Dette er et foredrag om sukker og kreft. Jeg ble interessert i sukker da jeg gikk på universitetet. Ikke denne typen sukker. Det var den typen sukker som biologiprofessorene våre lærte oss om i forbindelse med belegget på cellene dine. Kanskje du ikke visste at cellene dine er belagt med sukker. Det visste ikke jeg heller, før jeg tok disse emnene på universitetet, men på den tiden - og det var i, la oss bare kalle det på 80-tallet, visste ikke folk mye om hvorfor cellene våre var belagt med sukker. Da jeg kikket gjennom notatene mine, la jeg merke til at det jeg hadde skrevet var at sukkerbelegget på cellene våre ligner sukkerbelegget på en M&M-peanøtt. Og folk trodde at sukker- belegget på cellene våre var et slags beskyttende belegg som gjorde cellene våre sterkere eller mer hardføre. Men nå vet vi, mange tiår senere, at det er mye mer komplisert enn som så, og at sukkerartene på cellene våre faktisk er veldig komplekse. Og hvis du kunne krympe deg ned til et lite miniatyrfly og fly langs overflaten på cellene dine, så vil det kunne se ut omtrent som dette; med geografiske former. De komplekse sukkerartene er disse trærne og buskene - sørgepiler som svaier i vinden og beveger seg i bølger. Da jeg begynte å tenke på alle disse komplekse sukkerartene som bladverk på cellene våre, ble det et av de mest interessante problemene jeg har kommet over som biolog og også som kjemiker. Og nå ser vi på sukkerartene som bor på overflaten av cellene våre som et språk. De har masse informasjon lagret i den komplekse strukturen deres. Men hva er det de prøver å fortelle oss? Jeg kan fortelle deg at vi kjenner til noe av informasjonen som kommer fra disse sukkerartene, og det har allerede vist seg å være veldig viktig i den medisinske verden. For eksempel, en ting sukkerartene dine forteller oss, er blodtypen din. Blodcellene dine, de røde blodlegemene dine, er belagt med sukker, og den kjemiske strukturen til de sukkerartene bestemmer blodtypen din. For eksempel vet jeg at jeg har blodtype O. Hvor mange har blodtype O? Rekk opp handa. Den er ganske vanlig, at når så få hender kommer opp, følger dere enten ikke med, eller så vet dere ikke blodtypen deres, og begge deler er like ille. (Latter) Men for de av dere som deler blodtype O med meg, betyr det er at vi har denne kjemiske strukturen på overflaten av blodcellene våre: tre enkle sukkerarter satt sammen for å lage en mer kompleks sukkerart. Og det er, per definisjon, blodtype O. Hvor mange er det som har blodtype A? Akkurat her. Det betyr at dere har et enzym i cellene deres som legger til enda en byggesten, det røde sukkeret, som lager en mer kompleks struktur. Og hvor mange er det som har blodtype B? Ganske mange. Dere har et litt annerledes enzym enn A-folka, som lager en litt annerledes struktur, og de av dere som har AB har enzymet fra mødrene deres, det andre enzymet fra faren deres, og dere lager begge disse strukturene i omtrent like store mengder. Da de fant ut dette, hvilket nå var i det forrige århundre, muliggjorde det en av de viktigste medisinske prosedyrene i verden, som selvfølgelig er blodoverføring. Og ved å vite hva blodtypen din er, kan vi forsikre oss om, hvis du behøver en overføring, at donoren din har samme blodtype, sånn at kroppen din ikke finner ukjente sukkerarter som den ikke vil like, og helt klart støte bort. Hva mer er det sukkerartene på overflaten av cellene deres forsøker å fortelle oss? Disse sukkerartene kan muligens fortelle oss at du har kreft. For noen tiår siden begynte man å se sammenhenger i analyser av kreftvev. Og det typiske forløpet vil være at man oppdager en svulst hos en pasient, en vevsprøve blir tatt ved en biopsi og sendt ned til en patologilab der vevet ble analysert for å se etter kjemiske endringer som kunne gi onkologen informasjon om den beste behandlingsplanen. Resultatet fra disse studiene viser at sukkerartene hadde endret seg da cellene endret seg fra å være friske til å være syke. Og sammenhengene har dukket opp igjen og igjen og igjen. Men det store spørsmålet i fagmiljøet har vært: Hvorfor? Hvorfor har kreft andre sukkerarter? Hva er betydningen av det? Hvorfor skjer det, og hva kan vi gjøre med det hvis det viser seg å være relatert til sydomsforløpet? En av endringene vi undersøker er en økning i tettheten av en bestemt sukkerart kalt sialinsyre. Jeg tror dette kommer til å bli en av de viktigste sukkerartene i vår tid, så jeg oppfordrer alle til å gjøre seg kjent med dette ordet. Sialinsyre er ikke en type sukker vi spiser. De er andre sukkerarter. Dette er en type sukker som det faktisk finnes i et visst nivå på alle cellene i kroppen din. Det er faktisk ganske vanlig på cellene dine. Men av en eller annen grunn, har kreftceller, i alle fall de i en vellykket, progressiv sykdom, ofte mer sialinsyre enn en vanlig, frisk celle ville hatt. Og hvorfor? Hva betyr det? Det vi har lært er at det har noe å gjøre med immunforsvaret ditt. La meg fortelle dere litt om viktigheten av immunforsvaret ditt når det gjelder kreft. Dette er noe som er mye i nyhetene nå om dagen. Folk har begynt å bli kjent med uttrykket “immunterapi mot kreft”. Kanskje noen av dere kjenner noen som drar nytte av disse veldig nye metodene å behandle kreft på. Det vi vet er at immuncellene dine, som er de hvite blodlegemene som jakter gjennom blodårene dine, beskytter deg daglig mot alt som har gått galt - inkludert kreft. På dette bildet er de små grønne ballene immuncellene dine, og den store rosa er en kreftcelle. Disse immuncellene går rundt og smaker på alle cellene i kroppen din. Det er jobben deres. Og stort sett smaker cellene greit. Men nå og da kan en celle smake vondt. Forhåpentligvis er det kreftcellen, og når disse immuncellene kjenner den vonde smaken, setter de i gang et frontalangrep og dreper de cellene. Det vet vi altså. Vi vet også at hvis du kan forsterke den smakingen, hvis du kan oppmuntre immun- cellene til å ta et skikkelig jafs av en kreftcelle, da blir du bedre beskyttet mot kreft hver dag og kanskje også kureres kreften. Det finnes allerede noen medisiner der ute i markedet som brukes til å behandle kreftpasienter som fungerer på akkurat den måten. De aktiverer immunforsvaret slik at immunforsvaret kan bli sterkere til å beskytte oss mot kreft. Faktisk kan en av disse legemidlene ha reddet livet til president Jimmy Carter. Husker dere at Jimmy Carter hadde en ondartet melanom som hadde spredd seg til hjernen hans, og den med den diagnosen følger vanligvis tall som “måneder igjen å leve”. Men han ble behandlet med en av disse nye, immun-stimulerende legemidlene, og nå ser det ut til at melanomen hans ikke lenger viser symptomer, noe som er bemerkelsesverdig, gitt hvordan det ville vært for bare noen få år siden. Faktisk er det så bemerkelsesverdig at spenstige uttalelser som dette: “Kreft står foran et penicillin- gjennombrudd” sies det, med disse nye immunterapi-medisinene. Det er en veldig dristig ting å si om en sykdom som vi har kjempet mot i lang tid og stort sett tapt mot. Derfor er det veldig spennende. Hva har så dette å gjøre med sukkerartene? Jeg skal fortelle dere det vi har lært. Når en immuncelle smyger seg inntil en kreftcelle for å ta en smaksprøve, så ser den etter tegn på sykdom, og hvis den finner de tegna, da blir cellen aktivert og fyrer av et rakettangrep som dreper cellen. Men hvis den kreftcellen har en tett skog av den sukkerarten, sialinsyre, da begynner den å smake ganske godt. Også er det et protein på immuncellene som tar tak i sialinsyren, og hvis proteinet får tak i den synapsen mellom immuncellen og kreftcellen, da bedøver den immuncellen. Sialinsyren sier til immuncellen “Hei, denne cellen er helt fin. Ikke noe å se her, bare gå videre. Let et annet sted”. Med andre ord, så lenge cellene våre har på seg et tykt belegg med sialinsyre, ser de fantastiske ut, ikke sant? Det er utrolig. Hva om du kunne skrape av det belegget og ta bort det sukkeret? Da vil immunforsvaret ditt kanskje kunne se kreftcellen som det den egentlig er: noe som må ødelegges. Og det er dette vi gjør på labben min. Vi utvikler nye legemidler som enkelt sagt er celle- overflate gressklippere: molekyler som går ned på overflaten av disse kreftcelllene og klipper av de sialinsyrene, sånn at immunforsvaret kan nå sitt fulle potensiale med å eliminere kreft- cellene fra kroppen din. Til slutt, la meg minne dere på igjen: cellene deres har et belegg med sukker. Sukkerartene forteller cellene rundt dem om cellen er snill eller slem. Og det er viktig, siden immunforsvaret vårt må la de snille cellene være i fred. Ellers får vi autoimmune sykdommer. Men noen ganger klarer kreften å lage disse nye sukkerartene. Og nå som vi forstår hvordan disse sukkerartene trollbinder immunforsvaret, kan vi utvikle nye medisiner som vekker disse immuncellene og forteller dem “ignorer sukkeret, spis cellen og nyt et deilig måltid med kreft." Takk. (Applaus)