WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:04.000 Som Chris påpekte så studerer jeg menneskehjernen -- 00:00:04.000 --> 00:00:06.000 funksjonen og strukturen til menneskehjernen. 00:00:06.000 --> 00:00:10.000 Jeg vil at dere skal tenke litt over hva dette innebærer. 00:00:10.000 --> 00:00:14.000 Her har vi denne gelemassen -- halvannet kilo gele 00:00:14.000 --> 00:00:17.000 som du kan holde i en hånd, 00:00:17.000 --> 00:00:21.000 og den kan gruble over de enorme avstandene i verdensrommet. 00:00:21.000 --> 00:00:23.000 Den kan gruble over betydningen av uendelighet 00:00:23.000 --> 00:00:28.000 og den kan gruble over at den selv grubler over betydningen av uendelighet. 00:00:28.000 --> 00:00:33.000 Denne særegne, rekursive egenskapen som vi kaller selvbevissthet, 00:00:33.000 --> 00:00:37.000 noe jeg mener er den Hellige Gral for nevrovitenskap, for nevrologi, 00:00:37.000 --> 00:00:39.000 og forhåpentligvis vil vi en vakker dag kunne forstå hvordan det skjer. NOTE Paragraph 00:00:40.000 --> 00:00:43.000 OK, så hvordan undersøker man dette mystiske organet? 00:00:43.000 --> 00:00:47.000 Jeg mener, du har 100 milliarder nerveceller, 00:00:47.000 --> 00:00:50.000 små dotter av protoplasma som kommuniserer med hverandre, 00:00:50.000 --> 00:00:54.000 og utfra denne aktiviteten oppstår et helt spektrum av egenskaper 00:00:54.000 --> 00:00:57.000 som vi kaller menneskelig natur og menneskelig bevissthet. 00:00:57.000 --> 00:00:58.000 Hvordan skjer dette? 00:00:58.000 --> 00:01:01.000 Vel, det finnes mange metoder for å kartlegge funksjonene til menneskehjernen. 00:01:01.000 --> 00:01:04.000 En metode, den vi bruker hovedsakelig, 00:01:04.000 --> 00:01:09.000 er å se på pasienter med vedvarende skade på et lite område av hjernen, 00:01:09.000 --> 00:01:11.000 hvor det er blitt en genetisk forandring i et lite område av hjernen. 00:01:11.000 --> 00:01:15.000 Det som skjer da er ikke en reduksjon over hele linja 00:01:15.000 --> 00:01:17.000 i alle mentale egenskaper, 00:01:17.000 --> 00:01:20.000 eller en slags sløving av den kognitive evnen. 00:01:20.000 --> 00:01:23.000 Det som skjer er et høyst selektivt tap av en funksjon 00:01:23.000 --> 00:01:25.000 mens andre funksjoner er preservert intakte, 00:01:25.000 --> 00:01:27.000 og dette gir en slags sikkerhet i påstanden 00:01:27.000 --> 00:01:31.000 om at den delen av hjernen er involvert i å utøve den funksjonen. 00:01:31.000 --> 00:01:33.000 Dermed kan man kartlegge funksjon over struktur, 00:01:33.000 --> 00:01:36.000 og finne ut av hva kretssystemet gjør 00:01:36.000 --> 00:01:38.000 for å generere akkurat den funksjonen. 00:01:38.000 --> 00:01:40.000 Så det er det vi prøver å gjøre. NOTE Paragraph 00:01:40.000 --> 00:01:43.000 La meg gi et par påfallende eksempler på dette. 00:01:43.000 --> 00:01:47.000 Faktisk så kommer jeg til å gi tre eksempler, på seks minutter hver, i denne praten. 00:01:47.000 --> 00:01:51.000 Det første eksempelet er et usedvanlig syndrom kalt "Capgras syndrom". 00:01:51.000 --> 00:01:53.000 Hvis du ser på det første bildet der, 00:01:53.000 --> 00:01:58.000 så har vi tinninglappene, frontallappene, isselappene, OK -- 00:01:58.000 --> 00:02:00.000 hjernelappene som utgjør hjernen. 00:02:00.000 --> 00:02:04.000 Og hvis du ser, bortgjemt inne i den indre overflaten av tinninglappen -- 00:02:04.000 --> 00:02:06.000 du kan ikke se det der -- 00:02:06.000 --> 00:02:08.000 finnes en liten struktur kalt "gyrus fusiforme". 00:02:08.000 --> 00:02:11.000 Den er blitt kalt ansiktsområdet i hjernen 00:02:11.000 --> 00:02:14.000 for når den er skadet kan man ikke lenger gjenkjenne ansikter. 00:02:14.000 --> 00:02:16.000 Man kan fremdeles kjenne igjen folk på stemmen 00:02:16.000 --> 00:02:18.000 og si, åja, det der er Joe, 00:02:18.000 --> 00:02:21.000 men man kan ikke se på ansiktet deres og vite hvem det er, sant? 00:02:21.000 --> 00:02:23.000 Man kan ikke engang gjenkjenne seg selv i speilet. 00:02:23.000 --> 00:02:26.000 Jeg mener, du vet det er deg fordi det blunker når du blunker, 00:02:26.000 --> 00:02:28.000 og du vet at det er et speil, 00:02:28.000 --> 00:02:31.000 men du kjenner egentlig ikke igjen deg selv som deg selv. NOTE Paragraph 00:02:31.000 --> 00:02:35.000 OK. Dette syndromet er velkjent som forårsaket av en skade på gyrus fusiforme. 00:02:35.000 --> 00:02:38.000 Men det finnes et annet sjeldent syndrom -- så sjeldent, faktisk, 00:02:38.000 --> 00:02:42.000 at veldig få leger har hørt om det, ikke engang nevrologer. 00:02:42.000 --> 00:02:44.000 Dette heter "Capgras vrangforestilling", 00:02:44.000 --> 00:02:47.000 og det er en pasient som er fullstending normal ellers, 00:02:47.000 --> 00:02:50.000 har hatt en hodeskade, kommer ut av koma, 00:02:50.000 --> 00:02:53.000 ellers fullstendig normal, han ser moren sin 00:02:53.000 --> 00:02:56.000 og sier, "Hun her ser akkurat ut som moren min, denne kvinnen, 00:02:56.000 --> 00:02:58.000 men hun er en bedrager -- 00:02:58.000 --> 00:03:00.000 hun er en eller annen annen kvinne som later som om hun er moren min." 00:03:00.000 --> 00:03:02.000 Hvorfor skjer dette? 00:03:02.000 --> 00:03:05.000 Hvorfor vil noen -- og denne personen er fullstendig klar og intelligent 00:03:05.000 --> 00:03:07.000 hva angår alt annet, men når han ser moren, 00:03:07.000 --> 00:03:10.000 så setter vrangforestillingen inn og sier at det ikke er mor. NOTE Paragraph 00:03:10.000 --> 00:03:12.000 Den vanligste fortolkningen av dette, 00:03:12.000 --> 00:03:14.000 som du vil finne i alle psykiatribøker, 00:03:14.000 --> 00:03:18.000 er den freudianske oppfatning, og det er at denne fyren -- 00:03:18.000 --> 00:03:20.000 den samme oppfatningen gjelder for kvinner, forresten, 00:03:20.000 --> 00:03:22.000 men jeg skal snakke om bare gutta -- 00:03:22.000 --> 00:03:25.000 når du er en liten baby, en ung baby, 00:03:25.000 --> 00:03:27.000 så hadde du en sterk seksuell tiltrekning til moren din. 00:03:27.000 --> 00:03:29.000 Dette er Freuds såkalte "Ødipus-kompleks". 00:03:29.000 --> 00:03:31.000 Jeg sier ikke at jeg tror på dette, 00:03:31.000 --> 00:03:33.000 men dette er den klassiske freudianske oppfatningen. 00:03:33.000 --> 00:03:36.000 Etterhvert som du vokser opp utvikler hjernebarken seg, 00:03:36.000 --> 00:03:40.000 og hemmer disse latente seksualdriftene mot moren din. 00:03:40.000 --> 00:03:44.000 Gudskjelov, ellers ville alle blitt seksuelt opphisset hver gang de så moren sin. 00:03:44.000 --> 00:03:46.000 Det som skjer er at 00:03:46.000 --> 00:03:48.000 du får et slag mot hodet, som skader hjernebarken 00:03:48.000 --> 00:03:52.000 og lar disse latente seksualdriftene få komme 00:03:52.000 --> 00:03:55.000 blussende til overflaten, og plutselig og uforklarlig 00:03:55.000 --> 00:03:58.000 merker du at du blir seksuelt opphisset av moren din. 00:03:58.000 --> 00:04:00.000 Du sier, "Gud, hvis dette er moren min, 00:04:00.000 --> 00:04:02.000 hvorfor blir jeg seksuelt opphisset? 00:04:02.000 --> 00:04:04.000 Hun er en annen kvinne. Hun er en bedrager." 00:04:04.000 --> 00:04:08.000 Det er den eneste fortolkningen som gir mening til den skadde hjernen. NOTE Paragraph 00:04:08.000 --> 00:04:11.000 Det har aldri overbevist meg, denne forklaringen. 00:04:11.000 --> 00:04:14.000 Det er veldig oppfinnsomt, som alle freudianske forklaringer er. 00:04:14.000 --> 00:04:16.000 (Latter) 00:04:16.000 --> 00:04:21.000 -- men det overbeviste meg ikke fordi jeg har sett den samme vrangforestillingen, 00:04:21.000 --> 00:04:23.000 en pasient som hadde den samme vrangforestillingen om puddelen sin. 00:04:23.000 --> 00:04:24.000 (Latter) 00:04:24.000 --> 00:04:29.000 Han vil si, "Doktor, dette er ikke Fifi, han ser akkurat ut som Fifi, 00:04:29.000 --> 00:04:31.000 men det er en annen hund." Sant? 00:04:31.000 --> 00:04:33.000 Prøv å bruke den freudianske forklaringen der. 00:04:33.000 --> 00:04:34.000 (Latter) 00:04:34.000 --> 00:04:38.000 Du vil komme til å snakke om den latente bestialiteten i alle mennesker, 00:04:38.000 --> 00:04:41.000 eller noe liknende, som selvfølgelig er helt absurd. NOTE Paragraph 00:04:41.000 --> 00:04:43.000 Så hva er det som egentlig skjer? 00:04:43.000 --> 00:04:45.000 For å forklare denne merkelige lidelsen 00:04:45.000 --> 00:04:49.000 må vi se på strukturen og funksjonene til de normale visuelle nervebanene i hjernen. 00:04:49.000 --> 00:04:52.000 Normalt så kommer visuelle signaler inn, inn i øyeeplet, 00:04:52.000 --> 00:04:54.000 og går til synsområdene i hjernen. 00:04:54.000 --> 00:04:57.000 Det er faktisk 30 områder bakerst i hjernen som har med bare syn å gjøre, 00:04:57.000 --> 00:05:00.000 og etter å ha behandlet alt dette så går meldingen til en liten struktur 00:05:00.000 --> 00:05:05.000 kalt gyrus fusiforme, der du oppfatter ansikter. 00:05:05.000 --> 00:05:07.000 Det finnes nevroner der som er sensitive for ansikter. 00:05:07.000 --> 00:05:10.000 Man kan kalle det ansiktsområdet i hjernen, ikke sant? 00:05:10.000 --> 00:05:12.000 Jeg snakket om det tidligere. 00:05:12.000 --> 00:05:16.000 Når det området er skadet, så mister du egenskapen til å se ansikter, sant? NOTE Paragraph 00:05:16.000 --> 00:05:19.000 Men fra det området så flommer meldingen 00:05:19.000 --> 00:05:22.000 inn i en struktur kalt amygdala i det limbiske systemet, 00:05:22.000 --> 00:05:24.000 den emosjonelle kjernen i hjernen, 00:05:24.000 --> 00:05:26.000 og den strukturen, kalt amygdala, 00:05:26.000 --> 00:05:28.000 måler den emosjonelle signifikansen av det du ser på. 00:05:28.000 --> 00:05:32.000 Er det bytte? Er det rovdyr? Er det make? 00:05:32.000 --> 00:05:34.000 Eller er det noe helt uviktig, som for eksempel et lommerusk, 00:05:34.000 --> 00:05:38.000 eller en krittbit, eller en -- jeg skal ikke peke på det, men -- 00:05:38.000 --> 00:05:40.000 eller en sko, eller noe slikt? OK? 00:05:40.000 --> 00:05:42.000 Som du kan ignorere fullstendig. 00:05:42.000 --> 00:05:45.000 Så hvis amygdala blir aktivert og dette er noe viktig, 00:05:45.000 --> 00:05:48.000 så flommer meldingen inn i det autonomiske nervesystemet. 00:05:48.000 --> 00:05:50.000 Hjertet begynner å slå raskere, 00:05:50.000 --> 00:05:53.000 du begynner å svette for å neutralisere varmen du kommer til å utøve -- 00:05:53.000 --> 00:05:55.000 skape ved muskelarbeid. 00:05:55.000 --> 00:05:59.000 Og det er heldig, for man kan sette to elektroder i håndflaten din 00:05:59.000 --> 00:06:03.000 og måle endringen i hudresistans som forårsaket av svetting. 00:06:03.000 --> 00:06:05.000 Så jeg kan avgjøre, når du ser på noe, 00:06:05.000 --> 00:06:09.000 om du er opprømt eller om du er opphisset eller ikke, OK? 00:06:09.000 --> 00:06:11.000 Og jeg kommer til det om et øyeblikk. NOTE Paragraph 00:06:11.000 --> 00:06:15.000 Så min ide var at når denne fyren ser på en gjenstand, når han ser på sin -- 00:06:15.000 --> 00:06:19.000 en hvilken som helst gjenstand for den saks skyld, så går det til synsområdene og -- 00:06:19.000 --> 00:06:22.000 uansett, og det blir behandlet i gyrus fusiforme, 00:06:22.000 --> 00:06:25.000 og du gjenkjenner det som en erteplante, eller et bord, 00:06:25.000 --> 00:06:27.000 eller din mor for den saks skyld, OK? 00:06:27.000 --> 00:06:30.000 Dermed flommer meldingen inn i amygdala, 00:06:30.000 --> 00:06:32.000 og går videre ned i det autonomiske nervesystemet. 00:06:32.000 --> 00:06:37.000 Men i denne fyren, kanskje, så er den kabelen som går fra amygdala til det limbiske systemet -- 00:06:37.000 --> 00:06:40.000 hjernens emosjonelle kjerne -- kuttet etter ulykken. 00:06:40.000 --> 00:06:42.000 Så ettersom fusiforme er intakt, 00:06:42.000 --> 00:06:45.000 kan fyren fremdeles gjenkjenne moren 00:06:45.000 --> 00:06:47.000 og si, "Åja, dette ser ut som moren min." 00:06:47.000 --> 00:06:50.000 Men fordi kabelen til følelsessentrene er kuttet, 00:06:50.000 --> 00:06:54.000 så sier han, "Men hvis dette er moren min, hvordan har det seg at jeg ikke føler noen varme?" 00:06:54.000 --> 00:06:56.000 Eller frykt, som kan være? Ikke sant? 00:06:56.000 --> 00:06:57.000 (Latter) 00:06:57.000 --> 00:07:03.000 Og derfor sier han, "Hvordan kan jeg forklare denne merkelige mangelen på følelser? 00:07:03.000 --> 00:07:05.000 Dette kan ikke være moren min. 00:07:05.000 --> 00:07:07.000 Det er en eller annen fremmed kvinne som later som om hun er moren min." NOTE Paragraph 00:07:07.000 --> 00:07:09.000 Hvordan tester man dette? 00:07:09.000 --> 00:07:11.000 Vel, det man gjør, hvis man tar hvem som helst av dere her, og plasserer deg foran en skjerm, 00:07:11.000 --> 00:07:14.000 og måler den elektrodermale aktiviteten din, 00:07:14.000 --> 00:07:16.000 og viser bilder på skjermen, 00:07:16.000 --> 00:07:19.000 så kan jeg måle svettingen din idet du ser et objekt, 00:07:19.000 --> 00:07:22.000 slik som et bord eller en paraply -- selvfølgelig svetter du ikke. 00:07:22.000 --> 00:07:27.000 Hvis jeg viser et bilde av en løve, eller en tiger, eller en pin-up, så begynner du å svette, ikke sant? 00:07:27.000 --> 00:07:30.000 Og tro det eller ei, hvis jeg viser deg et bilde av moren din -- 00:07:30.000 --> 00:07:32.000 nå snakker jeg om normale mennesker -- så begynner du å svette. 00:07:32.000 --> 00:07:34.000 Du trenger ikke engang være jøde. 00:07:34.000 --> 00:07:36.000 (Latter) NOTE Paragraph 00:07:36.000 --> 00:07:40.000 Så hva skjer -- hva skjer hvis du viser denne pasienten? 00:07:40.000 --> 00:07:44.000 Du tar pasienten og viser ham bilder på skjermen 00:07:44.000 --> 00:07:46.000 og måler den elektrodermale aktiviteten hans. 00:07:46.000 --> 00:07:51.000 Bord og stoler og lommerusk, ingenting skjer, som med normale mennesker, 00:07:51.000 --> 00:07:53.000 men når du viser ham et bilde av moren hans 00:07:53.000 --> 00:07:55.000 er den elektrodermale aktiviteten flat. 00:07:55.000 --> 00:07:57.000 Han utviser ingen følelsesreaksjon på moren sin 00:07:57.000 --> 00:08:02.000 fordi den kabelen som går fra synsområdene til følelsessentrene er kuttet over. 00:08:02.000 --> 00:08:05.000 Synet hans er normalt ettersom synsområdene er normale, 00:08:05.000 --> 00:08:08.000 følelsene er normale -- han ler, han gråter, og så videre -- 00:08:08.000 --> 00:08:11.000 men kabelen fra syn til følelser er kuttet 00:08:11.000 --> 00:08:14.000 og derfor har han denne vrangforestillingen om at moren er en bedrager. 00:08:14.000 --> 00:08:17.000 Det er et storartet eksempel på den typen ting vi gjør, 00:08:17.000 --> 00:08:21.000 ta et merkelig, tilsynelatende uforståelig nevropsykiatrisk syndrom 00:08:21.000 --> 00:08:23.000 og si at den klassiske freudianske oppfatningen er feil, 00:08:23.000 --> 00:08:27.000 at man faktisk kan komme opp med en nøyaktig forklaring 00:08:27.000 --> 00:08:29.000 utifra den kjente nevroanatomien i hjernen. NOTE Paragraph 00:08:29.000 --> 00:08:31.000 Forresten, hvis denne pasienten så går, 00:08:31.000 --> 00:08:36.000 og mor ringer fra naborommet -- ringer til ham -- 00:08:36.000 --> 00:08:40.000 og han tar telefonen, og han sier, "Wow, mamma, hvordan går det? Hvor er du?" 00:08:40.000 --> 00:08:42.000 Det finnes ingen vrangforestilling over telefonen. 00:08:42.000 --> 00:08:44.000 Så kommer hun bort til ham etter en time, og han sier, "Hvem er du? 00:08:44.000 --> 00:08:46.000 Du ser akkurat ut som moren min." OK? 00:08:46.000 --> 00:08:48.000 Årsaken er at en separat nervebane 00:08:48.000 --> 00:08:52.000 går fra hørselssentrene i hjernen til følelsessentrene, 00:08:52.000 --> 00:08:54.000 og denne er ikke blitt kuttet etter ulykken. 00:08:54.000 --> 00:08:59.000 Dette forklarer hvorfor han gjenkjenner moren over telefon, ikke noe problem. 00:08:59.000 --> 00:09:02.000 Når han møter henne ansikt til ansikt, så sier han at hun er en bedrager. NOTE Paragraph 00:09:02.000 --> 00:09:06.000 OK, hvordan er hele dette komplekse kretssystemet satt opp i hjernen? 00:09:06.000 --> 00:09:09.000 Er det natur, arv, eller er det miljø? 00:09:09.000 --> 00:09:11.000 Og vi tilnærmer oss dette problemet 00:09:11.000 --> 00:09:15.000 ved å undersøke et annet merkelig syndrom kalt "fantomlem". 00:09:15.000 --> 00:09:17.000 Alle vet hva et fantomlem er. 00:09:17.000 --> 00:09:20.000 Etter en arm er blitt amputert, eller et bein er amputert, på grunn av koldbrann, 00:09:20.000 --> 00:09:22.000 eller du mister det i krigen, for eksempel, i Irak-krigen -- 00:09:22.000 --> 00:09:24.000 det er blitt et alvorlig problem nå -- 00:09:24.000 --> 00:09:28.000 så kan du fortsatt levende føle at den manglende armen er der, 00:09:28.000 --> 00:09:31.000 og det er kalt fantomarm eller fantombein. 00:09:31.000 --> 00:09:33.000 Man kan faktisk få et fantom fra nesten hver eneste kroppsdel. 00:09:33.000 --> 00:09:36.000 Tro det eller ei, selv med indre organer. 00:09:36.000 --> 00:09:40.000 Jeg har hatt pasienter med livmoren fjernet -- hysterektomi -- 00:09:40.000 --> 00:09:45.000 som hadde fantomlivmor med fantom-menssmerter 00:09:45.000 --> 00:09:47.000 på den tiden av måneden. 00:09:47.000 --> 00:09:49.000 Og faktisk, en student spurte meg her om dagen, 00:09:49.000 --> 00:09:51.000 får de fantom-PMS? 00:09:51.000 --> 00:09:52.000 (Latter) 00:09:52.000 --> 00:09:56.000 Et spørsmål modent for vitenskapelig granskning, men vi har ikke forfulgt det. NOTE Paragraph 00:09:56.000 --> 00:09:59.000 OK, det neste spørsmålet er nå, 00:09:59.000 --> 00:10:02.000 hva kan man lære om fantomlemmer ved å foreta eksperimenter? 00:10:02.000 --> 00:10:04.000 En av tingene vi har funnet ut var 00:10:04.000 --> 00:10:06.000 at omtrent halvparten av pasienter med fantomlemmer 00:10:06.000 --> 00:10:08.000 påstår at de kan bevege fantomet. 00:10:08.000 --> 00:10:10.000 Det klapper broren hans på skulderen, 00:10:10.000 --> 00:10:12.000 det tar telefonen når det ringer, det vinker. 00:10:12.000 --> 00:10:15.000 Disse fornemmelsene er svært overbevisende og levende. 00:10:15.000 --> 00:10:17.000 Pasienten lider ikke av vrangforestillinger. 00:10:17.000 --> 00:10:19.000 Han vet at armen ikke er der 00:10:19.000 --> 00:10:22.000 men allikevel, det er en overbevisende følelsesopplevelse for pasienten. 00:10:22.000 --> 00:10:25.000 På den annen side så skjer ikke dette med omtrent halvparten av pasientene. 00:10:25.000 --> 00:10:29.000 Fantomlemmet -- de sier, "Men doktor, fantomlemmet er paralysert. 00:10:29.000 --> 00:10:32.000 Det er faststivnet i en knyttet krampe, og det er uutholdelig smertefullt. 00:10:32.000 --> 00:10:35.000 Hvis jeg bare hadde kunne bevege det, så ville kanskje smerten avtatt. NOTE Paragraph 00:10:35.000 --> 00:10:38.000 Men hvorfor skulle et fantomlem bli paralysert? 00:10:38.000 --> 00:10:40.000 Det høres ut som en selvmotsigelse. 00:10:40.000 --> 00:10:43.000 Men da vi så over sykejournalene fant vi ut at 00:10:43.000 --> 00:10:45.000 disse menneskene med paralyserte fantomlemmer, 00:10:45.000 --> 00:10:49.000 den originale armen var paralysert på grunn av skaden i den perifere nerven. 00:10:49.000 --> 00:10:52.000 Nerven som forsynte armen var skilt, 00:10:52.000 --> 00:10:54.000 var kuttet, etter la oss si en motorsykkelulykke. 00:10:54.000 --> 00:10:57.000 Så pasienten hadde en virkelig arm, som var smertefull, 00:10:57.000 --> 00:11:01.000 i fatle for noen måneder, eller et år, og så, 00:11:01.000 --> 00:11:04.000 i et villedet forsøk på å bli kvitt smerten i armen, 00:11:04.000 --> 00:11:06.000 så amputerer kirurgen armen, 00:11:06.000 --> 00:11:10.000 og dermed får du en fantomarm med den samme smerten, sant? 00:11:10.000 --> 00:11:12.000 Og dette er et alvorlig klinisk problem. 00:11:12.000 --> 00:11:14.000 Pasienter blir deprimerte. 00:11:14.000 --> 00:11:16.000 Noen av dem drives til selvmord, OK? NOTE Paragraph 00:11:16.000 --> 00:11:18.000 Så hvordan behandler man dette syndromet? 00:11:18.000 --> 00:11:20.000 Hvorfor får en et paralysert fantomlem? 00:11:20.000 --> 00:11:24.000 Da jeg så på sykejournalen fant jeg at de hadde hatt en virkelig arm, 00:11:24.000 --> 00:11:27.000 og nervene som forsynte armen hadde blitt kuttet, 00:11:27.000 --> 00:11:30.000 og den virkelige armen var blitt paralysert, 00:11:30.000 --> 00:11:34.000 og lagt i fatle over flere måneder før amputasjonen, 00:11:34.000 --> 00:11:40.000 og denne smerten blir da overført til selve fantomet. NOTE Paragraph 00:11:40.000 --> 00:11:42.000 Hvorfor skjer dette? 00:11:42.000 --> 00:11:44.000 Da armen var intakt, men paralysert, 00:11:44.000 --> 00:11:47.000 sente hjernen kommandoer til armen, den fremre delen av hjernen, og sa: "Beveg deg," 00:11:47.000 --> 00:11:49.000 men den får visuell tilbakemelding som sier "Nei." 00:11:49.000 --> 00:11:53.000 Beveg deg. Nei. Beveg deg. Nei. Beveg deg. Nei. 00:11:53.000 --> 00:11:56.000 Og dette blir innkodet i kretssystemet i hjernen, 00:11:56.000 --> 00:11:59.000 og vi kaller dette "innlært lammelse", OK? 00:11:59.000 --> 00:12:03.000 Hjernen lærer, på grunn av denne hebbianske assosiasjonslinken, 00:12:03.000 --> 00:12:06.000 at bare kommandoen om å bevege armen 00:12:06.000 --> 00:12:08.000 skaper en følelse av en lammet arm, 00:12:08.000 --> 00:12:10.000 og så, når armen er blitt amputert, 00:12:10.000 --> 00:12:14.000 blir denne innlærte lammelsen overført til -- over til kroppsbildet, 00:12:14.000 --> 00:12:17.000 og inn i fantomet, OK? NOTE Paragraph 00:12:17.000 --> 00:12:19.000 Så hvordan hjelper man disse pasientene? 00:12:19.000 --> 00:12:21.000 Hvordan avlærer man den innlærte lammelsen 00:12:21.000 --> 00:12:25.000 slik at man kan avlaste ham denne uutholdelige, knyttede krampen 00:12:25.000 --> 00:12:27.000 i fantomarmen? 00:12:27.000 --> 00:12:32.000 Vel, sa vi, hva om man nå sender en kommando til fantomarmen, 00:12:32.000 --> 00:12:36.000 men gir ham visuell tilbakemelding at det adlyder kommandoen, sant? 00:12:36.000 --> 00:12:39.000 Kanskje kan man lindre fantomsmerten, denne fantomkrampen. 00:12:39.000 --> 00:12:41.000 Hvordan gjør man det? Vel, virtuell virkelighet. 00:12:41.000 --> 00:12:43.000 Men det koster millioner av dollar. 00:12:43.000 --> 00:12:46.000 Så jeg kom på en måte å gjøre dette på for tre dollar, 00:12:46.000 --> 00:12:48.000 men ikke fortell det til finansieringsmyndighetene mine. 00:12:48.000 --> 00:12:49.000 (Latter) NOTE Paragraph 00:12:49.000 --> 00:12:53.000 OK? Det man gjør er at man lager det jeg kaller en "speilboks". 00:12:53.000 --> 00:12:55.000 Du har en pappeske med et speil i midten, 00:12:55.000 --> 00:12:59.000 og så plasserer du fantomet -- så min første pasient, Derek, kom inn. 00:12:59.000 --> 00:13:02.000 Han fikk armen amputert for ti år siden. 00:13:02.000 --> 00:13:05.000 Han hadde en brakialavulsjon, så nervene ble skilt 00:13:05.000 --> 00:13:09.000 og armen ble lammet, lagt i fatle for et år, og deretter ble armen amputert. 00:13:09.000 --> 00:13:11.000 Han hadde en fantomarm, uutholdelig smertefull, og han kunne ikke bevege den. 00:13:11.000 --> 00:13:13.000 Det var en lammet fantomarm. NOTE Paragraph 00:13:13.000 --> 00:13:17.000 Så han kom dit, og jeg gav ham et speil slik, i en boks, 00:13:17.000 --> 00:13:20.000 som jeg kaller en speilboks, sant? 00:13:20.000 --> 00:13:23.000 Og pasienten plasserer den venstre fantomarmen, 00:13:23.000 --> 00:13:25.000 som er knyttet og i krampe, på venstre side av speilet, 00:13:25.000 --> 00:13:27.000 og den friske hånden på høyre side av speilet, 00:13:27.000 --> 00:13:31.000 og lager den samme stillingen, den knyttede stillingen, 00:13:31.000 --> 00:13:34.000 og titter inn i speilet, og hva opplever han? 00:13:34.000 --> 00:13:37.000 Han ser fantomet sitt bli gjenopplivet, 00:13:37.000 --> 00:13:41.000 for han ser på refleksjonen av den friske armen i speilet, 00:13:41.000 --> 00:13:43.000 og det ser ut som om fantomet er blitt gjenopplivet. 00:13:43.000 --> 00:13:46.000 "Nå," sa jeg, "se nå, beveg fantomet ditt -- 00:13:46.000 --> 00:13:50.000 de friske fingrene dine, eller beveg de friske fingrene mens du følger med i speilet." 00:13:50.000 --> 00:13:54.000 Da får han et visuelt inntrykk av at fantomet rører på seg, sant? 00:13:54.000 --> 00:13:56.000 Det er innlysende, men det som er forbausende er, 00:13:56.000 --> 00:13:59.000 at pasienten så sier, "Herregud, fantomet mitt beveger seg igjen, 00:13:59.000 --> 00:14:01.000 og smerten, knyttnevekrampen, har lettet." NOTE Paragraph 00:14:01.000 --> 00:14:04.000 Og husk, den første pasienten som kom inn -- 00:14:04.000 --> 00:14:05.000 (Applaus) 00:14:05.000 --> 00:14:09.000 -- takk. (Applaus) 00:14:09.000 --> 00:14:12.000 Den første pasienten kom inn, og han så i speilet, 00:14:12.000 --> 00:14:15.000 og jeg sa, "Se på speilbildet av fantomet ditt." 00:14:15.000 --> 00:14:17.000 Og han begynte å fnise, han sier, "Jeg kan se fantomet mitt." 00:14:17.000 --> 00:14:19.000 Men han er ikke dum. Han vet at det ikke er ekte. 00:14:19.000 --> 00:14:21.000 Han vet det er et speilbilde, 00:14:21.000 --> 00:14:23.000 men det er en levende sanseopplevelse. 00:14:23.000 --> 00:14:26.000 Så jeg sa, "Beveg den friske hånden og fantomet." 00:14:26.000 --> 00:14:28.000 Han sa, "Åh, jeg kan ikke bevege fantomet mitt. Det vet du jo. Det gjør vondt." 00:14:28.000 --> 00:14:30.000 Jeg sa, "Beveg den friske hånden." 00:14:30.000 --> 00:14:32.000 Og han sier, "Herregud, fantomet mitt rører på seg igjen, det er utrolig! 00:14:32.000 --> 00:14:35.000 Og smerten letter." OK? 00:14:35.000 --> 00:14:36.000 Og da sa jeg, "Lukk øynene." 00:14:36.000 --> 00:14:38.000 Han lukker øynene. 00:14:38.000 --> 00:14:39.000 "Og beveg den friske hånden." 00:14:39.000 --> 00:14:40.000 "Åh, ingen ting -- den er knyttet igjen." 00:14:40.000 --> 00:14:42.000 "OK, åpne øynene." 00:14:42.000 --> 00:14:43.000 "Herregud, herregud, det rører på seg igjen!" 00:14:43.000 --> 00:14:45.000 Han var som et barn i en godtebutikk. NOTE Paragraph 00:14:45.000 --> 00:14:50.000 Så jeg sa, OK, dette beviser min teori om innlært lammelse 00:14:50.000 --> 00:14:52.000 og den kritiske betydningen av visuell input, 00:14:52.000 --> 00:14:54.000 men jeg får ingen Nobelpris 00:14:54.000 --> 00:14:56.000 for å få noen til å bevege fantomlemmet sitt. 00:14:56.000 --> 00:14:57.000 (Latter) 00:14:57.000 --> 00:14:58.000 (Applaus) 00:14:58.000 --> 00:15:01.000 Det er en komplett ubrukelig egenskap når du tenker over det. 00:15:01.000 --> 00:15:02.000 (Latter) 00:15:02.000 --> 00:15:06.000 Men så begynte jeg å innse at kanskje andre former for lammelse 00:15:06.000 --> 00:15:11.000 som man ser i nevrologi, slik som slag, fokale dystonier -- 00:15:11.000 --> 00:15:13.000 det kan være et innlært element til dette 00:15:13.000 --> 00:15:16.000 som man kan takle med den enkle metoden av å bruke et speil. NOTE Paragraph 00:15:16.000 --> 00:15:18.000 Så jeg sa, "Hør her, Derek," -- 00:15:18.000 --> 00:15:21.000 først og fremst, fyren kan ikke gå rundt og bære på et speil for å lette på smertene -- 00:15:21.000 --> 00:15:25.000 jeg sa, "Hør her, Derek, ta det med hjem og øv deg med det en uke eller to. 00:15:25.000 --> 00:15:27.000 Kanskje, etter en øvelsesperiode, 00:15:27.000 --> 00:15:29.000 så kan du klare deg uten speilet, avlære lammelsen 00:15:29.000 --> 00:15:31.000 og bevege den lammede armen, 00:15:31.000 --> 00:15:33.000 og dermed lette smertene." 00:15:33.000 --> 00:15:35.000 Han sa OK, og han tok det med seg hjem. 00:15:35.000 --> 00:15:37.000 Jeg sa, "Du, det er tross alt snakk om to dollar. Ta det med hjem." NOTE Paragraph 00:15:37.000 --> 00:15:40.000 Så han tok det med hjem, og etter to uker ringte han meg, 00:15:40.000 --> 00:15:42.000 og han sa, "Doktor, du kommer ikke til å tro dette." 00:15:42.000 --> 00:15:43.000 Jeg sa, "Hva?" 00:15:43.000 --> 00:15:45.000 Han sa, "Det er borte." 00:15:45.000 --> 00:15:46.000 Jeg sa, "Hva er borte?" 00:15:46.000 --> 00:15:48.000 Jeg tenkte kanskje speilboksen var borte. 00:15:48.000 --> 00:15:49.000 (Latter) 00:15:49.000 --> 00:15:52.000 Han sa, "Nei, nei, nei, du vet dette fantomet jeg har hatt de siste ti årene? 00:15:52.000 --> 00:15:54.000 Det er forsvunnet." 00:15:54.000 --> 00:15:56.000 Og jeg sa -- jeg ble bekymret, jeg sa, Gud, 00:15:56.000 --> 00:15:58.000 jeg mener, jeg har forandret denne fyrens kroppsbilde, 00:15:58.000 --> 00:16:01.000 hva med forsøkspersoner, etikk, og alt det der? 00:16:01.000 --> 00:16:03.000 Jeg sa, "Derek, er du plaget av dette?" 00:16:03.000 --> 00:16:06.000 Han sa, "Nei, de siste tre dagene har jeg ikke hatt noen fantomarm 00:16:06.000 --> 00:16:09.000 og derfor ingen fantom-albuesmerter, ingen knytting, 00:16:09.000 --> 00:16:12.000 ingen fantom-underarmssmerter, alle de smertene er gått bort. 00:16:12.000 --> 00:16:16.000 Men problemet er at jeg har fantomfingrene mine fremdeles hengende fra skulderen, 00:16:16.000 --> 00:16:18.000 og boksen din når ikke dit." 00:16:18.000 --> 00:16:19.000 (Latter) 00:16:19.000 --> 00:16:22.000 "Så kan du endre designet og plassere den over panna mi 00:16:22.000 --> 00:16:25.000 så jeg kan, du vet, gjøre dette og eliminere fantomfingrene mine?" 00:16:25.000 --> 00:16:27.000 Han trodde jeg var en slags magiker. NOTE Paragraph 00:16:27.000 --> 00:16:28.000 Hvorfor skjer dette? 00:16:28.000 --> 00:16:31.000 Det er fordi hjernen er stilt overfor en enorm sansekonflikt. 00:16:31.000 --> 00:16:34.000 Den får meldinger fra synet som sier fantomet er tilbake. 00:16:34.000 --> 00:16:36.000 På den annen side finnes ikke noe tilsvarende mottak, 00:16:36.000 --> 00:16:40.000 muskelsignalene sier at det ikke finnes noen arm der, sant? 00:16:40.000 --> 00:16:42.000 Og motorkommandoene sier at det finnes en arm der, 00:16:42.000 --> 00:16:45.000 og på grunn av denne konflikten så sier hjernen, glem det da, 00:16:45.000 --> 00:16:48.000 finnes det ikke noe fantom, så finnes ikke armen, ikke sant? 00:16:48.000 --> 00:16:50.000 Den kommer inn i en slags fornektelse -- fornekter signalene. 00:16:50.000 --> 00:16:54.000 Og når armen forsvinner, så er bonusen at smertene forsvinner, 00:16:54.000 --> 00:16:58.000 for man kan ikke ha legemsløs smerte svevende rundt der ute i rommet. 00:16:58.000 --> 00:17:00.000 Så det er bonusen. NOTE Paragraph 00:17:00.000 --> 00:17:02.000 Denne teknikken er blitt utprøvd på dusinvis av pasienter 00:17:02.000 --> 00:17:04.000 av andre grupper i Helsinki, 00:17:04.000 --> 00:17:07.000 så den kan muligens bli verdifull for behandling av fantomsmerter, 00:17:07.000 --> 00:17:09.000 og faktisk, folk har prøvd den for rehabilitering etter slag. 00:17:09.000 --> 00:17:12.000 Slag tenker man vanligvis på som skade på fibrene, 00:17:12.000 --> 00:17:14.000 ingenting man kan gjøre med det. 00:17:14.000 --> 00:17:19.000 Men det viser seg at en bestanddel av slaglammelse er en innlært lammelse, 00:17:19.000 --> 00:17:22.000 så kanskje kan man takle den bestanddelen ved bruk av speil. 00:17:22.000 --> 00:17:24.000 Dette har også gjennomgått kliniske forsøk 00:17:24.000 --> 00:17:26.000 og hjulpet massevis av pasienter. NOTE Paragraph 00:17:26.000 --> 00:17:30.000 OK, la meg gire om til den tredje delen av praten min nå, 00:17:30.000 --> 00:17:34.000 som handler om et annet interessant fenomen kalt "synestesi". 00:17:34.000 --> 00:17:37.000 Dette ble oppdaget av Francis Galton på nittenhundretallet. 00:17:37.000 --> 00:17:39.000 Han var en fetter av Charles Darwin. 00:17:39.000 --> 00:17:41.000 Han påpekte at visse personer i befolkningen, 00:17:41.000 --> 00:17:45.000 som ellers er helt normale, hadde den følgende særegenheten -- 00:17:45.000 --> 00:17:48.000 hver gang de ser et tall, så er det farget. 00:17:48.000 --> 00:17:52.000 Fem er blå, syv er gul, åtte er gulgrønn, 00:17:52.000 --> 00:17:54.000 ni er indigo, OK? 00:17:54.000 --> 00:17:57.000 Ha i minne at disse menneskene er helt normale ellers. 00:17:57.000 --> 00:18:00.000 Eller ciss. Noen ganger fremkaller toner farge. 00:18:00.000 --> 00:18:03.000 Ciss er blå, fiss er grønn, 00:18:03.000 --> 00:18:06.000 en annen tone kan være gul, sant? NOTE Paragraph 00:18:06.000 --> 00:18:08.000 Hvorfor skjer dette? 00:18:08.000 --> 00:18:10.000 Dette er kalt synestesi -- Galton kalte det synestesi, 00:18:10.000 --> 00:18:12.000 en sammenblanding av sansene. 00:18:12.000 --> 00:18:14.000 I oss er alle sansene adskilt. 00:18:14.000 --> 00:18:16.000 Disse menneskene blander sansene sammen. 00:18:16.000 --> 00:18:17.000 Hvorfor skjer dette? 00:18:17.000 --> 00:18:19.000 Ett av de to aspektene ved dette problemet er svært spennende. 00:18:19.000 --> 00:18:21.000 Synestesi følger slekt, 00:18:21.000 --> 00:18:24.000 så Galton sa at det har en arvelig basis, en genetisk basis. 00:18:24.000 --> 00:18:28.000 For det andre er synestesi omtrent -- og dette bringer meg til poenget 00:18:28.000 --> 00:18:31.000 til hovedtemaet i denne forelesningen, som handler om kreativitet -- 00:18:31.000 --> 00:18:36.000 synestesi er åtte ganger vanligere blant kunstere, poeter, forfattere 00:18:36.000 --> 00:18:39.000 og andre kreative mennesker enn i resten av befolkningen. 00:18:39.000 --> 00:18:40.000 Hvorfor er det slik? 00:18:40.000 --> 00:18:42.000 Jeg kommer til å besvare det spørsmålet. 00:18:42.000 --> 00:18:44.000 Det er aldri blitt besvart før. NOTE Paragraph 00:18:44.000 --> 00:18:45.000 OK, hva er synestesi? Hva forårsaker det? 00:18:45.000 --> 00:18:46.000 Vel, det finnes mange teorier. 00:18:46.000 --> 00:18:48.000 En teori er at de bare er sprø. 00:18:48.000 --> 00:18:51.000 Ikke en veldig vitenskapelig teori, så vi kan glemme den. 00:18:51.000 --> 00:18:55.000 En annen teori er at de er knarkere og bønnehuer, ikke sant? 00:18:55.000 --> 00:18:57.000 Det kan være sannhet i dette 00:18:57.000 --> 00:18:59.000 ettersom det er mye vanligere her i Bay-området enn i San Diego. 00:18:59.000 --> 00:19:00.000 (Latter) 00:19:00.000 --> 00:19:03.000 OK. Så den tredje teorien er at -- 00:19:03.000 --> 00:19:08.000 vel, la oss spørre oss selv hva som egentlig skjer i synestesi? Greit? NOTE Paragraph 00:19:08.000 --> 00:19:11.000 Så vi fant ut at fargeområdet og tallområdet 00:19:11.000 --> 00:19:14.000 er rett ved siden av hverandre i hjernen, i gyrus fusiforme. 00:19:14.000 --> 00:19:16.000 Så vi sa at det finnes noen tilfeldige krysskoblinger 00:19:16.000 --> 00:19:19.000 mellom farger og tall i hjernen. 00:19:19.000 --> 00:19:22.000 Så hver gang du ser et tall, så ser du en tilsvarende farge, 00:19:22.000 --> 00:19:24.000 og det er derfor du får synestesi. 00:19:24.000 --> 00:19:26.000 Husk på at -- hvorfor skjer dette? 00:19:26.000 --> 00:19:28.000 Hvorfor skulle det finnes kryssede koblinger i noen mennesker? 00:19:28.000 --> 00:19:30.000 Husker at jeg sa at det går i slekt? 00:19:30.000 --> 00:19:32.000 Det er en pekepinn. 00:19:32.000 --> 00:19:34.000 Det er at det finnes et abnormalt gen, 00:19:34.000 --> 00:19:37.000 en mutasjon i genet, som forårsaker denne abnormale krysskoblingen. NOTE Paragraph 00:19:37.000 --> 00:19:39.000 I oss alle, viser det seg -- 00:19:39.000 --> 00:19:43.000 vi er alle født med alt koblet til alt annet. 00:19:43.000 --> 00:19:46.000 Så hver eneste hjerneregion er koblet til alle andre regioner, 00:19:46.000 --> 00:19:48.000 og disse blir beskåret til å forme 00:19:48.000 --> 00:19:51.000 den karakteristiske modulære arkitekturen hos den fullt utvokste hjernen. 00:19:51.000 --> 00:19:53.000 Så hvis det finnes et gen som forårsaker denne beskjæringen, 00:19:53.000 --> 00:19:55.000 og hvis det genet muterer, 00:19:55.000 --> 00:19:58.000 så får du ufullstendig beskjæring mellom nærliggende hjerneområder, 00:19:58.000 --> 00:20:01.000 og hvis det er mellom tall og farge, så får du tall-farge-synestesi. 00:20:01.000 --> 00:20:04.000 Hvis det er mellom tone og farge, så får du tone-farge-synestesi. 00:20:04.000 --> 00:20:06.000 So far, so good. NOTE Paragraph 00:20:06.000 --> 00:20:08.000 Hva hvis dette genet blir uttrykt overalt i hjernen, 00:20:08.000 --> 00:20:09.000 slik at alt er krysskoblet? 00:20:09.000 --> 00:20:15.000 Vel, tenk over hva kunstnere, forfattere og poeter har til felles, 00:20:15.000 --> 00:20:18.000 evnen til å tenke i metaforer, 00:20:18.000 --> 00:20:20.000 koble tilsynelatende urelaterte ideer, 00:20:20.000 --> 00:20:23.000 slik som, "det er mot Øst, og Julie er Solen." 00:20:23.000 --> 00:20:25.000 Vel, du tenker ikke at Juliet er solen -- 00:20:25.000 --> 00:20:27.000 betyr det at hun er en glødende ildkule? 00:20:27.000 --> 00:20:30.000 Jeg mener, schizofrene gjør det, men det er noe annet, sant? 00:20:30.000 --> 00:20:33.000 Normale mennesker sier at hun er varm som solen, 00:20:33.000 --> 00:20:35.000 hun er strålende som solen, hun er nærende som solen. 00:20:35.000 --> 00:20:37.000 Øyeblikkelig har du funnet koblingene. NOTE Paragraph 00:20:37.000 --> 00:20:40.000 Så hvis man antar at ytterligere slike krysskoblinger 00:20:40.000 --> 00:20:43.000 og konsepter finnes i andre deler av hjernen også, 00:20:43.000 --> 00:20:46.000 så kommer det til å skape en større tilbøyelighet 00:20:46.000 --> 00:20:49.000 mot metaforisk tenkning og kreativitet 00:20:49.000 --> 00:20:51.000 i mennesker med synestesi. 00:20:51.000 --> 00:20:54.000 Og, dermed, den åtte ganger større forekomsten av synestesi 00:20:54.000 --> 00:20:56.000 blant poeter, kunstnere og forfattere. 00:20:56.000 --> 00:20:59.000 OK -- det er et veldig frenologisk syn på synestesi. 00:20:59.000 --> 00:21:01.000 Den siste demonstrasjonen -- kan jeg ta ett minutt til? 00:21:01.000 --> 00:21:03.000 (Applaus) NOTE Paragraph 00:21:03.000 --> 00:21:08.000 OK. Jeg kommer til å vise dere at dere alle er synesteter, men dere fornekter det. 00:21:08.000 --> 00:21:12.000 Here er hva jeg kaller Mars-alfabetet, akkurat som deres alfabet, 00:21:12.000 --> 00:21:15.000 A er A, B er B, C er C, 00:21:15.000 --> 00:21:18.000 forskjellige former for forskjellige fonemer, sant? 00:21:18.000 --> 00:21:20.000 Her har du Mars-alfabetet. 00:21:20.000 --> 00:21:22.000 En av dem er Kiki, en av dem er Bouba. 00:21:22.000 --> 00:21:24.000 Hvilken er Kiki og hvilken er Bouba? 00:21:24.000 --> 00:21:26.000 Hvor mange av dere tror at den er Kiki og den er Bouba? Rekk opp hånda. 00:21:26.000 --> 00:21:28.000 Vel, vi har en eller to mutanter. 00:21:28.000 --> 00:21:29.000 (Latter) 00:21:29.000 --> 00:21:31.000 Hvor mange av dere tror at den er Bouba, den er Kiki? Rekk opp hånda. 00:21:31.000 --> 00:21:33.000 99 prosent av dere. NOTE Paragraph 00:21:33.000 --> 00:21:35.000 Ingen av dere er fra Mars, så hvordan gjorde dere det? 00:21:35.000 --> 00:21:40.000 Det er fordi dere alle gjør en blandet-modell -- synestetisk abstraksjon -- 00:21:40.000 --> 00:21:44.000 som betyr, du sier at denne skarpe avbøyningen, Kiki, 00:21:44.000 --> 00:21:49.000 i hørselssenteret, hårcellene som blir stimulert, Kiki, 00:21:49.000 --> 00:21:52.000 etterlikner den visuelle avbøyningen -- brå avbøyningen -- til den taggete formen der. 00:21:52.000 --> 00:21:55.000 Og dette er svært viktig, for det jeg forteller dere 00:21:55.000 --> 00:21:57.000 er at hjernen holder på med en primitiv -- 00:21:57.000 --> 00:21:59.000 det er helt -- det ser ut som en dum illusjon, 00:21:59.000 --> 00:22:03.000 men disse fotonene i øyet lager denne formen, 00:22:03.000 --> 00:22:06.000 og hårcellene i øret stimulerer hørselsmønsteret, 00:22:06.000 --> 00:22:11.000 men hjernen er i stand til å utvinne fellesnevneren. 00:22:11.000 --> 00:22:13.000 Det er en primitiv form for abstraksjon, 00:22:13.000 --> 00:22:18.000 og vi vet nå at dette skjer i gyrus fusiforme i hjernen 00:22:18.000 --> 00:22:19.000 fordi når det er skadet, 00:22:19.000 --> 00:22:23.000 så mister disse menneskene evnen til å drive med Bouba Kiki, 00:22:23.000 --> 00:22:25.000 men de mister også evnen til å forstå metaforer. NOTE Paragraph 00:22:25.000 --> 00:22:29.000 Hvis du spør denne fyren hva, "Ikke alt som glitrer er gull, 00:22:29.000 --> 00:22:31.000 hva betyr det?" 00:22:31.000 --> 00:22:33.000 Pasienten sier, "Vel hvis det er metallisk og skinner, så betyr det ikke at det er gull. 00:22:33.000 --> 00:22:36.000 Man må måle den spesifikke vekten av det," OK? 00:22:36.000 --> 00:22:39.000 Så de bommer fullstendig på den metaforiske betydningen. 00:22:39.000 --> 00:22:42.000 Dette området er omtrent åtte ganger større i høyere -- 00:22:42.000 --> 00:22:45.000 spesielt i mennesker, enn i lavere primater. 00:22:45.000 --> 00:22:48.000 Et eller annet veldig interessant foregår her i gyrus angulare, 00:22:48.000 --> 00:22:51.000 for det er veikrysset mellom hørsel, syn og berøring, 00:22:51.000 --> 00:22:55.000 og det ble enormt i mennesket -- og noe veldig interessant foregår. 00:22:55.000 --> 00:22:58.000 Jeg tror det er grunnlaget for mange unikt menneskelige egenskaper 00:22:58.000 --> 00:23:01.000 som abstraksjon, metafor og kreativitet. 00:23:01.000 --> 00:23:04.000 Alle disse spørsmålene som filosofer har undersøkt i årtusener 00:23:04.000 --> 00:23:08.000 kan vi forskere nå begynne å utforske ved hjelp av hjernebilder, 00:23:08.000 --> 00:23:10.000 og ved å studere pasienter og spørre de rette spørsmålene. 00:23:10.000 --> 00:23:12.000 Takk. 00:23:12.000 --> 00:23:13.000 (Applaus) 00:23:13.000 --> 00:23:14.000 Beklager det der. 00:23:14.000 --> 00:23:15.000 (Latter)