Jeg vil begynne med å fortelle litt om mine meritter for å ta opp dette med dere, for, helt ærlig, burde dere ikke høre på en gammel person med meninger om COVID-19 (Latter) Jeg har jobbet med global helse i omtrent 20 år, og mitt spesialfelt er helsesystemer og hva som skjer når helsesystemer får alvorlige sjokk. Jeg har også jobbet innenfor global helsejournalistikk Jeg har skrevet om global helse- og biosikkerhet for aviser og web-kanaler, og jeg ga ut en bok for noen år siden om de store globale helsetruslene vi står ovenfor som en planet. Jeg har støttet og ledet epidemiologisk arbeid, alt fra å evaluere behandlingssentre for ebola til å se på spredning av tuberkulose i helsebygg og laget en beredskapsplan for fugleinfluensa. Jeg har en mastergrad i internasjonal helse. Jeg er ikke en lege. Jeg er ikke en sykepleier. Spesialfeltet mitt er ikke behandling av pasienter eller å ta vare på enkeltpersoner. Spesialfeltet mitt er å se på befolkninger og helsesystemer, og hva som skjer når sykdom sprer seg i stor målestokk. Om vi rangerer kilder på global helseekspertise på en skala fra en til ti, en er en tilfeldig person som maser på Facebook og ti er Verdens helseorganisasjon, da vil jeg si at jeg antakelig er en syver eller en åtter. Husk på det mens jeg snakker til dere. Jeg starter med det grunnleggende, for jeg synes det har gått tapt i noe av mediestøyen rundt COVID-19. COVID-19 er et koronavirus. Koronavirus er en spesifikk delgruppe av virus, og de har noen unike egenskaper som virus. De bruker RNA i stedet for DNA som genetisk materiale, og de er dekket av pigger på overflaten av viruset. De bruker de piggene til å trenge inn i celler. Disse piggene er koronaen (krona) i koronavirus. COVID-19 er kjent som et nytt koronavirus siden vi frem til desember kun hadde hørt om seks koronavirus. COVID-19 er det syvende. Det er nytt for oss. Det har nettopp fått kartlagt genene, det har nettopp fått navnet sitt. Det er derfor det er nytt. Om du husker SARS, alvorlig, akutt luftveissyndrom, eller MERS, Midtøstluftveissyndrom, de var koronavirus. Og de kalles begge luftveissyndrom, fordi det er det koronavirus gjør - de går etter lungene dine. De gir deg ikke oppkast, de får deg ikke til å blø fra øyeeplene, de gir deg ikke blødninger. De de går etter lungene dine. COVID-19 er ikke annerledes. Det forårsaker en rekke luftveissymptomer som går fra tørrhoste og feber helt til dødelig viral lungebetennelse. Og det spekteret av symptomer er en av grunnene til at det har vært så vanskelig å følge dette utbruddet. Mange mennesker får COVID-19, men så svakt, symptomene er så milde, at de ikke engang oppsøker helsetjensten. De registreres ikke i systemet. Barn spesielt, har det veldig lett med COVID-19, noe vi skal være veldig takknemlige for. Koronavirus er zoonotiske, som betyr at de smitter fra dyr til mennesker. Noen koronavirus, som COVID-19 smitter også fra person til person. De som smitter person-til-person forflytter seg fortere og lengre, akkurat som COVID-19. Zoonotiske sykdommer er veldig vanskelige å bli kvitt, fordi de har et reservoar av dyr. Et eksempel er fugleinfluensa, som vi kan utrydde i fjørfeproduksjon, hos kalkuner, hos ender, men den kommer tilbake hvert år siden den kommer til oss fra ville fugler. Du hører ikke så mye om den fordi fugleinfluensa ikke smitter fra person til person, men vi har utbrudd i hønserier hvert år over hele verden. COVID-19 hoppet antakelig fra dyr til mennesker på et marked for ville dyr i Wuhan, Kina. Over til det mindre grunnleggende. Dette er ikke det siste store utbruddet vi noen gang kommer til å se. Det kommer flere utbrudd, og det kommer flere epidemier. Det er ikke kanskje. Det er sikkert. Og det er et resultat av måten vi, som mennesker, omgås med planeten vår. Menneskelige valg fører oss inn i en situasjon der vi kommer til å se flere utbrudd. En del av det er om klimaendringer og måten et varmere klima gjør verden mer mottakelig for virus og bakterier. Men også hvordan vi presser oss inn i den siste villmarken på planeten vår. Når vi brenner og pløyer i regnskogen i Amazonas sånn at vi kan få billig land for kvegfarmer, når det siste av den afrikanske bushen blir konvertert til jordbruk, når ville dyr i Kina blir jaktet på til de utryddes, kommer mennesker i kontakt med villdyrbestander som de aldri har kommet i kontakt med før, og de bestandene har nye typer sykdommer: bakterier, virus, ting vi ikke er forberedt på. Flaggermus, spesielt, har en evne til å være vert for sykdommer som kan smitte mennesker, men de er ikke de eneste dyrene som gjør det. Så lenge vi fortsetter å gjøre de øde områdene våre mindre øde, vil utbruddene fortsette å komme. Vi kan ikke stoppe utbruddene med karantener eller reiserestriksjoner. Det er alles første impuls: “Stopp alle mennesker fra å forflytte seg. Stopp dette utbruddet fra å skje.” Men faktum er at det er veldig vanskelig å få på plass en god karantene. Det er veldig vanskelig å innføre reiserestriksjoner. Selv land som har gjort store investeringer i folkehelse, som USA og Sør-Korea, klarer ikke å få på plass slike restriksjoner fort nok til å faktisk stoppe et utbrudd umiddelbart. Det er logistiske grunner til det, og det er medisinske grunner. Hvis du ser på COVID-19 akkurat nå, ser det ut til at det kan ha en periode der du er smittet og ikke viser symptomer som varer opp til 24 dager. Mennesker går altså rundt med dette viruset og viser ingen tegn. De blir ikke satt i karantene. Ingen vet at de må settes i karantene. Det er også reelle kostnader ved karantener og reiserestriksjoner. Mennesker er sosiale dyr, og de vil yte motstand om du prøver å holde dem på et sted og når du prøver å separere dem. Vi så under ebolautbruddet at så snart du satte i gang en karantene, begynte folk å unngå den. Enkeltpasienter, om de vet at det er strenge karanteneregler, vil de kanskje ikke oppsøke helsetjenesten, for de er redde for helsesystemet eller de har ikke råd til behandling og de vil ikke skilles fra familie og venner. Politikere, myndighetspersoner, når de vet at de må i karantene hvis de skal snakke om utbrudd og tilfeller, kan holde tilbake informasjon i frykt for å utløse karanteneregler. Og selvfølgelig, denne formen av unndragelser og uærlighet er nøyaktig det som gjør det så vanskelig å følge et sykdomsutbrudd. Vi kan bli bedre på karantener og reiserestriksjoner, og det bør vi, men det er ikke eneste alternativ, og de er er ikke beste alternativ for å håndtere disse situasjonene. Den riktige måten i det lange løp for å gjøre utbrudd mindre alvorlige er å bygge opp det globale helsesystemet for å støtte kjernefunksjoner i helsetjenesten i alle land i verden sånn at alle land, selv de fattige, raskt kan identifisere og behandle nye smittsomme sykdommer når de oppstår. Kina har fått mye kritikk for responsen på COVID-19. Men faktum er, hva om COVID-19 hadde oppstått i Tchad, som har tre og en halv doktor per hundre tusen mennesker? Hva om det hadde oppstått i Den demokratiske republikken Kongo som nettopp skrev ut sin siste ebolapasient fra behandling? Sannheten er, land som dette har ikke ressurser til å respondere på en smittsom sykdom -- ikke til å behandle mennesker og ikke til å rapportere om det fort nok til å hjelpe resten av verden. Jeg ledet en evaluering av behandlings- sentre for ebola i Sierra Leone, og faktum er at lokale leger i Sierra Leone identifiserte ebolakrisen veldig raskt, først som et farlig, smittsomt blødningsvirus og så som selve ebola. Men, da de hadde identifisert det, hadde de ikke ressurser til å respondere. De hadde ikke nok leger, de hadde ikke nok sykesenger og de hadde ikke nok informasjon om hvordan behandle ebola og hvordan innføre smittekontroll. Elleve leger døde av ebola i Sierra Leone. Landet hadde kun 120 da krisen oppsto. Til sammenligning har Dallas Baylor Medical Center mer enn tusen leger ansatt. Dette er den typen ulikheter som dreper mennesker. Først dreper det de fattige menneskene når utbruddet starter, og så dreper det mennesker over hele verden når utbruddet sprer seg. Hvis vi virkelig vil bremse disse utbruddene og minimere innvirkningen deres, må vi sørge for at at alle land i verden har kapasitet til å identifisere nye sykdommer, behandle dem og rapportere om dem sånn at de kan dele informasjonen. COVID-19 kommer til å bli en enorm belastning på helsesystemene. COVID-19 har også avslørt noen store svakheter i vår globale helseforsyningskjede. Just-in-time-bestilling, trimmede systemer er fantastisk når ting går bra, men i krisesituasjoner, så medfører det at vi ikke har noen reserver. Hvis et sykehus - eller et land - går tomme for ansiktsmasker eller personlig beskyttelsesutstyr, finnes det ikke et stort varehus fullt av bokser der vi kan hente mer. Vi må bestille mer fra leverandøren, og du må vente til de har produsert det og du må vente til de har sendt det, som regel fra Kina. Det er en forsinkelse i en tid der det er aller viktigst å handle raskt. Om vi hadde vært helt forberedt på COVID-19 ville Kina ha identifisert utbruddet raskere. De hadde vært klare til å behandle smittede personer uten å måtte bygge nye bygninger. De ville ha delt ærlig informasjon med innbyggerne sånn at vi hadde unngått at tullete rykter ble spredd på sosiale medier i Kina. Og de ville ha delt informasjon med globale helsemyndigheter sånn at de kunne begynt å rapportere til nasjonale helsesystemer og gjøre seg klare for når viruset spres. Nasjonale helsesystemer ville da hatt mulighet til å bygge opp lagre med beskyttelsesutstyr de trenger og lære opp helsearbeidere i behandling og smittekontroll. Vi ville hatt forskningsbaserte regler for hva som skal gjøres når ting skjer, som når cruiseskip har smittede pasienter. Og vi ville delt sann informasjon med mennesker overalt, og vi hadde unngått pinlige, skammelige hendelser av fremmedfrykt, som at mennesker med asiatisk utseende blir angrepet på gata i Philadelphia. Men selv med alt det på plass, ville vi fortsatt hatt utbrudd. Valgene vi tar om hvordan vi bor på denne planeten gjør det uunngåelig. I den grad vi har enighet blant eksperter om COVID-19, så er det dette: her i USA, og globalt, kommer det til å bli verre før det bli bedre. Vi ser tilfeller av menneskelig smitte som ikke skyldes returnerende reisende, som bare skjer i samfunnet, og vi ser mennesker smittet med COVID-19 der vi ikke engang vet hvor smitten kom fra. Dette er tegn på et utbrudd som blir verre, det er ikke et utbrudd som er under kontroll. Det er nedslående, men ikke overraskende. Globale helseeksperter, når de snakker om scenarioet til nye virus, da er dette et av scenarioene de ser på. Alle håpet vi ville komme lett unna, men når ekspertene snakker om viral planlegging, er det denne typen situasjon og måten de forventer at viruset skal bevege seg på. Jeg vil avslutte her med noen personlig råd. Vask hendene dine. Vask hendene dine mye. Jeg vet at du vasker hendene dine mye allerede for du er ikke motbydelig, men vask hendene dine enda mer. Legg deg til vaner og rutiner som får deg til å vaske hendene dine. Vask hendene dine hver gang du går inn eller ut av en bygning. Vask hendene dine når du går til et møte og når du kommer ut av et møte. Lag rutiner som dreier seg om håndvask. Rens telefonen din. Du tar på telefonen med de skitne, uvaskede hendene dine hele tiden. Jeg vet at du tar den med deg på do. (Latter) Rens telefonen din og vurder å ikke bruke den så mye i offentlighet. Kanskje TikTok og Instagram kan bli en hjemmeaktivtiet. Ikke ta deg i ansiktet. Ikke gni deg i øynene. Ikke bit negler. Ikke tørk av nesen din på baksiden av hånden din. Altså, ikke gjør det uansett fordi, ekkelt. (Latter) Ikke gå med ansiktsmaske. Ansiktsmasker er for syke mennesker og helsearbeidere. Hvis du er syk, så skjermer ansiktsmasken all hostingen og nysingen din og beskytter mennesker rundt deg. Og hvis du er en helsearbeider så er ansiktmasken din et verktøy av mange verktøy som kalles personlig beskyttelsesutstyr som du er opplært til å bruke sånn at du kan behandle pasienter uten selv å bli syk. Om du er en normalt frisk person som går med ansiktsmaske, kommer du bare til å få et svett ansikt. (Latter) Overlat ansiktsmaskene i butikken til legene og sykepleierne og de syke menneskene. Hvis du tror du har symptomer på COVID-19, bli hjemme, ring legen din for råd. Hvis du er diagnostisert med COVID-19 husk at den vanligvis er veldig mild. Og hvis du røyker, er akkurat nå det aller beste tidspunktet å slutte å røyke på. Hvis du røyker, da er akkurat nå alltid det aller beste tidspunktet å slutte å røyke på, men hvis du røyker og du er bekymret for COVID-19, garanterer jeg at å slutte er det aller beste du kan gjøre for å beskytte deg selv mot de største innvirkningene av COVID-19. COVID-19 er skumle greier, i en tid der nesten alt på nyhetene virker skummelt. Og det er mange dårlige, men fristende måter å håndtere dette på: panikk, fremmedfrykt, agorafobi, autoritetsutøvelse, bagatelliserende løgner som får oss til å tro at hat og raseri og ensomhet er løsningen på utbrudd. Men de er ikke det. Det gjør oss bare mindre forberedt. Det er også noen kjedelige, men nyttige metoder vi kan bruke under utbrudd, som å forbedre helsetjenesten her og over alt; investere i helseinfrastruktur og overvåking av sykdommer sånn at vi vet når nye sykdommer kommer; bygge helsesystemer over hele verden; vurdere å forsterke forsyningskjedene sånn at de er klare for krisesituasjoner; og bedre utdannelse, sånn at vi klarer å snakke om sykdoms- utbrudd og risikomatematikken uten å få fullstendig panikk. Vi må styres av rettferdighet, for i denne situasjonen, som i så mange andre, er rettferdighet faktisk i vår egen interesse. Tusen takk for at dere har hørt på meg i dag, og kan jeg få være den først til å be dere om å vaske hendene deres når dere forlater salen. (Applaus)