0:00:01.920,0:00:10.630
KAPITTEL I.

0:00:10.630,0:00:17.670
En morgen, som Gregor Samsa var å våkne opp fra engstelige drømmer, oppdaget han at i

0:00:17.670,0:00:24.010
bed han hadde blitt forandret til en monstrøs verminous bug.

0:00:24.010,0:00:30.810
Han lå på sin rustning-hard tilbake og så, da han løftet hodet opp litt, hans brune,

0:00:30.810,0:00:37.879
buet buk delt opp i stiv bow-lignende seksjoner.

0:00:37.879,0:00:43.659
Fra denne høyden teppet, omtrent klar til å gli av helt, kunne knapt

0:00:43.659,0:00:45.920
opphold på plass.

0:00:45.920,0:00:51.370
Hans tallrike bena, ynkelig tynne i forhold til resten av hans

0:00:51.370,0:00:56.629
omkrets, flimret hjelpeløst foran øynene hans.

0:00:56.629,0:01:00.699
"Hva har skjedd med meg," tenkte han.

0:01:00.699,0:01:06.280
Det var ingen drøm. Hans rom, et skikkelig rom for et menneske,

0:01:06.280,0:01:12.850
bare litt for liten, lå stille mellom de fire kjente vegger.

0:01:12.850,0:01:18.030
Over bordet, som en utpakket samling av prøven klut varer var spredt

0:01:18.030,0:01:23.369
ut - Samsa var en omreisende selger - hang bildet som han hadde skåret ut av en

0:01:23.369,0:01:30.020
illustrerte magasinet en liten stund siden og satt i en ganske forgylt ramme.

0:01:30.020,0:01:34.600
Det var et bilde av en kvinne med en pels lue og en pels boa.

0:01:34.600,0:01:40.570
Hun satt oppreist der, løftet opp i retning av betrakteren en solid pels muffe

0:01:40.570,0:01:44.429
der hun hele underarmen hadde forsvunnet.

0:01:44.429,0:01:49.159
Gregor blikket snudde til vinduet.

0:01:49.159,0:01:54.249
Den triste været - det regndråper falt auditivt ned på metallet vinduet

0:01:54.249,0:01:56.840
ledge - gjorde ham ganske melankolsk.

0:01:56.840,0:02:03.119
"Hvorfor jeg ikke holde sove en liten stund og glemme alt dette

0:02:03.119,0:02:05.329
dårskap, "tenkte han.

0:02:05.329,0:02:12.370
Men dette var helt upraktisk, for han var vant til å sove på sin høyre side, og

0:02:12.370,0:02:17.250
i sin nåværende tilstand kunne han ikke komme seg inn i denne posisjonen.

0:02:17.250,0:02:22.849
Uansett hvor hardt han kastet seg på sin høyre side, han alltid rullet igjen på

0:02:22.849,0:02:24.420
ryggen.

0:02:24.420,0:02:29.340
Han må ha prøvd det hundre ganger, lukke øynene slik at han ikke ville ha

0:02:29.340,0:02:35.430
å se sprellende ben, og ga opp bare når han begynte å føle en lys, murrende smerte i

0:02:35.430,0:02:38.819
hans side som han aldri hadde følt før.

0:02:38.819,0:02:45.640
"O Gud," tenkte han "hva en krevende jobb jeg har valgt!

0:02:45.640,0:02:48.819
Dag inn og dag ut på veien.

0:02:48.819,0:02:54.140
Stress med å selge er mye større enn arbeidet foregår på hovedkontoret, og

0:02:54.140,0:02:58.750
i tillegg til at jeg må takle problemene med reise, bekymringer

0:02:58.750,0:03:02.060
om togforbindelser, uregelmessig dårlig

0:03:02.060,0:03:08.510
mat, midlertidige og stadig skiftende menneskelige relasjoner, som aldri kommer fra

0:03:08.510,0:03:13.379
hjertet. Til helvete med alt! "

0:03:13.379,0:03:17.430
Han følte en svak kløe på toppen av magen hans.

0:03:17.430,0:03:22.819
Han sakte presset seg på ryggen nærmere sengen innlegget slik at han kunne løfte sin

0:03:22.819,0:03:28.849
hode lettere, fant kløende delen, som var helt dekket med små hvite

0:03:28.849,0:03:35.180
kapasitet - han visste ikke hva jeg skal gjøre av dem, og ønsket å føle stedet med et ben.

0:03:35.180,0:03:42.180
Men han trakk den umiddelbart, for kontakten følte meg som en kald dusj over hele

0:03:42.180,0:03:43.510
ham.

0:03:43.510,0:03:46.579
Han gled tilbake til sin tidligere stilling.

0:03:46.579,0:03:53.750
"Dette å stå opp tidlig," tenkte han "gjør en mann ganske idiotisk.

0:03:53.750,0:03:56.620
En mann skal ha sin søvn.

0:03:56.620,0:04:00.989
Andre reiser salesmen leve som harem kvinner.

0:04:00.989,0:04:05.280
For eksempel, å når jeg kommer tilbake til vertshuset i løpet av formiddagen skrive

0:04:05.280,0:04:10.760
opp de nødvendige pålegg, er disse herrene bare sitte ned til frokost.

0:04:10.760,0:04:16.239
Hvis jeg skulle prøve det med min sjef, ville jeg bli kastet ut på stedet.

0:04:16.239,0:04:20.480
Likevel, hvem vet om det kanskje ikke veldig bra for meg?

0:04:20.480,0:04:25.290
Hvis jeg ikke holde tilbake for mine foreldres skyld, ville jeg ha sluttet for lenge siden.

0:04:25.290,0:04:29.850
Jeg ville ha gått til sjefen og fortalte ham akkurat hva jeg tror fra bunnen av mitt

0:04:29.850,0:04:31.200
hjertet.

0:04:31.200,0:04:36.820
Han ville har falt rett av pulten sin! Hvor rart det er å sitte opp på det skrivebordet og

0:04:36.820,0:04:41.250
snakker ned til ansatt fra veien der oppe.

0:04:41.250,0:04:47.660
Sjefen har problemer med hørsel, slik at arbeidstaker har til å trappe opp ganske nær ham.

0:04:47.660,0:04:51.220
Uansett, jeg har ikke helt gitt opp dette håpet ennå.

0:04:51.220,0:04:56.810
Når jeg har fått sammen penger til å betale av mine foreldres gjeld til ham - som bør ta

0:04:56.810,0:05:01.860
fem eller seks år - jeg skal gjøre det for sikkert.

0:05:01.860,0:05:03.820
Så jeg vil gjøre den store pause.

0:05:03.820,0:05:11.720
I alle fall akkurat nå må jeg stå opp. Min toget går klokka fem. "

0:05:11.720,0:05:16.570
Han kikket over på vekkerklokken tikker bort av kommode.

0:05:16.570,0:05:18.760
"Gode Gud!" Tenkte han.

0:05:18.760,0:05:22.580
Det var blitt halv seks, og hendene skulle stille på.

0:05:22.580,0:05:28.510
Det var forbi halv time, allerede nesten kvart på.

0:05:28.510,0:05:31.190
Kunne alarmen har ikke klart å ringe?

0:05:31.190,0:05:34.690
Man så fra sengen at det var riktig satt for fire.

0:05:34.690,0:05:40.160
Gjerne det hadde ringt. Ja, men var det mulig å sove gjennom

0:05:40.160,0:05:44.220
at støy som gjorde møblene shake?

0:05:44.220,0:05:51.600
Nå, det er sant han hadde ikke sovet rolig, men tydeligvis han hadde sovet hele dypere.

0:05:51.600,0:05:56.980
Likevel, hva skal han gjøre nå? Det neste toget igjen på syv.

0:05:56.980,0:06:00.940
For å fange den, ville han ha til å gå i en gal rush.

0:06:00.940,0:06:05.800
Prøven samlingen ble ikke pakket opp ennå, og han egentlig ikke føler spesielt

0:06:05.800,0:06:07.910
frisk og aktiv.

0:06:07.910,0:06:13.120
Og selv om han tok toget, var det ingen å unngå en blow-up med sjefen,

0:06:13.120,0:06:17.230
fordi firmaets visergutt ville har ventet på fem tog og

0:06:17.230,0:06:21.020
rapporterte nyheten om hans fravær lenge siden.

0:06:21.020,0:06:25.880
Han var sjefen Minion, uten ryggrad eller intelligens.

0:06:25.880,0:06:28.860
Vel da, hva om han rapportert syke?

0:06:28.860,0:06:35.410
Men det ville være svært pinlig og mistenksom, fordi i løpet av hans fem

0:06:35.410,0:06:40.450
års tjeneste Gregor hadde ikke vært syk en eneste gang.

0:06:40.450,0:06:44.910
Sjefen vil sikkert komme med legen fra helse forsikringsselskapet

0:06:44.910,0:06:50.850
og ville bebreide foreldrene for sin late sønn, og kuttet kort sagt alle innvendinger med

0:06:50.850,0:06:54.730
forsikringen legens kommentarer, for ham

0:06:54.730,0:07:00.210
alle var helt frisk, men egentlig lat om arbeid.

0:07:00.210,0:07:05.110
Og dessuten, ville legen i dette tilfellet være helt galt?

0:07:05.110,0:07:10.950
Bortsett fra en veldig overdreven søvnighet etter den lange søvn, Gregor faktisk følte

0:07:10.950,0:07:16.660
ganske godt, og selv hatt en veldig sterk appetitt.

0:07:16.660,0:07:22.360
Mens han tenkte alt dette over på den største hast, uten å kunne gjøre

0:07:22.360,0:07:28.060
beslutningen om å komme ut av sengen - vekkerklokken ble indikerer nøyaktig kvartal til

0:07:28.060,0:07:33.990
syv - var det en forsiktig banke på døren ved hodet av senga.

0:07:33.990,0:07:39.400
"Gregor", en stemme som heter - det var hans mor - "det er kvart til sju.

0:07:39.400,0:07:43.030
Vil du ikke å være på vei? "

0:07:43.030,0:07:48.040
Den myke stemmen! Gregor ble forskrekket da han hørte stemmen hans

0:07:48.040,0:07:49.380
svarer.

0:07:49.380,0:07:56.090
Det var klart og umiskjennelig hans tidligere stemmen, men det var blandet, som om

0:07:56.090,0:08:02.870
nedenfra, en irrepressibly smertefull knirkende, som forlot ordene positivt

0:08:02.870,0:08:06.260
distinkte bare i første øyeblikk og

0:08:06.260,0:08:12.750
forvrengt dem i etterklang, slik at man ikke visste hvis man hadde hørt

0:08:12.750,0:08:13.630
riktig.

0:08:13.630,0:08:18.320
Gregor ønsket å svare i detalj og forklare alt, men i disse

0:08:18.320,0:08:24.530
omstendigheter han begrenset seg til å si: "Ja, ja, takk mor.

0:08:24.530,0:08:28.390
Jeg får opp med en gang. "

0:08:28.390,0:08:33.250
På grunn av tredør endring i Gregor stemme var egentlig ikke merkbar

0:08:33.250,0:08:40.500
utenfor, så moren roet ned med denne forklaringen og stokket av.

0:08:40.500,0:08:44.720
Men, som et resultat av den korte samtalen, de andre familiemedlemmene

0:08:44.720,0:08:50.459
ble kjent med at Gregor var uventet fortsatt hjemme, og allerede hans far var

0:08:50.459,0:08:55.279
banker på en dør, svakt men med neven.

0:08:55.279,0:08:59.439
"Gregor, Gregor," ropte han, "hva skjer?"

0:08:59.439,0:09:04.410
Og etter en kort stund, oppfordret han ham igjen i en dypere stemme: "Gregor!"

0:09:04.410,0:09:08.279
Gregor! "På den andre siden dør, men hans søster

0:09:08.279,0:09:09.959
banket lett.

0:09:09.959,0:09:12.329
"Gregor? Er du all right?

0:09:12.329,0:09:18.649
Trenger du noe? "Gregor ledet svarene i begge retninger,

0:09:18.649,0:09:21.259
"Jeg vil være klar med en gang."

0:09:21.259,0:09:27.199
Han gjorde en innsats med de mest forsiktige artikulasjon og ved å sette inn lange pauser

0:09:27.199,0:09:34.790
mellom de enkelte ord for å fjerne alt bemerkelsesverdig fra stemmen hans.

0:09:34.790,0:09:37.560
Faren vendte tilbake til frokosten sin.

0:09:37.560,0:09:44.600
Men hvisket søster, "Gregor, åpne døren - jeg ber deg."

0:09:44.600,0:09:49.160
Gregor hadde ingen intensjon om å åpne døren, men gratulerte seg på hans

0:09:49.160,0:09:56.829
forholdsregel, kjøpt fra reise, for å låse alle dører i løpet av natten, selv ved

0:09:56.829,0:09:58.110
hjem.

0:09:58.110,0:10:04.540
Først ville han stå opp rolig og uforstyrret, har kle, fremfor alt

0:10:04.540,0:10:12.639
frokost, og bare deretter vurdere ytterligere tiltak, for - han merket dette tydelig - ved

0:10:12.639,0:10:18.470
å tenke over ting i sengen han ikke ville komme til en fornuftig konklusjon.

0:10:18.470,0:10:24.749
Han husket at han allerede hadde ofte følt en lett smerte eller andre i sengen, kanskje

0:10:24.749,0:10:29.589
resultatet av en vanskelig liggende posisjon, som senere viste seg å være rent

0:10:29.589,0:10:32.310
imaginære når han sto opp, og han var

0:10:32.310,0:10:36.199
ivrig etter å se hvordan hans nåværende fantasier ville gradvis forsvinne.

0:10:36.199,0:10:43.310
At endringen i stemmen hans var ingenting annet enn starten på en ekte chill, en

0:10:43.310,0:10:49.069
yrkessykdom av kommersielle reisende, for at han ikke hadde

0:10:49.069,0:10:51.870
minste tvil.

0:10:51.870,0:10:54.899
Det var veldig lett å kaste til side teppet.

0:10:54.899,0:11:00.269
Han trengte bare å dytte seg selv opp litt, og den falt av seg selv.

0:11:00.269,0:11:06.439
Men for å fortsette var vanskelig, særlig fordi han var så uvanlig bred.

0:11:06.439,0:11:11.240
Han trengte armer og hender til å dytte seg selv oppreist.

0:11:11.240,0:11:18.329
I stedet for disse, derimot, hadde han bare mange små lemmer som ble ustanselig bevegelse

0:11:18.329,0:11:26.050
med svært ulike bevegelser, og som i tillegg var han ute av stand til å kontrollere.

0:11:26.050,0:11:32.569
Hvis han ønsket å bøye en av dem, så det var den første til å utvide seg, og hvis han

0:11:32.569,0:11:39.209
endelig lyktes å gjøre hva han ville med dette lem, i mellomtiden alle de andre,

0:11:39.209,0:11:45.050
som om venstre gratis, flyttet rundt i en svært smertefull agitasjon.

0:11:45.050,0:11:51.470
"Men jeg må ikke bli i sengen uselessly", sa Gregor til seg selv.

0:11:51.470,0:12:00.829
Først ønsket han å komme ut av sengen med den nedre delen av kroppen hans, men dette lavere

0:12:00.829,0:12:05.439
del - som, forresten, hadde han ennå ikke sett på og som han også kunne ikke

0:12:05.439,0:12:09.829
Bildet klart - vist seg for vanskelig å flytte.

0:12:09.829,0:12:14.680
Forsøket gikk så sakte.

0:12:14.680,0:12:20.540
Da, etter å ha blitt nesten desperat, han til slutt kastet seg frem med all sin

0:12:20.540,0:12:27.339
kraft og uten å tenke, valgte han sin retning feil, og han traff den nedre

0:12:27.339,0:12:29.399
sengestolpen hardt.

0:12:29.399,0:12:35.350
De voldsomme smertene han følte åpenbart for ham at den nedre delen av kroppen hans var på

0:12:35.350,0:12:37.160
øyeblikket trolig den mest følsomme.

0:12:37.160,0:12:45.240
Dermed forsøkte han å få overkroppen ut av sengen første og snudde hodet forsiktig

0:12:45.240,0:12:47.660
mot kanten av senga.

0:12:47.660,0:12:54.040
Han klarte å gjøre dette enkelt, og på tross av sin bredde og vekten sin kroppsmasseindeks på

0:12:54.040,0:12:58.430
siste sakte fulgt snu på hodet hans.

0:12:58.430,0:13:04.240
Men da han endelig løftet hodet utenfor sengen i friluft, ble han engstelig

0:13:04.240,0:13:09.100
om fremover ytterligere på denne måten, for hvis han lot seg

0:13:09.100,0:13:11.870
slutt å falle av denne prosessen, det

0:13:11.870,0:13:15.889
ville ta et mirakel for å hindre hodet fra å bli skadet.

0:13:15.889,0:13:20.930
Og enhver pris ikke må han miste bevisstheten akkurat nå.

0:13:20.930,0:13:25.069
Han foretrakk å forbli i sengen.

0:13:25.069,0:13:31.209
Men etter en lignende innsats, mens han lå der igjen, sukket som før, og

0:13:31.209,0:13:38.249
igjen så sin lille lemmer slåss med hverandre, hvis noe verre enn tidligere,

0:13:38.249,0:13:41.329
og ikke se noen sjanse til å pålegge stille

0:13:41.329,0:13:46.749
og orden på denne vilkårlige bevegelsen, sa han igjen at han ikke kunne

0:13:46.749,0:13:52.529
muligens forbli i sengen og at det kan være den mest fornuftige tingen å ofre

0:13:52.529,0:13:55.170
alt om det var selv den minste

0:13:55.170,0:13:58.379
håp om å komme seg ut av sengen i prosessen.

0:13:58.379,0:14:05.720
I samme øyeblikk, men gjorde han ikke glemme å minne seg selv fra tid til annen

0:14:05.720,0:14:12.430
av at rolig - faktisk den roligste - refleksjon kan være bedre enn de fleste

0:14:12.430,0:14:15.720
forvirret beslutninger.

0:14:15.720,0:14:22.459
I slike øyeblikk, regisserte han blikket så presist som han kunne mot vinduet,

0:14:22.459,0:14:27.980
men dessverre var det lite sikker hurrarop å være hadde fra et blikk på

0:14:27.980,0:14:33.069
morgentåken, som skjult selv den andre siden av den smale gaten.

0:14:33.069,0:14:40.430
"Det er allerede syv," sa han til seg selv senest slående av alarmen

0:14:40.430,0:14:46.329
klokke, "allerede syv og likevel en slik tåke."

0:14:46.329,0:14:52.110
Og for en liten stund til han lå stille med svak pusting, som om kanskje

0:14:52.110,0:14:58.439
venter på normal og naturlig forhold til å dukke opp ut av det komplette stillhet.

0:14:58.439,0:15:06.110
Men så sa han til seg selv: "Før det slår kvart over syv, uansett

0:15:06.110,0:15:09.369
skjer Jeg må være helt ut av sengen.

0:15:09.369,0:15:14.809
Dessuten, da noen fra kontoret kommer til å spørre om meg, fordi

0:15:14.809,0:15:18.779
kontoret skal åpne før syv. "

0:15:18.779,0:15:23.809
Og han gjorde en innsats for deretter å rocke hele hans kropp lengde ut av sengen med en

0:15:23.809,0:15:26.600
uniform bevegelse.

0:15:26.600,0:15:32.119
Hvis han la seg falle ut av sengen på denne måten, hodet, som i løpet av

0:15:32.119,0:15:38.519
høsten han aktet å løfte opp kraftig, ville trolig forbli uskadd.

0:15:38.519,0:15:44.939
Ryggen syntes å være hardt, ingenting ville egentlig skje med at som et resultat av

0:15:44.939,0:15:45.899
fall.

0:15:45.899,0:15:51.749
Hans største reservasjonen ble en bekymring om høyt støynivå som faller må opprette

0:15:51.749,0:15:58.029
og som antakelig ville vekke, om ikke skrekk, deretter minst bekymring på den andre

0:15:58.029,0:16:00.569
side av alle dører.

0:16:00.569,0:16:04.420
Men det måtte prøves.

0:16:04.420,0:16:09.899
Som Gregor var i ferd med å løfte seg halvveis ut av sengen - den nye metoden ble

0:16:09.899,0:16:16.550
mer av et spill enn et forsøk, han trengte bare å rocke med en konstant rytme - det

0:16:16.550,0:16:22.059
slo ham hvor lett alt dette ville være hvis noen skulle komme til hjelp.

0:16:22.059,0:16:27.959
To sterke mennesker - han tenkte på sin far og piken - ville ha vært ganske

0:16:27.959,0:16:29.309
tilstrekkelig.

0:16:29.309,0:16:34.420
De ville bare ha måttet presse armene under hans buet rygg å få ham ut av

0:16:34.420,0:16:40.990
seng, til å bøye ned med last sine, og deretter bare å utøve tålmodighet og omsorg som

0:16:40.990,0:16:44.449
Han fullførte flip ned på gulvet, der

0:16:44.449,0:16:50.040
hans diminutiv beina ville da, han håpet, skaffe en hensikt.

0:16:50.040,0:16:55.420
Nå, rent bortsett fra det faktum at dørene var låst, bør han egentlig kalle

0:16:55.420,0:16:57.399
ut for å få hjelp?

0:16:57.399,0:17:04.890
På tross av all sin nød, var han ikke å undertrykke et smil på denne ideen.

0:17:04.890,0:17:10.209
Han hadde allerede fått til et punkt der, med rocking sterkere, hevdet han

0:17:10.209,0:17:16.839
likevekt med vanskeligheter, og ganske snart ville han til slutt nødt til å bestemme seg, for i

0:17:16.839,0:17:20.010
fem minutter ville det være kvart over sju.

0:17:20.010,0:17:23.870
Så var det en ring på døren til leiligheten.

0:17:23.870,0:17:28.720
"Det er noen fra kontoret,» sa han til seg selv, og han nesten frøs mens hans

0:17:28.720,0:17:32.760
små lemmer bare danset rundt alle raskere.

0:17:32.760,0:17:35.780
For et øyeblikk alt forble stille.

0:17:35.780,0:17:42.020
"De er ikke åpning," Gregor sa til seg selv, fanget opp i noen absurd håp.

0:17:42.020,0:17:49.890
Men selvfølgelig da, som vanlig, gikk piken med henne fast tråkker til døren

0:17:49.890,0:17:52.190
og åpnet den.

0:17:52.190,0:17:56.900
Gregor trengte å høre bare det første ordet i den besøkendes hilsen å gjenkjenne

0:17:56.900,0:18:02.070
straks hvem det var, bestyrer.

0:18:02.070,0:18:08.020
Hvorfor var Gregor den eneste dømt til å jobbe i et firma der, ved den minste

0:18:08.020,0:18:13.280
forfalle, noen umiddelbart tiltrukket størst mistanke?

0:18:13.280,0:18:18.590
Var alle de ansatte da kollektivt, ett og alt, kjeltringer?

0:18:18.590,0:18:24.980
Blant dem var det da ingen virkelig hengiven person som, hvis han ikke klarte å bruke bare en

0:18:24.980,0:18:29.990
par timer om morgenen for kontorarbeid, ville bli unormal fra pangs av

0:18:29.990,0:18:35.010
samvittighet og virkelig være i ingen tilstand å komme ut av senga?

0:18:35.010,0:18:39.400
Var det virkelig ikke nok til å la en lærling rette forespørsler, dersom slike

0:18:39.400,0:18:42.010
utspørring var enda nødvendig?

0:18:42.010,0:18:47.770
Må lederen selv kommer, og i den prosessen må det bli demonstrert til

0:18:47.770,0:18:52.340
Hele uskyldig familie som etterforskningen av denne mistenkelige

0:18:52.340,0:18:58.190
omstendighet kunne overlates bare til etterretning av manager?

0:18:58.190,0:19:03.760
Og mer som en konsekvens av den opphissede tilstanden der denne ideen satte Gregor enn som

0:19:03.760,0:19:11.370
et resultat av en faktisk avgjørelse, svingte han seg med all sin velde ut av sengen.

0:19:11.370,0:19:15.540
Det var et høyt dunk, men ikke en virkelig krasj.

0:19:15.540,0:19:21.870
Fallet ble absorbert noe av teppet, og i tillegg var ryggen hans mer

0:19:21.870,0:19:25.400
elastisk enn Gregor hadde trodd.

0:19:25.400,0:19:30.750
Av den grunn kjedelig støyen ikke var fullt så iøynefallende.

0:19:30.750,0:19:36.060
Men han hadde ikke holdt hodet opp med tilstrekkelig omsorg og hadde truffet den.

0:19:36.060,0:19:43.180
Han snudde hodet, irritert og i smerte, og gned den på teppet.

0:19:43.180,0:19:47.950
"Noe har falt i det," sa leder i naborommet til venstre.

0:19:47.950,0:19:53.200
Gregor prøvde å forestille seg selv om noe i likhet med hva som skjedde med

0:19:53.200,0:19:57.410
ham i dag kunne også skjedd på et tidspunkt til manager.

0:19:57.410,0:20:02.870
Minst en måtte innrømme muligheten for noe slikt.

0:20:02.870,0:20:09.010
Men, som for å gi et grovt svar på dette spørsmålet, leder nå, med en

0:20:09.010,0:20:15.310
knirker av hans polert støvler, tok noen bestemte skritt i naborommet.

0:20:15.310,0:20:19.960
Fra naborommet på høyre søsteren ble hvisket å informere Gregor:

0:20:19.960,0:20:26.680
"Gregor, er daglig leder her." "Jeg vet", sa Gregor til seg selv.

0:20:26.680,0:20:32.820
Men han turte ikke gjøre sin stemme høyt nok til at hans søster kunne høre.

0:20:32.820,0:20:38.110
"Gregor," hans far nå sagt fra naborommet til venstre, "Mr. Leder

0:20:38.110,0:20:42.590
har kommet og spør hvorfor du ikke har forlatt på begynnelsen av toget.

0:20:42.590,0:20:45.530
Vi vet ikke hva vi skal fortelle ham.

0:20:45.530,0:20:49.880
Dessuten ønsker han også å snakke til deg personlig.

0:20:49.880,0:20:54.010
Så kan du åpne døren. Han vil være god nok til å tilgi i rotet

0:20:54.010,0:20:56.320
på rommet ditt. "

0:20:56.320,0:21:00.900
I midten av alt dette, kalt leder ut på en vennlig måte, "Good

0:21:00.900,0:21:02.010
morgen, Mr. Samsa. "

0:21:02.010,0:21:08.280
«Han er ikke bra," sa mor hans til manager, mens hans far var fremdeles snakker

0:21:08.280,0:21:12.590
på døren, "Han er ikke godt, tro meg, Mr. Manager.

0:21:12.590,0:21:16.150
Ellers hvordan ville Gregor glipp av et tog?

0:21:16.150,0:21:19.680
Den unge mannen har ingenting i hodet unntatt virksomhet.

0:21:19.680,0:21:23.160
Jeg er nesten sint at han aldri går ut om natten.

0:21:23.160,0:21:29.050
Akkurat nå han har vært i byen åtte dager, men han har vært hjemme hver kveld.

0:21:29.050,0:21:35.380
Han sitter her med oss ved bordet og leser avisen stille eller studier hans reise

0:21:35.380,0:21:36.770
tidsplaner.

0:21:36.770,0:21:40.860
Det er et ganske avledning for ham å opptatt seg med fretwork.

0:21:40.860,0:21:46.870
For eksempel, kutt han ut en liten ramme i løpet av to eller tre kvelder.

0:21:46.870,0:21:49.250
Du vil bli overrasket over hvor vakkert det er.

0:21:49.250,0:21:53.470
Det henger rett på innsiden av rommet. Du vil se det umiddelbart, så snart

0:21:53.470,0:21:57.950
Gregor åpner døren. Uansett, jeg er glad for at du er her, Mr.

0:21:57.950,0:21:58.550
Manager.

0:21:58.550,0:22:02.780
Av oss selv, ville vi aldri ha gjort Gregor åpne døren.

0:22:02.780,0:22:07.940
Han er så sta, og han er absolutt ikke bra, selv om han benektet at dette

0:22:07.940,0:22:09.970
morgen. "

0:22:09.970,0:22:17.990
"Jeg kommer straks," sa Gregor langsomt og bevisst og ikke bevege seg, slik at ikke

0:22:17.990,0:22:21.130
å miste ett ord av samtalen.

0:22:21.130,0:22:26.960
"Min kjære frue, jeg kan ikke forklare det for meg selv på noen annen måte," sa manageren;

0:22:26.960,0:22:29.170
"Jeg håper det er ingenting alvorlig.

0:22:29.170,0:22:34.860
På den annen side må jeg også si at vi forretningsfolk, heldigvis eller unluckily,

0:22:34.860,0:22:41.350
Men man ser på det, veldig ofte rett og slett nødt til å overvinne en liten illebefinnende for

0:22:41.350,0:22:43.540
forretningsmessige årsaker. "

0:22:43.540,0:22:48.910
"Så kan Mr. manager komme inn for å se deg nå?" Spurte faren utålmodig og

0:22:48.910,0:22:53.880
banket en gang på døra. "Nei," sa Gregor.

0:22:53.880,0:22:59.030
I naborommet til venstre en smertefull stillhet nedstammer.

0:22:59.030,0:23:05.510
I naborommet på høyre søsteren begynte å gråte.

0:23:05.510,0:23:08.810
Hvorfor gjorde ikke hans søster gå til andre?

0:23:08.810,0:23:13.470
Hun hadde sikkert bare kommet opp av senga nå, og hadde ikke engang begynt å kle på seg

0:23:13.470,0:23:16.710
ennå. Så hvorfor ble hun gråter?

0:23:16.710,0:23:21.900
Fordi han ikke var å stå opp og var ikke la lederen i, fordi han var i

0:23:21.900,0:23:27.710
fare for å miste sin stilling, og fordi da sjefen hans ville grevling hans foreldre en gang

0:23:27.710,0:23:29.720
igjen med den gamle krav?

0:23:29.720,0:23:34.650
De var trolig unødvendige bekymringer akkurat nå.

0:23:34.650,0:23:39.990
Gregor var her fortsatt og var ikke tenke på alt om å forlate familien sin.

0:23:39.990,0:23:46.390
I øyeblikket var han ligge der på teppet, og ingen som visste om hans

0:23:46.390,0:23:51.230
tilstand ville har seriøst krevde at han lot sjefen i.

0:23:51.230,0:23:56.750
Men Gregor ville ikke være tilfeldig avvist rett vei på grunn av denne lille

0:23:56.750,0:24:03.470
discourtesy, for der ville han finne en enkel og passende unnskyldning senere.

0:24:03.470,0:24:08.390
Det syntes å Gregor at det kan være langt mer fornuftig å la ham i fred

0:24:08.390,0:24:13.340
øyeblikket, i stedet for å forstyrre ham med gråt og samtale.

0:24:13.340,0:24:19.710
Men det var den usikkerhet som fortvilet de andre og unnskyldt sine

0:24:19.710,0:24:25.120
atferd. "Mr. Samsa, "sjefen var nå ropte,

0:24:25.120,0:24:28.300
stemmen hans hevet, "hva er i veien?

0:24:28.300,0:24:34.320
Du er barricading deg på rommet ditt, svare med bare et ja og et nei, gjør

0:24:34.320,0:24:40.890
alvorlige og unødvendige problemer for dine foreldre, og neglisjere (Jeg nevner dette

0:24:40.890,0:24:46.680
bare forresten) din kommersielle oppgaver i en virkelig uhørt måte.

0:24:46.680,0:24:51.990
Jeg snakker her i navnet til dine foreldre og din arbeidsgiver, og jeg

0:24:51.990,0:24:58.860
ber deg i alle alvor for en umiddelbar og tydelig forklaring.

0:24:58.860,0:24:59.910
Jeg er overrasket.

0:24:59.910,0:25:05.340
Jeg er overrasket. Jeg trodde jeg kjente deg som en rolig, fornuftig

0:25:05.340,0:25:11.830
person, og nå synes plutselig ønsker å begynne paraderte rundt i rare stemninger.

0:25:11.830,0:25:18.500
Sjefen indikert til meg tidligere i dag en mulig forklaring på dine

0:25:18.500,0:25:22.820
vanskjøtsel - det gjaldt innsamling av penger betrodd deg en kort stund siden -

0:25:22.820,0:25:26.580
men i sannhet nesten jeg ga ham mitt ord

0:25:26.580,0:25:30.530
ære at denne forklaringen ikke kunne være riktig.

0:25:30.530,0:25:36.930
Men nå ser jeg her på utenkelig gris headedness, og jeg er fullstendig miste noen

0:25:36.930,0:25:39.680
ønske om å snakke opp for deg i det minste.

0:25:39.680,0:25:44.470
Og din posisjon er ikke at alle de sikreste.

0:25:44.470,0:25:48.710
Opprinnelig hadde jeg tenkt å nevne alt dette til deg privat, men siden du lar

0:25:48.710,0:25:53.430
meg kaste bort tiden min her uselessly, jeg vet ikke hvorfor saken ikke skulle komme til den

0:25:53.430,0:25:54.700
oppmerksomheten til foreldrene dine.

0:25:54.700,0:26:01.170
Produktiviteten har også vært svært utilfredsstillende nylig.

0:26:01.170,0:26:06.080
Selvfølgelig er det ikke den tiden av året for å drive eksepsjonell forretninger, anerkjenner vi

0:26:06.080,0:26:12.170
det, men en tid på året for å drive noen virksomhet, er det ikke noe slikt i det hele tatt,

0:26:12.170,0:26:15.790
Mr. Samsa, og slikt må aldri være. "

0:26:15.790,0:26:22.620
"Men Mr. Manager," heter Gregor, ved siden av seg selv og, i sin agitasjon, glemme

0:26:22.620,0:26:27.880
alt annet, "Jeg åpner døren umiddelbart, dette øyeblikk.

0:26:27.880,0:26:32.920
En svak illebefinnende, en svimmel spell, har hindret meg fra å få opp.

0:26:32.920,0:26:37.990
Jeg er fortsatt liggende i sengen akkurat nå. Men jeg er helt uthvilt igjen.

0:26:37.990,0:26:41.410
Jeg er midt i å komme ut av sengen.

0:26:41.410,0:26:46.560
Bare ha tålmodighet for et kort øyeblikk! Ting går ikke så godt som jeg trodde.

0:26:46.560,0:26:52.000
Men ting er all right. Hvordan plutselig dette kan overvinne noen!

0:26:52.000,0:26:54.660
Bare i går kveld alt var fint med meg.

0:26:54.660,0:26:58.830
Mine foreldre sikkert vet det. Egentlig bare i går kveld hadde jeg en

0:26:58.830,0:27:00.540
liten forutanelse.

0:27:00.540,0:27:06.710
Folk må ha sett at i meg. Hvorfor har jeg ikke rapportert at til kontoret?

0:27:06.710,0:27:11.290
Men folk alltid tror at de vil komme over sykdommen uten å måtte bo på

0:27:11.290,0:27:12.480
hjem.

0:27:12.480,0:27:16.150
Mr. sjef! Ta det med ro på mine foreldre!

0:27:16.150,0:27:20.930
Det er egentlig ikke noe grunnlag for den kritikken som du nå gjør mot meg, og

0:27:20.930,0:27:24.510
virkelig ingen har sagt et ord til meg om det.

0:27:24.510,0:27:28.440
Kanskje du ikke har lest de siste bestillingene som jeg sendt.

0:27:28.440,0:27:34.850
Dessuten, nå er jeg begir deg ut på min tur på åtte toget, de få timene '

0:27:34.850,0:27:37.160
Resten har gjort meg sterkere.

0:27:37.160,0:27:42.000
Mr. Manager, ikke opphold. Jeg vil være på kontoret i personen rett

0:27:42.000,0:27:46.290
unna. Vennligst ha godhet å si det og å

0:27:46.290,0:27:50.180
formidle mine respekterer til Chief. "

0:27:50.180,0:27:55.690
Mens Gregor ble raskt blurting alt dette ut, neppe klar over hva han sa, han

0:27:55.690,0:28:01.030
hadde flyttet nær kommode uten anstrengelse, trolig som et resultat av

0:28:01.030,0:28:03.860
praksis hadde han allerede hatt i senga, og nå

0:28:03.860,0:28:10.220
han prøvde å heve seg opp på den. Egentlig ønsket han å åpne døren.

0:28:10.220,0:28:16.270
Han ønsket virkelig å la seg bli sett av og til å snakke med sjefen.

0:28:16.270,0:28:21.460
Han var opptatt av å være vitne til hva de andre ber nå om han ville si når de så

0:28:21.460,0:28:25.400
ham. Hvis de ble skremt, da Gregor hadde ingen

0:28:25.400,0:28:28.690
mer ansvar og kan være rolig.

0:28:28.690,0:28:35.270
Men hvis de aksepterte alt stille, så ville han ikke ha noen grunn til å bli begeistret

0:28:35.270,0:28:40.380
og hvis han fikk et trekk på, kan virkelig være på stasjonen rundt klokken åtte.

0:28:40.380,0:28:46.780
Først skled han ned et par ganger på den glatte kommode.

0:28:46.780,0:28:52.480
Men til sist ga han seg selv en siste sving og sto oppreist der.

0:28:52.480,0:28:57.840
Han var ikke lenger i det hele tatt klar over smerter i sin nedre del av kroppen, uansett hvor de måtte

0:28:57.840,0:29:00.140
fortsatt svi.

0:29:00.140,0:29:05.120
Nå er han la seg falle mot baksiden av en nærliggende stol, på kanten som han

0:29:05.120,0:29:08.300
avstivet seg med sin tynne lemmer.

0:29:08.300,0:29:14.080
Ved å gjøre dette fikk han kontroll over seg selv og holdt stille, for han kunne nå

0:29:14.080,0:29:16.650
høre manager.

0:29:16.650,0:29:22.950
"Har du forstått et eneste ord?" Sjefen spurte foreldrene: "Er han spiller

0:29:22.950,0:29:23.920
dåren med oss? "

0:29:23.920,0:29:30.020
"For Guds skyld," ropte moren allerede i tårer, "kanskje han er veldig syk og vi er

0:29:30.020,0:29:31.960
oppskakende ham. Grete!

0:29:31.960,0:29:34.940
Grete! "Skrek hun på det tidspunktet.

0:29:34.940,0:29:38.320
"Mor?" Kalt søster fra den andre siden.

0:29:38.320,0:29:42.250
De var å gjøre seg forstått gjennom Gregor rom.

0:29:42.250,0:29:44.270
"Du må gå til legen med en gang.

0:29:44.270,0:29:46.830
Gregor er syk. Skynd deg til legen.

0:29:46.830,0:29:50.530
Har du hørt Gregor snakke ennå? "

0:29:50.530,0:29:56.500
"Det var en dyr stemme," sa manageren, bemerkelsesverdig stille i sammenligning

0:29:56.500,0:29:59.340
til morens skrik. "Anna!

0:29:59.340,0:30:04.120
Anna! "Ropte faren gjennom hallen inn på kjøkkenet, klappet i hendene,

0:30:04.120,0:30:06.860
"Hente en låsesmed en gang!"

0:30:06.860,0:30:11.970
De to unge kvinnene var allerede kjører gjennom hallen med swishing skjørt - hvordan

0:30:11.970,0:30:16.250
hadde sin søster kledd seg så fort - og rykket åpne dørene til

0:30:16.250,0:30:17.520
leilighet.

0:30:17.520,0:30:22.150
Man kunne ikke høre dørene lukkes i det hele tatt. De sannsynligvis hadde forlatt dem åpne, som er

0:30:22.150,0:30:28.530
vanlig i en leilighet hvor en stor ulykke har funnet sted.

0:30:28.530,0:30:32.360
Imidlertid hadde Gregor blitt mye roligere.

0:30:32.360,0:30:37.540
All right, ikke folk forstå hans ord noe mer, selv om de virket klare

0:30:37.540,0:30:43.450
nok for ham, klarere enn tidligere, kanskje fordi hans ører hadde blitt vant til

0:30:43.450,0:30:44.450
dem.

0:30:44.450,0:30:49.190
Men minst folk nå trodde at ting ikke var i orden med ham og ble

0:30:49.190,0:30:51.430
forberedt på å hjelpe ham.

0:30:51.430,0:30:56.700
Tillit og trygghet som de første arrangementene hadde blitt utført

0:30:56.700,0:30:58.630
Han følte seg bra.

0:30:58.630,0:31:05.070
Han følte seg inkludert igjen i kretsen av menneskeheten og hadde forventet fra

0:31:05.070,0:31:10.740
både legen og låsesmed, uten å differensiere mellom dem med noen reell

0:31:10.740,0:31:15.530
presisjon, fantastiske og overraskende resultater.

0:31:15.530,0:31:20.630
For å få så klart en stemme som mulig for den kritiske samtalen

0:31:20.630,0:31:25.890
som var nært forestående, hostet han litt, og sikkert tok seg bryet med å gjøre dette

0:31:25.890,0:31:28.950
i en veldig dempet måte, siden det var

0:31:28.950,0:31:35.220
mulig at også denne støyen hørtes ut som noe annet enn et menneske hoste.

0:31:35.220,0:31:39.450
Han ikke lenger stole på seg selv å bestemme lenger.

0:31:39.450,0:31:43.230
Imens i neste rommet hadde det blitt veldig stille.

0:31:43.230,0:31:48.460
Kanskje foreldrene hans ble sittende med sjefen ved bordet hvisker, kanskje

0:31:48.460,0:31:52.940
De var alle lener seg mot døra lytte.

0:31:52.940,0:31:59.080
Gregor presset seg sakte mot døren, med hjelp av lenestolen, la

0:31:59.080,0:32:05.900
gå på det der, kastet seg mot døren, holdt seg oppreist mot det - det

0:32:05.900,0:32:09.200
baller av hans lille lemmer hadde en litt klissete

0:32:09.200,0:32:14.870
ting på dem - og hvilte det øyeblikk fra anstrengelse hans.

0:32:14.870,0:32:20.100
Så han gjorde et forsøk på å vri om nøkkelen i låsen med munnen.

0:32:20.100,0:32:24.690
Dessverre er det virket som han hadde ikkje skikkelege tenner.

0:32:24.690,0:32:28.070
Hvordan da var han å ta tak i nøkkelen?

0:32:28.070,0:32:34.070
Men for å gjøre opp for at kjevene var naturligvis meget sterk, med deres hjelp han

0:32:34.070,0:32:37.160
klarte å få nøkkelen virkelig beveger seg.

0:32:37.160,0:32:42.150
Han merket ikke at han var åpenbart å påføre noen skade på seg selv, for en

0:32:42.150,0:32:50.560
brun væske kom ut av munnen, strømmet over tasten, og dryppet ned på gulvet.

0:32:50.560,0:32:54.230
"Bare hør for et øyeblikk," sa leder i det neste rommet, "han er å snu

0:32:54.230,0:32:59.530
nøkkelen. "For Gregor som var en stor oppmuntring.

0:32:59.530,0:33:03.970
Men de alle skal har ropte til ham, inkludert hans far og mor, "Kom igjen,

0:33:03.970,0:33:10.100
Gregor, "de burde har ropt," holde det gående, fortsette arbeidet med låsen ".

0:33:10.100,0:33:15.150
Forestille seg at alle hans anstrengelser ble fulgt med spenning, bit han ned

0:33:15.150,0:33:19.720
febrilsk på tasten med all den kraft han kunne mønstre.

0:33:19.720,0:33:24.190
Som nøkkelen slått mer, danset han rundt låsen.

0:33:24.190,0:33:30.380
Nå har han holdt seg oppreist bare med munnen, og han måtte henge på

0:33:30.380,0:33:36.060
tasten eller trykk den ned igjen med hele vekten av kroppen hans, som er nødvendig.

0:33:36.060,0:33:43.370
Det ganske tydelig klikk låsen som det endelig knipset virkelig våknet Gregor opp.

0:33:43.370,0:33:50.190
Pustet tungt sa han til seg selv: "Så jeg ikke trengte låsesmed", og han satte sin

0:33:50.190,0:33:55.870
hodet mot håndtaket for å åpne døren helt.

0:33:55.870,0:34:01.650
Fordi han måtte åpne døren på denne måten, var det allerede åpent svært bredt uten

0:34:01.650,0:34:04.310
ham likevel være veldig synlig.

0:34:04.310,0:34:09.950
Han først måtte snu seg sakte rundt kanten av døren, veldig nøye, av

0:34:09.950,0:34:14.849
Selvfølgelig, hvis han ikke ønsker å falle klønete på ryggen rett ved inngangen til

0:34:14.849,0:34:16.240
room.

0:34:16.240,0:34:21.369
Han var fremdeles opptatt med denne vanskelige bevegelsen og hadde ikke tid til å betale

0:34:21.369,0:34:26.609
oppmerksomhet til noe annet, da han hørte manageren utbryte et kraftig "Oh!" - det

0:34:26.609,0:34:30.269
hørtes ut som vinden whistling - og nå er han

0:34:30.269,0:34:35.990
så ham, nærmest døra, trykke hånden mot hans åpne munnen og flytte

0:34:35.990,0:34:42.329
sakte tilbake, som om en usynlig konstant kraft var å dytte ham vekk.

0:34:42.329,0:34:48.480
Hans mor - på tross av tilstedeværelsen av manageren hun sto her med håret

0:34:48.480,0:34:53.409
stikkende opp på slutten, fremdeles et rot fra natten - var ute på faren med henne

0:34:53.409,0:34:55.609
foldede hender.

0:34:55.609,0:35:01.049
Hun gikk to skritt mot Gregor og kollapset rett i midten av hennes

0:35:01.049,0:35:06.960
skjørt, som ble spredt ut alle rundt henne, ansiktet hennes senket på brystet,

0:35:06.960,0:35:09.329
helt skjult.

0:35:09.329,0:35:15.640
Faren knyttede neven med en fiendtlig uttrykk, som om han ønsket å skyve Gregor

0:35:15.640,0:35:21.150
tilbake til rommet hans, så kikket usikkerhet rundt i stuen, dekket øynene hans

0:35:21.150,0:35:27.990
med hendene og ropte slik at hans mektige bryst ristet.

0:35:27.990,0:35:33.999
På dette punktet Gregor ikke tok et skritt inn i rommet, men lente kroppen hans fra

0:35:33.999,0:35:40.680
innsiden mot godt boltet fløyen av døren, slik at kun halvparten av hans kropp var

0:35:40.680,0:35:43.470
synlig, så vel som hodet hans, vippet

0:35:43.470,0:35:48.109
sidelengs, som kikket han bort på de andre.

0:35:48.109,0:35:50.880
I mellomtiden hadde blitt mye lysere.

0:35:50.880,0:35:56.400
Stående seg klart ut fra den andre siden av gaten var en del av den endeløse grå-

0:35:56.400,0:36:03.190
svart huset ligger motsatte - det var et sykehus - med sine alvorlige vanlige vinduer

0:36:03.190,0:36:05.480
bryte opp fasaden.

0:36:05.480,0:36:12.799
Regnet var fortsatt på vei ned, men bare i store individuelle dråper synlig og godt

0:36:12.799,0:36:17.749
kastet ned en etter en på bakken.

0:36:17.749,0:36:23.240
Frokosten rettene sto stablet rundt på bordet, fordi for sin far

0:36:23.240,0:36:28.910
Frokosten var dagens viktigste måltid tid på dagen, som han forlenget i flere timer ved

0:36:28.910,0:36:32.650
lese ulike aviser.

0:36:32.650,0:36:37.680
Rett over på den motsatte veggen hang et bilde av Gregor fra tidspunktet for hans

0:36:37.680,0:36:43.950
militærtjeneste, det var et bilde av ham som en løytnant, som han, smilende og bekymring

0:36:43.950,0:36:51.920
gratis, med hånden på sverdet sitt, krevde respekt for sitt bærende og uniform.

0:36:51.920,0:36:57.410
Døren til hallen var på gløtt, og siden døra til leiligheten var også åpne,

0:36:57.410,0:37:02.809
man kunne se ut landing av leiligheten og starten av trappen

0:37:02.809,0:37:05.440
går ned.

0:37:05.440,0:37:10.579
"Nå", sa Gregor, vel vitende om at han var den eneste som hadde beholdt fatningen.

0:37:10.579,0:37:17.730
"Jeg skal kle på en gang, pakke opp innsamling av prøver, og la av gårde.

0:37:17.730,0:37:20.890
Du vil tillate meg å stille ut på min vei, vil du ikke?

0:37:20.890,0:37:26.599
Du skjønner, Mr. Manager, jeg er ikke trassig, og jeg er glad for å jobbe.

0:37:26.599,0:37:30.859
Å reise er utmattende, men jeg kunne ikke leve uten den.

0:37:30.859,0:37:33.480
Hvor går du, Mr. Manager? Til kontoret?

0:37:33.480,0:37:34.220
Egentlig?

0:37:34.220,0:37:36.140
Vil du rapportere alt sannferdig?

0:37:36.140,0:37:42.779
En person kan være i stand til å arbeide et øyeblikk, men det er nettopp den beste

0:37:42.779,0:37:48.329
tid til å huske tidligere prestasjoner og å vurdere det senere, etter at

0:37:48.329,0:37:51.109
hindringene har blitt skjøvet til side, den

0:37:51.109,0:37:54.299
Personen vil arbeide enda mer ivrig og intenst.

0:37:54.299,0:38:00.359
Jeg er virkelig så i gjeld til Mr. Chief - vet du det godt.

0:38:00.359,0:38:05.079
På den annen side er jeg bekymret for mine foreldre og min søster.

0:38:05.079,0:38:09.309
Jeg er i knipe, men jeg skal jobbe meg ut av det igjen.

0:38:09.309,0:38:13.640
Ikke gjør ting vanskeligere for meg enn de allerede er.

0:38:13.640,0:38:18.999
Si opp på mine vegne på kontoret! Folk liker ikke å reise selgere.

0:38:18.999,0:38:20.519
Jeg vet det.

0:38:20.519,0:38:25.240
Folk tror de tjener potter av penger og dermed leve et fint liv.

0:38:25.240,0:38:28.680
Folk har ikke engang noen spesiell grunn til å tenke gjennom denne dommen mer

0:38:28.680,0:38:29.130
tydelig.

0:38:29.130,0:38:35.819
Men du, Mr. Manager, har du et bedre perspektiv på hva som er involvert enn andre

0:38:35.819,0:38:39.970
mennesker, selv, jeg sier dere totalt selvtillit, et bedre perspektiv enn Mr.

0:38:39.970,0:38:42.900
Styreleder selv, som i egenskap

0:38:42.900,0:38:48.690
arbeidsgiver kan la sin dom gjør tilfeldige feil på bekostning av en

0:38:48.690,0:38:50.049
ansatt.

0:38:50.049,0:38:55.049
Du vet også godt nok til at den omreisende selger som er utenfor

0:38:55.049,0:39:02.809
kontor nesten hele året kan bli så lett et offer for sladder, tilfeldigheter,

0:39:02.809,0:39:05.579
og grunnløse klager, mot noe som

0:39:05.579,0:39:10.660
det er umulig for ham å forsvare seg, siden for det meste han ikke høre

0:39:10.660,0:39:16.990
om dem i det hele tatt og bare da når han er utslitt etter å ha avsluttet en tur og på

0:39:16.990,0:39:21.150
hjem får å føle seg i sin egen kropp den ekle

0:39:21.150,0:39:25.890
konsekvenser, som ikke kan være grundig utforsket tilbake til sin opprinnelse.

0:39:25.890,0:39:30.900
Mr. Manager, ikke dra uten å si et ord forteller meg at du minst

0:39:30.900,0:39:33.049
medgir at jeg er litt i høyre! "

0:39:33.049,0:39:41.400
Men Gregor første ord manageren hadde allerede vendt seg bort, og nå er han så tilbake

0:39:41.400,0:39:46.680
på Gregor over hans rykninger skuldrene med snurpet leppene.

0:39:46.680,0:39:52.819
Under Gregor tale var han ikke stille et øyeblikk, men holdt beveger seg bort mot

0:39:52.819,0:39:58.680
dør, uten å ta øynene fra Gregor, men egentlig gradvis, som om det var en

0:39:58.680,0:40:01.749
Hemmeligheten forbud mot å forlate rommet.

0:40:01.749,0:40:06.680
Han var allerede i hallen, og gitt den plutselige bevegelser som han til slutt

0:40:06.680,0:40:11.049
trakk foten ut av stuen, kunne man trodd at han nettopp hadde brent

0:40:11.049,0:40:13.359
den eneste av foten hans.

0:40:13.359,0:40:18.660
I hall, derimot, rakte han sin høyre hånd ut fra kroppen hans mot

0:40:18.660,0:40:24.140
trappen, som om noen virkelig overnaturlige lettelse var ventet på ham

0:40:24.140,0:40:27.079
der.

0:40:27.079,0:40:33.759
Gregor innså at han ikke må under noen omstendighet la manageren til å gå bort

0:40:33.759,0:40:39.150
i denne rammen av sinn, til særlig om hans stilling i firmaet var ikke plasseres

0:40:39.150,0:40:41.789
i den største fare.

0:40:41.789,0:40:44.690
Foreldrene skjønte ikke alt dette veldig bra.

0:40:44.690,0:40:50.359
Over lange år, hadde de utviklet den overbevisning at Gregor ble satt opp for livet

0:40:50.359,0:40:56.200
i firmaet hans, og i tillegg hadde de så mye å gjøre i dag med sin nåværende

0:40:56.200,0:41:00.249
problemer som alle framsyn var fremmed for dem.

0:41:00.249,0:41:06.019
Men Gregor hadde denne framsyn. Lederen må holdes tilbake, roet seg ned,

0:41:06.019,0:41:09.390
overbevist, og til slutt vant over.

0:41:09.390,0:41:13.630
Fremtiden for Gregor og hans familie egentlig avhengig av det!

0:41:13.630,0:41:17.430
Hvis bare søsteren hadde vært der! Hun var flink.

0:41:17.430,0:41:22.509
Hun hadde allerede grått mens Gregor var fortsatt liggende stille på ryggen.

0:41:22.509,0:41:27.989
Og manager, denne vennen av damene, ville sikkert la seg bli ledet av

0:41:27.989,0:41:29.009
henne.

0:41:29.009,0:41:33.880
Hun ville ha lukket døren til leiligheten og snakket ham ut av skrekk hans

0:41:33.880,0:41:38.099
i hallen. Men søsteren var ikke engang der.

0:41:38.099,0:41:42.509
Gregor må takle det selv.

0:41:42.509,0:41:48.170
Uten å tenke at så enda han ikke visste noe om hans nåværende evne til å bevege

0:41:48.170,0:41:54.039
og at hans tale kanskje - ja kanskje - hadde nok en gang ikke vært

0:41:54.039,0:41:56.700
forstått, forlot han vingen av døren,

0:41:56.700,0:42:01.680
presset seg gjennom åpningen, og ønsket å gå over til leder, som var

0:42:01.680,0:42:06.599
allerede holder fast på rekkverket med begge hender på landing i et

0:42:06.599,0:42:08.329
latterlig måte.

0:42:08.329,0:42:14.150
Men som han så etter noe å holde på, med et lite skrik Gregor

0:42:14.150,0:42:17.650
umiddelbart falt ned på hans tallrike små ben.

0:42:17.650,0:42:23.099
Knapt hadde dette skjedd, når han følte for første gang at morgenen en generell

0:42:23.099,0:42:25.450
fysisk velvære.

0:42:25.450,0:42:32.259
De små bena hadde firmaet gulvet under dem, de adlød perfekt, da han la merke til hans

0:42:32.259,0:42:37.710
glede, og strevde for å bære ham videre i den retningen han ønsket.

0:42:37.710,0:42:43.069
Straks han mente at den endelige forbedring av all lidelse hans var

0:42:43.069,0:42:44.349
umiddelbart på hånden.

0:42:44.349,0:42:51.329
Men i det øyeblikket da han lå på gulvet rocking på en behersket måte ganske

0:42:51.329,0:42:56.599
nært og direkte over fra sin mor, som hadde tilsynelatende helt sunket inn

0:42:56.599,0:42:59.869
selv, hun plutselig sprang rett opp med

0:42:59.869,0:43:06.819
armene spredt langt fra hverandre og fingrene utvidet og ropte "Hjelp, for Guds

0:43:06.819,0:43:08.839
skyld, hjelp! "

0:43:08.839,0:43:14.460
Hun holdt hodet bøyd ned, som om hun ønsket å vise Gregor bedre, men løp

0:43:14.460,0:43:19.720
meningsløst tilbake, contradicting at gest, glemme at bak henne stod

0:43:19.720,0:43:22.109
bordet med alle rettene på den.

0:43:22.109,0:43:27.839
Da hun kom til bordet, satte hun seg tungt på det, som om fraværende, og

0:43:27.839,0:43:33.369
ikke synes å merke på alle at neste til kaffen hennes var strømmet ut på

0:43:33.369,0:43:37.980
teppe i full strøm fra den store veltet container.

0:43:37.980,0:43:45.579
"Mor, mor," sa Gregor stille, og så over mot henne.

0:43:45.579,0:43:49.970
Lederen øyeblikk hadde forsvunnet helt fra sinnet hans.

0:43:49.970,0:43:56.420
Ved synet av rennende kaffe Gregor kunne ikke slutte seg snapping kjevene i

0:43:56.420,0:43:57.660
luften et par ganger.

0:43:57.660,0:44:05.369
Ved at moren skrek igjen, skyndte seg fra bordet, og kollapset inn

0:44:05.369,0:44:09.539
i armene på sin far, som var farende mot henne.

0:44:09.539,0:44:14.619
Men Gregor hadde ikke tid akkurat nå for foreldrene - manageren var allerede på

0:44:14.619,0:44:18.920
trapp. Haken høyde med rekkverket, den

0:44:18.920,0:44:22.259
leder så seg tilbake for siste gang.

0:44:22.259,0:44:26.039
Gregor tok en initial bevegelse for å nå opp til ham, hvis mulig.

0:44:26.039,0:44:30.730
Men lederen må ha mistenkt noe, fordi han gjorde et sprang ned over

0:44:30.730,0:44:35.319
noen trapper og forsvant, fortsatt rope "Hæ!"

0:44:35.319,0:44:40.440
Lyden ekko gjennom hele trappeoppgangen.

0:44:40.440,0:44:46.130
Nå, dessverre denne flyreisen av manageren også syntes å forvirre hans far

0:44:46.130,0:44:46.789
helt.

0:44:46.789,0:44:52.420
Tidligere hadde han vært relativt rolig, for i stedet for å kjøre etter at manageren

0:44:52.420,0:44:58.069
selv eller i det minste ikke hindrer Gregor fra jakten hans, med hans høyre hånd han

0:44:58.069,0:45:00.960
grep tak i lederens stokk, som

0:45:00.960,0:45:05.079
han hadde etterlatt seg med hatten og frakk på en stol.

0:45:05.079,0:45:09.599
Med sin venstre hånd, tok hans far opp en stor avis fra bordet, og

0:45:09.599,0:45:15.619
stamper føttene på gulvet, satte han ut for å drive Gregor tilbake til rommet sitt ved

0:45:15.619,0:45:18.829
vifte med stokk og avisen.

0:45:18.829,0:45:25.079
Ingen anmodning fra Gregor sin var av eventuell bruk, ingen forespørsel ville selv bli forstått.

0:45:25.079,0:45:30.739
Uansett hvor villig han var til å snu hodet respektfullt, faren bare trampet

0:45:30.739,0:45:33.880
alle vanskeligere med føttene.

0:45:33.880,0:45:38.730
Tvers over rommet fra ham hans mor hadde trukket åpne et vindu, på tross av den kjølige

0:45:38.730,0:45:44.980
vær, og lener seg med hendene på kinnene, presset hun ansiktet langt utenfor

0:45:44.980,0:45:46.920
vinduet.

0:45:46.920,0:45:51.749
Mellom smug og trapperommet en sterk utkast kom opp, gardinene på

0:45:51.749,0:45:57.829
vindu fløy rundt, swished avisene på bordet, og individuelle ark

0:45:57.829,0:46:00.460
flagret ned over gulvet.

0:46:00.460,0:46:07.420
Faren nådeløst presset fremover, presser ut sibilants, som en vill mann.

0:46:07.420,0:46:13.970
Nå hadde Gregor ingen praksis på alle i baklengs - det var egentlig veldig tregt i gang.

0:46:13.970,0:46:18.339
Hvis Gregor bare hadde fått lov til å snu seg rundt, ville han ha vært i hans

0:46:18.339,0:46:23.710
rommet med en gang, men han var redd for å gjøre sin far utålmodige av den tidkrevende

0:46:23.710,0:46:26.920
Prosessen med å snu, og hvert øyeblikk

0:46:26.920,0:46:32.460
han sto overfor trusselen om et dødelig slag på ryggen eller hodet fra stokk i hans

0:46:32.460,0:46:34.039
fars hånd.

0:46:34.039,0:46:39.819
Endelig Gregor hadde ingen andre alternativ, for han la merke til med skrekk at han ikke

0:46:39.819,0:46:44.970
forstår ennå ikke hvordan de skal opprettholde sin retning å gå bakover.

0:46:44.970,0:46:51.799
Og så begynte han midt i konstant engstelig sidelengs blikk i farens retning,

0:46:51.799,0:46:57.029
å snu seg rundt så raskt som mulig, men i sannhet var dette bare

0:46:57.029,0:46:57.809
gjøres svært langsomt.

0:46:57.809,0:47:04.359
Kanskje hans far la merke til hans gode intensjoner, for han ikke forstyrre Gregor

0:47:04.359,0:47:09.970
i denne bevegelsen, men med tuppen av stokk fra en distanse han selv regisserte

0:47:09.970,0:47:13.650
Gregor roterende bevegelse her og der.

0:47:13.650,0:47:18.809
Hvis bare faren ikke hadde hveste så uutholdelig!

0:47:18.809,0:47:23.119
På grunn av at Gregor fullstendig mistet hodet.

0:47:23.119,0:47:28.349
Han var allerede nesten helt snudd, når, alltid med denne susing i

0:47:28.349,0:47:33.609
hans øre, han bare gjorde en feil og gjorde seg litt tilbake.

0:47:33.609,0:47:38.239
Men da han endelig lyktes i å få hodet foran døra

0:47:38.239,0:47:43.729
åpning, ble det klart at hans kropp var for bred til å gå gjennom noen videre.

0:47:43.729,0:47:50.839
Naturligvis hans far, i sin nåværende mentale tilstand, hadde ingen ide om å åpne de andre

0:47:50.839,0:47:56.229
fløyen av døren litt for å skape en passende passasje for Gregor å komme gjennom.

0:47:56.229,0:48:02.069
Hans eneste faste tanke var at Gregor må komme inn på rommet hans så raskt som

0:48:02.069,0:48:02.869
mulig.

0:48:02.869,0:48:08.160
Han ville aldri ha tillatt omfattende forberedelser som Gregor kreves for å orientere

0:48:08.160,0:48:11.779
selv og dermed kanskje komme seg gjennom døren.

0:48:11.779,0:48:16.950
Tvert imot, som om det var ingen hindring, og med en særegen lyd, nå er han

0:48:16.950,0:48:19.749
kjørte Gregor forover.

0:48:19.749,0:48:24.729
Bak Gregor lyden på dette tidspunktet var ikke lenger som stemmen av bare en enkelt

0:48:24.729,0:48:25.819
far.

0:48:25.819,0:48:31.599
Nå var det egentlig ikke lenger en spøk, og Gregor tvang seg selv, kommer det som kan,

0:48:31.599,0:48:36.289
inn døren. Den ene siden av kroppen hans ble løftet opp.

0:48:36.289,0:48:39.089
Han lå i en vinkel i døråpningen.

0:48:39.089,0:48:46.829
Hans ene flanken ble sår med skraping. På den hvite døren stygge flekker var igjen.

0:48:46.829,0:48:52.529
Snart ble han hengende fast og ville ikke vært i stand til å bevege seg noe mer på egen hånd.

0:48:52.529,0:48:58.710
Den lille ben på den ene siden hang rykninger i luften over, og de på den andre

0:48:58.710,0:49:01.630
side ble presset smertelig i gulvet.

0:49:01.630,0:49:08.369
Da faren ga ham en virkelig sterk befriende presse bakfra, og han

0:49:08.369,0:49:14.339
triller, blødning alvorlig, langt inn i det indre av rommet sitt.

0:49:14.339,9:59:59.000
Døren smalt igjen med stokk, og til slutt ble det stille.