Historien om løsninger (Hvorfor ekte endringer starter med å endre spillet) med Annie Leonard Har du en slik? Selvsagt ikke. Denne er 5 år gammel. Nå har alle en slik. Kan du forestille deg hvor mye genialitet og konsentrasjon det tok å gjøre en musikkspiller om til en hånd-holdt datamaskin-telefon-GPS-fjernkontroll for alt i livet på bare 5 år? Tenk De tusener av mennesker som laget denne tingen måtte løse tusenvis av problemer som, bokstavelig talt, ikke kunne ha blitt løst for 5 år siden. Dette er hva folk klarer når de er motivert for å finne løsninger på problemene. Men problemene vi har vært flittige med å løse er ikke problemene vi trenger mest å løse. Så mye konsentrasjon har blitt brukt på: "raskere", "billigere", "nyere", Slik at vi har mistet av syne ting som: "tryggere", "sunnere" og mer "rettferdig". Det er lett å bli bedre og bedre i å spille feil spill. Og, på mange måter er dette systemet som et spill, men med veldig stor innsats. Akkurat som et spill ble økonomien utformet for å få alle til å spille etter visse regler og som med et spill, følger det med bruksanvisning som forklarer målet med spillet. Tenk på sist gang du spilte et spill. Husker du? Det første du gjorde var å finne ut hva det betyr å vinne og det ble rettesnoren for alle avgjørelser underveis i spillet. Så naturligvis arbeider folk flest med løsninger som hjelper med dette målet og det målet er "mer". Mer penger brukt, flere veier bygget, flere kjøpesentre åpnet, flere ting. Dette er det økonomer kaller "vekst". Så vi tar alle pengene brukt på ting som gjør livet bedre og alle pengene brukt på ting som gjør livet dårligere og vi legger det sammen til et stort tall som vi kaller BNP. (Brutton Nasjonal Produkt) Vi blir fortalt at større BPN betyr at vi er på vei mot målet og vinner. Så dette er tallet som tusener av reglene og lovene er ment å øke. Men det er en stor forskjell på flere barn på skolen eller flere barn i fengsel. Flere vindmøller eller flere kullkraftverk. Flere super-effektive offentlige tog eller mer bensin sløst bort i trafikkorker. 'seff!! Men i dette spillet om "mer" teller begge deler like mye. Vi kan ikke endre et så dumt spill med en regel eller en spiller om gangen. Problemet er målet i seg selv. Vi trenger løsninger som endrer det. Hva om vi bygget spillet rundt målet "bedre". Bedre utdanning, bedre helse, bedre ting. En bedre sjanse til å overleve på denne planeten. Det er det vi alle vil, ikke sant? Så burde "å vinne" bety dette. Å endre målet til hele økonomien er en diger oppgave. Selvsagt kan vi ikke gjøre alt på en gang. Men når vi konsentrerer oss om spill-endrende løsninger gjør vi det gradvis mulig å spille et nytt spill. For å gjøre det må vi være i stand til å se forskjellen på en spill-endrende løsning og bare en ny måte å spille det gamle spillet om "mer". For eksempel, la oss se på to løsninger for en av de mange problemene vi møter i dag. Svøpen plastinnpakning, som alle vet er en katastrofe for planeten. Spesielt for havene. Og her er to grupper mennesker med veldig forskjellige ideer om løsninger på plast-problemet. Disse kara bestemmer seg for at nok er nok og de starter en kampanje for å få innbyggerne til å forby plastposer i deres nærområde. Disse kara har en annen løsning. De starter en forretning som gir folk gavekort for å kjøpe ting dersom de resirkulerer plastavfallet. Begge disse tingene skjer akkurat nå, men bare en av dem endrer faktisk på spillet. Gavekort-løsningen holder noe plast bort fra fyllingene og forbrenningsovnene. Men den lager mer plast ved å oppfordre folk til å kjøpe flere ting. Og enda værre, den lærer bort at større forbruk er den riktige belønningen for å være en god borger. Som gjør det enda vanskeligere å tenke utenom reglene fra det gamle spillet. "Forby poser"-løsningen er vanskeligere å få til, men den er en spill-endrer. Hvorfor? Ved å frivillig gi av deres tid, sier disse borgerne at det finnes noe viktigere for dem enn bare å tjene og bruke mer. For å vinne denne kampanjen, slår de seg sammen med Fremsynte forretninger som tilbyr alternativer til innpakning i plast. De må bygge krefter for å kjempe mot det Amerikanske Kjemirådet (American Chemistry Council) som driver lobby-virksomhet for firmaer som lager alt det plast-søppelet. Og de må gå ut og snakke med sine naboer og venner for å inspirere enda flere folk til å stille spørsmål ved det gamle spillet. Dette er nøyaktig hva som skjer i byer og tettsteder over hele verden og de vinner. Men kan forbud mot noen få millioner plastposer endre målet med spillet? Ikke alene, men i kombinasjon med millioner av andre som arbeider med spill-endrende løsninger som de bryr seg om, så JA. Sammen er disse løsningene i ferd med å snu utviklingen. I det folk bygger krefter for å endre spillet begynner deres borger-muskler å vokse. De arbeider for å sikre at de lokale løsningene de lager blir kopiert og skalert opp. Og når de ser at løsningene blir hindret av selskap med for mye påvirkningskraft slår de seg sammen med andre løsnings-guruer for å sloss for ekte demokrati av folket, for folket. Gavekort vil aldri gjøre det men tusener av innbygger-kampanjer kan. Når jeg blir spurt om å delta i en løsning ønsker jeg å vite om den virkelig vil endre målet. For å finne det ut buker jeg ordet GOAL Jeg ønsker å vite at det G - Gir folk mer makt. tar makten tilbake fra selskap for å bygge demokrati. O - åpner folks øyne for sannheten om at straks de grunnleggende behov er dekket kommer ikke lykke og velvære fra å kjøpe flere ting men fra våre nærmiljø, vår helse og en følelse av mening. A - regner med Alle kostnader inkludert belastningen på folk og planeten Med andre ord, internaliserer kostnaden istedet for å eksternalisere den slik de fleste selskap gjør i dag. L - minker den enorme gapet i Levestandard mellom de som ikke engang klarer å dekke sine grunnleggende behov og de som har forbrukt mye mer enn de skal. Når jeg ser en løsning som gjør alt det eller kan gjøre det med noen endringer så er jeg med! Og de dukker opp overalt. Som Evergreen kooperativene i Cleveland. Der