Return to Video

There's No Tomorrow (2012)

  • 0:07 - 0:11
    Incubate Pictures presenterer
  • 0:14 - 0:19
    I samarbeid med Post Carbon Institute
  • 0:23 - 0:31
    DET BLIR INGEN DAG I MORGEN
  • 0:47 - 0:49
    Dette er Jorden,
  • 0:49 - 0:51
    som den så ut for 90 millioner år siden.
  • 0:51 - 0:55
    Geologer kaller denne perioden 'sen Kritt'.
  • 0:55 - 0:58
    Det var en tid med ekstrem global oppvarming,
  • 0:58 - 1:00
    når dinosaurer fremdeles hersket over planeten.
  • 1:01 - 1:03
    De levde livene sine,
  • 1:03 - 1:05
    trygt plassert på toppen av næringskjeden,
  • 1:08 - 1:10
    uvitende om forandringene som skjedde rundt dem.
  • 1:11 - 1:12
    Kontinentene drev fra hverandre,
  • 1:12 - 1:15
    og åpnet enorme rifter i jordskorpen.
  • 1:16 - 1:19
    De ble oversvømt, og ble til hav.
  • 1:20 - 1:22
    Alger blomstret i den ekstreme varmen,
  • 1:22 - 1:24
    og forgiftet vannet.
  • 1:25 - 1:26
    De døde,
  • 1:26 - 1:29
    og billioner sank til bunnen av riftene.
  • 1:32 - 1:34
    Elver vasket sedimenter ut i havene,
  • 1:34 - 1:36
    til de organiske restene av algene ble begravd.
  • 1:38 - 1:41
    Ettersom trykket økte, steg varmen,
  • 1:41 - 1:43
    helt til en kjemisk reaksjon forvandlet det organiske stoffet
  • 1:43 - 1:46
    til hydrokarbon, fossile brennstoffer:
  • 1:46 - 1:49
    olje og naturgass.
  • 1:49 - 1:51
    En liknende prosess skjedde på land,
  • 1:52 - 1:54
    som produserte kull.
  • 1:55 - 1:57
    Det tok naturen omtrent 5 millioner år
  • 1:57 - 2:02
    å skape de fossile brennstoffene som verden forbruker på ett år.
  • 2:02 - 2:03
    Den moderne livsstilen
  • 2:03 - 2:06
    er avhengig av dette fossile sollyset,
  • 2:06 - 2:10
    selv om et overraskende antall mennesker tar det for gitt.
  • 2:13 - 2:18
    Siden 1860 har geologer oppdaget mer enn to billioner fat olje.
  • 2:19 - 2:23
    Siden da har verden brukt omtrent halvparten.
  • 2:26 - 2:29
    Før man kan pumpe olje, må man oppdage den.
  • 2:30 - 2:33
    I begynnelsen var det enkelt å finne, og billig å utvinne.
  • 2:33 - 2:36
    Det første store amerikanske oljefeltet var Spindeltop,
  • 2:37 - 2:39
    som ble oppdaget i 1900.
  • 2:39 - 2:40
    Mange flere fulgte.
  • 2:41 - 2:43
    Geologer skurte Amerika.
  • 2:43 - 2:47
    De fant enorme forekomster av olje, naturgass og kull.
  • 2:48 - 2:51
    Amerika produserte mer olje enn noe annet land,
  • 2:51 - 2:54
    og gjorde det mulig å bli en industriell supermakt.
  • 2:56 - 2:58
    Så snart en oljebrønn starter å produsere olje
  • 2:58 - 3:01
    er det bare et tidsspørsmål før den går inn i en nedgang.
  • 3:02 - 3:05
    Individuelle brønner har forskjellige produksjonssatser.
  • 3:06 - 3:07
    Når mange brønner blir sees i gjennomsnitt,
  • 3:07 - 3:10
    ser det kombinerte diagrammet ut som en klokkekurve.
  • 3:10 - 3:11
    Typisk sett
  • 3:11 - 3:14
    tar det 40 år etter toppen av antall oljefunn
  • 3:14 - 3:16
    for et land å nå toppen av sin oljeproduksjon,
  • 3:17 - 3:20
    som medfører en permanent nedgang.
  • 3:21 - 3:23
    På 1950-tallet,
  • 3:23 - 3:25
    spådde Shell-geologen M. King Hubbert
  • 3:25 - 3:29
    at Amerika sin oljeproduksjon ville nå sin topp i 1970,
  • 3:29 - 3:33
    40 år etter toppen av USAs oljefunn.
  • 3:33 - 3:35
    Få trodde på ham.
  • 3:35 - 3:37
    Men i 1970,
  • 3:37 - 3:39
    nådde Amerika toppen av oljeproduksjon,
  • 3:39 - 3:41
    og gikk inn i en permanent nedgang.
  • 3:42 - 3:44
    Hubbert fikk rett.
  • 3:45 - 3:46
    Fra dette tidspunktet og fremover,
  • 3:46 - 3:50
    ble Amerika i økende grad avhengig av importert olje.
  • 3:50 - 3:53
    Dette gjorde landet sårbart for forsyningsforstyrrelser,
  • 3:53 - 3:57
    og bidro til det økonomiske kaoset under oljesjokkene
  • 3:57 - 4:00
    i 1973 og 1979.
  • 4:02 - 4:06
    1930-årene så de høyeste tallene for oljefunn i USAs historie.
  • 4:06 - 4:08
    På tross av avansert teknologi,
  • 4:08 - 4:13
    har nedgangen i oppdagelsen av nye amerikanske oljefelt vært nådeløs.
  • 4:14 - 4:17
    Nyere funn, slik som ANWAR,
  • 4:17 - 4:21
    ville i beste fall gi nok olje i 17 måneder.
  • 4:22 - 4:25
    Selv det nye "Jack 2"-feltet i Mexicogolfen
  • 4:25 - 4:28
    ville bare levert noen måneder med innenlandsk etterspørsel.
  • 4:29 - 4:32
    Tross sine størrelser, vil verken av feltene komme i nærheten av å tilfredsstille
  • 4:32 - 4:34
    Amerika sitt energibehov.
  • 4:36 - 4:37
    Beviser stabler seg nå
  • 4:37 - 4:41
    for at verdens oljeproduksjon har nådd toppen, eller er svært nær.
  • 4:41 - 4:46
    Globalt sett nådde antall nye oljefelt toppen på 1960-tallet.
  • 4:47 - 4:48
    Over 40 år senere,
  • 4:48 - 4:50
    synes nedgangen i oppdagelsen av nye felt
  • 4:50 - 4:52
    å være ustoppelig.
  • 4:54 - 4:56
    54 av de 65 største oljeproduserende nasjonene
  • 4:56 - 4:59
    har allerede nådd toppen av produksjon.
  • 5:01 - 5:05
    Mange av de andre forventes å følge i nær framtid.
  • 5:06 - 5:08
    Verden kommer til å måtte fremskaffe tilsvarende
  • 5:08 - 5:10
    et nytt Saudi-Arabia i produksjonen
  • 5:10 - 5:11
    hvert tredje år
  • 5:11 - 5:14
    for å gjøre opp for synkende produksjon i eksisterende oljefelter.
  • 5:16 - 5:17
    På 1960-tallet,
  • 5:17 - 5:20
    ble seks oljefat funnet for hvert oljefat som ble brukt.
  • 5:21 - 5:22
    40 år senere,
  • 5:22 - 5:26
    konsumerer verden mellom tre og seks oljefat
  • 5:26 - 5:27
    for hvert oljefat som blir funnet.
  • 5:29 - 5:31
    Så snart toppen av verdens oljeproduksjon er nådd,
  • 5:31 - 5:34
    vil etterspørsel av olje overskride tilførselen
  • 5:34 - 5:36
    og prisen på bensin vil svinge voldsomt,
  • 5:36 - 5:39
    og påvirke langt mer enn kostnaden av å fylle en bil.
  • 5:42 - 5:44
    Moderne byer er avhengig av fossile brennstoff.
  • 5:44 - 5:46
    Selv veier er laget av asfalt,
  • 5:46 - 5:48
    et petroleumsprodukt,
  • 5:48 - 5:50
    dette er også takene på mange hjem.
  • 5:51 - 5:53
    Store områder ville bli ubeboelige
  • 5:53 - 5:57
    uten oppvarming om vinteren eller nedkjøling om sommeren.
  • 5:58 - 6:01
    Forstadsutbygging oppfordrer folk til å kjøre mange mil
  • 6:01 - 6:03
    til arbeid, skole og butikker.
  • 6:04 - 6:06
    Større byer har blitt inndelt med boligområder
  • 6:06 - 6:09
    og kommersielle områder plassert langt fra hverandre,
  • 6:09 - 6:11
    og tvinger mennesker til å kjøre.
  • 6:11 - 6:13
    Forstader og mange lokalsamfunn
  • 6:13 - 6:16
    ble utformet på en forutsetning om rikelig olje og energi.
  • 6:20 - 6:21
    Kjemikalier som stammer fra fossile brennstoff,
  • 6:21 - 6:23
    eller Petro-kjemikalier,
  • 6:23 - 6:24
    er viktig i produksjon av utallige produkter.
  • 6:28 - 6:30
    Det moderne landbruksystemet
  • 6:30 - 6:32
    er sterkt avhengig av fossilt brensel,
  • 6:32 - 6:33
    i tillegg til sykehus,
  • 6:34 - 6:35
    luftfart,
  • 6:35 - 6:37
    distribusjonssystemer for vann,
  • 6:37 - 6:38
    og det amerikanske militæret,
  • 6:38 - 6:43
    som alene bruker om lag 140 millioner fat olje i året.
  • 6:44 - 6:48
    Fossile brensler er også avgjørende for etableringen av plast og polymerer,
  • 6:48 - 6:53
    viktige ingredienser i datamaskiner, digitale enheter og klær.
  • 6:54 - 6:57
    Verdensøkonomien er for tiden avhengig av endeløs vekst,
  • 6:57 - 7:01
    og krever en økende tilgang på billig energi.
  • 7:01 - 7:04
    Vi er så avhengig av olje og andre fossile brensler,
  • 7:04 - 7:07
    at selv en liten forstyrrelse i tilførselen
  • 7:07 - 7:10
    kan ha vidtrekkende effekter på alle aspekter av våre liv.
  • 7:17 - 7:22
    ENERGI
  • 7:23 - 7:26
    Energi er evnen til å utføre arbeid
  • 7:26 - 7:36
    Den gjennomsnittlige amerikaner har i dag tilgang på energi tilsvarende 150 slaver, som arbeider 24 timer i døgnet.
  • 7:36 - 7:39
    Materialer som lagrer denne energien for arbeid kalles brensel,
  • 7:39 - 7:42
    Noen brensel inneholder mer energi enn andre.
  • 7:42 - 7:46
    Dette kalles energitetthet.
  • 7:46 - 7:50
    Dette kalles energitetthet.
  • 7:50 - 7:51
    Verden forbruker 30 milliarder fat i året,
  • 7:52 - 7:54
    som tilsvarer 1 kubikkilometer med olje,
  • 7:55 - 7:56
    som inneholder like mye energi
  • 7:56 - 7:59
    som ville bli generert fra 52 kjernekraftverk
  • 7:59 - 8:02
    i arbeid de neste 50 årene.
  • 8:03 - 8:07
    Selv om olje bare genererer 1,6% av USAs elektrisitet,
  • 8:08 - 8:11
    dekker det 96% av all transport.
  • 8:12 - 8:15
    I 2008 var to tredjedeler av USAs olje importert.
  • 8:16 - 8:18
    Mesteparten var fra Canada,
  • 8:18 - 8:19
    Mexico,
  • 8:20 - 8:21
    Saudi Arabia,
  • 8:21 - 8:23
    Venezuela,
  • 8:23 - 8:26
    Nigeria, Irak og Angola.
  • 8:27 - 8:29
    Flere faktorer gjør oljen unik:
  • 8:29 - 8:31
    den har høy energitetthet.
  • 8:33 - 8:35
    Ett fat olje inneholder energi som tilsvarer
  • 8:35 - 8:37
    nesten tre år av menneskelig arbeidskraft.
  • 8:38 - 8:40
    Det er flytende ved romtemperatur,
  • 8:40 - 8:42
    lett å transportere
  • 8:42 - 8:44
    og brukbare i små motorer.
  • 8:45 - 8:48
    og brukbare i små motorer.
  • 8:49 - 8:53
    Trikset er å bruke mindre mengder å finne og utvinne større mengder.
  • 8:53 - 8:56
    Dette kalles EROEI:
  • 8:56 - 8:59
    Energiretur fra energi investert.
  • 9:02 - 9:04
    Konvensjonell olje er et godt eksempel.
  • 9:04 - 9:08
    Råoljen som var enkel å trekke ut og var av høy kvalitet ble pumpet først.
  • 9:09 - 9:15
    Oljemenn brukte energi tilsvarende 1 fat olje å finne og utvinne 100.
  • 9:15 - 9:18
    Oljens EROEI var 100.
  • 9:19 - 9:21
    Ettersom den lette oljen ble pumpet først,
  • 9:21 - 9:24
    ble letingen flyttet ut på dypt vann,
  • 9:24 - 9:26
    eller fjerntliggende land,
  • 9:26 - 9:29
    med stadig økende energiforbruk for å gjøre det.
  • 9:29 - 9:32
    Ofte er den oljen vi finner nå tung eller sur råolje,
  • 9:32 - 9:35
    og er dyrt å foredle.
  • 9:36 - 9:40
    EROEI for olje i dag er så lav som 10.
  • 9:40 - 9:44
    Hvis du bruker mer energi for å få drivstoff enn det som finnes i drivstoffet,
  • 9:44 - 9:47
    er det ikke verdt innsatsen for å få det.
  • 9:50 - 9:53
    Det er mulig å konvertere en drivstoff kilde til en annen.
  • 9:54 - 9:54
    Hver gang du gjør det,
  • 9:54 - 9:58
    går noe av den energien som finnes i det opprinnelige drivstoffet tapt.
  • 9:59 - 10:01
    For eksempel er det er ukonvensjonell olje:
  • 10:01 - 10:03
    Tjæresand og oljeskifer.
  • 10:04 - 10:07
    Tjæresand finnes hovedsakelig i Canada.
  • 10:07 - 10:10
    To tredjedeler av verdens kerogen er i USA.
  • 10:11 - 10:14
    Begge disse drivstoffene kan bli konvertert til syntetisk råolje.
  • 10:14 - 10:17
    Dette krever imidlertid store mengder varme og ferskvann,
  • 10:17 - 10:19
    som minsker EROEI-verdien,
  • 10:19 - 10:23
    som varierer fra 5, til så lavt som 1 1/2.
  • 10:24 - 10:26
    Oljeskifer er et spesielt dårlig brensel
  • 10:26 - 10:29
    og et halvt kilo inneholder omtrent en tredjedel av energien
  • 10:29 - 10:31
    til en boks med frokostblanding.
  • 10:33 - 10:35
    Kull finnes i store mengder,
  • 10:35 - 10:38
    og genererer nesten halvparten av jordens elektrisitet.
  • 10:39 - 10:41
    Verden bruker nesten 9 kubikkilometer kull hvert år.
  • 10:42 - 10:47
    Men verdens kullproduksjon vil kanskje nå toppen før 2040.
  • 10:48 - 10:51
    Påstanden om at Amerika har kull nok til flere århundrer bedrar,
  • 10:51 - 10:56
    siden den ikke tar økende etterspørsel og synkende kvalitet i betraktning.
  • 10:56 - 10:59
    Mye av antrasittkullet med høy kvalitet er borte,
  • 10:59 - 11:03
    og energifattig kull med mindre kvalitet blir igjen.
  • 11:04 - 11:07
    Utfordringer med produksjonen dukker opp når kullet på overflaten er tomt,
  • 11:07 - 11:11
    og gruvearbeidere må grave dypere og i mindre framkommelige områder.
  • 11:11 - 11:14
    Mange bruker ødeleggende sprengningmetoder for å nå kullet,
  • 11:14 - 11:17
    og skaper miljøkatastrofer.
  • 11:20 - 11:23
    Naturgass oppdages ofte sammen med olje og kull.
  • 11:24 - 11:27
    Nord-Amerikas oppdagelse av gass nådde toppen i 1950-årene,
  • 11:27 - 11:30
    og produksjonen nådde toppen tidelig på 70-tallet.
  • 11:31 - 11:34
    Hvis oppdagelsene flyttes frem 23 år,
  • 11:34 - 11:39
    blir den mulige fremtid i Nord-Amerikansk gassproduksjon
  • 11:39 - 11:40
    avduket.
  • 11:41 - 11:45
    Nylige gjennombrudd har gjort det mulig å hente ut ukonvensjonell gass,
  • 11:45 - 11:50
    slik som skifergass, som kan hjelpe å utsette nedgangen i årene fremover.
  • 11:51 - 11:54
    Ukonvensjonell gass er omstridt,
  • 11:54 - 11:58
    ettersom den trenger høye energipriser for å være lønnsom.
  • 11:58 - 12:00
    Selv med ukonvensjonell gass
  • 12:00 - 12:05
    vil global gassproduksjon kanskje nå toppen før 2030.
  • 12:08 - 12:11
    Store mengder uranium til bruk for kjernekraftverk finnes fremdeles.
  • 12:12 - 12:16
    For å erstatte 10 terawatt med elektrisitet verden får fra fossile brensler i dag,
  • 12:16 - 12:19
    trengs 10 000 atomkraftverk.
  • 12:19 - 12:24
    Da ville reservene vi har funnet for uranium vare 10-20 år.
  • 12:25 - 12:29
    Eksperimenter med plutoniumbaserte formeringsreaktorer
  • 12:29 - 12:31
    i Frankrike og Japan
  • 12:31 - 12:33
    har vært kostbare fiaskoer.
  • 12:34 - 12:38
    Kjernefysisk fusjon byr på enorme tekniske utfordringer.
  • 12:39 - 12:40
    Så er det fornybar energi.
  • 12:40 - 12:45
    Vindkraft er energirik, men er upålitelig.
  • 12:46 - 12:47
    Vannkraft er pålitelig,
  • 12:47 - 12:51
    men mesteparten av elvene i industrilandene er allerede utnyttet.
  • 12:52 - 12:54
    Geotermiske energiverk
  • 12:54 - 12:57
    bruker varme punkter nær jordens overflate.
  • 12:57 - 13:00
    De er begrenset til disse områdene.
  • 13:01 - 13:03
    I det nyutviklede EGS-systemet,
  • 13:03 - 13:06
    vil to rør bli boret 10 km dypt.
  • 13:06 - 13:09
    Vann blir pumpet ned gjennom det ene røret og blir oppvarmet i ribber,
  • 13:09 - 13:12
    og kommer opp gjennom det andre, hvor det blir generert elektrisitet.
  • 13:13 - 13:15
    I følge en nyere MIT-rapport (Massachusetts Institute of Technology)
  • 13:15 - 13:21
    kan denne teknologien levere 10% av USAs elektrisitet i 2050.
  • 13:22 - 13:25
    Bølgekraft er begrenset til kystområder.
  • 13:25 - 13:29
    Energitettheten til bølger varierer fra område til område.
  • 13:31 - 13:35
    Å transportere elektrisitet fra bølgeenergi i innlandet ville være utfordrende.
  • 13:35 - 13:39
    I tillegg utsetter det salte miljøet rundt havet turbinene for korrosjon.
  • 13:41 - 13:43
    Biobrensel er brensel som blir kultivert.
  • 13:43 - 13:46
    Treverk er energifattig, og vokser sakte.
  • 13:46 - 13:50
    Verden bruker 16 kubikkilometer treverk i året.
  • 13:51 - 13:53
    Biobrensel og etanol
  • 13:53 - 13:57
    er dyrket fra avlinger i oljebasert jordbruk.
  • 13:58 - 14:01
    Energiutvinningen fra disse brenslene er svært lav.
  • 14:02 - 14:05
    Noen politikere ønsker å gjøre mais om til etanol.
  • 14:05 - 14:10
    Å bruke etanol for å forsyne en tidel av USAs oljeforbruk i 2020,
  • 14:10 - 14:14
    ville krevd 3% av USAs landmasse.
  • 14:15 - 14:19
    Å forsyne en tredjedel ville krevd tre ganger så mye land som dagens matproduksjon.
  • 14:20 - 14:23
    Å forsyne all oljeforbruk i USA i 2020
  • 14:23 - 14:27
    ville krevd det dobbelte.
  • 14:29 - 14:34
    Hydrogen må utvinnes fra naturgass, kull eller vann,
  • 14:34 - 14:37
    som krever mer energi enn vi får fra hydrogen.
  • 14:37 - 14:40
    Dette gjør en hydrogenøkonomi svært usannsynlig.
  • 14:42 - 14:46
    Hele verdens solpaneler genererer like mye energi
  • 14:46 - 14:48
    som to kullkraftverk.
  • 14:49 - 14:51
    Cirka 1-4 tonn kull med energi
  • 14:51 - 14:54
    blir brukt til å produsere ett enkelt solpanel.
  • 14:56 - 15:00
    Vi måtte ha dekket så mye som 360 000 kvadratkilometer (Tyskland) med solpaneler
  • 15:00 - 15:02
    for å møte verdens energibehov.
  • 15:02 - 15:07
    I 2007 var det omtrent 10 kvadratkilometer.
  • 15:09 - 15:12
    Konsentrert solkraft har stort potensiale,
  • 15:12 - 15:16
    men for øyeblikket er det bare et lite antall kraftverk i gang.
  • 15:18 - 15:19
    De er også avhengig av solrike klima,
  • 15:19 - 15:22
    og trenger store mengder elektrisitet
  • 15:22 - 15:24
    for å overføres over lange avstander.
  • 15:26 - 15:29
    Alle alternativene til olje er avhengig av oljebasert maskineri,
  • 15:29 - 15:34
    eller krever materialer slik som plastikk som er produsert fra olje.
  • 15:36 - 15:39
    Når man vurderer fremtidige påstander om nye brensler eller oppfinnelser,
  • 15:39 - 15:40
    spør deg selv:
  • 15:40 - 15:44
    har man fungerende, kommersielle modeller av oppfinnelsen?
  • 15:45 - 15:47
    Hva er energitettheten?
  • 15:48 - 15:50
    Kan den lagres eller bli distribuert enkelt?
  • 15:51 - 15:53
    Er den pålitelig eller varierende?
  • 15:53 - 15:56
    Kan den bli iverksatt nasjonalt?
  • 15:56 - 15:59
    Er det skjulte tekniske utfordringer?
  • 16:00 - 16:02
    Hvor høyt scorer den på EROEI?
  • 16:02 - 16:05
    Hva er miljøpåvirkningen?
  • 16:05 - 16:08
    Husk at store tall kan bedra.
  • 16:08 - 16:10
    For eksempel 1 milliard fat med olje
  • 16:10 - 16:14
    vil dekke verdens energibehov i kun 12 dager.
  • 16:15 - 16:19
    En overgang fra fossile brensler ville være en enorm utfordring.
  • 16:20 - 16:24
    Anno 2007 genererer kull 48,5% av USAs elektrisitet.
  • 16:24 - 16:27
    21,6% kommer fra naturgass,
  • 16:27 - 16:30
    1,6% kommer fra petroleum,
  • 16:30 - 16:33
    19,4% fra atomkraft,
  • 16:33 - 16:35
    5,8% fra vannkraft,
  • 16:35 - 16:39
    Andre fornybare energikilder gir bare 2,5%.
  • 16:40 - 16:43
    Er det mulig å erstatte et system basert på fossile brensler
  • 16:43 - 16:46
    med en sammensetning av alternativer?
  • 16:46 - 16:49
    Store teknologiske fremskritt er nødvendige,
  • 16:49 - 16:52
    i tillegg til politisk vilje og samarbeid,
  • 16:52 - 16:53
    enorme investeringer,
  • 16:54 - 16:56
    internasjonal samstemmighet,
  • 16:56 - 16:59
    oppdateringen av en 45 000 000 000 000 dollars global økonomi,
  • 16:59 - 17:02
    i tillegg til transport,
  • 17:02 - 17:03
    produksjonsindustri,
  • 17:03 - 17:05
    og landbrukssystemer,
  • 17:05 - 17:09
    og ledere som klarer å håndtere overgangen.
  • 17:10 - 17:12
    Hvis alt dette oppnås
  • 17:12 - 17:15
    kan måten vi lever på fortsette?
  • 17:19 - 17:21
    VEKST
  • 17:21 - 17:23
    Disse bakteriene bor i en flaske.
  • 17:24 - 17:26
    Antallet fordobles hvert minutt.
  • 17:27 - 17:29
    Kl 11.00 er det 1 bakterie.
  • 17:30 - 17:32
    Kl 12 er flasken full.
  • 17:33 - 17:35
    Flasken er dermed halvfull kl. 11.59
  • 17:35 - 17:38
    og gir plass til én ekstra fordobling.
  • 17:39 - 17:41
    Bakteriene oppdager trusselen.
  • 17:41 - 17:44
    De leter etter nye flasker, og finner tre.
  • 17:44 - 17:47
    De antar at problemet er løst.
  • 17:47 - 17:50
    Kl 12.00 er den første flasken full.
  • 17:50 - 17:53
    Kl 12.01 er den andre flasken full.
  • 17:54 - 17:57
    Kl 12.02 er alle flaskene fulle.
  • 17:58 - 18:00
    Dette er problemet vi er i ferd med å møte,
  • 18:00 - 18:03
    på grunn av doblingen forårsaket av eksponentiell vekst.
  • 18:06 - 18:09
    Når menneskeheten begynte å bruke kull og olje som energikilder,
  • 18:09 - 18:13
    opplevde vi voldsom vekst.
  • 18:14 - 18:17
    Selv lave vekstrater produsere store økninger over tid.
  • 18:19 - 18:20
    Ved 1% vekstrate,
  • 18:20 - 18:23
    vil en økonomi fordobles på 70 år.
  • 18:24 - 18:27
    En vekstrate på 2% dobles på 35 år.
  • 18:27 - 18:29
    Med en vekstrate på 10%,
  • 18:29 - 18:32
    vil en økonomi fordobles på bare 7 år.
  • 18:33 - 18:37
    Hvis en økonomi vokser med dagens vekst på 3%,
  • 18:37 - 18:40
    fordobles den hvert 23 år.
  • 18:41 - 18:44
    Ved hver fordobling vil etterspørselen for energi og ressurser
  • 18:44 - 18:47
    overgå alle de foregående fordoblingene sammenlagt.
  • 18:48 - 18:52
    Det finansielle systemet er bygget på forutsetningen av vekst
  • 18:52 - 18:56
    - hvilket krever en økende tilførsel med energi for å fungere.
  • 18:57 - 18:58
    Banker låner bort penger de ikke har,
  • 18:58 - 19:01
    og skaper dermed nye penger.
  • 19:01 - 19:05
    Den som låner bruker pengene til å utvikle en forretning,
  • 19:05 - 19:06
    og betaler tilbake gjelden,
  • 19:06 - 19:09
    med en rente i tillegg som krever mer vekst.
  • 19:10 - 19:13
    Som følge av å skape gjelds-baserte penger
  • 19:13 - 19:18
    er mesteparten av pengene i verden gjeld med renter som skal betales.
  • 19:19 - 19:22
    Uten nye og større generasjoner
  • 19:22 - 19:24
    av lånere for å produsere vekst,
  • 19:24 - 19:26
    og dermed betale denne gjelden,
  • 19:26 - 19:28
    vill verdensøkonomien kollapse.
  • 19:30 - 19:31
    Som et pyramidespill,
  • 19:31 - 19:34
    må systemet utvides eller dø hen.
  • 19:36 - 19:37
    Delvis gjennom dette gjelds-systemet
  • 19:38 - 19:40
    har effekten av økonomisk vekst vert spektakulær:
  • 19:41 - 19:42
    i GDP (Bruttonasjonalprodukt),
  • 19:42 - 19:43
    antall demninger i elver,
  • 19:43 - 19:44
    vannforbruk,
  • 19:44 - 19:46
    forbruk av gjødsel,
  • 19:46 - 19:48
    antall befolkning i byer,
  • 19:48 - 19:50
    papirforbruk,
  • 19:50 - 19:51
    motoriserte kjøretøy,
  • 19:51 - 19:52
    kommunikasjon
  • 19:52 - 19:54
    og turisme.
  • 19:55 - 19:57
    Verdens befolkning har vokst til 7 milliarder,
  • 19:57 - 20:01
    og er estimert til å overgå 9 milliarder i 2050.
  • 20:02 - 20:06
    På en flat, uendelig jordklode ville ikke dette vært et problem.
  • 20:06 - 20:09
    Men siden jorden er rundt og begrenset,
  • 20:09 - 20:12
    vil vi etter hvert ikke kunne vokse.
  • 20:13 - 20:14
    Økonomisk ekspansjon
  • 20:14 - 20:18
    har resultert i økning av dinitrogenoksid (lystgass) i atmosfæren
  • 20:18 - 20:19
    og metangass,
  • 20:19 - 20:21
    tap av ozonlag,
  • 20:21 - 20:23
    økning av store oversvømmelser,
  • 20:23 - 20:26
    skade på havets økosystemer,
  • 20:26 - 20:28
    i tillegg til nitrogenutslipp,
  • 20:28 - 20:31
    tap av regnskog og skogområder,
  • 20:31 - 20:33
    økning av befolket landskap,
  • 20:33 - 20:36
    og utryddelsen av arter.
  • 20:38 - 20:40
    Hvis vi plasserer et riskorn
  • 20:40 - 20:42
    i den første ruten på et sjakkbrett,
  • 20:42 - 20:45
    dobler det og plasserer 2 riskorn på den andre,
  • 20:46 - 20:49
    dobler igjen og plasserer 4 på den tredje,
  • 20:49 - 20:51
    dobler igjen og plasserer 8 på den fjerde,
  • 20:52 - 20:53
    og fortsetter på denne måten,
  • 20:53 - 20:55
    at vi plasserer dobbelt så mange korn på hver rute
  • 20:55 - 20:57
    som det var på den forrige,
  • 20:57 - 20:59
    når vi kommer til den siste ruten,
  • 20:59 - 21:01
    trenger vi en ufattelig antall riskorn:
  • 21:04 - 21:05
    9 trillioner,
  • 21:05 - 21:07
    223 000 billioner,
  • 21:07 - 21:09
    372 billioner,
  • 21:09 - 21:11
    36 milliarder,
  • 21:11 - 21:13
    854 millioner,
  • 21:13 - 21:17
    776 000 riskorn:
  • 21:17 - 21:19
    flere riskorn enn menneskeheten
  • 21:19 - 21:22
    har dyrket de siste 10 000 årene.
  • 21:23 - 21:24
    Moderne økonomi,
  • 21:24 - 21:25
    slik som riskornene på sjakkbrettet,
  • 21:25 - 21:27
    fordobler seg med noen få årtiers mellomrom.
  • 21:28 - 21:31
    På hvilken rute av sjakkbrettet er vi?
  • 21:33 - 21:35
    Sett bort fra energi,
  • 21:35 - 21:38
    krever sivilisasjon mange andre viktige ressurser:
  • 21:38 - 21:39
    ferskvann,
  • 21:39 - 21:40
    jordsmonn,
  • 21:40 - 21:41
    mat,
  • 21:41 - 21:42
    skoger,
  • 21:42 - 21:44
    og mange typer mineraler og metaller.
  • 21:45 - 21:46
    Vekst er begrenset
  • 21:46 - 21:49
    av den ressursen det finnes minst av.
  • 21:51 - 21:52
    En tønne er laget av planker
  • 21:52 - 21:55
    og slik vann fyller en tønne,
  • 21:55 - 21:58
    kan ikke vekst gå lengre enn den laveste planken
  • 21:58 - 22:01
    eller den mest begrensede ressursen.
  • 22:02 - 22:04
    Mennesker bruker for øyeblikket
  • 22:04 - 22:07
    40% av all fotosyntese på jorden.
  • 22:08 - 22:10
    Selv om det kanskje er mulig å bruke 80%
  • 22:10 - 22:14
    er det usannsynlig at vi noen gang kan bruke 160%.
  • 22:23 - 22:26
    MAT
  • 22:27 - 22:28
    Den globale tilførselen av mat
  • 22:28 - 22:30
    er svært avhengig av fossile brensler.
  • 22:32 - 22:33
    Før første verdenskrig
  • 22:33 - 22:35
    var all landbruk organisk.
  • 22:36 - 22:40
    Etter gjennombruddet i oljebaserte gjødsler og plantevernmidler
  • 22:40 - 22:42
    var det enorme forbedringer i matproduksjon
  • 22:43 - 22:45
    som gjorde det mulig for økning i verdens befolkning.
  • 22:48 - 22:49
    Bruken av kunstig gjødsel
  • 22:49 - 22:52
    har mettet langt flere mennesker enn hva hadde vært mulig
  • 22:52 - 22:55
    kun med organisk landbruk.
  • 22:56 - 22:58
    Fossile brennstoff blir brukt av landbruksmaskiner,
  • 22:58 - 23:00
    transportering,
  • 23:00 - 23:01
    kjøling,
  • 23:01 - 23:03
    pakking - i plastikk,
  • 23:03 - 23:05
    og matlaging.
  • 23:05 - 23:09
    Moderne landbruk bruker land for å gjøre fossile brennstoff om til mat
  • 23:09 - 23:11
    - mat mat om til mennesker.
  • 23:12 - 23:14
    Omtrent 7 kalorier med fossile brennstoff
  • 23:14 - 23:17
    blir brukt for å produsere 1 kalori med mat.
  • 23:19 - 23:25
    I USA reiser mat i gjennomsnitt 2400 km fra landbruk til forbruker.
  • 23:30 - 23:32
    Sett bort i fra synkende tilgang på fossile brennstoff
  • 23:32 - 23:35
    er det flere trusler mot dagens matproduksjon:
  • 23:35 - 23:36
    Billig energi,
  • 23:36 - 23:38
    forbedret teknologi
  • 23:38 - 23:41
    og subsidier har tillatt enorme fiskefangster.
  • 23:43 - 23:46
    Globale fiskefangster nådde toppen på slutten av 80-tallet,
  • 23:46 - 23:49
    og tvang fiskere ut på dypere vann.
  • 23:53 - 23:56
    Nitrogenutslipp fra oljebaserte gjødselmaskiner
  • 23:56 - 24:00
    forgifter elver og hav, og skaper enorme "dødsoner".
  • 24:00 - 24:01
    Med denne farten
  • 24:01 - 24:04
    vil alle fiske-populasjoner kollapse
  • 24:04 - 24:06
    i 2048.
  • 24:07 - 24:11
    Sur nedbør fra byer og industri tapper jorden for viktige næringsstoffer
  • 24:11 - 24:12
    slik som kalium,
  • 24:12 - 24:13
    kalsium,
  • 24:13 - 24:14
    og magnesium.
  • 24:18 - 24:20
    En annen trussel er mangel på vann.
  • 24:20 - 24:25
    Mange gårder bruker vann som er pumpet opp fra underjordiske vannreserver for vanning.
  • 24:26 - 24:29
    Vannreservene trenger tusener av år for å fylles,
  • 24:29 - 24:31
    men kan bli pumpet tørre på noen årtier
  • 24:31 - 24:33
    slik som oljebrønner.
  • 24:34 - 24:37
    USAs enorme vannreserve Ogallala har minsket så kraftig
  • 24:37 - 24:41
    at mange bønder har måttet gå tilbake til mindre produktiv tørrjordbruk.
  • 24:42 - 24:47
    I tillegg kan bruken av vanning og gjødsling føre til forsaltning:
  • 24:47 - 24:49
    oppsamling av salt i jordsmonnet.
  • 24:49 - 24:52
    Dette er en av hovedårsakene til ørkenspredning.
  • 24:53 - 24:56
    Enda en trussel er tap av jordsmonn.
  • 24:56 - 24:58
    For 200 år siden
  • 24:58 - 25:01
    var det 2 meter med jordsmonn på de Amerikanske præriene.
  • 25:01 - 25:03
    I dag, ved jordbruk og dårlig praksis,
  • 25:03 - 25:06
    er omtrent halvparten borte.
  • 25:09 - 25:13
    Vanning oppfordrer veksten av rustsvap-sopp som UG-99
  • 25:13 - 25:18
    - som har potensialet til å ødelegge 80% av verdens kornavling.
  • 25:19 - 25:20
    I følge Norman Borlaug,
  • 25:20 - 25:22
    far til den 'grønne revolusjonen',
  • 25:22 - 25:28
    har rustsvamp "enormt potensiale for sosial og menneskelig undergang".
  • 25:29 - 25:32
    Bruken av biobrensel betyr at mindre land
  • 25:32 - 25:35
    vil være åpen for matproduksjon.
  • 25:37 - 25:39
    Et område har en begrenset bæreevne.
  • 25:40 - 25:42
    Dette er antallet dyr eller mennesker
  • 25:42 - 25:44
    som kan leve der bærekraftig.
  • 25:44 - 25:47
    Hvis en art overtrer bæreevnen til området,
  • 25:47 - 25:52
    vil overskuddet av arten dø hen til populasjonen har gått tilbake til sin naturlige grense.
  • 25:53 - 25:54
    Verden har unngått å dø hen
  • 25:54 - 25:56
    ved å finne nye områder å kultivere,
  • 25:56 - 25:58
    eller ved å øke produksjon,
  • 25:58 - 26:01
    som har vært mulig takket være olje.
  • 26:01 - 26:04
    For å fortsette veksten
  • 26:04 - 26:07
    trengs mer ressurser enn Jorden kan tilby,
  • 26:07 - 26:10
    men ingen nye planeter er tilgjengelig.
  • 26:11 - 26:13
    I vårt møte med alle disse utfordringene
  • 26:13 - 26:16
    må global matproduksjon dobles til år 2050
  • 26:16 - 26:19
    for å imøtekomme Jordens økende befolkning.
  • 26:21 - 26:24
    1 milliard mennesker er allerede underernært eller utsultet.
  • 26:24 - 26:28
    Det vil bli utfordringer ved å mette over 9 milliarder i årene som kommer
  • 26:28 - 26:32
    når verdens olje- og naturgassproduksjon går med tap.
  • 26:41 - 26:43
    LYKKELIG SLUTT
  • 26:46 - 26:48
    Den globale økonomien vokser eksponentielt
  • 26:48 - 26:50
    ved cirka 3% i året
  • 26:50 - 26:53
    og konsumerer økende mengder ikke-fornybare brensler,
  • 26:53 - 26:55
    mineraler og metaller,
  • 26:55 - 26:57
    i tillegg til fornybare ressurser
  • 26:57 - 27:00
    som vann, skoger, jord og fisker
  • 27:00 - 27:02
    raskere enn de kan bli etterfylt.
  • 27:04 - 27:06
    Selv med en vekstrate på 1%
  • 27:06 - 27:08
    vil en økonomi fordobles på 70 år.
  • 27:10 - 27:13
    Problemet blir forverret av andre forhold:
  • 27:13 - 27:16
    globalisering gjør det mulig for mennesker på ett kontinent
  • 27:16 - 27:18
    å kjøpe varer og mat laget av mennesker på et annet.
  • 27:19 - 27:21
    Linjene av tilbud er lange
  • 27:21 - 27:24
    og legger en byrde på en begrenset oljeressurs.
  • 27:26 - 27:29
    Vi er nå avhengig av fjerntliggende land for grunnleggende behov.
  • 27:31 - 27:33
    Moderne byer er avhengig av fossile brennstoff.
  • 27:34 - 27:37
    Flesteparten av banksystemer er basert på gjeld,
  • 27:37 - 27:40
    og tvinger folk inn i en spiral av lån og tilbakebetalinger
  • 27:40 - 27:42
    - som produserer vekst.
  • 27:43 - 27:46
    Hva kan gjøres med disse problemene?
  • 27:47 - 27:49
    Mange tror at problemet kan bli unngått
  • 27:49 - 27:50
    gjennom konservering,
  • 27:50 - 27:51
    teknologi,
  • 27:51 - 27:53
    'smart vekst',
  • 27:53 - 27:54
    resirkulering,
  • 27:54 - 27:55
    elektriske biler og hybrider,
  • 27:55 - 27:57
    erstatning,
  • 27:57 - 27:58
    eller stemming.
  • 28:00 - 28:01
    Konservering vil spare deg penger,
  • 28:01 - 28:04
    men i seg selv vil det ikke redde planeten.
  • 28:05 - 28:07
    Hvis noen mennesker begrenser oljebruken sin,
  • 28:07 - 28:10
    vil den reduserte etterspørselen senke prisen,
  • 28:10 - 28:12
    og da kan andre kjøpe den billigere.
  • 28:13 - 28:14
    På samme måte
  • 28:14 - 28:17
    vil en mer effektiv motor som bruker mindre energi
  • 28:17 - 28:21
    merkelig nok føre til mer energiforbruk.
  • 28:22 - 28:23
    I det 19. århundre
  • 28:23 - 28:26
    innså den Britiske økonomen William Stanley Jevons
  • 28:26 - 28:28
    at bedre dampmaskiner gjorde kull
  • 28:28 - 28:31
    en mer kostnadseffektiv brennstoffkilde
  • 28:31 - 28:33
    som førte til bruken av flere dampmaskiner,
  • 28:33 - 28:36
    som økte totalt kullforbruk.
  • 28:37 - 28:40
    Økt bruk vil forbruke hvilken som helst energi eller ressurser
  • 28:40 - 28:42
    som er vunnet ved konservering.
  • 28:48 - 28:49
    Mange tror at forskere
  • 28:49 - 28:52
    vil løse disse problemene med ny teknologi.
  • 28:52 - 28:55
    Men teknologi er ikke energi.
  • 28:56 - 28:58
    Teknologi kan gjøre energi om til arbeid
  • 28:58 - 29:00
    men ikke erstatte den.
  • 29:00 - 29:02
    Den forbruker også ressurser:
  • 29:02 - 29:03
    for eksempel;
  • 29:03 - 29:05
    datamaskiner er laget med en tiendedel
  • 29:05 - 29:08
    av energien som trengs for å lage en bil.
  • 29:09 - 29:10
    Mer avanserte teknologier
  • 29:10 - 29:12
    kan gjøre tilstanden verre
  • 29:12 - 29:14
    ettersom de fleste trenger sjeldne mineraler,
  • 29:14 - 29:16
    som også er på vei mot sine grenser.
  • 29:17 - 29:18
    For eksempel,
  • 29:18 - 29:22
    97% av verdens sjeldne jordarter er produsert av Kina,
  • 29:22 - 29:25
    de fleste fra én enkelt gruve i indre Mongolia.
  • 29:26 - 29:29
    Disse mineralene blir brukt i katalysatorer,
  • 29:29 - 29:31
    flymotorer,
  • 29:31 - 29:33
    magneter og harddisker,
  • 29:33 - 29:35
    bilbatterier,
  • 29:35 - 29:36
    lasere,
  • 29:36 - 29:38
    mobile røntgenmaskiner,
  • 29:38 - 29:40
    skjerming av atomkraftverk,
  • 29:40 - 29:42
    CD-plater,
  • 29:42 - 29:44
    hybridmotorer,
  • 29:44 - 29:45
    sparepærer,
  • 29:45 - 29:47
    fiberoptikk,
  • 29:47 - 29:48
    og flatskjermer.
  • 29:49 - 29:53
    Kina har startet å vurdere en begrensning på eksporten av disse mineralene
  • 29:53 - 29:54
    ettersom etterspørselen vokser.
  • 29:57 - 30:01
    Såkalt bærekraftig vekst eller smart vekst vil ikke hjelpe,
  • 30:01 - 30:04
    siden den også bruker ikke-fornybare metaller og mineraler
  • 30:04 - 30:05
    i stadig økende mengder,
  • 30:05 - 30:08
    inkludert sjeldne jordarter.
  • 30:09 - 30:10
    Resirkulering vil ikke løse problemet
  • 30:11 - 30:12
    ettersom det krever energi,
  • 30:12 - 30:14
    og prosessen aldri er 100% effektiv.
  • 30:16 - 30:20
    Det er bare mulig å gjenvinne en brøkdel av materialet som resirkuleres;
  • 30:20 - 30:23
    mesteparten går tapt som boss for alltid.
  • 30:25 - 30:28
    Elektriske biler går på elektrisitet.
  • 30:28 - 30:31
    Siden mesteparten av elektrisiteten kommer fra fossile brennstoff
  • 30:31 - 30:33
    er dette ikke en løsning.
  • 30:33 - 30:37
    Biler av alle slag forbruker også olje i produksjonsfasen.
  • 30:37 - 30:41
    Hvert bildekk trenger cirka 26 liter petroleum.
  • 30:43 - 30:47
    Det er rundt 800 millioner biler i verden, anno 2010.
  • 30:47 - 30:49
    Ved dagens vekst
  • 30:49 - 30:53
    blir dette tallet 2 milliarder i 2025.
  • 30:54 - 30:57
    Det er usannsynlig at planeten kan tåle så mange biler særlig lenge,
  • 30:57 - 31:00
    uavhengig av hvor de får energien fra.
  • 31:01 - 31:02
    Mange økonomer tror
  • 31:03 - 31:05
    at det frie marked vil erstatte en energikilde
  • 31:05 - 31:07
    med en annen gjennom teknologisk innovasjon.
  • 31:08 - 31:10
    Men de beste alternativene til olje
  • 31:10 - 31:12
    møter også nedgang.
  • 31:14 - 31:19
    Erstatning kan heller ikke hjelpe med tiden vi trenger til å forberede oss på en overgang.
  • 31:20 - 31:22
    Hirschrapporten til USAs Energidepartement
  • 31:22 - 31:25
    anslår at minst 20 år vil trenges for å forberede seg
  • 31:25 - 31:28
    på virkningene av 'Peak Oil'.
  • 31:29 - 31:31
    Problemene rundt energimangel,
  • 31:31 - 31:33
    ressursmangel,
  • 31:33 - 31:35
    jordsmonnmangel,
  • 31:35 - 31:39
    og forurensning er flere symptomer på et større problem:
  • 31:40 - 31:42
    vekst.
  • 31:44 - 31:46
    Sålenge som finanssystemet krever uendelig vekst
  • 31:46 - 31:49
    vil endringen antakelig ikke skje.
  • 31:50 - 31:53
    Hvordan vil fremtiden se ut da?
  • 31:54 - 31:56
    Optimister tror at vekst vil fortsette for alltid
  • 31:56 - 31:58
    uten grenser.
  • 31:59 - 32:02
    Pessimister tror vi er på vei mot en ny steinalder,
  • 32:02 - 32:04
    eller utryddelse.
  • 32:05 - 32:06
    Sannheten ligger kanskje mellom disse to ytterpunktene.
  • 32:07 - 32:12
    Det er mulig at samfunnet går tilbake til en enklere versjon,
  • 32:12 - 32:15
    en hvor energiforbruket mye mindre.
  • 32:16 - 32:18
    Dette betyr et hardere liv for de fleste.
  • 32:18 - 32:19
    Mer manuelt arbeid,
  • 32:19 - 32:20
    mer gårdsarbeid
  • 32:20 - 32:24
    og lokal produksjon av varer, mat og tjenester.
  • 32:25 - 32:28
    Hva burde man gjøre for å forberede seg til en slik mulig fremtid?
  • 32:29 - 32:33
    Forvent en nedgang i tilføring av mat og varer fra fjerntliggende steder.
  • 32:34 - 32:36
    Start å gå eller sykle.
  • 32:36 - 32:39
    Bli vant til å bruke mindre elektrisitet.
  • 32:40 - 32:41
    Betal ned gjelden.
  • 32:42 - 32:43
    Prøve å unngå banker.
  • 32:43 - 32:45
    Istedet for å handle på butikkjeder,
  • 32:45 - 32:48
    støtt lokale butikker.
  • 32:48 - 32:52
    Kjøp mat som er produsert lokalt, på lokale torg.
  • 32:52 - 32:55
    I stedet for en plen, vurder hagebruk for å dyrke din egen mat.
  • 32:55 - 32:57
    Lær hvordan å bevare den.
  • 32:58 - 33:00
    Vurder bruken av lokale valutaer
  • 33:00 - 33:02
    skulle den større økonomien slutte å fungere,
  • 33:02 - 33:06
    og bli mer selvstendig.
  • 33:07 - 33:08
    Ingen av disse stegene vil hindre kollaps,
  • 33:08 - 33:12
    men de vil kanskje øke sjansene dine i en energifattig fremtid,
  • 33:13 - 33:15
    en hvor vi må være mer selvstendige
  • 33:15 - 33:18
    slik som våre forfedre en gang var.
Título:
There's No Tomorrow (2012)
Descrição:

The first production by http://www.incubatepictures.com:
A 34 minute animated documentary about resource depletion and the impossibility of infinite growth on a finite planet.

mais » « menos
Idioma do Vídeo:
English
Duração:
34:53
Tor Ninja editou as Norwegian Bokmal legendas para o There's No Tomorrow (2012)
Tor Ninja editou as Norwegian Bokmal legendas para o There's No Tomorrow (2012)
Tor Ninja editou as Norwegian Bokmal legendas para o There's No Tomorrow (2012)
Tor Ninja editou as Norwegian Bokmal legendas para o There's No Tomorrow (2012)
Tor Ninja adicionou uma tradução
Corascendea adicionou uma tradução
Corascendea adicionou uma tradução

Legendas em Norwegian Bokmal

Revisões Comparar revisões