I sesong en av The Story of Stuff, så vi på hvordan vi produserer alt for mange ting, og alt for lite av det vi egentlig vil ha. Nå skal vi se på historiene bak The Story og Stuff. Det er her vi vil finne måter å endre situasjonen på. Velkommen til sesong 2. Hvorfor innbyggere (ikke forbrukere) holder nøkkelen til en bedre verden Helt siden jeg lærte hvor alle tingene faktisk kommer fra, og hvordan dette systemet forsøpler mennesker og planeten vår, har jeg prøvd å finne ut hvordan vi kan forandre det. Jeg har lest mange av disse! Hundre måter å forandre verden på uten å forlate huset ditt. 50 enkle ting du kan gjøre for å redde jorden. Den lille grønne boken om shopping. Jeg tenkte disse kanskje hadde svarene, men alle tipsene deres starter her, med å kjøpe bedre ting og alle ender her, med å resirkulere alle tingene når jeg er ferdig med dem. Men når det kommer til å gjøre en forandring, har denne reisen om å bli grønnere, selv om vi merker det overalt, noen alvorlige mangler. Den sier at hvis jeg blir en smartere forbruker, og oppfordrer alle vennene mine til å bli det samme, har jeg gjort min del og hvis jeg ikke kjøper alle disse grønne tingene, så er det min feil at planeten blir ødelagt. Vent litt! Min feil? Jeg valgte ikke å putte giftige varer på hyllene, eller å tillate slavehandel på fabrikker over hele verden. Jeg valgte ikke å fylle butikkene med elektronikk som ikke kan bli reparert og som må kastes. Jeg valgte ikke en verden der noen personer har råd til å leve grønt og la resten av oss være uansvarlige planetødeleggere. Selvfølgelig, når vi handler burde vi kjøpe så lite giftige og så mange rettferdige varer vi kan, med det er ikke dårlige shoppere som her er kilden til problemet, det er dårlig politikk og dårlig forretningspraksis her, og derfor er løsningen vi trenger ikke til salgs på butikken. Hvis vi faktisk ønsker å endre verden, kan vi ikke bare snakke om forbrukernes stemme. Ordentlige forandringer skjer når innbyggere kommer sammen for å kreve regler som fungerer. Det er viktig å prøve å leve grønt, som Gandhi sa: ”Vær forandringen”. Å leve ut verdiene våre viser oss selv og andre at vi bryr oss. Det er en bra begynnelse, men et forferdelig sted å avslutte. Ville vi egentlig visst hvem Ghandi var hvis han bare sydde sine egne klær og så satt stille ventende på at britene skulle forlate India? Så hvordan skaper vi en stor forandring? For å svare på det spørsmålet, gikk jeg tilbake og så på Ghandi, Anti-Apartheid bevegelsen i Sør Afrika, borgerrettsbevegelsen i USA, og miljøseire på 1970-tallet. De maste ikke bare på folket for å endre sine hverdagsrutiner, de forandret reglene i spillet. Det viser seg å være tre ting som skjer når folk samler seg og faktisk forandrer verden. Først deler de en stor idé om hvordan ting kan bli bedre, ikke bare litt bedre for noen få folk, mye bedre for alle og de nøyer seg ikke med de små problemene, de går rett til hjertet av problemet. Selv når det betyr at de må endre systemer som ikke vil forandres, og det kan være skummelt. Hei! Millioner av oss deler allerede en stor idé for hvordan ting kan bli bedre. Istedenfor denne dinosaurøkonomien som bare fokuserer på bedriftens fortjeneste, vil vi ha en ny økonomi som putter trygge produkter, fornøyde folk, og en sunn planet først. Duh! Er ikke det hva økonomi egentlig burde være? Å prøve å leve økovennlig i dagens system er som å prøve å svømme i motstrøm, når strømmen dytter oss alle den andre veien. Men ved å forandre på hva økonomien vår prioriterer kan vi forandre nåtiden og den rette tingen blir det letteste å gjøre. For det andre, disse millionene av ordinære menneskene som skapte disse ekstraordinære forandringene prøvde ikke å gjøre det alene. De sa ikke bare: ”Jeg skal være mer ansvarlig.” De sa: ”Vi skal jobbe sammen til problemet er løst.” I dag er det lettere enn noen gang å jobbe sammen. Kan du forestille deg hvor vanskelig det var å sende en beskjed til India i 1930? Vi kan nå gjøre det på mindre enn et sekund. Til slutt lyktes bevegelsene med å skape forandring fordi de tok den store idéen sin og engasjementet deres til å jobbe sammen, og så tok de initiativ Visste du at når Marthin Luther King Jr. organiserte hans marsj i Washington støttet mindre enn en kvart del av amerikanerne han? Men det var nok til å skape en forandring fordi de tok til aksjon. De gjorde noe. I dag er 74% av amerikanere er for strengere lover om giftige kjemikalier. 83% vil ha flere lover om ren energi. 85% mener at bedriftene skal ha mindre innflytelse på myndighetene. Vi har store ideer og engasjement, men vi har ikke gjort det om til handlingskraft ennå, og dette er vår manglende brikke. Så la oss gjøre det! Å gjøre en ordentlig forandring, kreves alle typer mennesker, ikke bare de som protesterer. Når du innser hva du er god for, og hva du vil gjøre, er ikke det så vanskelig å bidra. Det du har å tilby er det en fremtid som trenger. Så spør deg selv: ”Hvilken "changemaker" er jeg?” Vi trenger etterforskere, formidlere byggere, motstandere, omsorgspersoner, og nettverkere. På ”storyofstuff.org” kan du utforske de forskjellige "changemakerene" og finne det første eller ditt neste steg til å gjøre noe. Å være en innbygger som tar ansvar, starter med å stemme, det er en av de grunnleggende tingene alle må gjøre, men det blir mer spennende og gøyere når vi bruker våre unike ferdigheter og interesser sammen med hundretusener av andre mennesker. Jeg vet at å forandre et helt økonomisk system er utfordrende, og det er ikke en klar vei fra der vi er i dag til der vi skal være. Det er ingen ti enkle ting vi kan gjøre uten å forlate sofaen. Men stien var ikke klar for disse personene heller. Martin Luther King jr. sa: ”Tro er å ta første steget selv om du ikke ser hele trappen.” Så de jobbet hardt for å bli organisert. Gjorde små handlinger som fikk folket sammen og holdt fokuset på deres store idé. Når tiden var inne var de klare. Det er på tide at vi blir klare også. Klare for gjøre endringer og skrive et nytt kapittel i ”The Story of Stuff”