1
00:00:01,082 --> 00:00:03,824
Kraften av ennå

2
00:00:03,824 --> 00:00:05,928
Jeg hørte om en videregående skole i Chicago

3
00:00:05,928 --> 00:00:10,771
hvor studenter måtte bestå
et visst antall fag for å ta eksamen,

4
00:00:10,771 --> 00:00:16,077
og hvis de ikke besto et fag,
fikk de karakteren "Ikke ennå."

5
00:00:16,077 --> 00:00:18,445
Og jeg syntes det var fantastisk,

6
00:00:18,445 --> 00:00:22,340
fordi hvis du får en strykkarakter,
tenker du, jeg er ingenting, jeg er ingen steder.

7
00:00:22,340 --> 00:00:25,279
Men hvis du får karakteren "Ikke ennå"

8
00:00:25,279 --> 00:00:28,798
forstår du at du er på en lærekurve.

9
00:00:28,798 --> 00:00:31,336
Det gir deg en bane til fremtiden.

10
00:00:32,154 --> 00:00:40,224
"Ikke ennå" ga meg også innsikt til en
kritisk hendelse tidlig i min karriere,

11
00:00:40,234 --> 00:00:42,105
et skikkelig vendepunkt.

12
00:00:42,105 --> 00:00:44,092
Jeg ville se

13
00:00:44,092 --> 00:00:49,079
Hvordan barn taklet
utfordring og vanskelighet,

14
00:00:49,079 --> 00:00:52,306
så jeg ga 10-åringer

15
00:00:52,316 --> 00:00:56,824
problemer som var litt for
vanskelige for dem.

16
00:00:57,338 --> 00:01:02,098
Noen av dem reagerte
overraskende positivt.


17
00:01:02,108 --> 00:01:05,639
De sa ting som,
"Jeg liker en utfordring,"

18
00:01:05,639 --> 00:01:11,127
eller, "Du vet, jeg håpet
dette skulle være informativt."

19
00:01:11,127 --> 00:01:17,273
De forsto at deres ferdigheter
kunne bli utviklet.

20
00:01:17,273 --> 00:01:21,218
De hadde hva jeg kaller
en utviklingstankegang.

21
00:01:21,218 --> 00:01:26,599
Men andre studenter følte
det var tragisk, og katastrofalt.

22
00:01:26,599 --> 00:01:31,163
Fra deres mer faste tankegang,

23
00:01:31,163 --> 00:01:38,466
hadde intelligensen deres blitt
bedømt, og de hadde mislyktes.

24
00:01:38,466 --> 00:01:42,887
Istedenfor å fråtse i
kraften av ennå,

25
00:01:42,887 --> 00:01:47,166
ble de spent fast i tyranniet av nå.

26
00:01:47,166 --> 00:01:49,607
Så, hva gjør de nå?

27
00:01:49,607 --> 00:01:52,025
Jo, det skal jeg si.

28
00:01:52,025 --> 00:01:57,823
I én studie, fortalte de
at de kanskje skulle jukse neste gang

29
00:01:57,823 --> 00:02:02,324
istedenfor å studere mer,
hvis de strøk på en prøve.

30
00:02:02,324 --> 00:02:04,774
I en annen studie, etter en stryk,

31
00:02:04,774 --> 00:02:08,476
så de etter noen som gjorde
det verre enn det dem selv,

32
00:02:08,476 --> 00:02:13,116
så de kunne føle seg
fornøyde med seg selv.

33
00:02:13,116 --> 00:02:19,046
I studie etter studie, har de
flyktet fra vanskelighet.

34
00:02:19,046 --> 00:02:24,692
Forskere målte
den elektriske aktiviteten fra hjernen

35
00:02:24,692 --> 00:02:28,130
når studenter sto overfor en feil.

36
00:02:28,130 --> 00:02:32,198
Til venstre, ser du
studentene med den faste tankegangen.

37
00:02:32,198 --> 00:02:34,335
Det er nesten ikke noe aktivitet.

38
00:02:34,335 --> 00:02:36,811
De løper fra feilen.

39
00:02:36,811 --> 00:02:39,694
De prøver ikke å fikse den.

40
00:02:39,694 --> 00:02:43,365
Til høyre, har du studenten med
utviklingstankegangen,

41
00:02:43,365 --> 00:02:47,206
idéen om at ferdigheter kan utvikles.

42
00:02:47,206 --> 00:02:49,310
De engasjerer seg veldig.

43
00:02:49,310 --> 00:02:52,445
Hjernen deres gløder opp med ennå.

44
00:02:52,445 --> 00:02:53,963
De engasjerer seg veldig.

45
00:02:53,963 --> 00:02:56,857
De prosesserer feilen.

46
00:02:56,857 --> 00:03:01,235
De lærer fra det og prøver å rette den.

47
00:03:01,695 --> 00:03:04,600
Hvordan oppdrar vi våre barn?

48
00:03:04,600 --> 00:03:09,205
Oppdrar vi dem for nå,
istedenfor ennå?

49
00:03:09,205 --> 00:03:14,358
Oppdrar vi barn som er
oppslukt av å få toppkarakterer?

50
00:03:14,358 --> 00:03:19,642
Oppdrar vi barn som ikke vet
hvordan de drømmer stort?

51
00:03:19,642 --> 00:03:27,127
Deres største mål å få neste
toppkarakter eller neste prøveresultat?

52
00:03:27,127 --> 00:03:33,432
Og bærer de på trengselen av
konstant validering med dem

53
00:03:33,432 --> 00:03:36,222
til deres fremtidligere liv?

54
00:03:36,222 --> 00:03:39,886
Kanskje, fordi ansatte kommer
til meg og sier,

55
00:03:39,886 --> 00:03:43,204
vi har allerede oppdratt en generasjon

56
00:03:43,204 --> 00:03:47,449
av unge arbeidere som ikke
kommer igjennom dagen

57
00:03:47,449 --> 00:03:50,321
uten en belønning.

58
00:03:50,321 --> 00:03:53,469
Så hva kan vi gjøre?

59
00:03:53,469 --> 00:03:57,417
Hvordan kan vi bygge den broen til ennå?

60
00:03:57,417 --> 00:03:59,284
Her er noen ting vi kan gjøre.

61
00:03:59,284 --> 00:04:06,406
For det første, kan vi rose klokt,
og ikke rose intelligens eller talent.

62
00:04:06,406 --> 00:04:08,211
Det har mislyktes.

63
00:04:08,211 --> 00:04:10,275
Ikke gjør det lenger.

64
00:04:10,275 --> 00:04:14,506
Men å rose i prosessen
barna engasjerer seg i:

65
00:04:14,506 --> 00:04:18,928
innsatsen deres, strategien deres,
fokuset deres, utholdenheten deres,

66
00:04:18,928 --> 00:04:20,793
utviklingen deres.

67
00:04:20,793 --> 00:04:22,344
Denne prosessen av ros

68
00:04:22,344 --> 00:04:27,344
skaper barn som er dristige
og tøffe.

69
00:04:27,344 --> 00:04:30,195
Det er andre måter å belønne ennå.

70
00:04:30,195 --> 00:04:34,332
Vi møtte nylig opp med spillforskere

71
00:04:34,332 --> 00:04:36,838
fra University of Washington

72
00:04:36,838 --> 00:04:42,077
for å lage et nytt mattespill på nettet
som belønnet ennå.

73
00:04:42,077 --> 00:04:48,313
I dette spillet, ble studentene belønnet
for innsats, strategi og utvikling.

74
00:04:48,313 --> 00:04:50,978
Det vanlige mattespillet

75
00:04:50,978 --> 00:04:55,299
belønner deg for å få
svarene riktig med en gang,

76
00:04:55,299 --> 00:04:58,268
men dette spillet belønnet utvikling.

77
00:04:58,268 --> 00:05:00,738
Og vi fikk mer innsats,

78
00:05:00,738 --> 00:05:03,024
flere strategier,

79
00:05:03,024 --> 00:05:07,297
mer engasjement over lengre tid,

80
00:05:07,297 --> 00:05:13,280
og mer utholdenhet når de traff
veldig, veldig vanskelige problemer.

81
00:05:13,280 --> 00:05:16,483
Bare ordene "ennå"
eller "ikke ennå," ser vi,

82
00:05:16,483 --> 00:05:20,280
gir barna mer selvtillit,

83
00:05:20,280 --> 00:05:27,266
gir dem en bane til fremtiden
som skaper mer vedholdenhet.

84
00:05:27,266 --> 00:05:32,070
Og vi kan faktisk endre 
studenters tankegang.

85
00:05:32,070 --> 00:05:35,236
I en studie, lærte vi dem

86
00:05:35,236 --> 00:05:39,494
at hver gang de presser seg
ut av komfortsonen deres

87
00:05:39,494 --> 00:05:42,824
til å lære noe nytt og vanskelig,

88
00:05:42,824 --> 00:05:48,567
kan neuronene i hjernen deres
lage nye, sterkere forbindelser,

89
00:05:48,567 --> 00:05:52,192
og kan bli smartere over tid.

90
00:05:52,192 --> 00:05:54,993
Se hva som skjedde: i denne studien,

91
00:05:54,993 --> 00:05:58,592
studenter som ikke ble lært
denne utviklingstankegangen

92
00:05:58,592 --> 00:06:04,223
fortsatte å vise forfallende karakterer
på den vanskelige skoleovergangen,

93
00:06:04,223 --> 00:06:11,187
men de som var lært denne leksa
viste klart tilbakeslag på karakterene.

94
00:06:11,187 --> 00:06:17,302
Nå har vi vist dette,
denne typen utvikling,

95
00:06:17,302 --> 00:06:23,839
med tusenvis av barn,
spesielt barn som sliter.

96
00:06:23,839 --> 00:06:27,541
Så la oss snakke om likhet.

97
00:06:28,291 --> 00:06:32,553
I vårt land, er det
grupper studenter

98
00:06:32,553 --> 00:06:35,372
som kronisk underpresterer,

99
00:06:35,372 --> 00:06:38,354
for eksempel, barn i indre byer,

100
00:06:38,354 --> 00:06:42,197
eller barn på
indianerreservat.

101
00:06:42,197 --> 00:06:49,043
Og de har gjort det så dårlig så lenge
at mange tror det er uunngåelig.

102
00:06:49,043 --> 00:06:57,442
Men når pedagoger skaper utviklingstankegang
i klasserommene, støpt i ennå,

103
00:06:57,442 --> 00:07:00,727
skjer likhet.

104
00:07:00,727 --> 00:07:05,027
Og her er noen få eksempler.

105
00:07:05,027 --> 00:07:11,157
På ett år, klarte en barnehageklasse
i Harlem, New York

106
00:07:11,157 --> 00:07:18,634
å komme på den 95. prosentandelen
på den nasjonale standpunktprøven.

107
00:07:18,634 --> 00:07:25,870
Mange av de barna kunne ikke holde
en blyant når de kom på skolen.

108
00:07:25,872 --> 00:07:28,126
På ett år,

109
00:07:28,126 --> 00:07:33,497
fjerdeklassinger
i South Bronx, langt bak,

110
00:07:33,497 --> 00:07:39,266
ble nummer én fjerdeklassinger
i staten New York

111
00:07:39,266 --> 00:07:43,240
på stats-matteprøven.

112
00:07:43,240 --> 00:07:47,179
På ett år til ett år og et halvt,

113
00:07:47,179 --> 00:07:52,672
indianer-amerikanske studenter
i en skole på et reservat

114
00:07:52,672 --> 00:07:59,471
kom fra nederst i deres
distrikt, til topps,

115
00:07:59,471 --> 00:08:05,193
og det distriktet inkluderte
velstående deler av Seattle.

116
00:08:05,193 --> 00:08:12,484
Så, indianerbarna tok igjen
Microsoft-barna.

117
00:08:12,484 --> 00:08:15,731
Dette skjedde fordi meningen

118
00:08:15,731 --> 00:08:20,368
med innsats og vanskelighet
ble transformert.

119
00:08:20,368 --> 00:08:24,800
Tidligere, innsants og vanskelighet

120
00:08:24,800 --> 00:08:29,743
fikk dem til å føle seg dumme,
fikk dem til å føle at de kan gi opp,

121
00:08:29,743 --> 00:08:33,207
men nå, innsants og vanskelighet,

122
00:08:33,207 --> 00:08:37,203
det er da neuronene lager
ny forbindelser,

123
00:08:37,203 --> 00:08:38,968
sterkere forbindelser.

124
00:08:38,968 --> 00:08:42,509
Det er da de blir... smartere.

125
00:08:42,509 --> 00:08:47,852
I mottok et brev nylig
fra en 13 år gammel gutt.

126
00:08:47,852 --> 00:08:51,761
Han sa, "Kjære Professor Dweck,

127
00:08:51,761 --> 00:08:58,395
jeg setter pris på at skrivingen din
er basert på solid vitenskaplig forskning,

128
00:08:58,395 --> 00:09:03,981
og det er derfor jeg bestemte
å sette det i praksis.

129
00:09:03,981 --> 00:09:07,736
Jeg la mer innsats i skolearbeidet mitt,

130
00:09:07,736 --> 00:09:10,867
til forholdet til familien min,

131
00:09:10,867 --> 00:09:15,302
og til forholdet med barna på skolen,

132
00:09:15,302 --> 00:09:22,116
og jeg opplevde stor forbedring
i alle de områdene.

133
00:09:22,116 --> 00:09:27,435
Nå forstår jeg at jeg har sløst
bort mesteparten av livet mitt."

134
00:09:29,155 --> 00:09:34,785
La oss ikke sløse flere liv,

135
00:09:34,785 --> 00:09:38,727
fordi nå vet vi

136
00:09:38,727 --> 00:09:44,049
at ferdigheter kan utvikle seg,

137
00:09:44,049 --> 00:09:50,498
at det blir en grunnleggende
menneskerettighet for barn, alle barn,

138
00:09:50,498 --> 00:09:56,933
å leve steder som skaper slik utvikling,

139
00:09:56,933 --> 00:10:03,041
å leve på steder fylt med ennå.

140
00:10:03,041 --> 00:10:04,718
Takk.

141
00:10:04,718 --> 00:10:07,499
(Applaus)