-
-Det var en lykkelig barndom, -
-
- men jeg merket det som skjedde
rundt meg.
-
-En morgen da jeg våknet
hadde butikkene blitt ransaket, -
-
- alle vinduene var knust og skolen min
hadde blitt brent ned.
-
-Lyden var så høy.
-
-Hele huset ristet.
-
-Det var ikke langt unna oss.
-
-Folk skrek og løp ute i gatene.
-
-Så mange mennesker ble drept.
-
-Moren min sa at jeg måtte dra.
-
-Jeg ville ikke dra fra henne, -
-
- men hun sa at vi kom til å
se hverandre igjen snart.
-
-Hun må ha visst at hun aldri
kom til å se meg igjen.
-
-Det stod mellom å leve eller å dø.
-
-Broren min og jeg flyktet helt alene.
-
-Vi sov i gatene, på sletter, i en park.
-
-Vi sov der vi kunne.
-
-De tok oss med til en flyktningleir.
-
-Vi hadde nesten ikke mat.
-
-Så tok noen menn oss med i en liten båt.
-
-Den var ment for to eller tre mennesker,
men vi var 12.
-
-Den kunne velte når som helst.
-
-Fly skjøt mot båten vår.
-
-Jeg hoppet i vannet og gjemte meg
under en flåte.
-
-Det var mørkt.
Jeg kunne ikke finne broren min.
-
-Jeg begynte å rope «Bashar, Bashar!»
-
-Jeg har aldri vært så redd
i hele mitt liv.
-
-Jeg trodde jeg kom til å dø.
-
-Vi tilbrakte 10 dager ute på havet.
-
-Jeg tenkte på familien min hele tiden.
-
-Moren min mest av alle.
-
-Vi ventet på å få vite vår skjebne.
-
-Heldigvis slapp de oss inn.
-
-Jeg var så glad da vi endelig kom frem.
-
-Jeg er i live.
-
-Jeg er en av de heldige.
-
Harry, flyktningbarn under
andre verdenskrig.
-
Ahmed, flyktningbarn fra Syria.