I sesong en av The Story of Stuff,
så vi på hvordan vi produserer alt for
mange ting, og alt for lite av det vi
egentlig vil ha.
Nå skal vi se på historiene bak
The Story og Stuff.
Det er her vi vil finne måter
å endre situasjonen på.
Velkommen til sesong 2.
Hvorfor innbyggere (ikke forbrukere)
holder nøkkelen til en bedre verden
Helt siden jeg lærte hvor alle tingene
faktisk kommer fra, og hvordan dette
systemet forsøpler mennesker og planeten
vår, har jeg prøvd å finne ut hvordan vi
kan forandre det.
Jeg har lest mange av disse!
Hundre måter å forandre verden på uten
å forlate huset ditt.
50 enkle ting du kan gjøre for
å redde jorden. Den lille grønne boken
om shopping. Jeg tenkte disse kanskje
hadde svarene, men alle tipsene deres
starter her, med å kjøpe bedre ting
og alle ender her, med å resirkulere alle
tingene når jeg er ferdig med dem.
Men når det kommer til å gjøre en
forandring, har denne reisen om å bli
grønnere, selv om vi merker det overalt,
noen alvorlige mangler.
Den sier at hvis jeg blir en smartere
forbruker, og oppfordrer alle vennene mine
til å bli det samme, har jeg gjort min del
og hvis jeg ikke kjøper alle disse
grønne tingene, så er det min feil at
planeten blir ødelagt.
Vent litt! Min feil?
Jeg valgte ikke å putte giftige varer på
hyllene, eller å tillate slavehandel på
fabrikker over hele verden.
Jeg valgte ikke å fylle butikkene med
elektronikk som ikke kan bli reparert
og som må kastes.
Jeg valgte ikke en verden der noen
personer har råd til å leve grønt og la
resten av oss være uansvarlige
planetødeleggere.
Selvfølgelig, når vi handler burde vi
kjøpe så lite giftige og så mange
rettferdige varer vi kan, med det er ikke
dårlige shoppere som her er kilden til
problemet, det er dårlig politikk og
dårlig forretningspraksis her, og derfor
er løsningen vi trenger ikke til salgs
på butikken.
Hvis vi faktisk ønsker å
endre verden, kan vi ikke bare snakke
om forbrukernes stemme.
Ordentlige forandringer
skjer når innbyggere kommer sammen
for å kreve regler som fungerer.
Det er viktig å prøve å leve grønt,
som Gandhi sa: ”Vær forandringen”.
Å leve ut verdiene våre viser oss selv
og andre at vi bryr oss.
Det er en bra begynnelse,
men et forferdelig sted å avslutte.
Ville vi egentlig visst hvem
Ghandi var hvis han bare sydde sine
egne klær og så satt stille ventende
på at britene skulle forlate India?
Så hvordan skaper vi en stor forandring?
For å svare på det spørsmålet, gikk jeg
tilbake og så på Ghandi, Anti-Apartheid
bevegelsen i Sør Afrika,
borgerrettsbevegelsen i USA, og miljøseire
på 1970-tallet. De maste ikke bare på
folket for å endre sine hverdagsrutiner,
de forandret reglene i spillet.
Det viser seg å være tre ting som skjer
når folk samler seg og faktisk
forandrer verden. Først deler de en stor
idé om hvordan ting kan bli bedre,
ikke bare litt bedre for noen få folk,
mye bedre for alle og de nøyer seg ikke
med de små problemene, de går rett til
hjertet av problemet. Selv når det betyr
at de må endre systemer som ikke vil
forandres, og det kan være skummelt.
Hei! Millioner av oss deler allerede en
stor idé for hvordan ting kan bli bedre.
Istedenfor denne dinosaurøkonomien
som bare fokuserer på bedriftens
fortjeneste, vil vi ha en ny økonomi som
putter trygge produkter, fornøyde folk,
og en sunn planet først.
Duh! Er ikke det hva økonomi egentlig
burde være? Å prøve å leve økovennlig
i dagens system er som å prøve å svømme
i motstrøm, når strømmen dytter oss alle
den andre veien. Men ved å forandre på hva
økonomien vår prioriterer kan vi
forandre nåtiden og den rette tingen
blir det letteste å gjøre.
For det andre,
disse millionene av ordinære menneskene
som skapte disse ekstraordinære
forandringene prøvde ikke å gjøre det
alene. De sa ikke bare:
”Jeg skal være mer ansvarlig.”
De sa: ”Vi skal jobbe sammen
til problemet er løst.”
I dag er det lettere enn noen gang
å jobbe sammen.
Kan du forestille deg hvor vanskelig det
var å sende en beskjed til India
i 1930? Vi kan nå gjøre det på mindre
enn et sekund.
Til slutt lyktes bevegelsene
med å skape forandring fordi de tok den
store idéen sin og engasjementet deres
til å jobbe sammen, og så tok de initiativ
Visste du at når Marthin Luther King Jr.
organiserte hans marsj i Washington
støttet mindre enn en kvart del av
amerikanerne han? Men det var nok til å
skape en forandring fordi de tok
til aksjon. De gjorde noe.
I dag er 74% av amerikanere er for
strengere lover om giftige kjemikalier.
83% vil ha flere lover om ren energi.
85% mener at bedriftene skal ha
mindre innflytelse på myndighetene.
Vi har store ideer og engasjement,
men vi har ikke gjort det om til
handlingskraft ennå, og dette er vår
manglende brikke. Så la oss gjøre det!
Å gjøre en ordentlig forandring,
kreves alle typer mennesker,
ikke bare de som protesterer.
Når du innser hva du er god for,
og hva du vil gjøre, er ikke det
så vanskelig å bidra.
Det du har å tilby er det en fremtid
som trenger. Så spør deg selv:
”Hvilken "changemaker" er jeg?”
Vi trenger etterforskere,
formidlere
byggere,
motstandere,
omsorgspersoner,
og nettverkere.
På ”storyofstuff.org” kan du
utforske de forskjellige "changemakerene"
og finne det første eller ditt neste steg
til å gjøre noe.
Å være en innbygger som tar ansvar,
starter med å stemme, det er en av de
grunnleggende tingene alle må gjøre,
men det blir mer spennende og gøyere når
vi bruker våre unike ferdigheter og
interesser sammen med hundretusener
av andre mennesker.
Jeg vet at å forandre et helt økonomisk
system er utfordrende, og det er ikke
en klar vei fra der vi er i dag til der vi
skal være. Det er ingen ti enkle ting vi
kan gjøre uten å forlate sofaen.
Men stien var ikke klar for disse
personene heller.
Martin Luther King jr. sa:
”Tro er å ta første steget
selv om du ikke ser hele trappen.”
Så de jobbet hardt for å bli organisert.
Gjorde små handlinger som fikk folket
sammen og holdt fokuset på deres
store idé. Når tiden var inne var
de klare. Det er på tide at vi blir
klare også. Klare for gjøre endringer og
skrive et nytt kapittel i
”The Story of Stuff”