-
-Wow! Det her var sykt da!
-
-Skikkelig sånn vibe.
-Ja, det er ganske fint.
-
-Men bare en rask observasjon:
Det er veldig mange gamle menn her.
-
-Hvem er de egentlig?
-
-Dette er menn som har vært viktige
for utviklingen av det norske demokratiet.
-
-Men hvordan ble
det norske demokratiet til da?
-
-Det er liksom med grunnloven.
-
-Det er da vi får storting,
det er da vi får valg.
-
-Men i 1814 var det ikke
alle som hadde stemmerett.
-
-Det skjer først senere.
-
-Så det tar lang tid før
vi får et ordentlig demokrati.
-
-Ok, men finnes det
andre måter å bestemme på da?
-
-Annet enn demokrati tenker du?
-Ja, sånne styringsmåter …
-
-Ja. Har dere hørt om diktatur?
Da er det én person som bestemmer.
-
-For eksempel bare Mutta.
Det kan kan være fint så lenge -
-
- Mutta er grei med alle oss.
Plutselig så er han ikke det.
-
-Han er ikke det …
-Og da har vi et problem.
-
-Så fordelen med et demokrati
er at hvis man er misfornøyd med -
-
- de som styrer,
så kan man avskaffe dem.
-
Da kan vi si at: «Mutta, du er ikke
sjef lenger, Cengiz er sjef i stedet».
-
-Så vi gir ham sparken da?
-Vi gir ham sparken.
-
-Så du er sparken.
-Du er sparken?
-
-Du er sparken, og jeg er den nye …
Hva heter det når man sitter høyest?
-
-I Norge er det kanskje statsminister.
Eller elevrådsleder da, for eksempel.
-
-Eleverådsleder, ja!
Det var bra sammenligning.
-
-Da er jeg både
elevrådsleder og statsminister.
-
-Ok, greit, du kan få den.
-
-Men hvor er alle kvinnene?
-Ja, det er et godt spørsmål.
-
-Fordi på 1800-tallet, så hadde ikke
kvinnene så mye de skulle ha sagt.
-
-De hadde ikke stemmerett.
Så for å lære litt mer om kvinner -
-
- og politikk, så må vi
gå litt videre bortover her.
-
-Men vi har kvinner som stemmer i dag?
-Kvinner har lik stemmerett som menn.
-
-Ikke sant? Da har vi avklart det òg.
-Likestilling.
-
-Da går vi og ser på det.
-
[Musikk spiller.]
-
-Se her!
-
-Det her er Anna Rogstad,
hun var første kvinne på Stortinget.
-
-Har dere lyst til å gjette på
hva slags yrke hun hadde -
-
- før hun kom på Stortinget?
-
-Hun ser jo litt streng ut.
-Hun ser veldig mektig ut.
-
-Hun står liksom sånn at jeg tenker
et yrke med stolthet. Kanskje lege?
-
-Nesten!
-Jeg tenkte kanskje mer rektor, jeg.
-
-Det er nesten riktig! Hun var lærer.
-
-Men det virker, når jeg ser
på det bildet, som at kvinner faktisk -
-
- har hatt stemmerett ganske lenge?
-
-Ja, dette bildet er ganske gammelt.
-Men når fikk de stemmerett?
-
-Kvinner fikk stemmerett
for omtrent hundre år siden.
-
-Nesten hundre år
etter at menn fikk stemmerett.
-
-Ok?
-For først var det bare rike menn.
-
-Så fikk så godt som alle menn stemmerett,
deretter kvinner. Også er det en gruppe -
-
- vi ofte glemmer. Det er de fattige.
Det er de siste som fikk stemmerett.
-
-Når de fattige også får stemmerett at vi
kan si at vi har et ordentlig demokrati -
-
- i Norge. Hva er det som påvirket
at kvinner fikk stemmerett?
-
-Altså, beslutningen ble jo tatt
av bare menn inne på Stortinget.
-
-Men kampen var det
kvinnene som ledet selv.
-
-Det er bra ass!
-Demonstrasjonstog. De skrev i avisene.
-
-Ja, for de viste også at
de også ville bestemme, liksom?
-
-Ja. Det var kvinner.
Men det var da bare menn -
-
- som kunne bestemme
at de skulle få stemmerett.
-
-Nå tenkte jeg vi skulle gå videre.
Er dere med?
-
-Jeg føler faktisk
at vi har blitt eksperter -
-
- når det kommer til demokrati nå.
-
-Det tror jeg og!
-Jeg føler meg mye klokere i hvert fall.
-
-Jeg tror dere kommer til
å klare dere fint.
-
-Lykke til da!
-Takk skal du ha! Hadet bra!
-
Jeg har i hvert fall lært mye om
demokrati nå, har du?
-
-Ja.
-Ja. Men da lurer jeg faktisk på -
-
- om dere har lært like mye som oss?