-
Auga
-
Dette her er to kuauge.
-
To geléklumpar som er
litt annleis enn hos oss menneske.
-
Men inni, så er dei –
tru det er eller ei – ganske like.
-
Og noko av det aller viktigaste
finn vi under den hinna her.
-
Inni denne blanke geléen
vi kallar glaslekamen, -
-
- finn vi linsa.
-
Denne nydelege,
blanke kula her er linsa.
-
Ho er med på å samle
lysstrålane som kjem inn, -
-
- slik at synscellene bak i
auget kan oppfatte verda rundt.
-
Og visste du at linsa kan
brukast som forstørringsglas?
-
Det er fordi linsa er konveks.
-
Det vil seia at ho er bøygd utover, -
-
- og bryt lyset slik at
det du ser blir forstørra.
-
Berre sjå no.
-
Fantastisk, sant?
-
Men kva om eg ynskjer å
sjå verda gjennom kulinser?
-
Eg tenkte eg skulle
lage meg eit par briller, eg.
-
Og då treng eg ståltråd.
-
Det byrjar å
likne på briller, dette her.
-
Endeleg ferdig!
-
Litt skeive, men eg
trur dei skal passe bra.
-
Slik, ja.
-
Eg ser ingenting, eg.
-
Det er ikkje fordi kua ser dårleg ...
-
Det er fordi eg ikkje treng briller.
-
Men for gamle folk som
gjerne ser dårleg på nært hald, -
-
- så hadde nok desse her vore heilt supre.
-
Trur eg, i alle fall.
-
Uansett så er eg veldig
nøgd med designet.
-
[Ku som rautar]
