WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:01.000 Av de fem sansene 00:00:01.000 --> 00:00:04.000 setter jeg mest pris på synet, 00:00:04.000 --> 00:00:07.000 og det er den jeg kan ta minst som en selvfølge. 00:00:07.000 --> 00:00:10.000 Jeg tror dette delvis skyldes faren min, som var blind. 00:00:11.000 --> 00:00:13.000 Det var ikke noe han vanligvis gjorde noe stort nummer av. 00:00:13.000 --> 00:00:14.000 En gang, i Nova Scotia 00:00:14.000 --> 00:00:16.000 da vi reiste dit for å se en total solformørkelse -- 00:00:17.000 --> 00:00:19.000 jepp, den i sangen av Carly Simon, 00:00:19.000 --> 00:00:21.000 som muligens handler om 00:00:21.000 --> 00:00:24.000 James Taylor, Warren Beatty eller Mick Jagger, vi vet ikke helt. 00:00:24.000 --> 00:00:27.000 De delte ut sånne mørke plastbriller 00:00:27.000 --> 00:00:29.000 som lot oss se rett på sola 00:00:29.000 --> 00:00:30.000 uten å skade øynene. 00:00:31.000 --> 00:00:32.000 Men pappa ble skikkelig redd: 00:00:32.000 --> 00:00:33.000 han ville ikke at vi skulle gjøre det. 00:00:34.000 --> 00:00:37.000 Han ville at vi skulle bruke noen billige pappbriller i steden, 00:00:37.000 --> 00:00:40.000 slik at det ikke var noen som helst mulighet for at øynene våre kunne bli skadet. 00:00:41.000 --> 00:00:42.000 Den gangen syntes jeg det var litt rart. NOTE Paragraph 00:00:43.000 --> 00:00:44.000 Det jeg ikke visste da 00:00:44.000 --> 00:00:46.000 var at faren min faktisk hadde blitt født med perfekt syn. 00:00:47.000 --> 00:00:49.000 Da han og søsteren hans, Martha, var småunger 00:00:49.000 --> 00:00:52.000 tok moren deres dem med ut for å se på en totalformørkelse-- 00:00:52.000 --> 00:00:53.000 eller, en solformørkelse egentlig -- 00:00:53.000 --> 00:00:54.000 og ikke så lenge etterpå 00:00:54.000 --> 00:00:57.000 begynte begge å miste synet. 00:00:58.000 --> 00:00:59.000 Flere tiår senere 00:00:59.000 --> 00:01:01.000 viste det seg at grunnen til at de ble blinde 00:01:01.000 --> 00:01:04.000 antakeligvis var en eller annen bakterieinfeksjon. 00:01:04.000 --> 00:01:05.000 Så vidt vi vet 00:01:05.000 --> 00:01:09.000 hadde det overhodet ingenting med den solformørkelsen å gjøre, 00:01:09.000 --> 00:01:11.000 men da hadde allerede farmoren min, som trodde det var hennes skyld, 00:01:11.000 --> 00:01:12.000 gått i graven. NOTE Paragraph 00:01:14.000 --> 00:01:17.000 Så, pappa ble uteksaminert fra Harvard i 1946, 00:01:17.000 --> 00:01:18.000 giftet seg med moren min, 00:01:18.000 --> 00:01:21.000 og kjøpte et hus i Lexington, Massachusetts, 00:01:21.000 --> 00:01:25.000 hvor de første skuddene mot britene ble avfyrt i 1775, 00:01:25.000 --> 00:01:27.000 selv om vi ikke egentlig traff noen av dem før slaget ved Concord. 00:01:27.000 --> 00:01:29.000 Han fikk jobb hos Raytheon 00:01:29.000 --> 00:01:31.000 der han designet målsystemer 00:01:31.000 --> 00:01:34.000 som var en del av høyteknologiaksen ved Route 128 på den tida-- 00:01:34.000 --> 00:01:37.000 altså 70-tallets svar på Silicone Valley. 00:01:37.000 --> 00:01:40.000 Pappa var ikke noen spesielt millitær fyr; 00:01:40.000 --> 00:01:43.000 han hadde bare dårlig samvittighet fordi han ikke fikk kjempet i 2.Verdenskrig 00:01:43.000 --> 00:01:44.000 ettersom han var handicappet, 00:01:44.000 --> 00:01:46.000 men de lot ham gå gjennom 00:01:46.000 --> 00:01:50.000 hærens flere timer lange fysiske test 00:01:50.000 --> 00:01:51.000 inntil de kom til den aller siste, 00:01:51.000 --> 00:01:52.000 som var en synstest. 00:01:52.000 --> 00:01:56.000 (Latter) NOTE Paragraph 00:01:56.000 --> 00:01:59.000 Så pappa begynte å skaffe seg mange patenter 00:01:59.000 --> 00:02:02.000 og opparbeidet seg et renomé som blindt geni, rakettforsker, oppfinner. 00:02:02.000 --> 00:02:03.000 Men for oss var han bare pappa, 00:02:03.000 --> 00:02:07.000 og familielivet vårt var ganske vanlig. 00:02:07.000 --> 00:02:09.000 Som barn så jeg mye på TV 00:02:09.000 --> 00:02:11.000 og hadde mange nerdete hobbyer 00:02:11.000 --> 00:02:14.000 som mineralogi og mikrobiologi og romfartsprogrammet 00:02:14.000 --> 00:02:15.000 og litegrann politikk. 00:02:15.000 --> 00:02:17.000 Jeg spilte mye sjakk. 00:02:17.000 --> 00:02:18.000 Men da jeg var 14 år gammel 00:02:18.000 --> 00:02:19.000 fikk en venn meg til å bli interessert i tegneserier, 00:02:19.000 --> 00:02:22.000 og jeg bestemte meg for at det var dette jeg ville leve av. NOTE Paragraph 00:02:23.000 --> 00:02:24.000 Så faren min: 00:02:24.000 --> 00:02:29.000 han er forsker, han er ingeniør og han har kontrakter med det millitære. 00:02:30.000 --> 00:02:33.000 Han har fire unger, ikke sant? 00:02:33.000 --> 00:02:34.000 En vokser opp og blir dataforsker, 00:02:34.000 --> 00:02:36.000 en blir med i marinen, 00:02:37.000 --> 00:02:38.000 en blir ingeniør, 00:02:39.000 --> 00:02:40.000 og så er det meg; 00:02:41.000 --> 00:02:43.000 serietegneren. 00:02:43.000 --> 00:02:46.000 (Latter) 00:02:46.000 --> 00:02:47.000 Noe som forresten gjør meg til det motsatte av Dean Kamen, 00:02:47.000 --> 00:02:49.000 for jeg er serietegner og sønn av en oppfinner, 00:02:49.000 --> 00:02:51.000 mens han er oppfinner og sønn av en serietegner. 00:02:52.000 --> 00:02:53.000 (Latter) 00:02:53.000 --> 00:02:55.000 Jepp, det stemmer. 00:02:55.000 --> 00:02:58.000 (Applaus) NOTE Paragraph 00:02:58.000 --> 00:03:00.000 Det rare er at pappa trodde på meg. 00:03:00.000 --> 00:03:03.000 Han trodde på mine evner som serietegner, 00:03:03.000 --> 00:03:06.000 enda han ikke hadde noen konkrete bevis for at jeg var brukbar i det hele tatt: 00:03:06.000 --> 00:03:08.000 han så ikke annet enn tåke. 00:03:08.000 --> 00:03:10.000 Så dette gir mening til uttrykket "å tro blindt på noe," 00:03:10.000 --> 00:03:14.000 jeg har ikke de negative konnotasjonene til uttrykket som andre har. 00:03:15.000 --> 00:03:18.000 Troen på ting som ikke kan sees, som ikke kan bevises, 00:03:18.000 --> 00:03:22.000 er ikke en form for tro som jeg egentlig noen gang har skjønt meg på. 00:03:22.000 --> 00:03:23.000 Jeg foretrekker vitenskapen. 00:03:23.000 --> 00:03:25.000 der det vi kan see 00:03:25.000 --> 00:03:28.000 og fastslå er grunnlaget for det vi vet. NOTE Paragraph 00:03:29.000 --> 00:03:31.000 Men det finnes også en mellomting. 00:03:31.000 --> 00:03:34.000 En mellomting utforsket av folk som stakkars gamle Charles Babbage, 00:03:34.000 --> 00:03:38.000 og hans dampdrevne datamaskiner som aldri ble bygget. 00:03:38.000 --> 00:03:40.000 Ingen skjønte egentlig hva han hadde i tankene, 00:03:40.000 --> 00:03:43.000 bortsett fra Ada Lovelace, 00:03:44.000 --> 00:03:47.000 og han gikk i graven mens han prøvde å virkeliggjøre drømmen sin. 00:03:47.000 --> 00:03:49.000 Vannevar Bush og hans Memex -- 00:03:49.000 --> 00:03:52.000 denne ideen om at all menneskets kunnskap kan nås med fingerspissene -- 00:03:52.000 --> 00:03:54.000 han hadde denne visjonen. 00:03:54.000 --> 00:03:55.000 Og jeg tror at mange på den tiden 00:03:55.000 --> 00:03:57.000 antakelig syntes han var en raring. 00:03:57.000 --> 00:03:59.000 Og, ja, vi kan i ettertid si at, 00:03:59.000 --> 00:04:03.000 ja, ha ha, -- det er jo det samme som mikrofilm, vet du. Men det er-- 00:04:03.000 --> 00:04:06.000 -- det er ikke poenget. Han forstod fremtidens form. 00:04:06.000 --> 00:04:10.000 Det gjorde også J.C.R. Liklider, med sine tanker om interaksjonen mellom menneske og datamaskin. 00:04:10.000 --> 00:04:13.000 Det samme: han forstod fremtidens form, 00:04:13.000 --> 00:04:16.000 til tross for at dette var noe som 00:04:16.000 --> 00:04:19.000 bare kunne settes i gang av andre mye senere. 00:04:19.000 --> 00:04:22.000 Og Paul Barron, og hans visjon for pakke-switching. 00:04:22.000 --> 00:04:24.000 Knapt noen hørte på ham på hans tid. 00:04:25.000 --> 00:04:27.000 Eller til og med de som faktisk klarte det, 00:04:27.000 --> 00:04:30.000 folkene på Bolt, Beranek og Newman i Boston 00:04:30.000 --> 00:04:32.000 som bare skisserte disse strukturene 00:04:32.000 --> 00:04:35.000 på det som etterhvert kom til å bli et verdensomspennende nettverk, 00:04:35.000 --> 00:04:39.000 og tegnet ting på servietter og på notatpapir 00:04:39.000 --> 00:04:41.000 og kranglet over middag på Howard Johnson´s -- 00:04:41.000 --> 00:04:43.000 på Route 128 i Lexington, Massachusetts, 00:04:43.000 --> 00:04:46.000 bare to mil fra der jeg studerte Dronningrokade 00:04:46.000 --> 00:04:48.000 og lyttet på Gladys Knight & the Pips 00:04:48.000 --> 00:04:50.000 som sang "Midnight Train to Gergia," mens-- 00:04:50.000 --> 00:04:51.000 (Latter) 00:04:51.000 --> 00:04:54.000 -- i pappas godstol. Dere skjønner? NOTE Paragraph 00:04:54.000 --> 00:04:56.000 Så, tre måter å se på, 00:04:56.000 --> 00:04:59.000 Visjon basert på det man ikke kan se: 00:04:59.000 --> 00:05:02.000 visjonen om dette usette og ukjente. 00:05:02.000 --> 00:05:05.000 Visjonen om det som allerede er bevist eller kan påvises. 00:05:05.000 --> 00:05:07.000 Og denne tredje typen 00:05:08.000 --> 00:05:10.000 visjon, å se noe som 00:05:10.000 --> 00:05:11.000 kan være, muligens kan være 00:05:12.000 --> 00:05:15.000 basert på kunnskap, men som foreløpig ennå ikke er bevist. 00:05:15.000 --> 00:05:20.000 Vi har nå sett mange eksempler på folk som følger den slags visjoner i vitenskapen 00:05:20.000 --> 00:05:22.000 men jeg tror det også er slik i kunst, det er slik i politikk 00:05:22.000 --> 00:05:25.000 det er til og med slik i personlige gjøremål NOTE Paragraph 00:05:25.000 --> 00:05:27.000 Det det egentlig koker ned til er fire grunnleggende prinsipper. 00:05:27.000 --> 00:05:29.000 lær fra alle, 00:05:29.000 --> 00:05:31.000 ikke følg noen, 00:05:31.000 --> 00:05:33.000 se etter mønstre, 00:05:33.000 --> 00:05:34.000 og jobb som bare helsike. 00:05:34.000 --> 00:05:37.000 Jeg tror dette er de fire prinsippene som utgjør dette. 00:05:37.000 --> 00:05:39.000 Og det er spesielt i dette tredje 00:05:39.000 --> 00:05:41.000 at visjoner om framtiden 00:05:41.000 --> 00:05:43.000 begynner å ta form. 00:05:43.000 --> 00:05:45.000 Det interessante er at denne spesielle måten å se verden på 00:05:46.000 --> 00:05:48.000 er, tror jeg, bare en av fire forskjellige tenkemåter 00:05:48.000 --> 00:05:50.000 som manifesterer seg når man forsøker å utvikle seg på forskjellige områder. 00:05:50.000 --> 00:05:52.000 I tegneserier vet jeg at 00:05:52.000 --> 00:05:55.000 det resulterer i en slags formalistisk holdning 00:05:55.000 --> 00:05:57.000 mot å forsøke å forstå hvordan mediet virker. 00:05:57.000 --> 00:06:00.000 Dernest finnes det en annen, mer klassisk holdning 00:06:00.000 --> 00:06:02.000 som framelsker skjønnhet og håndverk. 00:06:02.000 --> 00:06:06.000 En annen som tror tror på innholdets rene gjennomsiktighet. 00:06:06.000 --> 00:06:08.000 Og nok en 00:06:08.000 --> 00:06:10.000 som fremhever den menneskelige erfarings autentisitet -- 00:06:10.000 --> 00:06:12.000 og ærlighet, og råhet. NOTE Paragraph 00:06:12.000 --> 00:06:14.000 Dette er fire svært forskjellige verdensanskuelser. Jeg ga dem til og med navn. 00:06:14.000 --> 00:06:18.000 Klassisisten, Animisten, Formalisten og Billedstormeren. 00:06:18.000 --> 00:06:19.000 Interessant nok så disse ut til å mer eller mindre tilsvare 00:06:19.000 --> 00:06:22.000 Jungs fire underdelinger av den menneskelige tanke. 00:06:24.000 --> 00:06:26.000 Og de gjenspeiler tosidigheten i synet på kunst og ekstase 00:06:26.000 --> 00:06:28.000 på høyre- og venstresiden; 00:06:28.000 --> 00:06:30.000 tradisjon og revolusjon øverst og nederst. 00:06:30.000 --> 00:06:32.000 Og hvis du følger diagonalen får du innhold og form -- 00:06:32.000 --> 00:06:34.000 og deretter skjønnhet og sannhet. 00:06:34.000 --> 00:06:35.000 Og den gjelder antakeligvis i like stor grad 00:06:35.000 --> 00:06:38.000 for musikk og film og finkultur, 00:06:38.000 --> 00:06:41.000 som ikke har noe med visjon å gjøre overhodet, 00:06:41.000 --> 00:06:44.000 eller, for den saks skyld, noe å gjøre med temaet for vår konferanse: 00:06:44.000 --> 00:06:45.000 "Inspirert av Naturen"-- 00:06:45.000 --> 00:06:48.000 i annen utstrektning enn til fabelen om frosken 00:06:48.000 --> 00:06:51.000 som lar skorpionen sitte på ryggen hans for å komme over elven 00:06:51.000 --> 00:06:53.000 fordi skorpionen lover å ikke stikke ham, 00:06:53.000 --> 00:06:55.000 men så stikker skorpionen ham likevel og begge dør, 00:06:55.000 --> 00:06:58.000 men ikke før frosken spør ham hvorfor og skorpionen sier, 00:06:58.000 --> 00:06:59.000 "Fordi det ligger i min natur" -- 00:06:59.000 --> 00:07:01.000 i så måte, ja. 00:07:01.000 --> 00:07:03.000 (Latter) 00:07:03.000 --> 00:07:04.000 Så -- 00:07:05.000 --> 00:07:08.000 så dette lå i min natur. Det som var, var at jeg så 00:07:08.000 --> 00:07:10.000 at retningen jeg valgte mot oppdagelsen 00:07:10.000 --> 00:07:13.000 av dette fokuset i arbeidet mitt 00:07:13.000 --> 00:07:15.000 og av hvem jeg var, 00:07:15.000 --> 00:07:17.000 Jeg så dette bare som denne veien mot oppdagelse. 00:07:17.000 --> 00:07:19.000 Men egentlig var det bare meg som henga meg til min sanne natur 00:07:19.000 --> 00:07:21.000 noe som betyr 00:07:21.000 --> 00:07:24.000 at jeg faktisk ikke falt så langt fra stammen likevel. NOTE Paragraph 00:07:26.000 --> 00:07:28.000 Så hva har en "forskerhjerne" 00:07:28.000 --> 00:07:30.000 i kunsten å gjøre? 00:07:31.000 --> 00:07:32.000 Vel, jeg begynte å lage tegneserier, 00:07:32.000 --> 00:07:34.000 men jeg begynte også nesten umiddelbart å prøve å forstå dem. 00:07:34.000 --> 00:07:37.000 Og en de viktigste tingene jeg oppdaget om tegneserier, 00:07:37.000 --> 00:07:39.000 var at tegneserier er et visuelt medium, 00:07:39.000 --> 00:07:43.000 men de prøver å oppta alle sanser i seg. 00:07:43.000 --> 00:07:47.000 Så, forskjellige deler av tegneserier, som bilder og ord, 00:07:47.000 --> 00:07:50.000 og de forskjellige symbolene og alt innimellom 00:07:50.000 --> 00:07:51.000 som tegneserier representerer 00:07:51.000 --> 00:07:53.000 kanaliseres alle inn i synets ene rør. 00:07:53.000 --> 00:07:55.000 Så du har ting som gjenkjennelighet 00:07:55.000 --> 00:07:58.000 hvor noe som ligner den fysiske verden kan abstraheres 00:07:58.000 --> 00:08:00.000 i et par forskjellige retninger: 00:08:00.000 --> 00:08:02.000 de kan abstraheres fra gjenkjenneligheten, 00:08:02.000 --> 00:08:04.000 men fortsatt inneha sin komplette mening, 00:08:04.000 --> 00:08:08.000 eller abstraheres bort fra både gjenkjennelighet og mening mot bildeplanet. NOTE Paragraph 00:08:08.000 --> 00:08:10.000 Sett disse tre sammen, og du har et fint lite kart 00:08:10.000 --> 00:08:13.000 over den hele den visuelle ikonografi, 00:08:13.000 --> 00:08:15.000 som tegneserier kan ta inn over seg. 00:08:15.000 --> 00:08:18.000 Og om du beveger deg mot høyre får du også språk, 00:08:18.000 --> 00:08:21.000 for det er å abstrahere ennå lenger fra gjenkjenneligheten 00:08:21.000 --> 00:08:23.000 men likevel å beholde meningen. 00:08:24.000 --> 00:08:26.000 Vi bruker synet til å representere lyd 00:08:26.000 --> 00:08:29.000 og til å forstå de tos felles egenskaper 00:08:29.000 --> 00:08:31.000 og fellesarven deres også. 00:08:31.000 --> 00:08:34.000 Og dessuten til å prøve å representere lydens tekstur; 00:08:34.000 --> 00:08:38.000 å fange dens grunnleggende karakter gjennom bilder. 00:08:39.000 --> 00:08:41.000 Det er også en balanse 00:08:41.000 --> 00:08:43.000 mellom det synlige og det usynlige i tegneserier. 00:08:44.000 --> 00:08:46.000 Tegneserier er en slags spørsmål-og-svar 00:08:46.000 --> 00:08:47.000 der kunsteren gir deg 00:08:47.000 --> 00:08:48.000 noe å se mellom rutene, 00:08:48.000 --> 00:08:52.000 og deretter gir deg noe å forestille deg mellom rutene. NOTE Paragraph 00:08:53.000 --> 00:08:55.000 Det er også en annen av sansene 00:08:55.000 --> 00:08:58.000 som tegneserievisjonen gjengir, og det er tiden. 00:08:59.000 --> 00:09:02.000 Rekkefølge er et veldig viktig aspekt i tegneserien. 00:09:03.000 --> 00:09:05.000 Tegneserier gir deg et slags tidskart. 00:09:06.000 --> 00:09:09.000 Og dette tidskartet var noe som gir moderne tegneserier energi, 00:09:09.000 --> 00:09:12.000 men jeg lurte på om det kanskje også gir energi til 00:09:12.000 --> 00:09:14.000 andre kunstformer, 00:09:14.000 --> 00:09:15.000 og jeg fant noen i historien. 00:09:16.000 --> 00:09:19.000 Og du kan se det samme prinsippet i bruk 00:09:19.000 --> 00:09:22.000 i disse eldgamle utgavene av samme ide. 00:09:22.000 --> 00:09:24.000 Det som skjer, er at kunstformen kolliderer 00:09:24.000 --> 00:09:25.000 med den gjeldende teknologien, 00:09:25.000 --> 00:09:29.000 enten det er maling på stein, som i Skriverens Gravkammer i det gamle Egypt, 00:09:29.000 --> 00:09:31.000 eller relieffskulptur som klatrer opp på en steinsøyle, 00:09:32.000 --> 00:09:34.000 eller et 60 meter langt broderi, 00:09:34.000 --> 00:09:36.000 eller et malt hjorteskinn og bark 00:09:36.000 --> 00:09:39.000 som går over 88 trekkspillbrettede sider. NOTE Paragraph 00:09:39.000 --> 00:09:41.000 Det interessante er at når du når boktrykkekunsten 00:09:41.000 --> 00:09:43.000 og dette er forresten fra 1450 -- 00:09:43.000 --> 00:09:45.000 begynner alle uttrykkene i moderne tegneserier å vise seg: 00:09:45.000 --> 00:09:47.000 enkeltbilder som arrangeres som ruter 00:09:47.000 --> 00:09:49.000 enkle strektegninger uten tone 00:09:49.000 --> 00:09:52.000 og en leseretning fra venstre mot høyre. 00:09:53.000 --> 00:09:54.000 Og før 100 år er gått 00:09:54.000 --> 00:09:57.000 begynner man allerede å se snakkebobler og tekstruter 00:09:58.000 --> 00:10:00.000 og det er egentlig bare et hopp og et sprett fra dette til dette. 00:10:01.000 --> 00:10:03.000 Så jeg skrev en bok om dette i '93, 00:10:03.000 --> 00:10:05.000 men da jeg var i ferd med å avslutte boka 00:10:05.000 --> 00:10:06.000 måtte jeg gjøre noen bokstavtrykk med typer, 00:10:06.000 --> 00:10:08.000 og jeg var lei av å dra til den lokale grafikersjappa for å gjøre det, 00:10:08.000 --> 00:10:10.000 så jeg kjøpte en datamaskin. 00:10:11.000 --> 00:10:14.000 Og det var bare en liten sak -- den dugde ikke til særlig annet enn skriving -- 00:10:14.000 --> 00:10:17.000 men faren min hadde fortalt meg om Moores lov, 00:10:17.000 --> 00:10:20.000 om Moores Lov på 70-tallet, og jeg visste hva som kom. 00:10:21.000 --> 00:10:23.000 Så jeg holdt øynene åpne 00:10:23.000 --> 00:10:25.000 for å se om den typen forandringer som skjedde 00:10:25.000 --> 00:10:28.000 da vi gikk fra før-trykte til trykte tegneserier 00:10:28.000 --> 00:10:31.000 ville skje når vi gikk videre, til post-trykte tegneserier. NOTE Paragraph 00:10:31.000 --> 00:10:33.000 Noe av det første som ble foreslått 00:10:33.000 --> 00:10:35.000 var at vi kunne blande tegneseriens bilder 00:10:35.000 --> 00:10:37.000 med lyden, bevegelsen og interaktiviteten 00:10:37.000 --> 00:10:39.000 til CD-ROMene som ble laget på den tiden. 00:10:39.000 --> 00:10:41.000 Dette var til og med før Internett. 00:10:41.000 --> 00:10:42.000 Og en av de første tingene de gjorde, 00:10:42.000 --> 00:10:44.000 var at de prøvde å ta tegneserien slik den var 00:10:44.000 --> 00:10:45.000 og flytte den over på dataskjermer, 00:10:45.000 --> 00:10:47.000 noe som var en klassisk McLuhansk tabbe 00:10:48.000 --> 00:10:51.000 ved at man brukte formen til den forrige teknologien 00:10:51.000 --> 00:10:53.000 som innhold for den nye teknologien. 00:10:53.000 --> 00:10:54.000 Så det de pleide å gjøre var, 00:10:54.000 --> 00:10:56.000 de hadde disse tegneseriesidene som lignet trykte tegneseriesider, 00:10:56.000 --> 00:10:59.000 og så la de til all denne lyden og bevegelsen. 00:11:00.000 --> 00:11:02.000 Problemet var, at hvis du er med på den ideen -- 00:11:02.000 --> 00:11:05.000 denne grunnleggende ideen om at rom tilsvarer tid i tegneserier -- 00:11:05.000 --> 00:11:07.000 så er det som skjer når du introduserer lyd og bevegelser, 00:11:07.000 --> 00:11:11.000 som er temporære fenomener som kun kan avbildes i tid, 00:11:11.000 --> 00:11:16.000 at de bryter med denne presentasjonsmåtens kontinuitet. NOTE Paragraph 00:11:17.000 --> 00:11:18.000 Interaktivitet var en annen ting. 00:11:18.000 --> 00:11:19.000 Det fantest hypertekst-tegneserier. 00:11:19.000 --> 00:11:20.000 Men problemet med hypertekst 00:11:20.000 --> 00:11:23.000 er at alt innen hypertekst enten er HER, IKKE HER eller KOBLET TIL HER; 00:11:23.000 --> 00:11:25.000 den er gjennomført ikke-romlig. 00:11:25.000 --> 00:11:28.000 Avstanden fra Abraham Lincoln til en Penny med Lincoln på, 00:11:28.000 --> 00:11:30.000 Penny Marshall til Marshallplanen 00:11:30.000 --> 00:11:31.000 til "Plan 9 From Outer Space" til ni liv: 00:11:31.000 --> 00:11:33.000 avstanden er lik. 00:11:33.000 --> 00:11:34.000 (Latter) 00:11:34.000 --> 00:11:36.000 Og -- men i tegneserier, i tegneserier 00:11:37.000 --> 00:11:39.000 innehar hvert aspekt av verket, hvert element i verket, 00:11:40.000 --> 00:11:43.000 et romlig forhold til ethvert annet element til enhver tid. NOTE Paragraph 00:11:43.000 --> 00:11:44.000 Så spørsmålet var: 00:11:44.000 --> 00:11:47.000 fantes det noen måte å bevare dette romlige forholdet på 00:11:47.000 --> 00:11:49.000 samtidig som man gjorde nytte av alt 00:11:49.000 --> 00:11:51.000 som det digitale kunne tilby oss? 00:11:51.000 --> 00:11:53.000 Og jeg fant mitt personlige svar til dette 00:11:53.000 --> 00:11:55.000 i de eldgamle tegneseriene jeg viste dere. 00:11:56.000 --> 00:11:59.000 Hver av dem har en, enkel, ubrutt leselinje, 00:11:59.000 --> 00:12:01.000 enten den går i sikksakk opp veggene 00:12:01.000 --> 00:12:03.000 eller i spiral opp en søyle 00:12:03.000 --> 00:12:06.000 eller bare rett fra venstre mot høyre, eller til og med baklengs i sikksakk 00:12:06.000 --> 00:12:08.000 over de 88 trekkspillbrettede sidene. 00:12:08.000 --> 00:12:10.000 Det er det samme som foregår, og det er denne grunnleggende ideen 00:12:11.000 --> 00:12:13.000 om at mens du beveger deg i rom beveger du deg i tid, 00:12:13.000 --> 00:12:15.000 som følges kompromissløst, 00:12:15.000 --> 00:12:18.000 men det ble gjort kompromisser når trykkerkunsten kom, 00:12:18.000 --> 00:12:21.000 Rom som lå inntil hverandre var ikke lenger øyeblikk som lå inntil hverandre, 00:12:21.000 --> 00:12:24.000 så den grunnleggende ideen med tegneserier ble brutt igjen og igjen 00:12:24.000 --> 00:12:25.000 og igjen og igjen NOTE Paragraph 00:12:25.000 --> 00:12:26.000 Og jeg tenkte: Ok, vel 00:12:26.000 --> 00:12:28.000 hvis det er slik, kan vi på noen måte, 00:12:29.000 --> 00:12:31.000 når vi går videre fra dagens trykkerkunst, 00:12:31.000 --> 00:12:33.000 bringe denne ideen tilbake? 00:12:34.000 --> 00:12:36.000 Nå er jo dataskjermen 00:12:37.000 --> 00:12:39.000 teknisk sett like begrenset som arket, ikke sant? 00:12:39.000 --> 00:12:41.000 Den har ulik form, men ellers 00:12:41.000 --> 00:12:43.000 er det den samme grunnleggende begrensningen. 00:12:43.000 --> 00:12:46.000 Men det er bare hvis du ser på skjermen som en side, 00:12:47.000 --> 00:12:49.000 men ikke hvis du ser på skjermen som et vindu. NOTE Paragraph 00:12:50.000 --> 00:12:52.000 Og det var dette jeg foreslo: at kanskje kunne vi lage disse tegneseriene 00:12:52.000 --> 00:12:53.000 på et uendelig lerret: 00:12:54.000 --> 00:12:58.000 langs X-akser og Y-akser og i trapper. 00:12:59.000 --> 00:13:01.000 Vi kunne lage sirkulære historier som bokstavelig talt gikk i ring. 00:13:01.000 --> 00:13:04.000 Vi kunne lage en vending i en historie som faktisk var en vending. 00:13:05.000 --> 00:13:07.000 Parallelle handlinger kunne bokstavelig talt være parallelle. 00:13:09.000 --> 00:13:11.000 X, Y og også Z. 00:13:12.000 --> 00:13:14.000 Så jeg hadde alle disse ideene. Dette var tilbake sent på nittitallet, 00:13:14.000 --> 00:13:17.000 og andre i bransjen min trodde jeg var ganske sprø, 00:13:18.000 --> 00:13:20.000 men mange gikk så hen og faktisk gjorde det. 00:13:20.000 --> 00:13:22.000 Jeg skal vise dere et par nå. NOTE Paragraph 00:13:23.000 --> 00:13:26.000 Dette var en tidlig collage-tegneserie av en fyr som het Jason Lex. 00:13:30.000 --> 00:13:32.000 Og legg merke til hva som skjer her. 00:13:32.000 --> 00:13:34.000 Hva jeg leter etter er en slitesterk mutasjon -- 00:13:34.000 --> 00:13:36.000 det er hva vi alle leter etter. 00:13:36.000 --> 00:13:38.000 Etterhvert som mediene går inn i denne nye tidsalderen 00:13:38.000 --> 00:13:41.000 leter vi alle etter mutasjoner 00:13:41.000 --> 00:13:45.000 som er slitesterke, som holder over tid. 00:13:45.000 --> 00:13:49.000 Så, vi tar denne grunnleggende ideen om å presentere tegneserier i et visuelt medium, 00:13:49.000 --> 00:13:52.000 og så viderefører vi den hele veien fra begynnelse til slutt. 00:13:52.000 --> 00:13:54.000 Hele den tegneserien du akkurat så 00:13:54.000 --> 00:13:56.000 er framme på skjermen nå. 00:13:56.000 --> 00:13:59.000 Men selv om vi bare opplever den en bit av gangen, 00:13:59.000 --> 00:14:01.000 er det bare hvor teknologien er akkurat nå. 00:14:01.000 --> 00:14:03.000 Etterhvert som teknologien utvikler seg, 00:14:03.000 --> 00:14:06.000 og du får skjermer som du kan gå inn i og hva det nå måtte være, 00:14:06.000 --> 00:14:08.000 vil slikt som dette bare vokse. 00:14:08.000 --> 00:14:10.000 Det vil tilpasse seg. Det vil 00:14:10.000 --> 00:14:12.000 det vil tilpasse seg sitt miljø: 00:14:12.000 --> 00:14:14.000 Det er en slitesterk mutasjon. NOTE Paragraph 00:14:15.000 --> 00:14:17.000 Her er en til jeg vil vise dere. Denne er av Drew Weing. 00:14:17.000 --> 00:14:18.000 denne heter: 00:14:18.000 --> 00:14:20.000 "Pop grunner over Universets Hetedød" 00:14:46.000 --> 00:14:47.000 Dere ser at det som skjer her 00:14:48.000 --> 00:14:51.000 når vi tegner disse historiene på et uendelig lerret 00:14:53.000 --> 00:14:56.000 er at man skaper et renere uttrykk 00:14:57.000 --> 00:14:59.000 av hva dette mediet handler om. 00:15:04.000 --> 00:15:06.000 Vi skal kjøre gjennom denne litt fort -- dere skjønner greia. 00:15:06.000 --> 00:15:08.000 Jeg vil bare komme til siste rute. 00:15:14.000 --> 00:15:17.000 (Latter) 00:15:17.000 --> 00:15:18.000 Der har vi den. 00:15:20.000 --> 00:15:22.000 (Latter) 00:15:25.000 --> 00:15:28.000 (Latter) 00:15:31.000 --> 00:15:32.000 Bare en til. 00:15:34.000 --> 00:15:36.000 Snakk om uendelig lerret. 00:15:37.000 --> 00:15:39.000 Den er av en fyr som heter Daniel Merlin Goodbrey i Storbritannia. NOTE Paragraph 00:15:40.000 --> 00:15:42.000 Hvorfor der dette viktig? 00:15:43.000 --> 00:15:45.000 Jeg mener det er viktig fordi mediene, 00:15:46.000 --> 00:15:47.000 all medier, 00:15:48.000 --> 00:15:51.000 gir oss et vindu tilbake inn i vår verden. 00:15:51.000 --> 00:15:53.000 Det kan så være at film -- 00:15:53.000 --> 00:15:56.000 og etterhvert, virtual reality, eller noe tilsvarende -- 00:15:56.000 --> 00:15:58.000 en eller annen omsluttende skjerm, 00:15:58.000 --> 00:16:03.000 vil gi oss vår mest effektive virkelighetsflukt. 00:16:03.000 --> 00:16:06.000 Det er hovedgrunnent til at de fleste velger historiefortelling, å flykte. 00:16:06.000 --> 00:16:09.000 Men mediene gir oss et vindu 00:16:09.000 --> 00:16:12.000 tilbake inn i den verdenen vi lever. 00:16:13.000 --> 00:16:15.000 Og når mediene utvikler seg 00:16:16.000 --> 00:16:21.000 slik at de forskjellige mediers identitet blir mer unik. 00:16:21.000 --> 00:16:24.000 Fordi det dere kan se for dere, er tegneserier i n´te potens: 00:16:24.000 --> 00:16:27.000 det er tegneserier som er mer som tegneserier enn noen gang før. 00:16:28.000 --> 00:16:31.000 Når det skjer, gir man folk flere måter 00:16:31.000 --> 00:16:34.000 å komme tilbake inn i verden på, 00:16:35.000 --> 00:16:38.000 og når man gjør det får de muligheten til å triangulere verdenen de lever i 00:16:38.000 --> 00:16:40.000 og dermed se dens form. 00:16:40.000 --> 00:16:42.000 Og det er grunnen til at jeg mener dette er viktig. 00:16:42.000 --> 00:16:44.000 En av mange grunner, men nå må jeg gå. 00:16:44.000 --> 00:16:45.000 Takk for at jeg fikk komme.