Historien om løsninger (Hvorfor ekte endringer starter med å endre spillet)
med Annie Leonard
Har du en slik?
Selvsagt ikke. Denne er 5 år gammel.
Nå har alle en slik.
Kan du forestille deg hvor mye genialitet og konsentrasjon det tok å gjøre en musikkspiller om til
en hånd-holdt datamaskin-telefon-GPS-fjernkontroll for alt i livet på bare 5 år?
Tenk
De tusener av mennesker som laget denne tingen måtte løse tusenvis av problemer
som, bokstavelig talt, ikke kunne ha blitt løst for 5 år siden.
Dette er hva folk klarer når de er motivert for å finne løsninger på problemene.
Men problemene vi har vært flittige med å løse er ikke problemene vi trenger mest å løse.
Så mye konsentrasjon har blitt brukt på: "raskere", "billigere", "nyere",
Slik at vi har mistet av syne ting som: "tryggere", "sunnere" og mer "rettferdig".
Det er lett å bli bedre og bedre i å spille feil spill.
Og, på mange måter er dette systemet som et spill, men med veldig stor innsats.
Akkurat som et spill
ble økonomien utformet for å få alle til å spille etter visse regler
og som med et spill, følger det med bruksanvisning som forklarer målet med spillet.
Tenk på sist gang du spilte et spill.
Husker du?
Det første du gjorde var å finne ut hva det betyr å vinne
og det ble rettesnoren for alle avgjørelser underveis i spillet.
Så naturligvis arbeider folk flest med løsninger som hjelper med dette målet
og det målet er "mer".
Mer penger brukt, flere veier bygget, flere kjøpesentre åpnet, flere ting.
Dette er det økonomer kaller "vekst".
Så vi tar alle pengene brukt på ting som gjør livet bedre
og alle pengene brukt på ting som gjør livet dårligere
og vi legger det sammen til et stort tall
som vi kaller BNP. (Brutton Nasjonal Produkt)
Vi blir fortalt at større BPN betyr at vi er på vei mot målet og vinner.
Så dette er tallet som tusener av reglene og lovene er ment å øke.
Men det er en stor forskjell på flere barn på skolen eller flere barn i fengsel.
Flere vindmøller eller flere kullkraftverk.
Flere super-effektive offentlige tog eller mer bensin sløst bort i trafikkorker.
'seff!!
Men i dette spillet om "mer" teller begge deler like mye.
Vi kan ikke endre et så dumt spill med en regel eller en spiller om gangen.
Problemet er målet i seg selv. Vi trenger løsninger som endrer det.
Hva om vi bygget spillet rundt målet "bedre".
Bedre utdanning, bedre helse, bedre ting.
En bedre sjanse til å overleve på denne planeten.
Det er det vi alle vil, ikke sant?
Så burde "å vinne" bety dette.
Å endre målet til hele økonomien er en diger oppgave.
Selvsagt kan vi ikke gjøre alt på en gang.
Men når vi konsentrerer oss
om spill-endrende løsninger
gjør vi det gradvis mulig
å spille et nytt spill.
For å gjøre det må vi være i stand til
å se forskjellen på en spill-endrende løsning
og bare en ny måte å spille det gamle spillet om "mer".
For eksempel,
la oss se på to løsninger for en
av de mange problemene vi møter i dag.
Svøpen plastinnpakning, som alle
vet er en katastrofe for planeten.
Spesielt for havene.
Og her er to grupper mennesker
med veldig forskjellige ideer
om løsninger på plast-problemet.
Disse kara bestemmer
seg for at nok er nok
og de starter en kampanje for å få innbyggerne
til å forby plastposer i deres nærområde.
Disse kara har
en annen løsning.
De starter en forretning
som gir folk gavekort for å kjøpe ting
dersom de resirkulerer plastavfallet.
Begge disse tingene
skjer akkurat nå,
men bare en av dem
endrer faktisk på spillet.
Gavekort-løsningen holder noe plast
bort fra fyllingene og forbrenningsovnene.
Men den lager mer plast
ved å oppfordre folk til å kjøpe flere ting.
Og enda værre,
den lærer bort at større forbruk er den
riktige belønningen for å være en god borger.
Som gjør det enda vanskeligere å tenke
utenom reglene fra det gamle spillet.
"Forby poser"-løsningen
er vanskeligere å få til,
men den er en spill-endrer.
Hvorfor?
Ved å frivillig gi av deres tid,
sier disse borgerne at
det finnes noe viktigere for dem
enn bare å tjene og bruke mer.
For å vinne denne kampanjen,
slår de seg sammen med
Fremsynte forretninger som tilbyr
alternativer til innpakning i plast.
De må bygge krefter for å kjempe
mot det Amerikanske Kjemirådet
(American Chemistry Council)
som driver lobby-virksomhet for firmaer
som lager alt det plast-søppelet.
Og de må gå ut og snakke
med sine naboer og venner
for å inspirere enda flere folk til
å stille spørsmål ved det gamle spillet.
Dette er nøyaktig hva som skjer
i byer og tettsteder over hele verden
og de vinner.
Men kan forbud mot noen få millioner
plastposer endre målet med spillet?
Ikke alene,
men i kombinasjon med
millioner av andre som arbeider med
spill-endrende løsninger
som de bryr seg om,
så JA.