Return to Video

There's No Tomorrow (2012)

  • 0:07 - 0:11
    Incubate Pictures presenterer
  • 0:14 - 0:19
    I samarbeid med Post Carbon Institute
  • 0:23 - 0:31
    DET BLIR INGEN DAG I MORGEN
  • 0:47 - 0:49
    Dette er Jorden,
  • 0:49 - 0:51
    som den så ut for 90 millioner år siden.
  • 0:51 - 0:55
    Geologer kaller denne perioden 'sen Kritt'.
  • 0:55 - 0:58
    Det var en tid med ekstrem global oppvarming,
  • 0:58 - 1:00
    når dinosaurer fremdeles hersket over planeten.
  • 1:01 - 1:03
    De levde livene sine,
  • 1:03 - 1:05
    trygt plassert på toppen av næringskjeden,
  • 1:08 - 1:10
    uvitende om forandringene som skjedde rundt dem.
  • 1:11 - 1:12
    Kontinentene drev fra hverandre,
  • 1:12 - 1:15
    og åpnet enorme rifter i jordskorpen.
  • 1:16 - 1:19
    De ble oversvømt, og ble til hav.
  • 1:20 - 1:22
    Alger blomstret i den ekstreme varmen,
  • 1:22 - 1:24
    og forgiftet vannet.
  • 1:25 - 1:26
    De døde,
  • 1:26 - 1:29
    og billioner sank til bunnen av riftene.
  • 1:32 - 1:34
    Elver vasket sedimenter ut i havene,
  • 1:34 - 1:36
    til de organiske restene av algene ble begravd.
  • 1:38 - 1:41
    Ettersom trykket økte, steg varmen,
  • 1:41 - 1:43
    helt til en kjemisk reaksjon forvandlet det organiske stoffet
  • 1:43 - 1:46
    til hydrokarbon, fossile brennstoffer:
  • 1:46 - 1:49
    olje og naturgass.
  • 1:49 - 1:51
    En liknende prosess skjedde på land,
  • 1:52 - 1:54
    som produserte kull.
  • 1:55 - 1:57
    Det tok naturen omtrent 5 millioner år
  • 1:57 - 2:02
    å skape de fossile brennstoffene som verden forbruker på ett år.
  • 2:02 - 2:03
    Den moderne livsstilen
  • 2:03 - 2:06
    er avhengig av dette fossile sollyset,
  • 2:06 - 2:10
    selv om et overraskende antall mennesker tar det for gitt.
  • 2:13 - 2:18
    Siden 1860 har geologer oppdaget mer enn to billioner fat olje.
  • 2:19 - 2:23
    Siden da har verden brukt omtrent halvparten.
  • 2:26 - 2:29
    Før man kan pumpe olje, må man oppdage den.
  • 2:30 - 2:33
    I begynnelsen var det enkelt å finne, og billig å utvinne.
  • 2:33 - 2:36
    Det første store amerikanske oljefeltet var Spindeltop,
  • 2:37 - 2:39
    som ble oppdaget i 1900.
  • 2:39 - 2:40
    Mange flere fulgte.
  • 2:41 - 2:43
    Geologer skurte Amerika.
  • 2:43 - 2:47
    De fant enorme forekomster av olje, naturgass og kull.
  • 2:48 - 2:51
    Amerika produserte mer olje enn noe annet land,
  • 2:51 - 2:54
    og gjorde det mulig å bli en industriell supermakt.
  • 2:56 - 2:58
    Så snart en oljebrønn starter å produsere olje
  • 2:58 - 3:01
    er det bare et tidsspørsmål før den går inn i en nedgang.
  • 3:02 - 3:05
    Individuelle brønner har forskjellige produksjonssatser.
  • 3:06 - 3:07
    Når mange brønner blir sees i gjennomsnitt,
  • 3:07 - 3:10
    ser det kombinerte diagrammet ut som en klokkekurve.
  • 3:10 - 3:11
    Typisk sett
  • 3:11 - 3:14
    tar det 40 år etter toppen av antall oljefunn
  • 3:14 - 3:16
    for et land å nå toppen av sin oljeproduksjon,
  • 3:17 - 3:20
    som medfører en permanent nedgang.
  • 3:21 - 3:23
    På 1950-tallet,
  • 3:23 - 3:25
    spådde Shell-geologen M. King Hubbert
  • 3:25 - 3:29
    at Amerika sin oljeproduksjon ville nå sin topp i 1970,
  • 3:29 - 3:33
    40 år etter toppen av USAs oljefunn.
  • 3:33 - 3:35
    Få trodde på ham.
  • 3:35 - 3:37
    Men i 1970,
  • 3:37 - 3:39
    nådde Amerika toppen av oljeproduksjon,
  • 3:39 - 3:41
    og gikk inn i en permanent nedgang.
  • 3:42 - 3:44
    Hubbert fikk rett.
  • 3:45 - 3:46
    Fra dette tidspunktet og fremover,
  • 3:46 - 3:50
    ble Amerika i økende grad avhengig av importert olje.
  • 3:50 - 3:53
    Dette gjorde landet sårbart for forsyningsforstyrrelser,
  • 3:53 - 3:57
    og bidro til det økonomiske kaoset under oljesjokkene
  • 3:57 - 4:00
    i 1973 og 1979.
  • 4:02 - 4:06
    1930-årene så de høyeste tallene for oljefunn i USAs historie.
  • 4:06 - 4:08
    På tross av avansert teknologi,
  • 4:08 - 4:13
    har nedgangen i oppdagelsen av nye amerikanske oljefelt vært nådeløs.
  • 4:14 - 4:17
    Nyere funn, slik som ANWAR,
  • 4:17 - 4:21
    ville i beste fall gi nok olje i 17 måneder.
  • 4:22 - 4:25
    Selv det nye "Jack 2"-feltet i Mexicogolfen
  • 4:25 - 4:28
    ville bare levert noen måneder med innenlandsk etterspørsel.
  • 4:29 - 4:32
    Tross sine størrelser, vil verken av feltene komme i nærheten av å tilfredsstille
  • 4:32 - 4:34
    Amerika sitt energibehov.
  • 4:36 - 4:37
    Beviser stabler seg nå
  • 4:37 - 4:41
    for at verdens oljeproduksjon har nådd toppen, eller er svært nær.
  • 4:41 - 4:46
    Globalt sett nådde antall nye oljefelt toppen på 1960-tallet.
  • 4:47 - 4:48
    Over 40 år senere,
  • 4:48 - 4:50
    synes nedgangen i oppdagelsen av nye felt
  • 4:50 - 4:52
    å være ustoppelig.
  • 4:54 - 4:56
    54 av de 65 største oljeproduserende nasjonene
  • 4:56 - 4:59
    har allerede nådd toppen av produksjon.
  • 5:01 - 5:05
    Mange av de andre forventes å følge i nær framtid.
  • 5:06 - 5:08
    Verden kommer til å måtte fremskaffe tilsvarende
  • 5:08 - 5:10
    et nytt Saudi-Arabia i produksjonen
  • 5:10 - 5:11
    hvert tredje år
  • 5:11 - 5:14
    for å gjøre opp for synkende produksjon i eksisterende oljefelter.
  • 5:16 - 5:17
    På 1960-tallet,
  • 5:17 - 5:20
    ble seks oljefat funnet for hvert oljefat som ble brukt.
  • 5:21 - 5:22
    40 år senere,
  • 5:22 - 5:26
    konsumerer verden mellom tre og seks oljefat
  • 5:26 - 5:27
    for hvert oljefat som blir funnet.
  • 5:29 - 5:31
    Så snart toppen av verdens oljeproduksjon er nådd,
  • 5:31 - 5:34
    vil etterspørsel av olje overskride tilførselen
  • 5:34 - 5:36
    og prisen på bensin vil svinge voldsomt,
  • 5:36 - 5:39
    og påvirke langt mer enn kostnaden av å fylle en bil.
  • 5:42 - 5:44
    Moderne byer er avhengig av fossile brennstoff.
  • 5:44 - 5:46
    Selv veier er laget av asfalt,
  • 5:46 - 5:48
    et petroleumsprodukt,
  • 5:48 - 5:50
    dette er også takene på mange hjem.
  • 5:51 - 5:53
    Store områder ville bli ubeboelige
  • 5:53 - 5:57
    uten oppvarming om vinteren eller nedkjøling om sommeren.
  • 5:58 - 6:01
    Forstadsutbygging oppfordrer folk til å kjøre mange mil
  • 6:01 - 6:03
    til arbeid, skole og butikker.
  • 6:04 - 6:06
    Større byer har blitt inndelt med boligområder
  • 6:06 - 6:09
    og kommersielle områder plassert langt fra hverandre,
  • 6:09 - 6:11
    og tvinger mennesker til å kjøre.
  • 6:11 - 6:13
    Forstader og mange lokalsamfunn
  • 6:13 - 6:16
    ble utformet på en forutsetning om rikelig olje og energi.
  • 6:20 - 6:21
    Kjemikalier som stammer fra fossile brennstoff,
  • 6:21 - 6:23
    eller Petro-kjemikalier,
  • 6:23 - 6:24
    er viktig i produksjon av utallige produkter.
  • 6:28 - 6:30
    Det moderne landbruksystemet
  • 6:30 - 6:32
    er sterkt avhengig av fossilt brensel,
  • 6:32 - 6:33
    i tillegg til sykehus,
  • 6:34 - 6:35
    luftfart,
  • 6:35 - 6:37
    distribusjonssystemer for vann,
  • 6:37 - 6:38
    og det amerikanske militæret,
  • 6:38 - 6:43
    som alene bruker om lag 140 millioner fat olje i året.
  • 6:44 - 6:48
    Fossile brensler er også avgjørende for etableringen av plast og polymerer,
  • 6:48 - 6:53
    viktige ingredienser i datamaskiner, digitale enheter og klær.
  • 6:54 - 6:57
    Verdensøkonomien er for tiden avhengig av endeløs vekst,
  • 6:57 - 7:01
    og krever en økende tilgang på billig energi.
  • 7:01 - 7:04
    Vi er så avhengig av olje og andre fossile brensler,
  • 7:04 - 7:07
    at selv en liten forstyrrelse i tilførselen
  • 7:07 - 7:10
    kan ha vidtrekkende effekter på alle aspekter av våre liv.
  • 7:17 - 7:22
    ENERGI
  • 7:23 - 7:26
    Energi er evnen til å utføre arbeid
  • 7:26 - 7:36
    Den gjennomsnittlige amerikaner har i dag tilgang på energi tilsvarende 150 slaver, som arbeider 24 timer i døgnet.
  • 7:36 - 7:39
    Materialer som lagrer denne energien for arbeid kalles brensel,
  • 7:39 - 7:42
    Noen brensel inneholder mer energi enn andre.
  • 7:42 - 7:46
    Dette kalles energitetthet.
  • 7:46 - 7:50
    Dette kalles energitetthet.
  • 7:50 - 7:51
    Verden forbruker 30 milliarder fat i året,
  • 7:52 - 7:54
    som tilsvarer 1 kubikkilometer med olje,
  • 7:55 - 7:56
    som inneholder like mye energi
  • 7:56 - 7:59
    som ville bli generert fra 52 kjernekraftverk
  • 7:59 - 8:02
    i arbeid de neste 50 årene.
  • 8:03 - 8:07
    Selv om olje bare genererer 1,6% av USAs elektrisitet,
  • 8:08 - 8:11
    dekker det 96% av all transport.
  • 8:12 - 8:15
    I 2008 var to tredjedeler av USAs olje importert.
  • 8:16 - 8:18
    Mesteparten var fra Canada,
  • 8:18 - 8:19
    Mexico,
  • 8:20 - 8:21
    Saudi Arabia,
  • 8:21 - 8:23
    Venezuela,
  • 8:23 - 8:26
    Nigeria, Irak og Angola.
  • 8:27 - 8:29
    Flere faktorer gjør oljen unik:
  • 8:29 - 8:31
    den har høy energitetthet.
  • 8:33 - 8:35
    Ett fat olje inneholder energi som tilsvarer
  • 8:35 - 8:37
    nesten tre år av menneskelig arbeidskraft.
  • 8:38 - 8:40
    Det er flytende ved romtemperatur,
  • 8:40 - 8:42
    lett å transportere
  • 8:42 - 8:44
    og brukbare i små motorer.
  • 8:45 - 8:48
    og brukbare i små motorer.
  • 8:49 - 8:53
    Trikset er å bruke mindre mengder å finne og utvinne større mengder.
  • 8:53 - 8:56
    Dette kalles EROEI:
  • 8:56 - 8:59
    Energiretur fra energi investert.
  • 9:02 - 9:04
    Konvensjonell olje er et godt eksempel.
  • 9:04 - 9:08
    Råoljen som var enkel å trekke ut og var av høy kvalitet ble pumpet først.
  • 9:09 - 9:15
    Oljemenn brukte energi tilsvarende 1 fat olje å finne og utvinne 100.
  • 9:15 - 9:18
    Oljens EROEI var 100.
  • 9:19 - 9:21
    Ettersom den lette oljen ble pumpet først,
  • 9:21 - 9:24
    ble letingen flyttet ut på dypt vann,
  • 9:24 - 9:26
    eller fjerntliggende land,
  • 9:26 - 9:29
    med stadig økende energiforbruk for å gjøre det.
  • 9:29 - 9:32
    Ofte er den oljen vi finner nå tung eller sur råolje,
  • 9:32 - 9:35
    og er dyrt å foredle.
  • 9:36 - 9:40
    EROEI for olje i dag er så lav som 10.
  • 9:40 - 9:44
    Hvis du bruker mer energi for å få drivstoff enn det som finnes i drivstoffet,
  • 9:44 - 9:47
    er det ikke verdt innsatsen for å få det.
  • 9:50 - 9:53
    Det er mulig å konvertere en drivstoff kilde til en annen.
  • 9:54 - 9:54
    Hver gang du gjør det,
  • 9:54 - 9:58
    går noe av den energien som finnes i det opprinnelige drivstoffet tapt.
  • 9:59 - 10:01
    For eksempel er det er ukonvensjonell olje:
  • 10:01 - 10:03
    Tjæresand og kerogen-olje.
  • 10:04 - 10:07
    Tjæresand finnes hovedsakelig i Canada.
  • 10:07 - 10:10
    To tredjedeler av verdens kerogen er i USA.
  • 10:11 - 10:14
    Begge disse drivstoffene kan bli konvertert til syntetisk råolje.
  • 10:14 - 10:17
    Dette krever imidlertid store mengder varme og ferskvann,
  • 10:17 - 10:19
    som minsker EROEI-verdien,
  • 10:19 - 10:23
    som varierer fra 5, til så lavt som 1 1/2.
Título:
There's No Tomorrow (2012)
Descrição:

The first production by http://www.incubatepictures.com:
A 34 minute animated documentary about resource depletion and the impossibility of infinite growth on a finite planet.

mais » « menos
Idioma do Vídeo:
English
Duração:
34:53
Tor Ninja editou as Norwegian Bokmal legendas para o There's No Tomorrow (2012)
Tor Ninja editou as Norwegian Bokmal legendas para o There's No Tomorrow (2012)
Tor Ninja editou as Norwegian Bokmal legendas para o There's No Tomorrow (2012)
Tor Ninja editou as Norwegian Bokmal legendas para o There's No Tomorrow (2012)
Tor Ninja adicionou uma tradução
Corascendea adicionou uma tradução
Corascendea adicionou uma tradução

Legendas em Norwegian Bokmal

Revisões Comparar revisões