-
Hei igjen, og velkommen til episode tre
av denne miniserien om Edvard Munch.
-
Dere lurer kanskje på hvorfor vi
er her, på Freia sjokoladefabrikk?
-
De skal vi komme tilbake til senere.
-
Men først, la oss
fortsette der vi slapp sist.
-
Okei, ikke så langt tilbake, da.
-
Uansett – det vi lærte forrige gang -
-
- var at Munch ikke var redd
for å prøve nye måter å male på.
-
Men det var ikke bare
maling som interesserte Munch.
-
Han gikk ofte på kino,
og han likte å se ting som filmaviser, -
-
- spillefilmer og
Charlie Chaplin-komedier.
-
Ja, han var så interessert i
film at han selv kjøpte seg …
-
… dette videokameraet.
-
Og med det filmet han mye rart.
-
Ja. Munch var veldig glad i film.
-
Og en gang, så så han en video av
franske arbeidere på vei hjem fra jobb.
-
Han likte så godt hvordan
menneskene bare kom mot ham, -
-
- og han bestemte seg
derfor for å male et bilde om det.
-
Her ser du bildet som
Munch kalte "Arbeidere på hjemvei".
-
Munch var en moderne kunstner, -
-
- og han var veldig åpen for å
låne og lære av andre kunstformer.
-
Edvard malte det han likte,
og det som betydde noe for ham.
-
Ser dette motivet kjent ut? Ikke?
-
Vel, studer de to bildene nøye.
Ser du huset i bakgrunnen?
-
Vi er nemlig på Åsgårdstrand.
-
Og det var nettopp her Edvard Munch
malte "Pikene på broen" i 1901.
-
Munch elsket Åsgårdstrand.
-
Han sa at "å gå her er
som å gå blant bildene mine."
-
"Jeg får slik lyst til å måle
når jeg går i Åsgårdstrand."
-
Ja. Så godt likte Munch Åsgårdstrand, -
-
- at han ikke bare
malte mange bilder herifra, -
-
- men at han også kjøpte seg et hus her.
-
Huset er nå et slags museum, og det er
helt likt som det var da Munch bodde her.
-
Så alle kan komme hit
og se hvordan Munch levde.
-
Men vet dere hvor mye
han betalte for huset i 1897?
-
Bare 900 kroner!
-
Men dere lurer vel fortsatt på
hvorfor vi er på Freia sjokoladefabrikk?
-
-Bror!
-Men det er digg, da!
-
Vi er her fordi Munch fikk et
helt spesielt oppdrag i april, 1922.
-
Han ble nemlig bedt om å dekorere …
-
… Freias spisesal!
-
Dette var en stor mulighet for Munch.
-
Og han fikk masse penger for oppdraget.
-
Så han malte i vei, og direktøren
for fabrikken var kjempefornøyd.
-
Arbeiderne derimot,
var ikke like fornøyde.
-
At Munch hadde malt mennesker uten
ansiktstrekk syntes de for så vidt var greit.
-
Men hus uten dører og piper
kunne de rett og slett ikke leve med.
-
Så for at arbeiderne skulle bli fornøyde, -
-
- måtte Munch komme tilbake senere
for å male piper og dører på husene.
-
Munch sa seg villig til å
gjøre endringene på én betingelse:
-
Hver dag skulle det stå en bil -
-
- foran fabrikken og vente på
ham da arbeidsdagen var over.
-
Men en dag Munch var ferdig å male var
det ingen bil utenfor og ventet på ham.
-
Munch ble rasende,
løp opp til direktøren, -
-
- kastet penselen på ham og skrek:
"Resten kan de ødelegge selv!"
-
Av den grunn er det fortsatt
mangler ved noen av husene i maleriene.
-
Selv om det var mange som ikke
satt pris på Munch sine malerier, -
-
- så fortsatte han å male på sin måte.
-
Nå er vi på baksiden av Munchmuseet.
Ser dere mønsteret bak oss?
-
Vet du hvor det kommer fra, Sofie?
-
Ja, det kommer faktisk fra
et av Munchs siste malerier, nemlig …
-
… dette maleriet
mellom klokken og sengen.
-
Munch malte dette
for å vise seg selv med døden.
-
Som dere ser er mønsteret på
sengeteppet det samme som vi så tidligere.
-
Edvard står helt alene i stua.
-
Klokken har ingen visere,
som om tiden ikke finnes mer.
-
Skyggen hans er et kors, -
-
- og den åpne døra kan kanskje
være porten inn til dødsriket?
-
Da Edvard var 80 år gammel,
sovnet han stille inn i sitt hjem.
-
Selv om folk sa mange
stygge ting om bildene hans, -
-
- skulle jeg ønske at Edvard visste at han
skulle bli en av verdens største kunstnere.
