340
Hele uskyldig familie som etterforskningen av denne mistenkelige

228
00:18:52,340 --> 00:18:58,190
omstendighet kunne overlates bare til etterretning av manager?

229
00:18:58,190 --> 00:19:03,760
Og mer som en konsekvens av den opphissede tilstanden der denne ideen satte Gregor enn som

230
00:19:03,760 --> 00:19:11,370
et resultat av en faktisk avgjørelse, svingte han seg med all sin velde ut av sengen.

231
00:19:11,370 --> 00:19:15,540
Det var et høyt dunk, men ikke en virkelig krasj.

232
00:19:15,540 --> 00:19:21,870
Fallet ble absorbert noe av teppet, og i tillegg var ryggen hans mer

233
00:19:21,870 --> 00:19:25,400
elastisk enn Gregor hadde trodd.

234
00:19:25,400 --> 00:19:30,750
Av den grunn kjedelig støyen ikke var fullt så iøynefallende.

235
00:19:30,750 --> 00:19:36,060
Men han hadde ikke holdt hodet opp med tilstrekkelig omsorg og hadde truffet den.

236
00:19:36,060 --> 00:19:43,180
Han snudde hodet, irritert og i smerte, og gned den på teppet.

237
00:19:43,180 --> 00:19:47,950
"Noe har falt i det," sa leder i naborommet til venstre.

238
00:19:47,950 --> 00:19:53,200
Gregor prøvde å forestille seg selv om noe i likhet med hva som skjedde med

239
00:19:53,200 --> 00:19:57,410
ham i dag kunne også skjedd på et tidspunkt til manager.

240
00:19:57,410 --> 00:20:02,870
Minst en måtte innrømme muligheten for noe slikt.

241
00:20:02,870 --> 00:20:09,010
Men, som for å gi et grovt svar på dette spørsmålet, leder nå, med en

242
00:20:09,010 --> 00:20:15,310
knirker av hans polert støvler, tok noen bestemte skritt i naborommet.

243
00:20:15,310 --> 00:20:19,960
Fra naborommet på høyre søsteren ble hvisket å informere Gregor:

244
00:20:19,960 --> 00:20:26,680
"Gregor, er daglig leder her." "Jeg vet", sa Gregor til seg selv.

245
00:20:26,680 --> 00:20:32,820
Men han turte ikke gjøre sin stemme høyt nok til at hans søster kunne høre.

246
00:20:32,820 --> 00:20:38,110
"Gregor," hans far nå sagt fra naborommet til venstre, "Mr. Leder

247
00:20:38,110 --> 00:20:42,590
har kommet og spør hvorfor du ikke har forlatt på begynnelsen av toget.

248
00:20:42,590 --> 00:20:45,530
Vi vet ikke hva vi skal fortelle ham.

249
00:20:45,530 --> 00:20:49,880
Dessuten ønsker han også å snakke til deg personlig.

250
00:20:49,880 --> 00:20:54,010
Så kan du åpne døren. Han vil være god nok til å tilgi i rotet

251
00:20:54,010 --> 00:20:56,320
på rommet ditt. "

252
00:20:56,320 --> 00:21:00,900
I midten av alt dette, kalt leder ut på en vennlig måte, "Good

253
00:21:00,900 --> 00:21:02,010
morgen, Mr. Samsa. "

254
00:21:02,010 --> 00:21:08,280
«Han er ikke bra," sa mor hans til manager, mens hans far var fremdeles snakker

255
00:21:08,280 --> 00:21:12,590
på døren, "Han er ikke godt, tro meg, Mr. Manager.

256
00:21:12,590 --> 00:21:16,150
Ellers hvordan ville Gregor glipp av et tog?

257
00:21:16,150 --> 00:21:19,680
Den unge mannen har ingenting i hodet unntatt virksomhet.

258
00:21:19,680 --> 00:21:23,160
Jeg er nesten sint at han aldri går ut om natten.

259
00:21:23,160 --> 00:21:29,050
Akkurat nå han har vært i byen åtte dager, men han har vært hjemme hver kveld.

260
00:21:29,050 --> 00:21:35,380
Han sitter her med oss ved bordet og leser avisen stille eller studier hans reise

261
00:21:35,380 --> 00:21:36,770
tidsplaner.

262
00:21:36,770 --> 00:21:40,860
Det er et ganske avledning for ham å opptatt seg med fretwork.

263
00:21:40,860 --> 00:21:46,870
For eksempel, kutt han ut en liten ramme i løpet av to eller tre kvelder.

264
00:21:46,870 --> 00:21:49,250
Du vil bli overrasket over hvor vakkert det er.

265
00:21:49,250 --> 00:21:53,470
Det henger rett på innsiden av rommet. Du vil se det umiddelbart, så snart

266
00:21:53,470 --> 00:21:57,950
Gregor åpner døren. Uansett, jeg er glad for at du er her, Mr.

267
00:21:57,950 --> 00:21:58,550
Manager.

268
00:21:58,550 --> 00:22:02,780
Av oss selv, ville vi aldri ha gjort Gregor åpne døren.

269
00:22:02,780 --> 00:22:07,940
Han er så sta, og han er absolutt ikke bra, selv om han benektet at dette

270
00:22:07,940 --> 00:22:09,970
morgen. "

271
00:22:09,970 --> 00:22:17,990
"Jeg kommer straks," sa Gregor langsomt og bevisst og ikke bevege seg, slik at ikke

272
00:22:17,990 --> 00:22:21,130
å miste ett ord av samtalen.

273
00:22:21,130 --> 00:22:26,960
"Min kjære frue, jeg kan ikke forklare det for meg selv på noen annen måte," sa manageren;

274
00:22:26,960 --> 00:22:29,170
"Jeg håper det er ingenting alvorlig.

275
00:22:29,170 --> 00:22:34,860
På den annen side må jeg også si at vi forretningsfolk, heldigvis eller unluckily,

276
00:22:34,860 --> 00:22:41,350
Men man ser på det, veldig ofte rett og slett nødt til å overvinne en liten illebefinnende for

277
00:22:41,350 --> 00:22:43,540
forretningsmessige årsaker. "

278
00:22:43,540 --> 00:22:48,910
"Så kan Mr. manager komme inn for å se deg nå?" Spurte faren utålmodig og

279
00:22:48,910 --> 00:22:53,880
banket en gang på døra. "Nei," sa Gregor.

280
00:22:53,880 --> 00:22:59,030
I naborommet til venstre en smertefull stillhet nedstammer.

281
00:22:59,030 --> 00:23:05,510
I naborommet på høyre søsteren begynte å gråte.

282
00:23:05,510 --> 00:23:08,810
Hvorfor gjorde ikke hans søster gå til andre?

283
00:23:08,810 --> 00:23:13,470
Hun hadde sikkert bare kommet opp av senga nå, og hadde ikke engang begynt å kle på seg

284
00:23:13,470 --> 00:23:16,710
ennå. Så hvorfor ble hun gråter?

285
00:23:16,710 --> 00:23:21,900
Fordi han ikke var å stå opp og var ikke la lederen i, fordi han var i

286
00:23:21,900 --> 00:23:27,710
fare for å miste sin stilling, og fordi da sjefen hans ville grevling hans foreldre en gang

287
00:23:27,710 --> 00:23:29,720
igjen med den gamle krav?

288
00:23:29,720 --> 00:23:34,650
De var trolig unødvendige bekymringer akkurat nå.

289
00:23:34,650 --> 00:23:39,990
Gregor var her fortsatt og var ikke tenke på alt om å forlate familien sin.

290
00:23:39,990 --> 00:23:46,390
I øyeblikket var han ligge der på teppet, og ingen som visste om hans

291
00:23:46,390 --> 00:23:51,230
tilstand ville har seriøst krevde at han lot sjefen i.

292
00:23:51,230 --> 00:23:56,750
Men Gregor ville ikke være tilfeldig avvist rett vei på grunn av denne lille

293
00:23:56,750 --> 00:24:03,470
discourtesy, for der ville han finne en enkel og passende unnskyldning senere.

294
00:24:03,470 --> 00:24:08,390
Det syntes å Gregor at det kan være langt mer fornuftig å la ham i fred

295
00:24:08,390 --> 00:24:13,340
øyeblikket, i stedet for å forstyrre ham med gråt og samtale.

296
00:24:13,340 --> 00:24:19,710
Men det var den usikkerhet som fortvilet de andre og unnskyldt sine

297
00:24:19,710 --> 00:24:25,120
atferd. "Mr. Samsa, "sjefen var nå ropte,

298
00:24:25,120 --> 00:24:28,300
stemmen hans hevet, "hva er i veien?

299
00:24:28,300 --> 00:24:34,320
Du er barricading deg på rommet ditt, svare med bare et ja og et nei, gjør

300
00:24:34,320 --> 00:24:40,890
alvorlige og unødvendige problemer for dine foreldre, og neglisjere (Jeg nevner dette

301
00:24:40,890 --> 00:24:46,680
bare forresten) din kommersielle oppgaver i en virkelig uhørt måte.

302
00:24:46,680 --> 00:24:51,990
Jeg snakker her i navnet til dine foreldre og din arbeidsgiver, og jeg

303
00:24:51,990 --> 00:24:58,860
ber deg i alle alvor for en umiddelbar og tydelig forklaring.

304
00:24:58,860 --> 00:24:59,910
Jeg er overrasket.

305
00:24:59,910 --> 00:25:05,340
Jeg er overrasket. Jeg trodde jeg kjente deg som en rolig, fornuftig

306
00:25:05,340 --> 00:25:11,830
person, og nå synes plutselig ønsker å begynne paraderte rundt i rare stemninger.

307
00:25:11,830 --> 00:25:18,500
Sjefen indikert til meg tidligere i dag en mulig forklaring på dine

308
00:25:18,500 --> 00:25:22,820
vanskjøtsel - det gjaldt innsamling av penger betrodd deg en kort stund siden -

309
00:25:22,820 --> 00:25:26,580
men i sannhet nesten jeg ga ham mitt ord

310
00:25:26,580 --> 00:25:30,530
ære at denne forklaringen ikke kunne være riktig.

311
00:25:30,530 --> 00:25:36,930
Men nå ser jeg her på utenkelig gris headedness, og jeg er fullstendig miste noen

312
00:25:36,930 --> 00:25:39,680
ønske om å snakke opp for deg i det minste.

313
00:25:39,680 --> 00:25:44,470
Og din posisjon er ikke at alle de sikreste.

314
00:25:44,470 --> 00:25:48,710
Opprinnelig hadde jeg tenkt å nevne alt dette til deg privat, men siden du lar

315
00:25:48,710 --> 00:25:53,430
meg kaste bort tiden min her uselessly, jeg vet ikke hvorfor saken ikke skulle komme til den

316
00:25:53,430 --> 00:25:54,700
oppmerksomheten til foreldrene dine.

317
00:25:54,700 --> 00:26:01,170
Produktiviteten har også vært svært utilfredsstillende nylig.

318
00:26:01,170 --> 00:26:06,080
Selvfølgelig er det ikke den tiden av året for å drive eksepsjonell forretninger, anerkjenner vi

319
00:26:06,080 --> 00:26:12,170
det, men en tid på året for å drive noen virksomhet, er det ikke noe slikt i det hele tatt,

320
00:26:12,170 --> 00:26:15,790
Mr. Samsa, og slikt må aldri være. "

321
00:26:15,790 --> 00:26:22,620
"Men Mr. Manager," heter Gregor, ved siden av seg selv og, i sin agitasjon, glemme

322
00:26:22,620 --> 00:26:27,880
alt annet, "Jeg åpner døren umiddelbart, dette øyeblikk.

323
00:26:27,880 --> 00:26:32,920
En svak illebefinnende, en svimmel spell, har hindret meg fra å få opp.

324
00:26:32,920 --> 00:26:37,990
Jeg er fortsatt liggende i sengen akkurat nå. Men jeg er helt uthvilt igjen.

325
00:26:37,990 --> 00:26:41,410
Jeg er midt i å komme ut av sengen.

326
00:26:41,410 --> 00:26:46,560
Bare ha tålmodighet for et kort øyeblikk! Ting går ikke så godt som jeg trodde.

327
00:26:46,560 --> 00:26:52,000
Men ting er all right. Hvordan plutselig dette kan overvinne noen!

328
00:26:52,000 --> 00:26:54,660
Bare i går kveld alt var fint med meg.

329
00:26:54,660 --> 00:26:58,830
Mine foreldre sikkert vet det. Egentlig bare i går kveld hadde jeg en

330
00:26:58,830 --> 00:27:00,540
liten forutanelse.

331
00:27:00,540 --> 00:27:06,710
Folk må ha sett at i meg. Hvorfor har jeg ikke rapportert at til kontoret?

332
00:27:06,710 --> 00:27:11,290
Men folk alltid tror at de vil komme over sykdommen uten å måtte bo på

333
00:27:11,290 --> 00:27:12,480
hjem.

334
00:27:12,480 --> 00:27:16,150
Mr. sjef! Ta det med ro på mine foreldre!

335
00:27:16,150 --> 00:27:20,930
Det er egentlig ikke noe grunnlag for den kritikken som du nå gjør mot meg, og

336
00:27:20,930 --> 00:27:24,510
virkelig ingen har sagt et ord til meg om det.

337
00:27:24,510 --> 00:27:28,440
Kanskje du ikke har lest de siste bestillingene som jeg sendt.

338
00:27:28,440 --> 00:27:34,850
Dessuten, nå er jeg begir deg ut på min tur på åtte toget, de få timene '

339
00:27:34,850 --> 00:27:37,160
Resten har gjort meg sterkere.

340
00:27:37,160 --> 00:27:42,000
Mr. Manager, ikke opphold. Jeg vil være på kontoret i personen rett

341
00:27:42,000 --> 00:27:46,290
unna. Vennligst ha godhet å si det og å

342
00:27:46,290 --> 00:27:50,180
formidle mine respekterer til Chief. "

343
00:27:50,180 --> 00:27:55,690
Mens Gregor ble raskt blurting alt dette ut, neppe klar over hva han sa, han

344
00:27:55,690 --> 00:28:01,030
hadde flyttet nær kommode uten anstrengelse, trolig som et resultat av

345
00:28:01,030 --> 00:28:03,860
praksis hadde han allerede hatt i senga, og nå

346
00:28:03,860 --> 00:28:10,220
han prøvde å heve seg opp på den. Egentlig ønsket han å åpne døren.

347
00:28:10,220 --> 00:28:16,270
Han ønsket virkelig å la seg bli sett av og til å snakke med sjefen.

348
00:28:16,270 --> 00:28:21,460
Han var opptatt av å være vitne til hva de andre ber nå om han ville si når de så

349
00:28:21,460 --> 00:28:25,400
ham. Hvis de ble skremt, da Gregor hadde ingen

350
00:28:25,400 --> 00:28:28,690
mer ansvar og kan være rolig.

351
00:28:28,690 --> 00:28:35,270
Men hvis de aksepterte alt stille, så ville han ikke ha noen grunn til å bli begeistret

352
00:28:35,270 --> 00:28:40,380
og hvis han fikk et trekk på, kan virkelig være på stasjonen rundt klokken åtte.

353
00:28:40,380 --> 00:28:46,780
Først skled han ned et par ganger på den glatte kommode.

354
00:28:46,780 --> 00:28:52,480
Men til sist ga han seg selv en siste sving og sto oppreist der.

355
00:28:52,480 --> 00:28:57,840
Han var ikke lenger i det hele tatt klar over smerter i sin nedre del av kroppen, uansett hvor de måtte

356
00:28:57,840 --> 00:29:00,140
fortsatt svi.

357
00:29:00,140 --> 00:29:05,120
Nå er han la seg falle mot baksiden av en nærliggende stol, på kanten som han

358
00:29:05,120 --> 00:29:08,300
avstivet seg med sin tynne lemmer.

359
00:29:08,300 --> 00:29:14,080
Ved å gjøre dette fikk han kontroll over seg selv og holdt stille, for han kunne nå

360
00:29:14,080 --> 00:29:16,650
høre manager.

361
00:29:16,650 --> 00:29:22,950
"Har du forstått et eneste ord?" Sjefen spurte foreldrene: "Er han spiller

362
00:29:22,950 --> 00:29:23,920
dåren med oss? "

363
00:29:23,920 --> 00:29:30,020
"For Guds skyld," ropte moren allerede i tårer, "kanskje han er veldig syk og vi er

364
00:29:30,020 --> 00:29:31,960
oppskakende ham. Grete!

365
00:29:31,960 --> 00:29:34,940
Grete! "Skrek hun på det tidspunktet.

366
00:29:34,940 --> 00:29:38,320
"Mor?" Kalt søster fra den andre siden.

367
00:29:38,320 --> 00:29:42,250
De var å gjøre seg forstått gjennom Gregor rom.

368
00:29:42,250 --> 00:29:44,270
"Du må gå til legen med en gang.

369
00:29:44,270 --> 00:29:46,830
Gregor er syk. Skynd deg til legen.

370
00:29:46,830 --> 00:29:50,530
Har du hørt Gregor snakke ennå? "

371
00:29:50,530 --> 00:29:56,500
"Det var en dyr stemme," sa manageren, bemerkelsesverdig stille i sammenligning

372
00:29:56,500 --> 00:29:59,340
til morens skrik. "Anna!

373
00:29:59,340 --> 00:30:04,120
Anna! "Ropte faren gjennom hallen inn på kjøkkenet, klappet i hendene,

374
00:30:04,120 --> 00:30:06,860
"Hente en låsesmed en gang!"

375
00:30:06,860 --> 00:30:11,970
De to unge kvinnene var allerede kjører gjennom hallen med swishing skjørt - hvordan

376
00:30:11,970 --> 00:30:16,250
hadde sin søster kledd seg så fort - og rykket åpne dørene til

377
00:30:16,250 --> 00:30:17,520
leilighet.

378
00:30:17,520 --> 00:30:22,150
Man kunne ikke høre dørene lukkes i det hele tatt. De sannsynligvis hadde forlatt dem åpne, som er

379
00:30:22,150 --> 00:30:28,530
vanlig i en leilighet hvor en stor ulykke har funnet sted.

380
00:30:28,530 --> 00:30:32,360
Imidlertid hadde Gregor blitt mye roligere.

381
00:30:32,360 --> 00:30:37,540
All right, ikke folk forstå hans ord noe mer, selv om de virket klare

382
00:30:37,540 --> 00:30:43,450
nok for ham, klarere enn tidligere, kanskje fordi hans ører hadde blitt vant til

383
00:30:43,450 --> 00:30:44,450
dem.

384
00:30:44,450 --> 00:30:49,190
Men minst folk nå trodde at ting ikke var i orden med ham og ble

385
00:30:49,190 --> 00:30:51,430
forberedt på å hjelpe ham.

386
00:30:51,430 --> 00:30:56,700
Tillit og trygghet som de første arrangementene hadde blitt utført

387
00:30:56,700 --> 00:30:58,630
Han følte seg bra.

388
00:30:58,630 --> 00:31:05,070
Han følte seg inkludert igjen i kretsen av menneskeheten og hadde forventet fra

389
00:31:05,070 --> 00:31:10,740
både legen og låsesmed, uten å differensiere mellom dem med noen reell

390
00:31:10,740 --> 00:31:15,530
presisjon, fantastiske og overraskende resultater.

391
00:31:15,530 --> 00:31:20,630
For å få så klart en stemme som mulig for den kritiske samtalen

392
00:31:20,630 --> 00:31:25,890
som var nært forestående, hostet han litt, og sikkert tok seg bryet med å gjøre dette

393
00:31:25,890 --> 00:31:28,950
i en veldig dempet måte, siden det var

394
00:31:28,950 --> 00:31:35,220
mulig at også denne støyen hørtes ut som noe annet enn et menneske hoste.

395
00:31:35,220 --> 00:31:39,450
Han ikke lenger stole på seg selv å bestemme lenger.

396
00:31:39,450 --> 00:31:43,230
Imens i neste rommet hadde det blitt veldig stille.

397
00:31:43,230 --> 00:31:48,460
Kanskje foreldrene hans ble sittende med sjefen ved bordet hvisker, kanskje

398
00:31:48,460 --> 00:31:52,940
De var alle lener seg mot døra lytte.

399
00:31:52,940 --> 00:31:59,080
Gregor presset seg sakte mot døren, med hjelp av lenestolen, la

400
00:31:59,080 --> 00:32:05,900
gå på det der, kastet seg mot døren, holdt seg oppreist mot det - det

401
00:32:05,900 --> 00:32:09,200
baller av hans lille lemmer hadde en litt klissete

402
00:32:09,200 --> 00:32:14,870
ting på dem - og hvilte det øyeblikk fra anstrengelse hans.

403
00:32:14,870 --> 00:32:20,100
Så han gjorde et forsøk på å vri om nøkkelen i låsen med munnen.

404
00:32:20,100 --> 00:32:24,690
Dessverre er det virket som han hadde ikkje skikkelege tenner.

405
00:32:24,690 --> 00:32:28,070
Hvordan da var han å ta tak i nøkkelen?

406
00:32:28,070 --> 00:32:34,070
Men for å gjøre opp for at kjevene var naturligvis meget sterk, med deres hjelp han

407
00:32:34,070 --> 00:32:37,160
klarte å få nøkkelen virkelig beveger seg.

408
00:32:37,160 --> 00:32:42,150
Han merket ikke at han var åpenbart å påføre noen skade på seg selv, for en

409
00:32:42,150 --> 00:32:50,560
brun væske kom ut av munnen, strømmet over tasten, og dryppet ned på gulvet.

410
00:32:50,560 --> 00:32:54,230
"Bare hør for et øyeblikk," sa leder i det neste rommet, "han er å snu

411
00:32:54,230 --> 00:32:59,530
nøkkelen. "For Gregor som var en stor oppmuntring.

412
00:32:59,530 --> 00:33:03,970
Men de alle skal har ropte til ham, inkludert hans far og mor, "Kom igjen,

413
00:33:03,970 --> 00:33:10,100
Gregor, "de burde har ropt," holde det gående, fortsette arbeidet med låsen ".

414
00:33:10,100 --> 00:33:15,150
Forestille seg at alle hans anstrengelser ble fulgt med spenning, bit han ned

415
00:33:15,150 --> 00:33:19,720
febrilsk på tasten med all den kraft han kunne mønstre.

416
00:33:19,720 --> 00:33:24,190
Som nøkkelen slått mer, danset han rundt låsen.

417
00:33:24,190 --> 00:33:30,380
Nå har han holdt seg oppreist bare med munnen, og han måtte henge på

418
00:33:30,380 --> 00:33:36,060
tasten eller trykk den ned igjen med hele vekten av kroppen hans, som er nødvendig.

419
00:33:36,060 --> 00:33:43,370
Det ganske tydelig klikk låsen som det endelig knipset virkelig våknet Gregor opp.

420
00:33:43,370 --> 00:33:50,190
Pustet tungt sa han til seg selv: "Så jeg ikke trengte låsesmed", og han satte sin

421
00:33:50,190 --> 00:33:55,870
hodet mot håndtaket for å åpne døren helt.

422
00:33:55,870 --> 00:34:01,650
Fordi han måtte åpne døren på denne måten, var det allerede åpent svært bredt uten

423
00:34:01,650 --> 00:34:04,310
ham likevel være veldig synlig.

424
00:34:04,310 --> 00:34:09,950
Han først måtte snu seg sakte rundt kanten av døren, veldig nøye, av

425
00:34:09,950 --> 00:34:14,849
Selvfølgelig, hvis han ikke ønsker å falle klønete på ryggen rett ved inngangen til

426
00:34:14,849 --> 00:34:16,240
room.

427
00:34:16,240 --> 00:34:21,369
Han var fremdeles opptatt med denne vanskelige bevegelsen og hadde ikke tid til å betale

428
00:34:21,369 --> 00:34:26,609
oppmerksomhet til noe annet, da han hørte manageren utbryte et kraftig "Oh!" - det

429
00:34:26,609 --> 00:34:30,269
hørtes ut som vinden whistling - og nå er han

430
00:34:30,269 --> 00:34:35,990
så ham, nærmest døra, trykke hånden mot hans åpne munnen og flytte

431
00:34:35,990 --> 00:34:42,329
sakte tilbake, som om en usynlig konstant kraft var å dytte ham vekk.

432
00:34:42,329 --> 00:34:48,480
Hans mor - på tross av tilstedeværelsen av manageren hun sto her med håret

433
00:34:48,480 --> 00:34:53,409
stikkende opp på slutten, fremdeles et rot fra natten - var ute på faren med henne

434
00:34:53,409 --> 00:34:55,609
foldede hender.

435
00:34:55,609 --> 00:35:01,049
Hun gikk to skritt mot Gregor og kollapset rett i midten av hennes

436
00:35:01,049 --> 00:35:06,960
skjørt, som ble spredt ut alle rundt henne, ansiktet hennes senket på brystet,

437
00:35:06,960 --> 00:35:09,329
helt skjult.

438
00:35:09,329 --> 00:35:15,640
Faren knyttede neven med en fiendtlig uttrykk, som om han ønsket å skyve Gregor

439
00:35:15,640 --> 00:35:21,150
tilbake til rommet hans, så kikket usikkerhet rundt i stuen, dekket øynene hans

440
00:35:21,150 --> 00:35:27,990
med hendene og ropte slik at hans mektige bryst ristet.

441
00:35:27,990 --> 00:35:33,999
På dette punktet Gregor ikke tok et skritt inn i rommet, men lente kroppen hans fra

442
00:35:33,999 --> 00:35:40,680
innsiden mot godt boltet fløyen av døren, slik at kun halvparten av hans kropp var

443
00:35:40,680 --> 00:35:43,470
synlig, så vel som hodet hans, vippet

444
00:35:43,470 --> 00:35:48,109
sidelengs, som kikket han bort på de andre.

445
00:35:48,109 --> 00:35:50,880
I mellomtiden hadde blitt mye lysere.

446
00:35:50,880 --> 00:35:56,400
Stående seg klart ut fra den andre siden av gaten var en del av den endeløse grå-

447
00:35:56,400 --> 00:36:03,190
svart huset ligger motsatte - det var et sykehus - med sine alvorlige vanlige vinduer

448
00:36:03,190 --> 00:36:05,480
bryte opp fasaden.

449
00:36:05,480 --> 00:36:12,799
Regnet var fortsatt på vei ned, men bare i store individuelle dråper synlig og godt

450
00:36:12,799 --> 00:36:17,749
kastet ned en etter en på bakken.

451
00:36:17,749 --> 00:36:23,240
Frokosten rettene sto stablet rundt på bordet, fordi for sin far

452
00:36:23,240 --> 00:36:28,910
Frokosten var dagens viktigste måltid tid på dagen, som han forlenget i flere timer ved

453
00:36:28,910 --> 00:36:32,650
lese ulike aviser.

454
00:36:32,650 --> 00:36:37,680
Rett over på den motsatte veggen hang et bilde av Gregor fra tidspunktet for hans

455
00:36:37,680 --> 00:36:43,950
militærtjeneste, det var et bilde av ham som en løytnant, som han, smilende og bekymring

456
00:36:43,950 --> 00:36:51,920
gratis, med hånden på sverdet sitt, krevde respekt for sitt bærende og uniform.

457
00:36:51,920 --> 00:36:57,410
Døren til hallen var på gløtt, og siden døra til leiligheten var også åpne,

458
00:36:57,410 --> 00:37:02,809
man kunne se ut landing av leiligheten og starten av trappen

459
00:37:02,809 --> 00:37:05,440
går ned.

460
00:37:05,440 --> 00:37:10,579
"Nå", sa Gregor, vel vitende om at han var den eneste som hadde beholdt fatningen.

461
00:37:10,579 --> 00:37:17,730
"Jeg skal kle på en gang, pakke opp innsamling av prøver, og la av gårde.

462
00:37:17,730 --> 00:37:20,890
Du vil tillate meg å stille ut på min vei, vil du ikke?

463
00:37:20,890 --> 00:37:26,599
Du skjønner, Mr. Manager, jeg er ikke trassig, og jeg er glad for å jobbe.

464
00:37:26,599 --> 00:37:30,859
Å reise er utmattende, men jeg kunne ikke leve uten den.

465
00:37:30,859 --> 00:37:33,480
Hvor går du, Mr. Manager? Til kontoret?

466
00:37:33,480 --> 00:37:34,220
Egentlig?

467
00:37:34,220 --> 00:37:36,140
Vil du rapportere alt sannferdig?

468
00:37:36,140 --> 00:37:42,779
En person kan være i stand til å arbeide et øyeblikk, men det er nettopp den beste

469
00:37:42,779 --> 00:37:48,329
tid til å huske tidligere prestasjoner og å vurdere det senere, etter at

470
00:37:48,329 --> 00:37:51,109
hindringene har blitt skjøvet til side, den

471
00:37:51,109 --> 00:37:54,299
Personen vil arbeide enda mer ivrig og intenst.

472
00:37:54,299 --> 00:38:00,359
Jeg er virkelig så i gjeld til Mr. Chief - vet du det godt.

473
00:38:00,359 --> 00:38:05,079
På den annen side er jeg bekymret for mine foreldre og min søster.

474
00:38:05,079 --> 00:38:09,309
Jeg er i knipe, men jeg skal jobbe meg ut av det igjen.

475
00:38:09,309 --> 00:38:13,640
Ikke gjør ting vanskeligere for meg enn de allerede er.

476
00:38:13,640 --> 00:38:18,999
Si opp på mine vegne på kontoret! Folk liker ikke å reise selgere.

477
00:38:18,999 --> 00:38:20,519
Jeg vet det.

478
00:38:20,519 --> 00:38:25,240
Folk tror de tjener potter av penger og dermed leve et fint liv.

479
00:38:25,240 --> 00:38:28,680
Folk har ikke engang noen spesiell grunn til å tenke gjennom denne dommen mer

480
00:38:28,680 --> 00:38:29,130
tydelig.

481
00:38:29,130 --> 00:38:35,819
Men du, Mr. Manager, har du et bedre perspektiv på hva som er involvert enn andre

482
00:38:35,819 --> 00:38:39,970
mennesker, selv, jeg sier dere totalt selvtillit, et bedre perspektiv enn Mr.

483
00:38:39,970 --> 00:38:42,900
Styreleder selv, som i egenskap

484
00:38:42,900 --> 00:38:48,690
arbeidsgiver kan la sin dom gjør tilfeldige feil på bekostning av en

485
00:38:48,690 --> 00:38:50,049
ansatt.

486
00:38:50,049 --> 00:38:55,049
Du vet også godt nok til at den omreisende selger som er utenfor

487
00:38:55,049 --> 00:39:02,809
kontor nesten hele året kan bli så lett et offer for sladder, tilfeldigheter,

488
00:39:02,809 --> 00:39:05,579
og grunnløse klager, mot noe som

489
00:39:05,579 --> 00:39:10,660
det er umulig for ham å forsvare seg, siden for det meste han ikke høre

490
00:39:10,660 --> 00:39:16,990
om dem i det hele tatt og bare da når han er utslitt etter å ha avsluttet en tur og på

491
00:39:16,990 --> 00:39:21,150
hjem får å føle seg i sin egen kropp den ekle

492
00:39:21,150 --> 00:39:25,890
konsekvenser, som ikke kan være grundig utforsket tilbake til sin opprinnelse.

493
00:39:25,890 --> 00:39:30,900
Mr. Manager, ikke dra uten å si et ord forteller meg at du minst

494
00:39:30,900 --> 00:39:33,049
medgir at jeg er litt i høyre! "

495
00:39:33,049 --> 00:39:41,400
Men Gregor første ord manageren hadde allerede vendt seg bort, og nå er han så tilbake

496
00:39:41,400 --> 00:39:46,680
på Gregor over hans rykninger skuldrene med snurpet leppene.

497
00:39:46,680 --> 00:39:52,819
Under Gregor tale var han ikke stille et øyeblikk, men holdt beveger seg bort mot

498
00:39:52,819 --> 00:39:58,680
dør, uten å ta øynene fra Gregor, men egentlig gradvis, som om det var en

499
00:39:58,680 --> 00:40:01,749
Hemmeligheten forbud mot å forlate rommet.

500
00:40:01,749 --> 00:40:06,680
Han var allerede i hallen, og gitt den plutselige bevegelser som han til slutt

501
00:40:06,680 --> 00:40:11,049
trakk foten ut av stuen, kunne man trodd at han nettopp hadde brent

502
00:40:11,049 --> 00:40:13,359
den eneste av foten hans.

503
00:40:13,359 --> 00:40:18,660
I hall, derimot, rakte han sin høyre hånd ut fra kroppen hans mot

504
00:40:18,660 --> 00:40:24,140
trappen, som om noen virkelig overnaturlige lettelse var ventet på ham

505
00:40:24,140 --> 00:40:27,079
der.

506
00:40:27,079 --> 00:40:33,759
Gregor innså at han ikke må under noen omstendighet la manageren til å gå bort

507
00:40:33,759 --> 00:40:39,150
i denne rammen av sinn, til særlig om hans stilling i firmaet var ikke plasseres

508
00:40:39,150 --> 00:40:41,789
i den største fare.

509
00:40:41,789 --> 00:40:44,690
Foreldrene skjønte ikke alt dette veldig bra.

510
00:40:44,690 --> 00:40:50,359
Over lange år, hadde de utviklet den overbevisning at Gregor ble satt opp for livet

511
00:40:50,359 --> 00:40:56,200
i firmaet hans, og i tillegg hadde de så mye å gjøre i dag med sin nåværende

512
00:40:56,200 --> 00:41:00,249
problemer som alle framsyn var fremmed for dem.

513
00:41:00,249 --> 00:41:06,019
Men Gregor hadde denne framsyn. Lederen må holdes tilbake, roet seg ned,

514
00:41:06,019 --> 00:41:09,390
overbevist, og til slutt vant over.

515
00:41:09,390 --> 00:41:13,630
Fremtiden for Gregor og hans familie egentlig avhengig av det!

516
00:41:13,630 --> 00:41:17,430
Hvis bare søsteren hadde vært der! Hun var flink.

517
00:41:17,430 --> 00:41:22,509
Hun hadde allerede grått mens Gregor var fortsatt liggende stille på ryggen.

518
00:41:22,509 --> 00:41:27,989
Og manager, denne vennen av damene, ville sikkert la seg bli ledet av

519
00:41:27,989 --> 00:41:29,009
henne.

520
00:41:29,009 --> 00:41:33,880
Hun ville ha lukket døren til leiligheten og snakket ham ut av skrekk hans

521
00:41:33,880 --> 00:41:38,099
i hallen. Men søsteren var ikke engang der.

522
00:41:38,099 --> 00:41:42,509
Gregor må takle det selv.

523
00:41:42,509 --> 00:41:48,170
Uten å tenke at så enda han ikke visste noe om hans nåværende evne til å bevege

524
00:41:48,170 --> 00:41:54,039
og at hans tale kanskje - ja kanskje - hadde nok en gang ikke vært

525
00:41:54,039 --> 00:41:56,700
forstått, forlot han vingen av døren,

526
00:41:56,700 --> 00:42:01,680
presset seg gjennom åpningen, og ønsket å gå over til leder, som var

527
00:42:01,680 --> 00:42:06,599
allerede holder fast på rekkverket med begge hender på landing i et

528
00:42:06,599 --> 00:42:08,329
latterlig måte.

529
00:42:08,329 --> 00:42:14,150
Men som han så etter noe å holde på, med et lite skrik Gregor

530
00:42:14,150 --> 00:42:17,650
umiddelbart falt ned på hans tallrike små ben.

531
00:42:17,650 --> 00:42:23,099
Knapt hadde dette skjedd, når han følte for første gang at morgenen en generell

532
00:42:23,099 --> 00:42:25,450
fysisk velvære.

533
00:42:25,450 --> 00:42:32,259
De små bena hadde firmaet gulvet under dem, de adlød perfekt, da han la merke til hans

534
00:42:32,259 --> 00:42:37,710
glede, og strevde for å bære ham videre i den retningen han ønsket.

535
00:42:37,710 --> 00:42:43,069
Straks han mente at den endelige forbedring av all lidelse hans var

536
00:42:43,069 --> 00:42:44,349
umiddelbart på hånden.

537
00:42:44,349 --> 00:42:51,329
Men i det øyeblikket da han lå på gulvet rocking på en behersket måte ganske

538
00:42:51,329 --> 00:42:56,599
nært og direkte over fra sin mor, som hadde tilsynelatende helt sunket inn

539
00:42:56,599 --> 00:42:59,869
selv, hun plutselig sprang rett opp med

540
00:42:59,869 --> 00:43:06,819
armene spredt langt fra hverandre og fingrene utvidet og ropte "Hjelp, for Guds

541
00:43:06,819 --> 00:43:08,839
skyld, hjelp! "

542
00:43:08,839 --> 00:43:14,460
Hun holdt hodet bøyd ned, som om hun ønsket å vise Gregor bedre, men løp

543
00:43:14,460 --> 00:43:19,720
meningsløst tilbake, contradicting at gest, glemme at bak henne stod

544
00:43:19,720 --> 00:43:22,109
bordet med alle rettene på den.

545
00:43:22,109 --> 00:43:27,839
Da hun kom til bordet, satte hun seg tungt på det, som om fraværende, og

546
00:43:27,839 --> 00:43:33,369
ikke synes å merke på alle at neste til kaffen hennes var strømmet ut på

547
00:43:33,369 --> 00:43:37,980
teppe i full strøm fra den store veltet container.

548
00:43:37,980 --> 00:43:45,579
"Mor, mor," sa Gregor stille, og så over mot henne.

549
00:43:45,579 --> 00:43:49,970
Lederen øyeblikk hadde forsvunnet helt fra sinnet hans.

550
00:43:49,970 --> 00:43:56,420
Ved synet av rennende kaffe Gregor kunne ikke slutte seg snapping kjevene i

551
00:43:56,420 --> 00:43:57,660
luften et par ganger.

552
00:43:57,660 --> 00:44:05,369
Ved at moren skrek igjen, skyndte seg fra bordet, og kollapset inn

553
00:44:05,369 --> 00:44:09,539
i armene på sin far, som var farende mot henne.

554
00:44:09,539 --> 00:44:14,619
Men Gregor hadde ikke tid akkurat nå for foreldrene - manageren var allerede på

555
00:44:14,619 --> 00:44:18,920
trapp. Haken høyde med rekkverket, den

556
00:44:18,920 --> 00:44:22,259
leder så seg tilbake for siste gang.

557
00:44:22,259 --> 00:44:26,039
Gregor tok en initial bevegelse for å nå opp til ham, hvis mulig.

558
00:44:26,039 --> 00:44:30,730
Men lederen må ha mistenkt noe, fordi han gjorde et sprang ned over

559
00:44:30,730 --> 00:44:35,319
noen trapper og forsvant, fortsatt rope "Hæ!"

560
00:44:35,319 --> 00:44:40,440
Lyden ekko gjennom hele trappeoppgangen.

561
00:44:40,440 --> 00:44:46,130
Nå, dessverre denne flyreisen av manageren også syntes å forvirre hans far

562
00:44:46,130 --> 00:44:46,789
helt.

563
00:44:46,789 --> 00:44:52,420
Tidligere hadde han vært relativt rolig, for i stedet for å kjøre etter at manageren

564
00:44:52,420 --> 00:44:58,069
selv eller i det minste ikke hindrer Gregor fra jakten hans, med hans høyre hånd han

565
00:44:58,069 --> 00:45:00,960
grep tak i lederens stokk, som

566
00:45:00,960 --> 00:45:05,079
han hadde etterlatt seg med hatten og frakk på en stol.

567
00:45:05,079 --> 00:45:09,599
Med sin venstre hånd, tok hans far opp en stor avis fra bordet, og

568
00:45:09,599 --> 00:45:15,619
stamper føttene på gulvet, satte han ut for å drive Gregor tilbake til rommet sitt ved

569
00:45:15,619 --> 00:45:18,829
vifte med stokk og avisen.

570
00:45:18,829 --> 00:45:25,079
Ingen anmodning fra Gregor sin var av eventuell bruk, ingen forespørsel ville selv bli forstått.

571
00:45:25,079 --> 00:45:30,739
Uansett hvor villig han var til å snu hodet respektfullt, faren bare trampet

572
00:45:30,739 --> 00:45:33,880
alle vanskeligere med føttene.

573
00:45:33,880 --> 00:45:38,730
Tvers over rommet fra ham hans mor hadde trukket åpne et vindu, på tross av den kjølige

574
00:45:38,730 --> 00:45:44,980
vær, og lener seg med hendene på kinnene, presset hun ansiktet langt utenfor

575
00:45:44,980 --> 00:45:46,920
vinduet.

576
00:45:46,920 --> 00:45:51,749
Mellom smug og trapperommet en sterk utkast kom opp, gardinene på

577
00:45:51,749 --> 00:45:57,829
vindu fløy rundt, swished avisene på bordet, og individuelle ark

578
00:45:57,829 --> 00:46:00,460
flagret ned over gulvet.

579
00:46:00,460 --> 00:46:07,420
Faren nådeløst presset fremover, presser ut sibilants, som en vill mann.

580
00:46:07,420 --> 00:46:13,970
Nå hadde Gregor ingen praksis på alle i baklengs - det var egentlig veldig tregt i gang.

581
00:46:13,970 --> 00:46:18,339
Hvis Gregor bare hadde fått lov til å snu seg rundt, ville han ha vært i hans

582
00:46:18,339 --> 00:46:23,710
rommet med en gang, men han var redd for å gjøre sin far utålmodige av den tidkrevende

583
00:46:23,710 --> 00:46:26,920
Prosessen med å snu, og hvert øyeblikk

584
00:46:26,920 --> 00:46:32,460
han sto overfor trusselen om et dødelig slag på ryggen eller hodet fra stokk i hans

585
00:46:32,460 --> 00:46:34,039
fars hånd.

586
00:46:34,039 --> 00:46:39,819
Endelig Gregor hadde ingen andre alternativ, for han la merke til med skrekk at han ikke

587
00:46:39,819 --> 00:46:44,970
forstår ennå ikke hvordan de skal opprettholde sin retning å gå bakover.

588
00:46:44,970 --> 00:46:51,799
Og så begynte han midt i konstant engstelig sidelengs blikk i farens retning,

589
00:46:51,799 --> 00:46:57,029
å snu seg rundt så raskt som mulig, men i sannhet var dette bare

590
00:46:57,029 --> 00:46:57,809
gjøres svært langsomt.

591
00:46:57,809 --> 00:47:04,359
Kanskje hans far la merke til hans gode intensjoner, for han ikke forstyrre Gregor

592
00:47:04,359 --> 00:47:09,970
i denne bevegelsen, men med tuppen av stokk fra en distanse han selv regisserte

593
00:47:09,970 --> 00:47:13,650
Gregor roterende bevegelse her og der.

594
00:47:13,650 --> 00:47:18,809
Hvis bare faren ikke hadde hveste så uutholdelig!

595
00:47:18,809 --> 00:47:23,119
På grunn av at Gregor fullstendig mistet hodet.

596
00:47:23,119 --> 00:47:28,349
Han var allerede nesten helt snudd, når, alltid med denne susing i

597
00:47:28,349 --> 00:47:33,609
hans øre, han bare gjorde en feil og gjorde seg litt tilbake.

598
00:47:33,609 --> 00:47:38,239
Men da han endelig lyktes i å få hodet foran døra

599
00:47:38,239 --> 00:47:43,729
åpning, ble det klart at hans kropp var for bred til å gå gjennom noen videre.

600
00:47:43,729 --> 00:47:50,839
Naturligvis hans far, i sin nåværende mentale tilstand, hadde ingen ide om å åpne de andre

601
00:47:50,839 --> 00:47:56,229
fløyen av døren litt for å skape en passende passasje for Gregor å komme gjennom.

602
00:47:56,229 --> 00:48:02,069
Hans eneste faste tanke var at Gregor må komme inn på rommet hans så raskt som

603
00:48:02,069 --> 00:48:02,869
mulig.

604
00:48:02,869 --> 00:48:08,160
Han ville aldri ha tillatt omfattende forberedelser som Gregor kreves for å orientere

605
00:48:08,160 --> 00:48:11,779
selv og dermed kanskje komme seg gjennom døren.

606
00:48:11,779 --> 00:48:16,950
Tvert imot, som om det var ingen hindring, og med en særegen lyd, nå er han

607
00:48:16,950 --> 00:48:19,749
kjørte Gregor forover.

608
00:48:19,749 --> 00:48:24,729
Bak Gregor lyden på dette tidspunktet var ikke lenger som stemmen av bare en enkelt

609
00:48:24,729 --> 00:48:25,819
far.

610
00:48:25,819 --> 00:48:31,599
Nå var det egentlig ikke lenger en spøk, og Gregor tvang seg selv, kommer det som kan,

611
00:48:31,599 --> 00:48:36,289
inn døren. Den ene siden av kroppen hans ble løftet opp.

612
00:48:36,289 --> 00:48:39,089
Han lå i en vinkel i døråpningen.

613
00:48:39,089 --> 00:48:46,829
Hans ene flanken ble sår med skraping. På den hvite døren stygge flekker var igjen.

614
00:48:46,829 --> 00:48:52,529
Snart ble han hengende fast og ville ikke vært i stand til å bevege seg noe mer på egen hånd.

615
00:48:52,529 --> 00:48:58,710
Den lille ben på den ene siden hang rykninger i luften over, og de på den andre

616
00:48:58,710 --> 00:49:01,630
side ble presset smertelig i gulvet.

617
00:49:01,630 --> 00:49:08,369
Da faren ga ham en virkelig sterk befriende presse bakfra, og han

618
00:49:08,369 --> 00:49:14,339
triller, blødning alvorlig, langt inn i det indre av rommet sitt.

619
00:49:14,339 --> 99:59:59,999
Døren smalt igjen med stokk, og til slutt ble det stille.