1 00:00:00,000 --> 00:00:04,000 Som Chris påpekte så studerer jeg menneskehjernen -- 2 00:00:04,000 --> 00:00:06,000 funksjonen og strukturen til menneskehjernen. 3 00:00:06,000 --> 00:00:10,000 Jeg vil at dere skal tenke litt over hva dette innebærer. 4 00:00:10,000 --> 00:00:14,000 Her har vi denne gelemassen -- halvannet kilo gele 5 00:00:14,000 --> 00:00:17,000 som du kan holde i en hånd, 6 00:00:17,000 --> 00:00:21,000 og den kan gruble over de enorme avstandene i verdensrommet. 7 00:00:21,000 --> 00:00:23,000 Den kan gruble over betydningen av uendelighet 8 00:00:23,000 --> 00:00:28,000 og den kan gruble over at den selv grubler over betydningen av uendelighet. 9 00:00:28,000 --> 00:00:33,000 Denne særegne, rekursive egenskapen som vi kaller selvbevissthet, 10 00:00:33,000 --> 00:00:37,000 noe jeg mener er den Hellige Gral for nevrovitenskap, for nevrologi, 11 00:00:37,000 --> 00:00:39,000 og forhåpentligvis vil vi en vakker dag kunne forstå hvordan det skjer. 12 00:00:40,000 --> 00:00:43,000 OK, så hvordan undersøker man dette mystiske organet? 13 00:00:43,000 --> 00:00:47,000 Jeg mener, du har 100 milliarder nerveceller, 14 00:00:47,000 --> 00:00:50,000 små dotter av protoplasma som kommuniserer med hverandre, 15 00:00:50,000 --> 00:00:54,000 og utfra denne aktiviteten oppstår et helt spektrum av egenskaper 16 00:00:54,000 --> 00:00:57,000 som vi kaller menneskelig natur og menneskelig bevissthet. 17 00:00:57,000 --> 00:00:58,000 Hvordan skjer dette? 18 00:00:58,000 --> 00:01:01,000 Vel, det finnes mange metoder for å kartlegge funksjonene til menneskehjernen. 19 00:01:01,000 --> 00:01:04,000 En metode, den vi bruker hovedsakelig, 20 00:01:04,000 --> 00:01:09,000 er å se på pasienter med vedvarende skade på et lite område av hjernen, 21 00:01:09,000 --> 00:01:11,000 hvor det er blitt en genetisk forandring i et lite område av hjernen. 22 00:01:11,000 --> 00:01:15,000 Det som skjer da er ikke en reduksjon over hele linja 23 00:01:15,000 --> 00:01:17,000 i alle mentale egenskaper, 24 00:01:17,000 --> 00:01:20,000 eller en slags sløving av den kognitive evnen. 25 00:01:20,000 --> 00:01:23,000 Det som skjer er et høyst selektivt tap av en funksjon 26 00:01:23,000 --> 00:01:25,000 mens andre funksjoner er preservert intakte, 27 00:01:25,000 --> 00:01:27,000 og dette gir en slags sikkerhet i påstanden 28 00:01:27,000 --> 00:01:31,000 om at den delen av hjernen er involvert i å utøve den funksjonen. 29 00:01:31,000 --> 00:01:33,000 Dermed kan man kartlegge funksjon over struktur, 30 00:01:33,000 --> 00:01:36,000 og finne ut av hva kretssystemet gjør 31 00:01:36,000 --> 00:01:38,000 for å generere akkurat den funksjonen. 32 00:01:38,000 --> 00:01:40,000 Så det er det vi prøver å gjøre. 33 00:01:40,000 --> 00:01:43,000 La meg gi et par påfallende eksempler på dette. 34 00:01:43,000 --> 00:01:47,000 Faktisk så kommer jeg til å gi tre eksempler, på seks minutter hver, i denne praten. 35 00:01:47,000 --> 00:01:51,000 Det første eksempelet er et usedvanlig syndrom kalt "Capgras syndrom". 36 00:01:51,000 --> 00:01:53,000 Hvis du ser på det første bildet der, 37 00:01:53,000 --> 00:01:58,000 så har vi tinninglappene, frontallappene, isselappene, OK -- 38 00:01:58,000 --> 00:02:00,000 hjernelappene som utgjør hjernen. 39 00:02:00,000 --> 00:02:04,000 Og hvis du ser, bortgjemt inne i den indre overflaten av tinninglappen -- 40 00:02:04,000 --> 00:02:06,000 du kan ikke se det der -- 41 00:02:06,000 --> 00:02:08,000 finnes en liten struktur kalt "gyrus fusiforme". 42 00:02:08,000 --> 00:02:11,000 Den er blitt kalt ansiktsområdet i hjernen 43 00:02:11,000 --> 00:02:14,000 for når den er skadet kan man ikke lenger gjenkjenne ansikter. 44 00:02:14,000 --> 00:02:16,000 Man kan fremdeles kjenne igjen folk på stemmen 45 00:02:16,000 --> 00:02:18,000 og si, åja, det der er Joe, 46 00:02:18,000 --> 00:02:21,000 men man kan ikke se på ansiktet deres og vite hvem det er, sant? 47 00:02:21,000 --> 00:02:23,000 Man kan ikke engang gjenkjenne seg selv i speilet. 48 00:02:23,000 --> 00:02:26,000 Jeg mener, du vet det er deg fordi det blunker når du blunker, 49 00:02:26,000 --> 00:02:28,000 og du vet at det er et speil, 50 00:02:28,000 --> 00:02:31,000 men du kjenner egentlig ikke igjen deg selv som deg selv. 51 00:02:31,000 --> 00:02:35,000 OK. Dette syndromet er velkjent som forårsaket av en skade på gyrus fusiforme. 52 00:02:35,000 --> 00:02:38,000 Men det finnes et annet sjeldent syndrom -- så sjeldent, faktisk, 53 00:02:38,000 --> 00:02:42,000 at veldig få leger har hørt om det, ikke engang nevrologer. 54 00:02:42,000 --> 00:02:44,000 Dette heter "Capgras vrangforestilling", 55 00:02:44,000 --> 00:02:47,000 og det er en pasient som er fullstending normal ellers, 56 00:02:47,000 --> 00:02:50,000 har hatt en hodeskade, kommer ut av koma, 57 00:02:50,000 --> 00:02:53,000 ellers fullstendig normal, han ser moren sin 58 00:02:53,000 --> 00:02:56,000 og sier, "Hun her ser akkurat ut som moren min, denne kvinnen, 59 00:02:56,000 --> 00:02:58,000 men hun er en bedrager -- 60 00:02:58,000 --> 00:03:00,000 hun er en eller annen annen kvinne som later som om hun er moren min." 61 00:03:00,000 --> 00:03:02,000 Hvorfor skjer dette? 62 00:03:02,000 --> 00:03:05,000 Hvorfor vil noen -- og denne personen er fullstendig klar og intelligent 63 00:03:05,000 --> 00:03:07,000 hva angår alt annet, men når han ser moren, 64 00:03:07,000 --> 00:03:10,000 så setter vrangforestillingen inn og sier at det ikke er mor. 65 00:03:10,000 --> 00:03:12,000 Den vanligste fortolkningen av dette, 66 00:03:12,000 --> 00:03:14,000 som du vil finne i alle psykiatribøker, 67 00:03:14,000 --> 00:03:18,000 er den freudianske oppfatning, og det er at denne fyren -- 68 00:03:18,000 --> 00:03:20,000 den samme oppfatningen gjelder for kvinner, forresten, 69 00:03:20,000 --> 00:03:22,000 men jeg skal snakke om bare gutta -- 70 00:03:22,000 --> 00:03:25,000 når du er en liten baby, en ung baby, 71 00:03:25,000 --> 00:03:27,000 så hadde du en sterk seksuell tiltrekning til moren din. 72 00:03:27,000 --> 00:03:29,000 Dette er Freuds såkalte "Ødipus-kompleks". 73 00:03:29,000 --> 00:03:31,000 Jeg sier ikke at jeg tror på dette, 74 00:03:31,000 --> 00:03:33,000 men dette er den klassiske freudianske oppfatningen. 75 00:03:33,000 --> 00:03:36,000 Etterhvert som du vokser opp utvikler hjernebarken seg, 76 00:03:36,000 --> 00:03:40,000 og hemmer disse latente seksualdriftene mot moren din. 77 00:03:40,000 --> 00:03:44,000 Gudskjelov, ellers ville alle blitt seksuelt opphisset hver gang de så moren sin. 78 00:03:44,000 --> 00:03:46,000 Det som skjer er at 79 00:03:46,000 --> 00:03:48,000 du får et slag mot hodet, som skader hjernebarken 80 00:03:48,000 --> 00:03:52,000 og lar disse latente seksualdriftene få komme 81 00:03:52,000 --> 00:03:55,000 blussende til overflaten, og plutselig og uforklarlig 82 00:03:55,000 --> 00:03:58,000 merker du at du blir seksuelt opphisset av moren din. 83 00:03:58,000 --> 00:04:00,000 Du sier, "Gud, hvis dette er moren min, 84 00:04:00,000 --> 00:04:02,000 hvorfor blir jeg seksuelt opphisset? 85 00:04:02,000 --> 00:04:04,000 Hun er en annen kvinne. Hun er en bedrager." 86 00:04:04,000 --> 00:04:08,000 Det er den eneste fortolkningen som gir mening til den skadde hjernen. 87 00:04:08,000 --> 00:04:11,000 Det har aldri overbevist meg, denne forklaringen. 88 00:04:11,000 --> 00:04:14,000 Det er veldig oppfinnsomt, som alle freudianske forklaringer er. 89 00:04:14,000 --> 00:04:16,000 (Latter) 90 00:04:16,000 --> 00:04:21,000 -- men det overbeviste meg ikke fordi jeg har sett den samme vrangforestillingen, 91 00:04:21,000 --> 00:04:23,000 en pasient som hadde den samme vrangforestillingen om puddelen sin. 92 00:04:23,000 --> 00:04:24,000 (Latter) 93 00:04:24,000 --> 00:04:29,000 Han vil si, "Doktor, dette er ikke Fifi, han ser akkurat ut som Fifi, 94 00:04:29,000 --> 00:04:31,000 men det er en annen hund." Sant? 95 00:04:31,000 --> 00:04:33,000 Prøv å bruke den freudianske forklaringen der. 96 00:04:33,000 --> 00:04:34,000 (Latter) 97 00:04:34,000 --> 00:04:38,000 Du vil komme til å snakke om den latente bestialiteten i alle mennesker, 98 00:04:38,000 --> 00:04:41,000 eller noe liknende, som selvfølgelig er helt absurd. 99 00:04:41,000 --> 00:04:43,000 Så hva er det som egentlig skjer? 100 00:04:43,000 --> 00:04:45,000 For å forklare denne merkelige lidelsen 101 00:04:45,000 --> 00:04:49,000 må vi se på strukturen og funksjonene til de normale visuelle nervebanene i hjernen. 102 00:04:49,000 --> 00:04:52,000 Normalt så kommer visuelle signaler inn, inn i øyeeplet, 103 00:04:52,000 --> 00:04:54,000 og går til synsområdene i hjernen. 104 00:04:54,000 --> 00:04:57,000 Det er faktisk 30 områder bakerst i hjernen som har med bare syn å gjøre, 105 00:04:57,000 --> 00:05:00,000 og etter å ha behandlet alt dette så går meldingen til en liten struktur 106 00:05:00,000 --> 00:05:05,000 kalt gyrus fusiforme, der du oppfatter ansikter. 107 00:05:05,000 --> 00:05:07,000 Det finnes nevroner der som er sensitive for ansikter. 108 00:05:07,000 --> 00:05:10,000 Man kan kalle det ansiktsområdet i hjernen, ikke sant? 109 00:05:10,000 --> 00:05:12,000 Jeg snakket om det tidligere. 110 00:05:12,000 --> 00:05:16,000 Når det området er skadet, så mister du egenskapen til å se ansikter, sant? 111 00:05:16,000 --> 00:05:19,000 Men fra det området så flommer meldingen 112 00:05:19,000 --> 00:05:22,000 inn i en struktur kalt amygdala i det limbiske systemet, 113 00:05:22,000 --> 00:05:24,000 den emosjonelle kjernen i hjernen, 114 00:05:24,000 --> 00:05:26,000 og den strukturen, kalt amygdala, 115 00:05:26,000 --> 00:05:28,000 måler den emosjonelle signifikansen av det du ser på. 116 00:05:28,000 --> 00:05:32,000 Er det bytte? Er det rovdyr? Er det make? 117 00:05:32,000 --> 00:05:34,000 Eller er det noe helt uviktig, som for eksempel et lommerusk, 118 00:05:34,000 --> 00:05:38,000 eller en krittbit, eller en -- jeg skal ikke peke på det, men -- 119 00:05:38,000 --> 00:05:40,000 eller en sko, eller noe slikt? OK? 120 00:05:40,000 --> 00:05:42,000 Som du kan ignorere fullstendig. 121 00:05:42,000 --> 00:05:45,000 Så hvis amygdala blir aktivert og dette er noe viktig, 122 00:05:45,000 --> 00:05:48,000 så flommer meldingen inn i det autonomiske nervesystemet. 123 00:05:48,000 --> 00:05:50,000 Hjertet begynner å slå raskere, 124 00:05:50,000 --> 00:05:53,000 du begynner å svette for å neutralisere varmen du kommer til å utøve -- 125 00:05:53,000 --> 00:05:55,000 skape ved muskelarbeid. 126 00:05:55,000 --> 00:05:59,000 Og det er heldig, for man kan sette to elektroder i håndflaten din 127 00:05:59,000 --> 00:06:03,000 og måle endringen i hudresistans som forårsaket av svetting. 128 00:06:03,000 --> 00:06:05,000 Så jeg kan avgjøre, når du ser på noe, 129 00:06:05,000 --> 00:06:09,000 om du er opprømt eller om du er opphisset eller ikke, OK? 130 00:06:09,000 --> 00:06:11,000 Og jeg kommer til det om et øyeblikk. 131 00:06:11,000 --> 00:06:15,000 Så min ide var at når denne fyren ser på en gjenstand, når han ser på sin -- 132 00:06:15,000 --> 00:06:19,000 en hvilken som helst gjenstand for den saks skyld, så går det til synsområdene og -- 133 00:06:19,000 --> 00:06:22,000 uansett, og det blir behandlet i gyrus fusiforme, 134 00:06:22,000 --> 00:06:25,000 og du gjenkjenner det som en erteplante, eller et bord, 135 00:06:25,000 --> 00:06:27,000 eller din mor for den saks skyld, OK? 136 00:06:27,000 --> 00:06:30,000 Dermed flommer meldingen inn i amygdala, 137 00:06:30,000 --> 00:06:32,000 og går videre ned i det autonomiske nervesystemet. 138 00:06:32,000 --> 00:06:37,000 Men i denne fyren, kanskje, så er den kabelen som går fra amygdala til det limbiske systemet -- 139 00:06:37,000 --> 00:06:40,000 hjernens emosjonelle kjerne -- kuttet etter ulykken. 140 00:06:40,000 --> 00:06:42,000 Så ettersom fusiforme er intakt, 141 00:06:42,000 --> 00:06:45,000 kan fyren fremdeles gjenkjenne moren 142 00:06:45,000 --> 00:06:47,000 og si, "Åja, dette ser ut som moren min." 143 00:06:47,000 --> 00:06:50,000 Men fordi kabelen til følelsessentrene er kuttet, 144 00:06:50,000 --> 00:06:54,000 så sier han, "Men hvis dette er moren min, hvordan har det seg at jeg ikke føler noen varme?" 145 00:06:54,000 --> 00:06:56,000 Eller frykt, som kan være? Ikke sant? 146 00:06:56,000 --> 00:06:57,000 (Latter) 147 00:06:57,000 --> 00:07:03,000 Og derfor sier han, "Hvordan kan jeg forklare denne merkelige mangelen på følelser? 148 00:07:03,000 --> 00:07:05,000 Dette kan ikke være moren min. 149 00:07:05,000 --> 00:07:07,000 Det er en eller annen fremmed kvinne som later som om hun er moren min." 150 00:07:07,000 --> 00:07:09,000 Hvordan tester man dette? 151 00:07:09,000 --> 00:07:11,000 Vel, det man gjør, hvis man tar hvem som helst av dere her, og plasserer deg foran en skjerm, 152 00:07:11,000 --> 00:07:14,000 og måler den elektrodermale aktiviteten din, 153 00:07:14,000 --> 00:07:16,000 og viser bilder på skjermen, 154 00:07:16,000 --> 00:07:19,000 så kan jeg måle svettingen din idet du ser et objekt, 155 00:07:19,000 --> 00:07:22,000 slik som et bord eller en paraply -- selvfølgelig svetter du ikke. 156 00:07:22,000 --> 00:07:27,000 Hvis jeg viser et bilde av en løve, eller en tiger, eller en pin-up, så begynner du å svette, ikke sant? 157 00:07:27,000 --> 00:07:30,000 Og tro det eller ei, hvis jeg viser deg et bilde av moren din -- 158 00:07:30,000 --> 00:07:32,000 nå snakker jeg om normale mennesker -- så begynner du å svette. 159 00:07:32,000 --> 00:07:34,000 Du trenger ikke engang være jøde. 160 00:07:34,000 --> 00:07:36,000 (Latter) 161 00:07:36,000 --> 00:07:40,000 Så hva skjer -- hva skjer hvis du viser denne pasienten? 162 00:07:40,000 --> 00:07:44,000 Du tar pasienten og viser ham bilder på skjermen 163 00:07:44,000 --> 00:07:46,000 og måler den elektrodermale aktiviteten hans. 164 00:07:46,000 --> 00:07:51,000 Bord og stoler og lommerusk, ingenting skjer, som med normale mennesker, 165 00:07:51,000 --> 00:07:53,000 men når du viser ham et bilde av moren hans 166 00:07:53,000 --> 00:07:55,000 er den elektrodermale aktiviteten flat. 167 00:07:55,000 --> 00:07:57,000 Han utviser ingen følelsesreaksjon på moren sin 168 00:07:57,000 --> 00:08:02,000 fordi den kabelen som går fra synsområdene til følelsessentrene er kuttet over. 169 00:08:02,000 --> 00:08:05,000 Synet hans er normalt ettersom synsområdene er normale, 170 00:08:05,000 --> 00:08:08,000 følelsene er normale -- han ler, han gråter, og så videre -- 171 00:08:08,000 --> 00:08:11,000 men kabelen fra syn til følelser er kuttet 172 00:08:11,000 --> 00:08:14,000 og derfor har han denne vrangforestillingen om at moren er en bedrager. 173 00:08:14,000 --> 00:08:17,000 Det er et storartet eksempel på den typen ting vi gjør, 174 00:08:17,000 --> 00:08:21,000 ta et merkelig, tilsynelatende uforståelig nevropsykiatrisk syndrom 175 00:08:21,000 --> 00:08:23,000 og si at den klassiske freudianske oppfatningen er feil, 176 00:08:23,000 --> 00:08:27,000 at man faktisk kan komme opp med en nøyaktig forklaring 177 00:08:27,000 --> 00:08:29,000 utifra den kjente nevroanatomien i hjernen. 178 00:08:29,000 --> 00:08:31,000 Forresten, hvis denne pasienten så går, 179 00:08:31,000 --> 00:08:36,000 og mor ringer fra naborommet -- ringer til ham -- 180 00:08:36,000 --> 00:08:40,000 og han tar telefonen, og han sier, "Wow, mamma, hvordan går det? Hvor er du?" 181 00:08:40,000 --> 00:08:42,000 Det finnes ingen vrangforestilling over telefonen. 182 00:08:42,000 --> 00:08:44,000 Så kommer hun bort til ham etter en time, og han sier, "Hvem er du? 183 00:08:44,000 --> 00:08:46,000 Du ser akkurat ut som moren min." OK? 184 00:08:46,000 --> 00:08:48,000 Årsaken er at en separat nervebane 185 00:08:48,000 --> 00:08:52,000 går fra hørselssentrene i hjernen til følelsessentrene, 186 00:08:52,000 --> 00:08:54,000 og denne er ikke blitt kuttet etter ulykken. 187 00:08:54,000 --> 00:08:59,000 Dette forklarer hvorfor han gjenkjenner moren over telefon, ikke noe problem. 188 00:08:59,000 --> 00:09:02,000 Når han møter henne ansikt til ansikt, så sier han at hun er en bedrager. 189 00:09:02,000 --> 00:09:06,000 OK, hvordan er hele dette komplekse kretssystemet satt opp i hjernen? 190 00:09:06,000 --> 00:09:09,000 Er det natur, arv, eller er det miljø? 191 00:09:09,000 --> 00:09:11,000 Og vi tilnærmer oss dette problemet 192 00:09:11,000 --> 00:09:15,000 ved å undersøke et annet merkelig syndrom kalt "fantomlem". 193 00:09:15,000 --> 00:09:17,000 Alle vet hva et fantomlem er. 194 00:09:17,000 --> 00:09:20,000 Etter en arm er blitt amputert, eller et bein er amputert, på grunn av koldbrann, 195 00:09:20,000 --> 00:09:22,000 eller du mister det i krigen, for eksempel, i Irak-krigen -- 196 00:09:22,000 --> 00:09:24,000 det er blitt et alvorlig problem nå -- 197 00:09:24,000 --> 00:09:28,000 så kan du fortsatt levende føle at den manglende armen er der, 198 00:09:28,000 --> 00:09:31,000 og det er kalt fantomarm eller fantombein. 199 00:09:31,000 --> 00:09:33,000 Man kan faktisk få et fantom fra nesten hver eneste kroppsdel. 200 00:09:33,000 --> 00:09:36,000 Tro det eller ei, selv med indre organer. 201 00:09:36,000 --> 00:09:40,000 Jeg har hatt pasienter med livmoren fjernet -- hysterektomi -- 202 00:09:40,000 --> 00:09:45,000 som hadde fantomlivmor med fantom-menssmerter 203 00:09:45,000 --> 00:09:47,000 på den tiden av måneden. 204 00:09:47,000 --> 00:09:49,000 Og faktisk, en student spurte meg her om dagen, 205 00:09:49,000 --> 00:09:51,000 får de fantom-PMS? 206 00:09:51,000 --> 00:09:52,000 (Latter) 207 00:09:52,000 --> 00:09:56,000 Et spørsmål modent for vitenskapelig granskning, men vi har ikke forfulgt det. 208 00:09:56,000 --> 00:09:59,000 OK, det neste spørsmålet er nå, 209 00:09:59,000 --> 00:10:02,000 hva kan man lære om fantomlemmer ved å foreta eksperimenter? 210 00:10:02,000 --> 00:10:04,000 En av tingene vi har funnet ut var 211 00:10:04,000 --> 00:10:06,000 at omtrent halvparten av pasienter med fantomlemmer 212 00:10:06,000 --> 00:10:08,000 påstår at de kan bevege fantomet. 213 00:10:08,000 --> 00:10:10,000 Det klapper broren hans på skulderen, 214 00:10:10,000 --> 00:10:12,000 det tar telefonen når det ringer, det vinker. 215 00:10:12,000 --> 00:10:15,000 Disse fornemmelsene er svært overbevisende og levende. 216 00:10:15,000 --> 00:10:17,000 Pasienten lider ikke av vrangforestillinger. 217 00:10:17,000 --> 00:10:19,000 Han vet at armen ikke er der 218 00:10:19,000 --> 00:10:22,000 men allikevel, det er en overbevisende følelsesopplevelse for pasienten. 219 00:10:22,000 --> 00:10:25,000 På den annen side så skjer ikke dette med omtrent halvparten av pasientene. 220 00:10:25,000 --> 00:10:29,000 Fantomlemmet -- de sier, "Men doktor, fantomlemmet er paralysert. 221 00:10:29,000 --> 00:10:32,000 Det er faststivnet i en knyttet krampe, og det er uutholdelig smertefullt. 222 00:10:32,000 --> 00:10:35,000 Hvis jeg bare hadde kunne bevege det, så ville kanskje smerten avtatt. 223 00:10:35,000 --> 00:10:38,000 Men hvorfor skulle et fantomlem bli paralysert? 224 00:10:38,000 --> 00:10:40,000 Det høres ut som en selvmotsigelse. 225 00:10:40,000 --> 00:10:43,000 Men da vi så over sykejournalene fant vi ut at 226 00:10:43,000 --> 00:10:45,000 disse menneskene med paralyserte fantomlemmer, 227 00:10:45,000 --> 00:10:49,000 den originale armen var paralysert på grunn av skaden i den perifere nerven. 228 00:10:49,000 --> 00:10:52,000 Nerven som forsynte armen var skilt, 229 00:10:52,000 --> 00:10:54,000 var kuttet, etter la oss si en motorsykkelulykke. 230 00:10:54,000 --> 00:10:57,000 Så pasienten hadde en virkelig arm, som var smertefull, 231 00:10:57,000 --> 00:11:01,000 i fatle for noen måneder, eller et år, og så, 232 00:11:01,000 --> 00:11:04,000 i et villedet forsøk på å bli kvitt smerten i armen, 233 00:11:04,000 --> 00:11:06,000 så amputerer kirurgen armen, 234 00:11:06,000 --> 00:11:10,000 og dermed får du en fantomarm med den samme smerten, sant? 235 00:11:10,000 --> 00:11:12,000 Og dette er et alvorlig klinisk problem. 236 00:11:12,000 --> 00:11:14,000 Pasienter blir deprimerte. 237 00:11:14,000 --> 00:11:16,000 Noen av dem drives til selvmord, OK? 238 00:11:16,000 --> 00:11:18,000 Så hvordan behandler man dette syndromet? 239 00:11:18,000 --> 00:11:20,000 Hvorfor får en et paralysert fantomlem? 240 00:11:20,000 --> 00:11:24,000 Da jeg så på sykejournalen fant jeg at de hadde hatt en virkelig arm, 241 00:11:24,000 --> 00:11:27,000 og nervene som forsynte armen hadde blitt kuttet, 242 00:11:27,000 --> 00:11:30,000 og den virkelige armen var blitt paralysert, 243 00:11:30,000 --> 00:11:34,000 og lagt i fatle over flere måneder før amputasjonen, 244 00:11:34,000 --> 00:11:40,000 og denne smerten blir da overført til selve fantomet. 245 00:11:40,000 --> 00:11:42,000 Hvorfor skjer dette? 246 00:11:42,000 --> 00:11:44,000 Da armen var intakt, men paralysert, 247 00:11:44,000 --> 00:11:47,000 sente hjernen kommandoer til armen, den fremre delen av hjernen, og sa: "Beveg deg," 248 00:11:47,000 --> 00:11:49,000 men den får visuell tilbakemelding som sier "Nei." 249 00:11:49,000 --> 00:11:53,000 Beveg deg. Nei. Beveg deg. Nei. Beveg deg. Nei. 250 00:11:53,000 --> 00:11:56,000 Og dette blir innkodet i kretssystemet i hjernen, 251 00:11:56,000 --> 00:11:59,000 og vi kaller dette "innlært lammelse", OK? 252 00:11:59,000 --> 00:12:03,000 Hjernen lærer, på grunn av denne hebbianske assosiasjonslinken, 253 00:12:03,000 --> 00:12:06,000 at bare kommandoen om å bevege armen 254 00:12:06,000 --> 00:12:08,000 skaper en følelse av en lammet arm, 255 00:12:08,000 --> 00:12:10,000 og så, når armen er blitt amputert, 256 00:12:10,000 --> 00:12:14,000 blir denne innlærte lammelsen overført til -- over til kroppsbildet, 257 00:12:14,000 --> 00:12:17,000 og inn i fantomet, OK? 258 00:12:17,000 --> 00:12:19,000 Så hvordan hjelper man disse pasientene? 259 00:12:19,000 --> 00:12:21,000 Hvordan avlærer man den innlærte lammelsen 260 00:12:21,000 --> 00:12:25,000 slik at man kan avlaste ham denne uutholdelige, knyttede krampen 261 00:12:25,000 --> 00:12:27,000 i fantomarmen? 262 00:12:27,000 --> 00:12:32,000 Vel, sa vi, hva om man nå sender en kommando til fantomarmen, 263 00:12:32,000 --> 00:12:36,000 men gir ham visuell tilbakemelding at det adlyder kommandoen, sant? 264 00:12:36,000 --> 00:12:39,000 Kanskje kan man lindre fantomsmerten, denne fantomkrampen. 265 00:12:39,000 --> 00:12:41,000 Hvordan gjør man det? Vel, virtuell virkelighet. 266 00:12:41,000 --> 00:12:43,000 Men det koster millioner av dollar. 267 00:12:43,000 --> 00:12:46,000 Så jeg kom på en måte å gjøre dette på for tre dollar, 268 00:12:46,000 --> 00:12:48,000 men ikke fortell det til finansieringsmyndighetene mine. 269 00:12:48,000 --> 00:12:49,000 (Latter) 270 00:12:49,000 --> 00:12:53,000 OK? Det man gjør er at man lager det jeg kaller en "speilboks". 271 00:12:53,000 --> 00:12:55,000 Du har en pappeske med et speil i midten, 272 00:12:55,000 --> 00:12:59,000 og så plasserer du fantomet -- så min første pasient, Derek, kom inn. 273 00:12:59,000 --> 00:13:02,000 Han fikk armen amputert for ti år siden. 274 00:13:02,000 --> 00:13:05,000 Han hadde en brakialavulsjon, så nervene ble skilt 275 00:13:05,000 --> 00:13:09,000 og armen ble lammet, lagt i fatle for et år, og deretter ble armen amputert. 276 00:13:09,000 --> 00:13:11,000 Han hadde en fantomarm, uutholdelig smertefull, og han kunne ikke bevege den. 277 00:13:11,000 --> 00:13:13,000 Det var en lammet fantomarm. 278 00:13:13,000 --> 00:13:17,000 Så han kom dit, og jeg gav ham et speil slik, i en boks, 279 00:13:17,000 --> 00:13:20,000 som jeg kaller en speilboks, sant? 280 00:13:20,000 --> 00:13:23,000 Og pasienten plasserer den venstre fantomarmen, 281 00:13:23,000 --> 00:13:25,000 som er knyttet og i krampe, på venstre side av speilet, 282 00:13:25,000 --> 00:13:27,000 og den friske hånden på høyre side av speilet, 283 00:13:27,000 --> 00:13:31,000 og lager den samme stillingen, den knyttede stillingen, 284 00:13:31,000 --> 00:13:34,000 og titter inn i speilet, og hva opplever han? 285 00:13:34,000 --> 00:13:37,000 Han ser fantomet sitt bli gjenopplivet, 286 00:13:37,000 --> 00:13:41,000 for han ser på refleksjonen av den friske armen i speilet, 287 00:13:41,000 --> 00:13:43,000 og det ser ut som om fantomet er blitt gjenopplivet. 288 00:13:43,000 --> 00:13:46,000 "Nå," sa jeg, "se nå, beveg fantomet ditt -- 289 00:13:46,000 --> 00:13:50,000 de friske fingrene dine, eller beveg de friske fingrene mens du følger med i speilet." 290 00:13:50,000 --> 00:13:54,000 Da får han et visuelt inntrykk av at fantomet rører på seg, sant? 291 00:13:54,000 --> 00:13:56,000 Det er innlysende, men det som er forbausende er, 292 00:13:56,000 --> 00:13:59,000 at pasienten så sier, "Herregud, fantomet mitt beveger seg igjen, 293 00:13:59,000 --> 00:14:01,000 og smerten, knyttnevekrampen, har lettet." 294 00:14:01,000 --> 00:14:04,000 Og husk, den første pasienten som kom inn -- 295 00:14:04,000 --> 00:14:05,000 (Applaus) 296 00:14:05,000 --> 00:14:09,000 -- takk. (Applaus) 297 00:14:09,000 --> 00:14:12,000 Den første pasienten kom inn, og han så i speilet, 298 00:14:12,000 --> 00:14:15,000 og jeg sa, "Se på speilbildet av fantomet ditt." 299 00:14:15,000 --> 00:14:17,000 Og han begynte å fnise, han sier, "Jeg kan se fantomet mitt." 300 00:14:17,000 --> 00:14:19,000 Men han er ikke dum. Han vet at det ikke er ekte. 301 00:14:19,000 --> 00:14:21,000 Han vet det er et speilbilde, 302 00:14:21,000 --> 00:14:23,000 men det er en levende sanseopplevelse. 303 00:14:23,000 --> 00:14:26,000 Så jeg sa, "Beveg den friske hånden og fantomet." 304 00:14:26,000 --> 00:14:28,000 Han sa, "Åh, jeg kan ikke bevege fantomet mitt. Det vet du jo. Det gjør vondt." 305 00:14:28,000 --> 00:14:30,000 Jeg sa, "Beveg den friske hånden." 306 00:14:30,000 --> 00:14:32,000 Og han sier, "Herregud, fantomet mitt rører på seg igjen, det er utrolig! 307 00:14:32,000 --> 00:14:35,000 Og smerten letter." OK? 308 00:14:35,000 --> 00:14:36,000 Og da sa jeg, "Lukk øynene." 309 00:14:36,000 --> 00:14:38,000 Han lukker øynene. 310 00:14:38,000 --> 00:14:39,000 "Og beveg den friske hånden." 311 00:14:39,000 --> 00:14:40,000 "Åh, ingen ting -- den er knyttet igjen." 312 00:14:40,000 --> 00:14:42,000 "OK, åpne øynene." 313 00:14:42,000 --> 00:14:43,000 "Herregud, herregud, det rører på seg igjen!" 314 00:14:43,000 --> 00:14:45,000 Han var som et barn i en godtebutikk. 315 00:14:45,000 --> 00:14:50,000 Så jeg sa, OK, dette beviser min teori om innlært lammelse 316 00:14:50,000 --> 00:14:52,000 og den kritiske betydningen av visuell input, 317 00:14:52,000 --> 00:14:54,000 men jeg får ingen Nobelpris 318 00:14:54,000 --> 00:14:56,000 for å få noen til å bevege fantomlemmet sitt. 319 00:14:56,000 --> 00:14:57,000 (Latter) 320 00:14:57,000 --> 00:14:58,000 (Applaus) 321 00:14:58,000 --> 00:15:01,000 Det er en komplett ubrukelig egenskap når du tenker over det. 322 00:15:01,000 --> 00:15:02,000 (Latter) 323 00:15:02,000 --> 00:15:06,000 Men så begynte jeg å innse at kanskje andre former for lammelse 324 00:15:06,000 --> 00:15:11,000 som man ser i nevrologi, slik som slag, fokale dystonier -- 325 00:15:11,000 --> 00:15:13,000 det kan være et innlært element til dette 326 00:15:13,000 --> 00:15:16,000 som man kan takle med den enkle metoden av å bruke et speil. 327 00:15:16,000 --> 00:15:18,000 Så jeg sa, "Hør her, Derek," -- 328 00:15:18,000 --> 00:15:21,000 først og fremst, fyren kan ikke gå rundt og bære på et speil for å lette på smertene -- 329 00:15:21,000 --> 00:15:25,000 jeg sa, "Hør her, Derek, ta det med hjem og øv deg med det en uke eller to. 330 00:15:25,000 --> 00:15:27,000 Kanskje, etter en øvelsesperiode, 331 00:15:27,000 --> 00:15:29,000 så kan du klare deg uten speilet, avlære lammelsen 332 00:15:29,000 --> 00:15:31,000 og bevege den lammede armen, 333 00:15:31,000 --> 00:15:33,000 og dermed lette smertene." 334 00:15:33,000 --> 00:15:35,000 Han sa OK, og han tok det med seg hjem. 335 00:15:35,000 --> 00:15:37,000 Jeg sa, "Du, det er tross alt snakk om to dollar. Ta det med hjem." 336 00:15:37,000 --> 00:15:40,000 Så han tok det med hjem, og etter to uker ringte han meg, 337 00:15:40,000 --> 00:15:42,000 og han sa, "Doktor, du kommer ikke til å tro dette." 338 00:15:42,000 --> 00:15:43,000 Jeg sa, "Hva?" 339 00:15:43,000 --> 00:15:45,000 Han sa, "Det er borte." 340 00:15:45,000 --> 00:15:46,000 Jeg sa, "Hva er borte?" 341 00:15:46,000 --> 00:15:48,000 Jeg tenkte kanskje speilboksen var borte. 342 00:15:48,000 --> 00:15:49,000 (Latter) 343 00:15:49,000 --> 00:15:52,000 Han sa, "Nei, nei, nei, du vet dette fantomet jeg har hatt de siste ti årene? 344 00:15:52,000 --> 00:15:54,000 Det er forsvunnet." 345 00:15:54,000 --> 00:15:56,000 Og jeg sa -- jeg ble bekymret, jeg sa, Gud, 346 00:15:56,000 --> 00:15:58,000 jeg mener, jeg har forandret denne fyrens kroppsbilde, 347 00:15:58,000 --> 00:16:01,000 hva med forsøkspersoner, etikk, og alt det der? 348 00:16:01,000 --> 00:16:03,000 Jeg sa, "Derek, er du plaget av dette?" 349 00:16:03,000 --> 00:16:06,000 Han sa, "Nei, de siste tre dagene har jeg ikke hatt noen fantomarm 350 00:16:06,000 --> 00:16:09,000 og derfor ingen fantom-albuesmerter, ingen knytting, 351 00:16:09,000 --> 00:16:12,000 ingen fantom-underarmssmerter, alle de smertene er gått bort. 352 00:16:12,000 --> 00:16:16,000 Men problemet er at jeg har fantomfingrene mine fremdeles hengende fra skulderen, 353 00:16:16,000 --> 00:16:18,000 og boksen din når ikke dit." 354 00:16:18,000 --> 00:16:19,000 (Latter) 355 00:16:19,000 --> 00:16:22,000 "Så kan du endre designet og plassere den over panna mi 356 00:16:22,000 --> 00:16:25,000 så jeg kan, du vet, gjøre dette og eliminere fantomfingrene mine?" 357 00:16:25,000 --> 00:16:27,000 Han trodde jeg var en slags magiker. 358 00:16:27,000 --> 00:16:28,000 Hvorfor skjer dette? 359 00:16:28,000 --> 00:16:31,000 Det er fordi hjernen er stilt overfor en enorm sansekonflikt. 360 00:16:31,000 --> 00:16:34,000 Den får meldinger fra synet som sier fantomet er tilbake. 361 00:16:34,000 --> 00:16:36,000 På den annen side finnes ikke noe tilsvarende mottak, 362 00:16:36,000 --> 00:16:40,000 muskelsignalene sier at det ikke finnes noen arm der, sant? 363 00:16:40,000 --> 00:16:42,000 Og motorkommandoene sier at det finnes en arm der, 364 00:16:42,000 --> 00:16:45,000 og på grunn av denne konflikten så sier hjernen, glem det da, 365 00:16:45,000 --> 00:16:48,000 finnes det ikke noe fantom, så finnes ikke armen, ikke sant? 366 00:16:48,000 --> 00:16:50,000 Den kommer inn i en slags fornektelse -- fornekter signalene. 367 00:16:50,000 --> 00:16:54,000 Og når armen forsvinner, så er bonusen at smertene forsvinner, 368 00:16:54,000 --> 00:16:58,000 for man kan ikke ha legemsløs smerte svevende rundt der ute i rommet. 369 00:16:58,000 --> 00:17:00,000 Så det er bonusen. 370 00:17:00,000 --> 00:17:02,000 Denne teknikken er blitt utprøvd på dusinvis av pasienter 371 00:17:02,000 --> 00:17:04,000 av andre grupper i Helsinki, 372 00:17:04,000 --> 00:17:07,000 så den kan muligens bli verdifull for behandling av fantomsmerter, 373 00:17:07,000 --> 00:17:09,000 og faktisk, folk har prøvd den for rehabilitering etter slag. 374 00:17:09,000 --> 00:17:12,000 Slag tenker man vanligvis på som skade på fibrene, 375 00:17:12,000 --> 00:17:14,000 ingenting man kan gjøre med det. 376 00:17:14,000 --> 00:17:19,000 Men det viser seg at en bestanddel av slaglammelse er en innlært lammelse, 377 00:17:19,000 --> 00:17:22,000 så kanskje kan man takle den bestanddelen ved bruk av speil. 378 00:17:22,000 --> 00:17:24,000 Dette har også gjennomgått kliniske forsøk 379 00:17:24,000 --> 00:17:26,000 og hjulpet massevis av pasienter. 380 00:17:26,000 --> 00:17:30,000 OK, la meg gire om til den tredje delen av praten min nå, 381 00:17:30,000 --> 00:17:34,000 som handler om et annet interessant fenomen kalt "synestesi". 382 00:17:34,000 --> 00:17:37,000 Dette ble oppdaget av Francis Galton på nittenhundretallet. 383 00:17:37,000 --> 00:17:39,000 Han var en fetter av Charles Darwin. 384 00:17:39,000 --> 00:17:41,000 Han påpekte at visse personer i befolkningen, 385 00:17:41,000 --> 00:17:45,000 som ellers er helt normale, hadde den følgende særegenheten -- 386 00:17:45,000 --> 00:17:48,000 hver gang de ser et tall, så er det farget. 387 00:17:48,000 --> 00:17:52,000 Fem er blå, syv er gul, åtte er gulgrønn, 388 00:17:52,000 --> 00:17:54,000 ni er indigo, OK? 389 00:17:54,000 --> 00:17:57,000 Ha i minne at disse menneskene er helt normale ellers. 390 00:17:57,000 --> 00:18:00,000 Eller ciss. Noen ganger fremkaller toner farge. 391 00:18:00,000 --> 00:18:03,000 Ciss er blå, fiss er grønn, 392 00:18:03,000 --> 00:18:06,000 en annen tone kan være gul, sant? 393 00:18:06,000 --> 00:18:08,000 Hvorfor skjer dette? 394 00:18:08,000 --> 00:18:10,000 Dette er kalt synestesi -- Galton kalte det synestesi, 395 00:18:10,000 --> 00:18:12,000 en sammenblanding av sansene. 396 00:18:12,000 --> 00:18:14,000 I oss er alle sansene adskilt. 397 00:18:14,000 --> 00:18:16,000 Disse menneskene blander sansene sammen. 398 00:18:16,000 --> 00:18:17,000 Hvorfor skjer dette? 399 00:18:17,000 --> 00:18:19,000 Ett av de to aspektene ved dette problemet er svært spennende. 400 00:18:19,000 --> 00:18:21,000 Synestesi følger slekt, 401 00:18:21,000 --> 00:18:24,000 så Galton sa at det har en arvelig basis, en genetisk basis. 402 00:18:24,000 --> 00:18:28,000 For det andre er synestesi omtrent -- og dette bringer meg til poenget 403 00:18:28,000 --> 00:18:31,000 til hovedtemaet i denne forelesningen, som handler om kreativitet -- 404 00:18:31,000 --> 00:18:36,000 synestesi er åtte ganger vanligere blant kunstere, poeter, forfattere 405 00:18:36,000 --> 00:18:39,000 og andre kreative mennesker enn i resten av befolkningen. 406 00:18:39,000 --> 00:18:40,000 Hvorfor er det slik? 407 00:18:40,000 --> 00:18:42,000 Jeg kommer til å besvare det spørsmålet. 408 00:18:42,000 --> 00:18:44,000 Det er aldri blitt besvart før. 409 00:18:44,000 --> 00:18:45,000 OK, hva er synestesi? Hva forårsaker det? 410 00:18:45,000 --> 00:18:46,000 Vel, det finnes mange teorier. 411 00:18:46,000 --> 00:18:48,000 En teori er at de bare er sprø. 412 00:18:48,000 --> 00:18:51,000 Ikke en veldig vitenskapelig teori, så vi kan glemme den. 413 00:18:51,000 --> 00:18:55,000 En annen teori er at de er knarkere og bønnehuer, ikke sant? 414 00:18:55,000 --> 00:18:57,000 Det kan være sannhet i dette 415 00:18:57,000 --> 00:18:59,000 ettersom det er mye vanligere her i Bay-området enn i San Diego. 416 00:18:59,000 --> 00:19:00,000 (Latter) 417 00:19:00,000 --> 00:19:03,000 OK. Så den tredje teorien er at -- 418 00:19:03,000 --> 00:19:08,000 vel, la oss spørre oss selv hva som egentlig skjer i synestesi? Greit? 419 00:19:08,000 --> 00:19:11,000 Så vi fant ut at fargeområdet og tallområdet 420 00:19:11,000 --> 00:19:14,000 er rett ved siden av hverandre i hjernen, i gyrus fusiforme. 421 00:19:14,000 --> 00:19:16,000 Så vi sa at det finnes noen tilfeldige krysskoblinger 422 00:19:16,000 --> 00:19:19,000 mellom farger og tall i hjernen. 423 00:19:19,000 --> 00:19:22,000 Så hver gang du ser et tall, så ser du en tilsvarende farge, 424 00:19:22,000 --> 00:19:24,000 og det er derfor du får synestesi. 425 00:19:24,000 --> 00:19:26,000 Husk på at -- hvorfor skjer dette? 426 00:19:26,000 --> 00:19:28,000 Hvorfor skulle det finnes kryssede koblinger i noen mennesker? 427 00:19:28,000 --> 00:19:30,000 Husker at jeg sa at det går i slekt? 428 00:19:30,000 --> 00:19:32,000 Det er en pekepinn. 429 00:19:32,000 --> 00:19:34,000 Det er at det finnes et abnormalt gen, 430 00:19:34,000 --> 00:19:37,000 en mutasjon i genet, som forårsaker denne abnormale krysskoblingen. 431 00:19:37,000 --> 00:19:39,000 I oss alle, viser det seg -- 432 00:19:39,000 --> 00:19:43,000 vi er alle født med alt koblet til alt annet. 433 00:19:43,000 --> 00:19:46,000 Så hver eneste hjerneregion er koblet til alle andre regioner, 434 00:19:46,000 --> 00:19:48,000 og disse blir beskåret til å forme 435 00:19:48,000 --> 00:19:51,000 den karakteristiske modulære arkitekturen hos den fullt utvokste hjernen. 436 00:19:51,000 --> 00:19:53,000 Så hvis det finnes et gen som forårsaker denne beskjæringen, 437 00:19:53,000 --> 00:19:55,000 og hvis det genet muterer, 438 00:19:55,000 --> 00:19:58,000 så får du ufullstendig beskjæring mellom nærliggende hjerneområder, 439 00:19:58,000 --> 00:20:01,000 og hvis det er mellom tall og farge, så får du tall-farge-synestesi. 440 00:20:01,000 --> 00:20:04,000 Hvis det er mellom tone og farge, så får du tone-farge-synestesi. 441 00:20:04,000 --> 00:20:06,000 So far, so good. 442 00:20:06,000 --> 00:20:08,000 Hva hvis dette genet blir uttrykt overalt i hjernen, 443 00:20:08,000 --> 00:20:09,000 slik at alt er krysskoblet? 444 00:20:09,000 --> 00:20:15,000 Vel, tenk over hva kunstnere, forfattere og poeter har til felles, 445 00:20:15,000 --> 00:20:18,000 evnen til å tenke i metaforer, 446 00:20:18,000 --> 00:20:20,000 koble tilsynelatende urelaterte ideer, 447 00:20:20,000 --> 00:20:23,000 slik som, "det er mot Øst, og Julie er Solen." 448 00:20:23,000 --> 00:20:25,000 Vel, du tenker ikke at Juliet er solen -- 449 00:20:25,000 --> 00:20:27,000 betyr det at hun er en glødende ildkule? 450 00:20:27,000 --> 00:20:30,000 Jeg mener, schizofrene gjør det, men det er noe annet, sant? 451 00:20:30,000 --> 00:20:33,000 Normale mennesker sier at hun er varm som solen, 452 00:20:33,000 --> 00:20:35,000 hun er strålende som solen, hun er nærende som solen. 453 00:20:35,000 --> 00:20:37,000 Øyeblikkelig har du funnet koblingene. 454 00:20:37,000 --> 00:20:40,000 Så hvis man antar at ytterligere slike krysskoblinger 455 00:20:40,000 --> 00:20:43,000 og konsepter finnes i andre deler av hjernen også, 456 00:20:43,000 --> 00:20:46,000 så kommer det til å skape en større tilbøyelighet 457 00:20:46,000 --> 00:20:49,000 mot metaforisk tenkning og kreativitet 458 00:20:49,000 --> 00:20:51,000 i mennesker med synestesi. 459 00:20:51,000 --> 00:20:54,000 Og, dermed, den åtte ganger større forekomsten av synestesi 460 00:20:54,000 --> 00:20:56,000 blant poeter, kunstnere og forfattere. 461 00:20:56,000 --> 00:20:59,000 OK -- det er et veldig frenologisk syn på synestesi. 462 00:20:59,000 --> 00:21:01,000 Den siste demonstrasjonen -- kan jeg ta ett minutt til? 463 00:21:01,000 --> 00:21:03,000 (Applaus) 464 00:21:03,000 --> 00:21:08,000 OK. Jeg kommer til å vise dere at dere alle er synesteter, men dere fornekter det. 465 00:21:08,000 --> 00:21:12,000 Here er hva jeg kaller Mars-alfabetet, akkurat som deres alfabet, 466 00:21:12,000 --> 00:21:15,000 A er A, B er B, C er C, 467 00:21:15,000 --> 00:21:18,000 forskjellige former for forskjellige fonemer, sant? 468 00:21:18,000 --> 00:21:20,000 Her har du Mars-alfabetet. 469 00:21:20,000 --> 00:21:22,000 En av dem er Kiki, en av dem er Bouba. 470 00:21:22,000 --> 00:21:24,000 Hvilken er Kiki og hvilken er Bouba? 471 00:21:24,000 --> 00:21:26,000 Hvor mange av dere tror at den er Kiki og den er Bouba? Rekk opp hånda. 472 00:21:26,000 --> 00:21:28,000 Vel, vi har en eller to mutanter. 473 00:21:28,000 --> 00:21:29,000 (Latter) 474 00:21:29,000 --> 00:21:31,000 Hvor mange av dere tror at den er Bouba, den er Kiki? Rekk opp hånda. 475 00:21:31,000 --> 00:21:33,000 99 prosent av dere. 476 00:21:33,000 --> 00:21:35,000 Ingen av dere er fra Mars, så hvordan gjorde dere det? 477 00:21:35,000 --> 00:21:40,000 Det er fordi dere alle gjør en blandet-modell -- synestetisk abstraksjon -- 478 00:21:40,000 --> 00:21:44,000 som betyr, du sier at denne skarpe avbøyningen, Kiki, 479 00:21:44,000 --> 00:21:49,000 i hørselssenteret, hårcellene som blir stimulert, Kiki, 480 00:21:49,000 --> 00:21:52,000 etterlikner den visuelle avbøyningen -- brå avbøyningen -- til den taggete formen der. 481 00:21:52,000 --> 00:21:55,000 Og dette er svært viktig, for det jeg forteller dere 482 00:21:55,000 --> 00:21:57,000 er at hjernen holder på med en primitiv -- 483 00:21:57,000 --> 00:21:59,000 det er helt -- det ser ut som en dum illusjon, 484 00:21:59,000 --> 00:22:03,000 men disse fotonene i øyet lager denne formen, 485 00:22:03,000 --> 00:22:06,000 og hårcellene i øret stimulerer hørselsmønsteret, 486 00:22:06,000 --> 00:22:11,000 men hjernen er i stand til å utvinne fellesnevneren. 487 00:22:11,000 --> 00:22:13,000 Det er en primitiv form for abstraksjon, 488 00:22:13,000 --> 00:22:18,000 og vi vet nå at dette skjer i gyrus fusiforme i hjernen 489 00:22:18,000 --> 00:22:19,000 fordi når det er skadet, 490 00:22:19,000 --> 00:22:23,000 så mister disse menneskene evnen til å drive med Bouba Kiki, 491 00:22:23,000 --> 00:22:25,000 men de mister også evnen til å forstå metaforer. 492 00:22:25,000 --> 00:22:29,000 Hvis du spør denne fyren hva, "Ikke alt som glitrer er gull, 493 00:22:29,000 --> 00:22:31,000 hva betyr det?" 494 00:22:31,000 --> 00:22:33,000 Pasienten sier, "Vel hvis det er metallisk og skinner, så betyr det ikke at det er gull. 495 00:22:33,000 --> 00:22:36,000 Man må måle den spesifikke vekten av det," OK? 496 00:22:36,000 --> 00:22:39,000 Så de bommer fullstendig på den metaforiske betydningen. 497 00:22:39,000 --> 00:22:42,000 Dette området er omtrent åtte ganger større i høyere -- 498 00:22:42,000 --> 00:22:45,000 spesielt i mennesker, enn i lavere primater. 499 00:22:45,000 --> 00:22:48,000 Et eller annet veldig interessant foregår her i gyrus angulare, 500 00:22:48,000 --> 00:22:51,000 for det er veikrysset mellom hørsel, syn og berøring, 501 00:22:51,000 --> 00:22:55,000 og det ble enormt i mennesket -- og noe veldig interessant foregår. 502 00:22:55,000 --> 00:22:58,000 Jeg tror det er grunnlaget for mange unikt menneskelige egenskaper 503 00:22:58,000 --> 00:23:01,000 som abstraksjon, metafor og kreativitet. 504 00:23:01,000 --> 00:23:04,000 Alle disse spørsmålene som filosofer har undersøkt i årtusener 505 00:23:04,000 --> 00:23:08,000 kan vi forskere nå begynne å utforske ved hjelp av hjernebilder, 506 00:23:08,000 --> 00:23:10,000 og ved å studere pasienter og spørre de rette spørsmålene. 507 00:23:10,000 --> 00:23:12,000 Takk. 508 00:23:12,000 --> 00:23:13,000 (Applaus) 509 00:23:13,000 --> 00:23:14,000 Beklager det der. 510 00:23:14,000 --> 00:23:15,000 (Latter)