WEBVTT

00:00:03.629 --> 00:00:07.926
Jeg elsker vaskemaskinreparatører

00:00:07.926 --> 00:00:10.475
fordi det er noe spesielt med dem.

00:00:10.475 --> 00:00:12.590
Når en reparatør kommer,

00:00:12.590 --> 00:00:15.208
får jeg, overfor vedkommende,

00:00:15.208 --> 00:00:17.859
fordi jeg kan på ingen måte utføre
det arbeidet han kan,

00:00:17.859 --> 00:00:21.807
en sterk og viktig
følelse av anerkjennelse.

00:00:21.807 --> 00:00:23.176
Og når jeg føler det slik,

00:00:23.176 --> 00:00:25.659
ikke bare er vaskemaskinen reparert,

00:00:25.659 --> 00:00:28.324
men jeg lever faktisk lenger.

00:00:28.324 --> 00:00:31.360
Hva mener jeg egentlig
med at jeg lever lenger?

00:00:31.360 --> 00:00:33.692
Her er David,
David Servan Schreiber.

00:00:33.692 --> 00:00:35.708
David Servan Schreiber er psykiater.

00:00:35.708 --> 00:00:36.775
David Servant Schreiber

00:00:36.775 --> 00:00:38.425
var fetteren min,

00:00:38.425 --> 00:00:41.925
og for litt over et år siden
trakk han sitt siste sukk

00:00:41.925 --> 00:00:44.426
på grunn av hjernekreft.

00:00:44.426 --> 00:00:46.574
Da han var 30 år gammel,

00:00:46.574 --> 00:00:48.659
ble den første svulsten oppdaget.

00:00:48.659 --> 00:00:51.291
Man kan ikke si at David er en

00:00:51.291 --> 00:00:54.075
som statistisk sett hadde flaks.

00:00:54.075 --> 00:00:56.908
Fra og med den dagen,
satte han i sving

00:00:56.908 --> 00:00:59.926
alle han kjente,
all energien han hadde,

00:00:59.926 --> 00:01:02.725
for å prøve å se

00:01:02.725 --> 00:01:06.641
hvordan han kunne leve
ikke bare lengst mulig

00:01:06.641 --> 00:01:09.759
i en slik situasjon,
men best mulig.

00:01:09.759 --> 00:01:11.159
Det vi vet,

00:01:11.159 --> 00:01:13.592
er at han forandret kostholdet,

00:01:13.592 --> 00:01:16.257
at han mediterte,

00:01:16.257 --> 00:01:20.109
og at han trente daglig.

00:01:20.109 --> 00:01:23.091
Men det færre visste,
for det ble aldri offentliggjort,

00:01:23.091 --> 00:01:26.760
var den oppmerksomheten han viet

00:01:26.760 --> 00:01:30.791
til de små tingene i livet.

00:01:30.791 --> 00:01:35.474
Frem til hans siste åndedrag,
var David

00:01:35.474 --> 00:01:38.875
en som praktiserte takknemlighet.

00:01:38.875 --> 00:01:43.428
Takknemlighet er en følelse vi har

00:01:43.428 --> 00:01:46.514
av anerkjennelse

00:01:46.514 --> 00:01:52.147
når vi lever med alle sanser åpne.

00:01:52.147 --> 00:01:55.713
En solstråle som treffer kinnet,
for eksempel,

00:01:55.713 --> 00:01:58.514
lukten av en baby,

00:01:58.514 --> 00:02:00.613
særlig når det er ens egen.

00:02:00.613 --> 00:02:04.163
Det å forflytte seg
for å lære noe

00:02:04.163 --> 00:02:05.781
en kveld.

00:02:05.781 --> 00:02:07.980
For oss er det en stor glede

00:02:07.980 --> 00:02:12.630
å få anledning til å snakke om 
det vi er lidenskapelig opptatt av.

00:02:12.630 --> 00:02:15.297
Hvorfor fikk David meg
med på denne veien?

00:02:15.297 --> 00:02:17.598
Fordi vi snakket mye om psykologi.

00:02:17.598 --> 00:02:18.930
Fordi det eksisterer

00:02:18.930 --> 00:02:22.480
laboratorier som forsker på

00:02:22.480 --> 00:02:27.214
omstendighetene rundt og 
konsekvensene av takknemlighet.

00:02:27.214 --> 00:02:30.532
På grunn av professor Robert Emmons

00:02:30.532 --> 00:02:33.233
som jobber ved universitetet 
UC Davies i California

00:02:33.233 --> 00:02:34.797
og var veldig heldig,

00:02:34.797 --> 00:02:37.566
i tolv år har han jobbet

00:02:37.566 --> 00:02:39.199
med positiv psykologi,

00:02:39.199 --> 00:02:41.599
som er studiet av trivsel,
der man prøver å forstå

00:02:41.599 --> 00:02:44.733
hvordan det fungerer
og hvilken virkning det har på oss.

00:02:44.733 --> 00:02:46.967
Det er dette han innså.

00:02:46.967 --> 00:02:49.415
Først og fremst,
fra et psykologisk synspunkt,

00:02:49.415 --> 00:02:52.514
når vi vet å glede oss

00:02:52.514 --> 00:02:54.248
over de små tingene,

00:02:54.248 --> 00:02:55.698
over det vi opplever her og nå,

00:02:55.698 --> 00:02:57.599
over hvor kaldt eller varmt 
det er i rommet,

00:02:57.599 --> 00:02:59.615
over å ha kommet presis,
bare det,

00:02:59.615 --> 00:03:05.177
da føler vi oss lykkeligere,

00:03:05.208 --> 00:03:11.599
da føler vi oss mer tilknyttet andre,

00:03:11.599 --> 00:03:13.648
da føler vi oss mer årvåkne,

00:03:13.648 --> 00:03:15.832
og da føler vi oss mer levende.

00:03:15.832 --> 00:03:17.798
Andre fordeler

00:03:17.798 --> 00:03:19.633
som har med relasjoner å gjøre,

00:03:19.633 --> 00:03:22.248
er først og fremst at vi føler oss

00:03:22.248 --> 00:03:23.816
mindre ensomme.

00:03:23.816 --> 00:03:26.531
Fordi takknemlighet kommer alltid

00:03:26.531 --> 00:03:28.514
fra noe eller noen

00:03:28.514 --> 00:03:30.432
som er utenfor oss selv.

00:03:30.432 --> 00:03:32.717
Det er en følelse
som gjør oss ydmyke.

00:03:32.717 --> 00:03:34.850
Det er en følelse
som gir oss lyst

00:03:34.850 --> 00:03:36.917
til å gi noe tilbake.

00:03:36.917 --> 00:03:38.815
Men det betyr ingenting.

00:03:38.815 --> 00:03:41.431
Det mest overraskende
er det man har oppdaget,

00:03:41.431 --> 00:03:43.448
fra et fysiologisk synspunkt,

00:03:43.448 --> 00:03:44.914
som skjer i kroppen.

00:03:44.914 --> 00:03:46.914
Da snakker jeg om en studie

00:03:46.914 --> 00:03:49.849
som startet i Minnesota i 1986.

00:03:49.849 --> 00:03:51.881
En forsker hadde følgende hypotese:

00:03:51.881 --> 00:03:53.415
han lurte på følgende:

00:03:53.415 --> 00:03:56.999
er det en forbindelse mellom

00:03:56.999 --> 00:03:58.481
det å være takknemlig,

00:03:58.481 --> 00:03:59.647
altså å kunne glede seg,

00:03:59.647 --> 00:04:01.933
og levealder?

00:04:01.933 --> 00:04:04.165
Hvordan kan man forske på dette?

00:04:04.165 --> 00:04:07.998
Man må finne folk som lever helt likt,

00:04:07.998 --> 00:04:09.814
som spiser det samme,

00:04:09.814 --> 00:04:11.764
som puster inn den samme luften,

00:04:11.764 --> 00:04:14.226
som har samme yrke,

00:04:14.226 --> 00:04:15.962
som har like mange barn,

00:04:15.962 --> 00:04:18.135
det er avgjørende 
hvis det er snakk om kvinner,

00:04:18.135 --> 00:04:19.528
null barn ville være ideelt.

00:04:19.528 --> 00:04:22.276
Det ville dessuten være ypperlig

00:04:22.276 --> 00:04:23.927
om alle var gift med samme person!

00:04:23.927 --> 00:04:25.792
Men de fant noen.

00:04:25.792 --> 00:04:29.228
I et nonnekloster.

00:04:29.228 --> 00:04:31.094
I et kloster der

00:04:31.094 --> 00:04:34.096
de har arkiv 150 år tilbake.

00:04:34.096 --> 00:04:35.489
Disse unge kvinnene,

00:04:35.489 --> 00:04:37.313
når de ankommer klosteret
i en alder av 20,

00:04:37.313 --> 00:04:38.343
blir de først bedt om

00:04:38.343 --> 00:04:39.998
å skrive et brev der de

00:04:40.038 --> 00:04:42.111
forteller om livet deres.

00:04:42.111 --> 00:04:43.961
De gjør det samme når det er 40,

00:04:43.961 --> 00:04:45.961
og når de er 70.

00:04:45.961 --> 00:04:50.210
Arkivet har 150 år med biografiske brev.

00:04:50.210 --> 00:04:53.722
Det har også 150 år med legejournaler.

00:04:53.722 --> 00:04:57.141
Semantikere får brevene

00:04:57.141 --> 00:04:59.771
og studerer ordenes betydning.

00:04:59.771 --> 00:05:03.772
De blir bedt om 
å avgjøre ordenes karakter,

00:05:03.772 --> 00:05:06.622
ord som uttrykker

00:05:06.622 --> 00:05:08.305
henrykkelse, optimisme,

00:05:08.305 --> 00:05:10.473
takknemlighet.

00:05:10.473 --> 00:05:13.423
Videre har man kunnet se
en sammenheng

00:05:13.423 --> 00:05:17.390
mellom tettheten av kvinnenes
takknemlighet,

00:05:17.390 --> 00:05:19.939
og, ikke bare helsetilstand

00:05:19.939 --> 00:05:21.607
men også levetid.

00:05:21.607 --> 00:05:24.356
De oppdaget
at jo flere ord det var,

00:05:24.356 --> 00:05:26.223
for de som 
fra 20-årsalderen

00:05:26.223 --> 00:05:29.473
uttrykte takknemlighet
eller beundring,

00:05:29.473 --> 00:05:31.023
jo lenger levde de.

00:05:31.023 --> 00:05:32.972
De fant til og med

00:05:32.972 --> 00:05:34.490
at kvinnene fikk sju år

00:05:34.490 --> 00:05:36.051
med ekstra levetid.

00:05:36.091 --> 00:05:38.375
De gjenskapte det samme

00:05:38.375 --> 00:05:40.692
i mer vanlige livssituasjoner,

00:05:40.692 --> 00:05:42.126
i arbeidermiljøer,

00:05:42.126 --> 00:05:45.809
og resultatene var de samme.

00:05:45.809 --> 00:05:47.924
Selv er jeg lik
mange av dere.

00:05:47.924 --> 00:05:51.242
Født og oppvokst i Paris,

00:05:51.242 --> 00:05:53.242
Her er det ikke særlig kult

00:05:53.242 --> 00:05:56.655
å snakke om hva som går bra
og hva vi blir betatt av.

00:05:56.655 --> 00:05:59.188
Men etter å ha tilbrakt tid med David,

00:05:59.188 --> 00:06:02.005
etter å ha lest all denne litteraturen,

00:06:02.005 --> 00:06:04.655
har jeg hatt lyst til å prøve,

00:06:04.655 --> 00:06:06.288
for å se om det stemmer.

00:06:06.288 --> 00:06:08.912
Jeg har sett til bevisene
som er lagt fram av

00:06:08.912 --> 00:06:10.547
Martin Seligman, mannen bak

00:06:10.547 --> 00:06:13.697
positiv psykologi, forsker ved
Universitetet i Pennsylvania,

00:06:13.697 --> 00:06:15.997
som man hører så mye om i disse dager.

00:06:15.997 --> 00:06:19.546
Han fant følgende:

00:06:19.546 --> 00:06:23.714
Det holder, i løpet av en dag,

00:06:23.714 --> 00:06:27.214
å finne tre situasjoner,

00:06:27.214 --> 00:06:29.297
øyeblikk, samtaler,

00:06:29.297 --> 00:06:31.480
smaker, sanseopplevelser,

00:06:31.480 --> 00:06:33.247
som gjør oss godt,

00:06:33.247 --> 00:06:34.647
som gir oss lyst til å si

00:06:34.647 --> 00:06:37.847
"tusen takk",

00:06:37.847 --> 00:06:40.858
for at lykkenivået økes

00:06:40.858 --> 00:06:45.407
vedvarende,
bare etter tre uker.

00:06:45.407 --> 00:06:47.874
Jeg leste dette, gikk hjem,

00:06:47.874 --> 00:06:50.357
var oppglødd over
denne informasjonen.

00:06:50.357 --> 00:06:53.538
Ved middagsbordet,
med mannen min og mine tre barn,

00:06:53.538 --> 00:06:56.325
som da var mellom 
åtte og 14 år gamle,

00:06:56.325 --> 00:06:59.648
sa jeg til dem
at jeg hadde lest noe sprøtt:

00:06:59.668 --> 00:07:01.908
hvis man kan finne -

00:07:01.908 --> 00:07:05.608
og da jeg skulle ha sagt
"øyeblikk, situasjoner",

00:07:05.738 --> 00:07:06.788
sa jeg i stedet,

00:07:06.788 --> 00:07:10.186
hvis man kan finne tre ting 
man "digger" med dagen sin,

00:07:10.186 --> 00:07:11.754
lever man lenger,

00:07:11.754 --> 00:07:14.720
får man bedre helse,
er man lykkeligere.

00:07:14.720 --> 00:07:17.104
Så vi kastet oss ut i det.

00:07:17.104 --> 00:07:19.255
Det var ikke like lett for alle.

00:07:19.255 --> 00:07:20.270
For det er ikke åpenbart.

00:07:20.270 --> 00:07:23.255
Evnen å umiddelbart kunne
få tilgang til takknemlighet,

00:07:23.255 --> 00:07:25.172
varierer fra person til person.

00:07:25.172 --> 00:07:26.637
Særlig for Léon, yngstemann,

00:07:26.637 --> 00:07:28.061
var det svært vanskelig.

00:07:28.061 --> 00:07:29.860
Han hadde ikke lyst,

00:07:29.860 --> 00:07:31.194
ville ikke leke denne leken.

00:07:31.194 --> 00:07:33.078
Det jeg er mest stolt av, som mor,

00:07:33.078 --> 00:07:34.827
er at Léon, som nå er 14,

00:07:34.827 --> 00:07:36.344
kan gå ned trappa

00:07:36.344 --> 00:07:37.960
komme bort til deg og si

00:07:37.960 --> 00:07:40.542
"her er de tre tingene
jeg digger".

00:07:40.542 --> 00:07:42.713
Det har jeg lært barna mine.

00:07:42.713 --> 00:07:44.142
Det er en måte å gjøre det på.

00:07:44.142 --> 00:07:46.493
Når man gjør det med
folk man kjenner,

00:07:46.493 --> 00:07:47.444
folk man lever med,

00:07:47.444 --> 00:07:48.544
folk man jobber med,

00:07:48.544 --> 00:07:50.193
folk man ikke kjenner,

00:07:50.193 --> 00:07:51.478
som man nettopp har møtt,

00:07:51.478 --> 00:07:52.929
så skjer det noe veldig spesielt,

00:07:52.929 --> 00:07:54.211
fordi det er ikke akkurat

00:07:54.211 --> 00:07:55.861
et veldig vanlig samtaleemne.

00:07:55.932 --> 00:07:58.512
Hvis det opptar deg, opptar det meg.

00:07:58.512 --> 00:08:02.572
Når du forteller om
tingene du digget

00:08:02.572 --> 00:08:03.908
er det én regel:

00:08:03.908 --> 00:08:05.628
det er ikke lov å kommentere


00:08:05.678 --> 00:08:08.666
eller kritisere tingen
hvis man sier det foran andre.

00:08:08.726 --> 00:08:11.055
Man lytter til hva de andre digger.

00:08:11.058 --> 00:08:14.729
Ofte ser du at dere liker det samme.

00:08:15.040 --> 00:08:17.111
Det er en måte å gjøre det på.

00:08:17.111 --> 00:08:18.990
Det første steget.

00:08:18.990 --> 00:08:20.640
Så er det det andre steget.

00:08:20.640 --> 00:08:22.490
Hvis man ikke nødvendigvis

00:08:22.490 --> 00:08:23.941
har lyst til snakke om det,

00:08:23.941 --> 00:08:26.561
kan man ha
et ark liggende på nattbordet,

00:08:26.567 --> 00:08:28.151
det jeg kaller en "diggeliste",

00:08:28.151 --> 00:08:31.285
og som forskerne kaller
"takknemlighetsjournal".

00:08:31.285 --> 00:08:33.569
Da kan du skrive det ned.

00:08:33.569 --> 00:08:35.701
Det siste du gjør
før du legger deg,

00:08:35.701 --> 00:08:36.883
før du sovner.

00:08:36.883 --> 00:08:39.051
Når du slår av iPaden,

00:08:39.051 --> 00:08:40.934
skriver du ned noen ord
på lista.

00:08:40.934 --> 00:08:43.018
Dr. Emmons innså at

00:08:43.018 --> 00:08:46.233
når dette er 
dagens siste gjøremål,

00:08:46.236 --> 00:08:49.243
blir søvnen dypere og lengre.

00:08:49.319 --> 00:08:51.467
Har man kroniske smerter,

00:08:51.467 --> 00:08:54.068
svinner disse hen.

00:08:54.068 --> 00:08:59.961
Neste steg
er et takknemlighetsbrev.

00:09:00.053 --> 00:09:02.751
Det skjer noe med hjernen

00:09:02.751 --> 00:09:06.638
når vi kommer i kontakt med
takknemlighetsfølelsen.

00:09:06.638 --> 00:09:08.618
Det er umulig for hjernen

00:09:08.618 --> 00:09:11.569
å føle sinne og bitterhet

00:09:11.569 --> 00:09:15.018
samtidig som takknemlighet.

00:09:15.018 --> 00:09:18.542
Idet du bestemmer deg
for å skrive til noen

00:09:18.751 --> 00:09:22.046
gir du deg en sjanse
til å innse det underverket

00:09:22.102 --> 00:09:23.669
du har foran deg.

00:09:23.669 --> 00:09:26.435
I løpet av et år
ga jeg ingen gaver.

00:09:26.435 --> 00:09:28.902
Til mine venners bursdag

00:09:28.902 --> 00:09:31.220
skrev jeg til dem.

00:09:31.220 --> 00:09:33.035
Jeg skrev takknemlighetsbrev.

00:09:33.035 --> 00:09:35.219
Slik besøkte jeg, reiste jeg rundt

00:09:35.219 --> 00:09:36.936
i vennskapene mine,

00:09:36.936 --> 00:09:40.866
og jeg innså 
hvor heldig jeg var.

00:09:40.918 --> 00:09:43.412
Med et brev kan du fortelle noen:

00:09:43.412 --> 00:09:45.997
"Om du ikke var i livet mitt,

00:09:45.997 --> 00:09:48.237
hadde jeg ikke vært sånn og sånn,

00:09:48.237 --> 00:09:50.271
hadde jeg ikke visst det og det."

00:09:50.271 --> 00:09:53.039
Det gjør det mulig å vurdere

00:09:53.039 --> 00:09:55.454
forhold man har til andre,

00:09:55.454 --> 00:09:57.304
og se hvilken betydning de har.

00:09:57.304 --> 00:10:04.661
Martin Seligman sendte forskningspersoner 
på takknemlighetsbesøk.

00:10:04.661 --> 00:10:06.710
Du skriver et brev,

00:10:06.710 --> 00:10:10.201
og istedenfor å sende det,
avtaler du å møte vedkommende.

00:10:10.251 --> 00:10:12.491
Du sier ingenting om hvorfor.

00:10:12.562 --> 00:10:15.544
Du bare kommer og leser brevet.

00:10:15.544 --> 00:10:18.895
Jeg har gjort det én gang.

00:10:18.895 --> 00:10:21.725
For en kraft det har.

00:10:21.725 --> 00:10:25.530
Både underveis og etterpå
trengte jeg mang et lommetørkle,

00:10:25.878 --> 00:10:29.794
Jeg skrev et takknemlighetsbrev
til mannen min.

00:10:29.794 --> 00:10:30.961
Han er her i kveld.

00:10:30.961 --> 00:10:32.147
Jeg har aldri sagt det,

00:10:32.147 --> 00:10:34.761
men jeg skal si det nå,
selv om han er her.

00:10:34.761 --> 00:10:38.161
Vi har vært sammen i 25 år.

00:10:38.161 --> 00:10:41.130
Etter et 25 år langt samliv,
er det lett

00:10:41.130 --> 00:10:46.196
å rette bebreidelser mot hverandre.

00:10:46.196 --> 00:10:47.545
Men nå handlet det ikke om det.

00:10:47.545 --> 00:10:50.411
Det handlet om å si til ham
at "hvis du ikke var i livet mitt,

00:10:50.411 --> 00:10:54.960
hvis jeg aldri hadde møtt deg,
akkurat den dagen,

00:10:54.960 --> 00:10:58.110
hadde jeg aldri blitt
den jeg er i dag."

00:10:58.110 --> 00:10:59.728
Jeg sa det til ham.

00:10:59.728 --> 00:11:02.146
Jeg skal meddele noe i fortrolighet -
unnskyld, Alex -

00:11:02.146 --> 00:11:04.829
Alex leser på do.

00:11:04.829 --> 00:11:07.511
Da jeg satte meg for å skrive brevet,

00:11:07.511 --> 00:11:10.578
innså jeg at jeg aldri

00:11:10.578 --> 00:11:12.745
uten den haugen med magasiner

00:11:12.745 --> 00:11:16.347
hadde kunne lært så mye.

00:11:16.361 --> 00:11:18.509
Jeg forestilte meg 
at jeg skulle fortelle ham det.

00:11:18.509 --> 00:11:20.028
Så jeg gjorde det.

00:11:20.028 --> 00:11:22.877
Det er dette takknemlighet
er til nytte for.

00:11:22.877 --> 00:11:26.247
Å leve det samme livet

00:11:26.247 --> 00:11:27.813
på en bedre måte.

00:11:27.813 --> 00:11:29.779
Jeg spiller ikke en annen rolle,

00:11:29.779 --> 00:11:32.330
jeg forandrer ikke på kulissene.

00:11:32.330 --> 00:11:36.645
Det er særlig nyttig å bruke takknemlighet

00:11:36.645 --> 00:11:39.080
når det ikke går bra.

00:11:39.080 --> 00:11:41.828
Når livet ikke innfrir
til forventningene våre.

00:11:41.828 --> 00:11:44.384
Når livet gir oss det motsatte
av det vi ønsker oss.

00:11:44.394 --> 00:11:47.629
Når de dagene vi har tilbrakt

00:11:47.629 --> 00:11:51.263
med noen vi elsker, er talte,

00:11:51.263 --> 00:11:52.236
og vi innser

00:11:54.114 --> 00:11:57.464
ved å bruke takknemlighetsfilteret

00:11:57.464 --> 00:12:00.031
at til tross for det,

00:12:00.031 --> 00:12:02.062
så heldige vi er!

00:12:02.062 --> 00:12:04.765
Så heldig jeg er som er her,

00:12:04.765 --> 00:12:06.797
på vegne av oss alle,

00:12:06.797 --> 00:12:08.664
takker jeg dere

00:12:08.664 --> 00:12:10.397
for å ha hørt på meg.

00:12:10.397 --> 00:12:14.397
(Applaus)