1
00:00:00,000 --> 00:00:01,000
Av de fem sansene

2
00:00:01,000 --> 00:00:04,000
setter jeg mest pris på synet,

3
00:00:04,000 --> 00:00:07,000
og det er den jeg kan ta minst som en selvfølge.

4
00:00:07,000 --> 00:00:10,000
Jeg tror dette delvis skyldes faren min, som var blind.

5
00:00:11,000 --> 00:00:13,000
Det var ikke noe han vanligvis gjorde noe stort nummer av.

6
00:00:13,000 --> 00:00:14,000
En gang, i Nova Scotia

7
00:00:14,000 --> 00:00:16,000
da vi reiste dit for å se en total solformørkelse --

8
00:00:17,000 --> 00:00:19,000
jepp, den i sangen av Carly Simon,

9
00:00:19,000 --> 00:00:21,000
som muligens handler om

10
00:00:21,000 --> 00:00:24,000
James Taylor, Warren Beatty eller Mick Jagger, vi vet ikke helt.

11
00:00:24,000 --> 00:00:27,000
De delte ut sånne mørke plastbriller

12
00:00:27,000 --> 00:00:29,000
som lot oss se rett på sola

13
00:00:29,000 --> 00:00:30,000
uten å skade øynene.

14
00:00:31,000 --> 00:00:32,000
Men pappa ble skikkelig redd:

15
00:00:32,000 --> 00:00:33,000
han ville ikke at vi skulle gjøre det.

16
00:00:34,000 --> 00:00:37,000
Han ville at vi skulle bruke noen billige pappbriller i steden,

17
00:00:37,000 --> 00:00:40,000
slik at det ikke var noen som helst mulighet for at øynene våre kunne bli skadet.

18
00:00:41,000 --> 00:00:42,000
Den gangen syntes jeg det var litt rart.

19
00:00:43,000 --> 00:00:44,000
Det jeg ikke visste da

20
00:00:44,000 --> 00:00:46,000
var at faren min faktisk hadde blitt født med perfekt syn.

21
00:00:47,000 --> 00:00:49,000
Da han og søsteren hans, Martha, var småunger

22
00:00:49,000 --> 00:00:52,000
tok moren deres dem med ut for å se på en totalformørkelse--

23
00:00:52,000 --> 00:00:53,000
eller, en solformørkelse egentlig --

24
00:00:53,000 --> 00:00:54,000
og ikke så lenge etterpå

25
00:00:54,000 --> 00:00:57,000
begynte begge å miste synet.

26
00:00:58,000 --> 00:00:59,000
Flere tiår senere

27
00:00:59,000 --> 00:01:01,000
viste det seg at grunnen til at de ble blinde

28
00:01:01,000 --> 00:01:04,000
antakeligvis var en eller annen bakterieinfeksjon.

29
00:01:04,000 --> 00:01:05,000
Så vidt vi vet

30
00:01:05,000 --> 00:01:09,000
hadde det overhodet ingenting med den solformørkelsen å gjøre,

31
00:01:09,000 --> 00:01:11,000
men da hadde allerede farmoren min, som trodde det var hennes skyld,

32
00:01:11,000 --> 00:01:12,000
gått i graven.

33
00:01:14,000 --> 00:01:17,000
Så, pappa ble uteksaminert fra Harvard i 1946,

34
00:01:17,000 --> 00:01:18,000
giftet seg med moren min,

35
00:01:18,000 --> 00:01:21,000
og kjøpte et hus i Lexington, Massachusetts,

36
00:01:21,000 --> 00:01:25,000
hvor de første skuddene mot britene ble avfyrt i 1775,

37
00:01:25,000 --> 00:01:27,000
selv om vi ikke egentlig traff noen av dem før slaget ved Concord.

38
00:01:27,000 --> 00:01:29,000
Han fikk jobb hos Raytheon

39
00:01:29,000 --> 00:01:31,000
der han designet målsystemer

40
00:01:31,000 --> 00:01:34,000
som var en del av høyteknologiaksen ved Route 128 på den tida--

41
00:01:34,000 --> 00:01:37,000
altså 70-tallets svar på Silicone Valley.

42
00:01:37,000 --> 00:01:40,000
Pappa var ikke noen spesielt millitær fyr;

43
00:01:40,000 --> 00:01:43,000
han hadde bare dårlig samvittighet fordi han ikke fikk kjempet i 2.Verdenskrig

44
00:01:43,000 --> 00:01:44,000
ettersom han var handicappet,

45
00:01:44,000 --> 00:01:46,000
men de lot ham gå gjennom

46
00:01:46,000 --> 00:01:50,000
hærens flere timer lange fysiske test

47
00:01:50,000 --> 00:01:51,000
inntil de kom til den aller siste,

48
00:01:51,000 --> 00:01:52,000
som var en synstest.

49
00:01:52,000 --> 00:01:56,000
(Latter)

50
00:01:56,000 --> 00:01:59,000
Så pappa begynte å skaffe seg mange patenter

51
00:01:59,000 --> 00:02:02,000
og opparbeidet seg et renomé som blindt geni, rakettforsker, oppfinner.

52
00:02:02,000 --> 00:02:03,000
Men for oss var han bare pappa,

53
00:02:03,000 --> 00:02:07,000
og familielivet vårt var ganske vanlig.

54
00:02:07,000 --> 00:02:09,000
Som barn så jeg mye på TV

55
00:02:09,000 --> 00:02:11,000
og hadde mange nerdete hobbyer

56
00:02:11,000 --> 00:02:14,000
som mineralogi og mikrobiologi og romfartsprogrammet

57
00:02:14,000 --> 00:02:15,000
og litegrann politikk.

58
00:02:15,000 --> 00:02:17,000
Jeg spilte mye sjakk.

59
00:02:17,000 --> 00:02:18,000
Men da jeg var 14 år gammel

60
00:02:18,000 --> 00:02:19,000
fikk en venn meg til å bli interessert i tegneserier,

61
00:02:19,000 --> 00:02:22,000
og jeg bestemte meg for at det var dette jeg ville leve av.

62
00:02:23,000 --> 00:02:24,000
Så faren min:

63
00:02:24,000 --> 00:02:29,000
han er forsker, han er ingeniør og han har kontrakter med det millitære.

64
00:02:30,000 --> 00:02:33,000
Han har fire unger, ikke sant?

65
00:02:33,000 --> 00:02:34,000
En vokser opp og blir dataforsker,

66
00:02:34,000 --> 00:02:36,000
en blir med i marinen,

67
00:02:37,000 --> 00:02:38,000
en blir ingeniør,

68
00:02:39,000 --> 00:02:40,000
og så er det meg;

69
00:02:41,000 --> 00:02:43,000
serietegneren.

70
00:02:43,000 --> 00:02:46,000
(Latter)

71
00:02:46,000 --> 00:02:47,000
Noe som forresten gjør meg til det motsatte av Dean Kamen,

72
00:02:47,000 --> 00:02:49,000
for jeg er serietegner og sønn av en oppfinner,

73
00:02:49,000 --> 00:02:51,000
mens han er oppfinner og sønn av en serietegner.

74
00:02:52,000 --> 00:02:53,000
(Latter)

75
00:02:53,000 --> 00:02:55,000
Jepp, det stemmer.

76
00:02:55,000 --> 00:02:58,000
(Applaus)

77
00:02:58,000 --> 00:03:00,000
Det rare er at pappa trodde på meg.

78
00:03:00,000 --> 00:03:03,000
Han trodde på mine evner som serietegner,

79
00:03:03,000 --> 00:03:06,000
enda han ikke hadde noen konkrete bevis for at jeg var brukbar i det hele tatt:

80
00:03:06,000 --> 00:03:08,000
han så ikke annet enn tåke.

81
00:03:08,000 --> 00:03:10,000
Så dette gir mening til uttrykket "å tro blindt på noe,"

82
00:03:10,000 --> 00:03:14,000
jeg har ikke de negative konnotasjonene til uttrykket som andre har.

83
00:03:15,000 --> 00:03:18,000
Troen på ting som ikke kan sees, som ikke kan bevises,

84
00:03:18,000 --> 00:03:22,000
er ikke en form for tro som jeg egentlig noen gang har skjønt meg på.

85
00:03:22,000 --> 00:03:23,000
Jeg foretrekker vitenskapen.

86
00:03:23,000 --> 00:03:25,000
der det vi kan see

87
00:03:25,000 --> 00:03:28,000
og fastslå er grunnlaget for det vi vet.

88
00:03:29,000 --> 00:03:31,000
Men det finnes også en mellomting.

89
00:03:31,000 --> 00:03:34,000
En mellomting utforsket av folk som stakkars gamle Charles Babbage,

90
00:03:34,000 --> 00:03:38,000
og hans dampdrevne datamaskiner som aldri ble bygget.

91
00:03:38,000 --> 00:03:40,000
Ingen skjønte egentlig hva han hadde i tankene,

92
00:03:40,000 --> 00:03:43,000
bortsett fra Ada Lovelace,

93
00:03:44,000 --> 00:03:47,000
og han gikk i graven mens han prøvde å virkeliggjøre drømmen sin.

94
00:03:47,000 --> 00:03:49,000
Vannevar Bush og hans Memex --

95
00:03:49,000 --> 00:03:52,000
denne ideen om at all menneskets kunnskap kan nås med fingerspissene --

96
00:03:52,000 --> 00:03:54,000
han hadde denne visjonen.

97
00:03:54,000 --> 00:03:55,000
Og jeg tror at mange på den tiden

98
00:03:55,000 --> 00:03:57,000
antakelig syntes han var en raring.

99
00:03:57,000 --> 00:03:59,000
Og, ja, vi kan i ettertid si at,

100
00:03:59,000 --> 00:04:03,000
ja, ha ha, -- det er jo det samme som mikrofilm, vet du. Men det er--

101
00:04:03,000 --> 00:04:06,000
-- det er ikke poenget. Han forstod fremtidens form.

102
00:04:06,000 --> 00:04:10,000
Det gjorde også J.C.R. Liklider, med sine tanker om interaksjonen mellom menneske og datamaskin.

103
00:04:10,000 --> 00:04:13,000
Det samme: han forstod fremtidens form,

104
00:04:13,000 --> 00:04:16,000
til tross for at dette var noe som

105
00:04:16,000 --> 00:04:19,000
bare kunne settes i gang av andre mye senere.

106
00:04:19,000 --> 00:04:22,000
Og Paul Barron, og hans visjon for pakke-switching.

107
00:04:22,000 --> 00:04:24,000
Knapt noen hørte på ham på hans tid.

108
00:04:25,000 --> 00:04:27,000
Eller til og med de som faktisk klarte det,

109
00:04:27,000 --> 00:04:30,000
folkene på Bolt, Beranek og Newman i Boston

110
00:04:30,000 --> 00:04:32,000
som bare skisserte disse strukturene

111
00:04:32,000 --> 00:04:35,000
på det som etterhvert kom til å bli et verdensomspennende nettverk,

112
00:04:35,000 --> 00:04:39,000
og tegnet ting på servietter og på notatpapir

113
00:04:39,000 --> 00:04:41,000
og kranglet over middag på Howard Johnson´s --

114
00:04:41,000 --> 00:04:43,000
på Route 128 i Lexington, Massachusetts,

115
00:04:43,000 --> 00:04:46,000
bare to mil fra der jeg studerte Dronningrokade

116
00:04:46,000 --> 00:04:48,000
og lyttet på Gladys Knight & the Pips

117
00:04:48,000 --> 00:04:50,000
som sang "Midnight Train to Gergia," mens--

118
00:04:50,000 --> 00:04:51,000
(Latter)

119
00:04:51,000 --> 00:04:54,000
-- i pappas godstol. Dere skjønner?

120
00:04:54,000 --> 00:04:56,000
Så, tre måter å se på,

121
00:04:56,000 --> 00:04:59,000
Visjon basert på det man ikke kan se:

122
00:04:59,000 --> 00:05:02,000
visjonen om dette usette og ukjente.

123
00:05:02,000 --> 00:05:05,000
Visjonen om det som allerede er bevist eller kan påvises.

124
00:05:05,000 --> 00:05:07,000
Og denne tredje typen

125
00:05:08,000 --> 00:05:10,000
visjon, å se noe som

126
00:05:10,000 --> 00:05:11,000
kan være, muligens kan være

127
00:05:12,000 --> 00:05:15,000
basert på kunnskap, men som foreløpig ennå ikke er bevist.

128
00:05:15,000 --> 00:05:20,000
Vi har nå sett mange eksempler på folk som følger den slags visjoner i vitenskapen

129
00:05:20,000 --> 00:05:22,000
men jeg tror det også er slik i kunst, det er slik i politikk

130
00:05:22,000 --> 00:05:25,000
det er til og med slik i personlige gjøremål

131
00:05:25,000 --> 00:05:27,000
Det det egentlig koker ned til er fire grunnleggende prinsipper.

132
00:05:27,000 --> 00:05:29,000
lær fra alle,

133
00:05:29,000 --> 00:05:31,000
ikke følg noen,

134
00:05:31,000 --> 00:05:33,000
se etter mønstre,

135
00:05:33,000 --> 00:05:34,000
og jobb som bare helsike.

136
00:05:34,000 --> 00:05:37,000
Jeg tror dette er de fire prinsippene som utgjør dette.

137
00:05:37,000 --> 00:05:39,000
Og det er spesielt i dette tredje

138
00:05:39,000 --> 00:05:41,000
at visjoner om framtiden

139
00:05:41,000 --> 00:05:43,000
begynner å ta form.

140
00:05:43,000 --> 00:05:45,000
Det interessante er at denne spesielle måten å se verden på

141
00:05:46,000 --> 00:05:48,000
er, tror jeg, bare en av fire forskjellige tenkemåter

142
00:05:48,000 --> 00:05:50,000
som manifesterer seg når man forsøker å utvikle seg på forskjellige områder.

143
00:05:50,000 --> 00:05:52,000
I tegneserier vet jeg at

144
00:05:52,000 --> 00:05:55,000
det resulterer i en slags formalistisk holdning

145
00:05:55,000 --> 00:05:57,000
mot å forsøke å forstå hvordan mediet virker.

146
00:05:57,000 --> 00:06:00,000
Dernest finnes det en annen, mer klassisk holdning

147
00:06:00,000 --> 00:06:02,000
som framelsker skjønnhet og håndverk.

148
00:06:02,000 --> 00:06:06,000
En annen som tror tror på innholdets rene gjennomsiktighet.

149
00:06:06,000 --> 00:06:08,000
Og nok en

150
00:06:08,000 --> 00:06:10,000
som fremhever den menneskelige erfarings autentisitet --

151
00:06:10,000 --> 00:06:12,000
og ærlighet, og råhet.

152
00:06:12,000 --> 00:06:14,000
Dette er fire svært forskjellige verdensanskuelser. Jeg ga dem til og med navn.

153
00:06:14,000 --> 00:06:18,000
Klassisisten, Animisten, Formalisten og Billedstormeren.

154
00:06:18,000 --> 00:06:19,000
Interessant nok så disse ut til å mer eller mindre tilsvare

155
00:06:19,000 --> 00:06:22,000
Jungs fire underdelinger av den menneskelige tanke.

156
00:06:24,000 --> 00:06:26,000
Og de gjenspeiler tosidigheten i synet på kunst og ekstase

157
00:06:26,000 --> 00:06:28,000
på høyre- og venstresiden;

158
00:06:28,000 --> 00:06:30,000
tradisjon og revolusjon øverst og nederst.

159
00:06:30,000 --> 00:06:32,000
Og hvis du følger diagonalen får du innhold og form --

160
00:06:32,000 --> 00:06:34,000
og deretter skjønnhet og sannhet.

161
00:06:34,000 --> 00:06:35,000
Og den gjelder antakeligvis i like stor grad

162
00:06:35,000 --> 00:06:38,000
for musikk og film og finkultur,

163
00:06:38,000 --> 00:06:41,000
som ikke har noe med visjon å gjøre overhodet,

164
00:06:41,000 --> 00:06:44,000
eller, for den saks skyld, noe å gjøre med temaet for vår konferanse:

165
00:06:44,000 --> 00:06:45,000
"Inspirert av Naturen"--

166
00:06:45,000 --> 00:06:48,000
i annen utstrektning enn til fabelen om frosken

167
00:06:48,000 --> 00:06:51,000
som lar skorpionen sitte på ryggen hans for å komme over elven

168
00:06:51,000 --> 00:06:53,000
fordi skorpionen lover å ikke stikke ham,

169
00:06:53,000 --> 00:06:55,000
men så stikker skorpionen ham likevel og begge dør,

170
00:06:55,000 --> 00:06:58,000
men ikke før frosken spør ham hvorfor og skorpionen sier,

171
00:06:58,000 --> 00:06:59,000
"Fordi det ligger i min natur" --

172
00:06:59,000 --> 00:07:01,000
i så måte, ja.

173
00:07:01,000 --> 00:07:03,000
(Latter)

174
00:07:03,000 --> 00:07:04,000
Så --

175
00:07:05,000 --> 00:07:08,000
så dette lå i min natur. Det som var, var at jeg så

176
00:07:08,000 --> 00:07:10,000
at retningen jeg valgte mot oppdagelsen

177
00:07:10,000 --> 00:07:13,000
av dette fokuset i arbeidet mitt

178
00:07:13,000 --> 00:07:15,000
og av hvem jeg var,

179
00:07:15,000 --> 00:07:17,000
Jeg så dette bare som denne veien mot oppdagelse.

180
00:07:17,000 --> 00:07:19,000
Men egentlig var det bare meg som henga meg til min sanne natur

181
00:07:19,000 --> 00:07:21,000
noe som betyr

182
00:07:21,000 --> 00:07:24,000
at jeg faktisk ikke falt så langt fra stammen likevel.

183
00:07:26,000 --> 00:07:28,000
Så hva har en "forskerhjerne"

184
00:07:28,000 --> 00:07:30,000
i kunsten å gjøre?

185
00:07:31,000 --> 00:07:32,000
Vel, jeg begynte å lage tegneserier,

186
00:07:32,000 --> 00:07:34,000
men jeg begynte også nesten umiddelbart å prøve å forstå dem.

187
00:07:34,000 --> 00:07:37,000
Og en de viktigste tingene jeg oppdaget om tegneserier,

188
00:07:37,000 --> 00:07:39,000
var at tegneserier er et visuelt medium,

189
00:07:39,000 --> 00:07:43,000
men de prøver å oppta alle sanser i seg.

190
00:07:43,000 --> 00:07:47,000
Så, forskjellige deler av tegneserier, som bilder og ord,

191
00:07:47,000 --> 00:07:50,000
og de forskjellige symbolene og alt innimellom

192
00:07:50,000 --> 00:07:51,000
som tegneserier representerer

193
00:07:51,000 --> 00:07:53,000
kanaliseres alle inn i synets ene rør.

194
00:07:53,000 --> 00:07:55,000
Så du har ting som gjenkjennelighet

195
00:07:55,000 --> 00:07:58,000
hvor noe som ligner den fysiske verden kan abstraheres

196
00:07:58,000 --> 00:08:00,000
i et par forskjellige retninger:

197
00:08:00,000 --> 00:08:02,000
de kan abstraheres fra gjenkjenneligheten,

198
00:08:02,000 --> 00:08:04,000
men fortsatt inneha sin komplette mening,

199
00:08:04,000 --> 00:08:08,000
eller abstraheres bort fra både gjenkjennelighet og mening mot bildeplanet.

200
00:08:08,000 --> 00:08:10,000
Sett disse tre sammen, og du har et fint lite kart

201
00:08:10,000 --> 00:08:13,000
over den hele den visuelle ikonografi,

202
00:08:13,000 --> 00:08:15,000
som tegneserier kan ta inn over seg.

203
00:08:15,000 --> 00:08:18,000
Og om du beveger deg mot høyre får du også språk,

204
00:08:18,000 --> 00:08:21,000
for det er å abstrahere ennå lenger fra gjenkjenneligheten

205
00:08:21,000 --> 00:08:23,000
men likevel å beholde meningen.

206
00:08:24,000 --> 00:08:26,000
Vi bruker synet til å representere lyd

207
00:08:26,000 --> 00:08:29,000
og til å forstå de tos felles egenskaper

208
00:08:29,000 --> 00:08:31,000
og fellesarven deres også.

209
00:08:31,000 --> 00:08:34,000
Og dessuten til å prøve å representere lydens tekstur;

210
00:08:34,000 --> 00:08:38,000
å fange dens grunnleggende karakter gjennom bilder.

211
00:08:39,000 --> 00:08:41,000
Det er også en balanse

212
00:08:41,000 --> 00:08:43,000
mellom det synlige og det usynlige i tegneserier.

213
00:08:44,000 --> 00:08:46,000
Tegneserier er en slags spørsmål-og-svar

214
00:08:46,000 --> 00:08:47,000
der kunsteren gir deg

215
00:08:47,000 --> 00:08:48,000
noe å se mellom rutene,

216
00:08:48,000 --> 00:08:52,000
og deretter gir deg noe å forestille deg mellom rutene.

217
00:08:53,000 --> 00:08:55,000
Det er også en annen av sansene

218
00:08:55,000 --> 00:08:58,000
som tegneserievisjonen gjengir, og det er tiden.

219
00:08:59,000 --> 00:09:02,000
Rekkefølge er et veldig viktig aspekt i tegneserien.

220
00:09:03,000 --> 00:09:05,000
Tegneserier gir deg et slags tidskart.

221
00:09:06,000 --> 00:09:09,000
Og dette tidskartet var noe som gir moderne tegneserier energi,

222
00:09:09,000 --> 00:09:12,000
men jeg lurte på om det kanskje også gir energi til

223
00:09:12,000 --> 00:09:14,000
andre kunstformer,

224
00:09:14,000 --> 00:09:15,000
og jeg fant noen i historien.

225
00:09:16,000 --> 00:09:19,000
Og du kan se det samme prinsippet i bruk

226
00:09:19,000 --> 00:09:22,000
i disse eldgamle utgavene av samme ide.

227
00:09:22,000 --> 00:09:24,000
Det som skjer, er at kunstformen kolliderer

228
00:09:24,000 --> 00:09:25,000
med den gjeldende teknologien,

229
00:09:25,000 --> 00:09:29,000
enten det er maling på stein, som i Skriverens Gravkammer i det gamle Egypt,

230
00:09:29,000 --> 00:09:31,000
eller relieffskulptur som klatrer opp på en steinsøyle,

231
00:09:32,000 --> 00:09:34,000
eller et 60 meter langt broderi,

232
00:09:34,000 --> 00:09:36,000
eller et malt hjorteskinn og bark

233
00:09:36,000 --> 00:09:39,000
som går over 88 trekkspillbrettede sider.

234
00:09:39,000 --> 00:09:41,000
Det interessante er at når du når boktrykkekunsten

235
00:09:41,000 --> 00:09:43,000
og dette er forresten fra 1450 --

236
00:09:43,000 --> 00:09:45,000
begynner alle uttrykkene i moderne tegneserier å vise seg:

237
00:09:45,000 --> 00:09:47,000
enkeltbilder som arrangeres som ruter

238
00:09:47,000 --> 00:09:49,000
enkle strektegninger uten tone

239
00:09:49,000 --> 00:09:52,000
og en leseretning fra venstre mot høyre.

240
00:09:53,000 --> 00:09:54,000
Og før 100 år er gått

241
00:09:54,000 --> 00:09:57,000
begynner man allerede å se snakkebobler og tekstruter

242
00:09:58,000 --> 00:10:00,000
og det er egentlig bare et hopp og et sprett fra dette til dette.

243
00:10:01,000 --> 00:10:03,000
Så jeg skrev en bok om dette i '93,

244
00:10:03,000 --> 00:10:05,000
men da jeg var i ferd med å avslutte boka

245
00:10:05,000 --> 00:10:06,000
måtte jeg gjøre noen bokstavtrykk med typer,

246
00:10:06,000 --> 00:10:08,000
og jeg var lei av å dra til den lokale grafikersjappa for å gjøre det,

247
00:10:08,000 --> 00:10:10,000
så jeg kjøpte en datamaskin.

248
00:10:11,000 --> 00:10:14,000
Og det var bare en liten sak -- den dugde ikke til særlig annet enn skriving --

249
00:10:14,000 --> 00:10:17,000
men faren min hadde fortalt meg om Moores lov,

250
00:10:17,000 --> 00:10:20,000
om Moores Lov på 70-tallet, og jeg visste hva som kom.

251
00:10:21,000 --> 00:10:23,000
Så jeg holdt øynene åpne

252
00:10:23,000 --> 00:10:25,000
for å se om den typen forandringer som skjedde

253
00:10:25,000 --> 00:10:28,000
da vi gikk fra før-trykte til trykte tegneserier

254
00:10:28,000 --> 00:10:31,000
ville skje når vi gikk videre, til post-trykte tegneserier.

255
00:10:31,000 --> 00:10:33,000
Noe av det første som ble foreslått

256
00:10:33,000 --> 00:10:35,000
var at vi kunne blande tegneseriens bilder

257
00:10:35,000 --> 00:10:37,000
med lyden, bevegelsen og interaktiviteten

258
00:10:37,000 --> 00:10:39,000
til CD-ROMene som ble laget på den tiden.

259
00:10:39,000 --> 00:10:41,000
Dette var til og med før Internett.

260
00:10:41,000 --> 00:10:42,000
Og en av de første tingene de gjorde,

261
00:10:42,000 --> 00:10:44,000
var at de prøvde å ta tegneserien slik den var

262
00:10:44,000 --> 00:10:45,000
og flytte den over på dataskjermer,

263
00:10:45,000 --> 00:10:47,000
noe som var en klassisk McLuhansk tabbe

264
00:10:48,000 --> 00:10:51,000
ved at man brukte formen til den forrige teknologien

265
00:10:51,000 --> 00:10:53,000
som innhold for den nye teknologien.

266
00:10:53,000 --> 00:10:54,000
Så det de pleide å gjøre var,

267
00:10:54,000 --> 00:10:56,000
de hadde disse tegneseriesidene som lignet trykte tegneseriesider,

268
00:10:56,000 --> 00:10:59,000
og så la de til all denne lyden og bevegelsen.

269
00:11:00,000 --> 00:11:02,000
Problemet var, at hvis du er med på den ideen --

270
00:11:02,000 --> 00:11:05,000
denne grunnleggende ideen om at rom tilsvarer tid i tegneserier --

271
00:11:05,000 --> 00:11:07,000
så er det som skjer når du introduserer lyd og bevegelser,

272
00:11:07,000 --> 00:11:11,000
som er temporære fenomener som kun kan avbildes i tid,

273
00:11:11,000 --> 00:11:16,000
at de bryter med denne presentasjonsmåtens kontinuitet.

274
00:11:17,000 --> 00:11:18,000
Interaktivitet var en annen ting.

275
00:11:18,000 --> 00:11:19,000
Det fantest hypertekst-tegneserier.

276
00:11:19,000 --> 00:11:20,000
Men problemet med hypertekst

277
00:11:20,000 --> 00:11:23,000
er at alt innen hypertekst enten er HER, IKKE HER eller KOBLET TIL HER;

278
00:11:23,000 --> 00:11:25,000
den er gjennomført ikke-romlig.

279
00:11:25,000 --> 00:11:28,000
Avstanden fra Abraham Lincoln til en Penny med Lincoln på,

280
00:11:28,000 --> 00:11:30,000
Penny Marshall til Marshallplanen

281
00:11:30,000 --> 00:11:31,000
til "Plan 9 From Outer Space" til ni liv:

282
00:11:31,000 --> 00:11:33,000
avstanden er lik.

283
00:11:33,000 --> 00:11:34,000
(Latter)

284
00:11:34,000 --> 00:11:36,000
Og -- men i tegneserier, i tegneserier

285
00:11:37,000 --> 00:11:39,000
innehar hvert aspekt av verket, hvert element i verket,

286
00:11:40,000 --> 00:11:43,000
et romlig forhold til ethvert annet element til enhver tid.

287
00:11:43,000 --> 00:11:44,000
Så spørsmålet var:

288
00:11:44,000 --> 00:11:47,000
fantes det noen måte å bevare dette romlige forholdet på

289
00:11:47,000 --> 00:11:49,000
samtidig som man gjorde nytte av alt

290
00:11:49,000 --> 00:11:51,000
som det digitale kunne tilby oss?

291
00:11:51,000 --> 00:11:53,000
Og jeg fant mitt personlige svar til dette

292
00:11:53,000 --> 00:11:55,000
i de eldgamle tegneseriene jeg viste dere.

293
00:11:56,000 --> 00:11:59,000
Hver av dem har en, enkel, ubrutt leselinje,

294
00:11:59,000 --> 00:12:01,000
enten den går i sikksakk opp veggene

295
00:12:01,000 --> 00:12:03,000
eller i spiral opp en søyle

296
00:12:03,000 --> 00:12:06,000
eller bare rett fra venstre mot høyre, eller til og med baklengs i sikksakk

297
00:12:06,000 --> 00:12:08,000
over de 88 trekkspillbrettede sidene.

298
00:12:08,000 --> 00:12:10,000
Det er det samme som foregår, og det er denne grunnleggende ideen

299
00:12:11,000 --> 00:12:13,000
om at mens du beveger deg i rom beveger du deg i tid,

300
00:12:13,000 --> 00:12:15,000
som følges kompromissløst,

301
00:12:15,000 --> 00:12:18,000
men det ble gjort kompromisser når trykkerkunsten kom,

302
00:12:18,000 --> 00:12:21,000
Rom som lå inntil hverandre var ikke lenger øyeblikk som lå inntil hverandre,

303
00:12:21,000 --> 00:12:24,000
så den grunnleggende ideen med tegneserier ble brutt igjen og igjen

304
00:12:24,000 --> 00:12:25,000
og igjen og igjen

305
00:12:25,000 --> 00:12:26,000
Og jeg tenkte: Ok, vel

306
00:12:26,000 --> 00:12:28,000
hvis det er slik, kan vi på noen måte,

307
00:12:29,000 --> 00:12:31,000
når vi går videre fra dagens trykkerkunst,

308
00:12:31,000 --> 00:12:33,000
bringe denne ideen tilbake?

309
00:12:34,000 --> 00:12:36,000
Nå er jo dataskjermen

310
00:12:37,000 --> 00:12:39,000
teknisk sett like begrenset som arket, ikke sant?

311
00:12:39,000 --> 00:12:41,000
Den har ulik form, men ellers

312
00:12:41,000 --> 00:12:43,000
er det den samme grunnleggende begrensningen.

313
00:12:43,000 --> 00:12:46,000
Men det er bare hvis du ser på skjermen som en side,

314
00:12:47,000 --> 00:12:49,000
men ikke hvis du ser på skjermen som et vindu.

315
00:12:50,000 --> 00:12:52,000
Og det var dette jeg foreslo: at kanskje kunne vi lage disse tegneseriene

316
00:12:52,000 --> 00:12:53,000
på et uendelig lerret:

317
00:12:54,000 --> 00:12:58,000
langs X-akser og Y-akser og i trapper.

318
00:12:59,000 --> 00:13:01,000
Vi kunne lage sirkulære historier som bokstavelig talt gikk i ring.

319
00:13:01,000 --> 00:13:04,000
Vi kunne lage en vending i en historie som faktisk var en vending.

320
00:13:05,000 --> 00:13:07,000
Parallelle handlinger kunne bokstavelig talt være parallelle.

321
00:13:09,000 --> 00:13:11,000
X, Y og også Z.

322
00:13:12,000 --> 00:13:14,000
Så jeg hadde alle disse ideene. Dette var tilbake sent på nittitallet,

323
00:13:14,000 --> 00:13:17,000
og andre i bransjen min trodde jeg var ganske sprø,

324
00:13:18,000 --> 00:13:20,000
men mange gikk så hen og faktisk gjorde det.

325
00:13:20,000 --> 00:13:22,000
Jeg skal vise dere et par nå.

326
00:13:23,000 --> 00:13:26,000
Dette var en tidlig collage-tegneserie av en fyr som het Jason Lex.

327
00:13:30,000 --> 00:13:32,000
Og legg merke til hva som skjer her.

328
00:13:32,000 --> 00:13:34,000
Hva jeg leter etter er en slitesterk mutasjon --

329
00:13:34,000 --> 00:13:36,000
det er hva vi alle leter etter.

330
00:13:36,000 --> 00:13:38,000
Etterhvert som mediene går inn i denne nye tidsalderen

331
00:13:38,000 --> 00:13:41,000
leter vi alle etter mutasjoner

332
00:13:41,000 --> 00:13:45,000
som er slitesterke, som holder over tid.

333
00:13:45,000 --> 00:13:49,000
Så, vi tar denne grunnleggende ideen om å presentere tegneserier i et visuelt medium,

334
00:13:49,000 --> 00:13:52,000
og så viderefører vi den hele veien fra begynnelse til slutt.

335
00:13:52,000 --> 00:13:54,000
Hele den tegneserien du akkurat så

336
00:13:54,000 --> 00:13:56,000
er framme på skjermen nå.

337
00:13:56,000 --> 00:13:59,000
Men selv om vi bare opplever den en bit av gangen,

338
00:13:59,000 --> 00:14:01,000
er det bare hvor teknologien er akkurat nå.

339
00:14:01,000 --> 00:14:03,000
Etterhvert som teknologien utvikler seg,

340
00:14:03,000 --> 00:14:06,000
og du får skjermer som du kan gå inn i og hva det nå måtte være,

341
00:14:06,000 --> 00:14:08,000
vil slikt som dette bare vokse.

342
00:14:08,000 --> 00:14:10,000
Det vil tilpasse seg. Det vil

343
00:14:10,000 --> 00:14:12,000
det vil tilpasse seg sitt miljø:

344
00:14:12,000 --> 00:14:14,000
Det er en slitesterk mutasjon.

345
00:14:15,000 --> 00:14:17,000
Her er en til jeg vil vise dere. Denne er av Drew Weing.

346
00:14:17,000 --> 00:14:18,000
denne heter:

347
00:14:18,000 --> 00:14:20,000
"Pop grunner over Universets Hetedød"

348
00:14:46,000 --> 00:14:47,000
Dere ser at det som skjer her

349
00:14:48,000 --> 00:14:51,000
når vi tegner disse historiene på et uendelig lerret

350
00:14:53,000 --> 00:14:56,000
er at man skaper et renere uttrykk

351
00:14:57,000 --> 00:14:59,000
av hva dette mediet handler om.

352
00:15:04,000 --> 00:15:06,000
Vi skal kjøre gjennom denne litt fort -- dere skjønner greia.

353
00:15:06,000 --> 00:15:08,000
Jeg vil bare komme til siste rute.

354
00:15:14,000 --> 00:15:17,000
(Latter)

355
00:15:17,000 --> 00:15:18,000
Der har vi den.

356
00:15:20,000 --> 00:15:22,000
(Latter)

357
00:15:25,000 --> 00:15:28,000
(Latter)

358
00:15:31,000 --> 00:15:32,000
Bare en til.

359
00:15:34,000 --> 00:15:36,000
Snakk om uendelig lerret.

360
00:15:37,000 --> 00:15:39,000
Den er av en fyr som heter Daniel Merlin Goodbrey i Storbritannia.

361
00:15:40,000 --> 00:15:42,000
Hvorfor der dette viktig?

362
00:15:43,000 --> 00:15:45,000
Jeg mener det er viktig fordi mediene,

363
00:15:46,000 --> 00:15:47,000
all medier,

364
00:15:48,000 --> 00:15:51,000
gir oss et vindu tilbake inn i vår verden.

365
00:15:51,000 --> 00:15:53,000
Det kan så være at film --

366
00:15:53,000 --> 00:15:56,000
og etterhvert, virtual reality, eller noe tilsvarende --

367
00:15:56,000 --> 00:15:58,000
en eller annen omsluttende skjerm,

368
00:15:58,000 --> 00:16:03,000
vil gi oss vår mest effektive virkelighetsflukt.

369
00:16:03,000 --> 00:16:06,000
Det er hovedgrunnent til at de fleste velger historiefortelling, å flykte.

370
00:16:06,000 --> 00:16:09,000
Men mediene gir oss et vindu

371
00:16:09,000 --> 00:16:12,000
tilbake inn i den verdenen vi lever.

372
00:16:13,000 --> 00:16:15,000
Og når mediene utvikler seg

373
00:16:16,000 --> 00:16:21,000
slik at de forskjellige mediers identitet blir mer unik.

374
00:16:21,000 --> 00:16:24,000
Fordi det dere kan se for dere, er tegneserier i n´te potens:

375
00:16:24,000 --> 00:16:27,000
det er tegneserier som er mer som tegneserier enn noen gang før.

376
00:16:28,000 --> 00:16:31,000
Når det skjer, gir man folk flere måter

377
00:16:31,000 --> 00:16:34,000
å komme tilbake inn i verden på,

378
00:16:35,000 --> 00:16:38,000
og når man gjør det får de muligheten til å triangulere verdenen de lever i

379
00:16:38,000 --> 00:16:40,000
og dermed se dens form.

380
00:16:40,000 --> 00:16:42,000
Og det er grunnen til at jeg mener dette er viktig.

381
00:16:42,000 --> 00:16:44,000
En av mange grunner, men nå må jeg gå.

382
00:16:44,000 --> 00:16:45,000
Takk for at jeg fikk komme.