Jane Fonda: Livets tredje akt
-
0:00 - 0:02Det har vært mange revolusjoner
-
0:02 - 0:04i løpet av det siste århundret,
-
0:04 - 0:06men kanskje ingen så betydningsfull
-
0:06 - 0:09som revolusjonen i forventet levealder.
-
0:09 - 0:11Vi lever idag gjennomsnittlig
-
0:11 - 0:1434 år lengre enn våre oldeforeldre.
-
0:14 - 0:16Tenk på det.
-
0:16 - 0:19Det er en ekstra voksen levealder
-
0:19 - 0:21som er blitt lagt til levetiden vår.
-
0:21 - 0:23Men generelt sett,
-
0:23 - 0:26har ikke kulturen vår innsett hva dette innebærer.
-
0:26 - 0:29Vi lever fremdeles etter et gammelt mønster
-
0:29 - 0:31med alder som en kurve.
-
0:31 - 0:33Det er metaforen, den gamle metaforen.
-
0:33 - 0:35Du fødes, du når høyden midtlivs
-
0:35 - 0:37og svinner hen i skrøpelighet.
-
0:37 - 0:39(Latter)
-
0:39 - 0:41Alder som patologi.
-
0:41 - 0:43Men mange mennesker i dag --
-
0:43 - 0:46filosofer, kunstnere, leger, forskere --
-
0:46 - 0:49ser nå nærmere på hva jeg kaller den tredje akten,
-
0:49 - 0:52de tre siste tiårene av livet.
-
0:52 - 0:57De har kommet frem til at dette faktisk også er en utviklingsfase i livet
-
0:57 - 0:59med sin egen betydning --
-
0:59 - 1:02like forskjellig fra middelalderen
-
1:02 - 1:05som ungdomsårene er fra barndommen.
-
1:05 - 1:08De spør seg -- vi burde alle spørre oss selv --
-
1:08 - 1:11hvordan bruker vi denne tiden?
-
1:11 - 1:13Hvordan får vi det beste ut av den?
-
1:13 - 1:15Hva er en mer passende metafor
-
1:15 - 1:17for aldring?
-
1:17 - 1:20Det siste året har jeg studert og skrevet om dette temaet.
-
1:20 - 1:22Og jeg har funnet ut
-
1:22 - 1:26at en mer passende metafor for aldring
-
1:26 - 1:28er en trapp --
-
1:28 - 1:32den menneskelige sjel som stiger oppover,
-
1:32 - 1:34mot visdom, helhet,
-
1:34 - 1:36og autentisitet.
-
1:36 - 1:38Alder, ikke i det hele tatt som patologi;
-
1:38 - 1:40alder som potensial.
-
1:40 - 1:42Og vet dere hva?
-
1:42 - 1:44Dette potensialet er ikke for de heldige få.
-
1:44 - 1:46Det viser seg,
-
1:46 - 1:48at de fleste over 50
-
1:48 - 1:50føler seg bedre, er mindre stresset,
-
1:50 - 1:52føler mindre aggresjon og frykt.
-
1:52 - 1:54Vi ser likheter
-
1:54 - 1:56i større grad enn forskjeller.
-
1:56 - 1:58Noen studier sier til og med
-
1:58 - 2:00at vi er lykkligere.
-
2:00 - 2:02Dette resulatet forventet jeg ikke, tro meg.
-
2:02 - 2:05Jeg har en lang bakgrunn i depresjon.
-
2:05 - 2:07Da jeg nærmet meg slutten av 40 årene,
-
2:07 - 2:09våknet jeg om morgenen
-
2:09 - 2:11og de seks første tankene mine var alle negative.
-
2:11 - 2:13Og jeg var redd.
-
2:13 - 2:15Jeg tenkte, å herregud.
-
2:15 - 2:17Jeg kommer til å bli en krokete gammel dame.
-
2:17 - 2:21Men nå i midten av min egen tredje akt,
-
2:21 - 2:24har jeg innsett at jeg ikke har vært lykkeligere.
-
2:24 - 2:28Jeg har en så sterk følelse av velvære.
-
2:29 - 2:31Og jeg har oppdaget
-
2:31 - 2:33at på "innsiden" av alderdommen,
-
2:33 - 2:35i motsetning til å betrakte den utenfra,
-
2:35 - 2:37trer frykten tilbake.
-
2:37 - 2:39Du innser, at du fremdeles er deg selv --
-
2:39 - 2:41kanskje enda mer som så.
-
2:41 - 2:45Picasso sa engang, "Det tar lang tid å bli ung."
-
2:45 - 2:47(Latter)
-
2:47 - 2:49Jeg skal ikke romantisere aldring.
-
2:49 - 2:51Det er klart det ikke finnes noen garanti
-
2:51 - 2:53for at det er en tid for blomstring og vekst.
-
2:53 - 2:55En del er opp til tilfeldighetene.
-
2:55 - 2:58En del er selvfølgelig genetisk.
-
2:58 - 3:00En tredjedel er faktisk genetisk.
-
3:00 - 3:03Og det kan vi ikke gjøre så mye med.
-
3:03 - 3:05Men det betyr, at to tredjedeler
-
3:05 - 3:07av hvordan vi gjør det i den tredje akten,
-
3:07 - 3:10er noe vi kan gjøre noe med selv.
-
3:10 - 3:13Vi skal diskutere hva vi kan gjøre
-
3:13 - 3:16for å gjøre disse ekstra årene virkelig gode
-
3:16 - 3:19og hvordan vi kan bruke dem til å gjøre en forskjell.
-
3:19 - 3:21La meg si noe om trappen,
-
3:21 - 3:25kanskje en noe merkelig metafor for alderdom,
-
3:25 - 3:28siden eldre ofte har problemer med trapper.
-
3:28 - 3:30(Latter)
-
3:30 - 3:33Meg selv inkludert.
-
3:33 - 3:35Som du kanskje vet,
-
3:35 - 3:38fungerer verden etter en universell lov:
-
3:38 - 3:42entropi, termodynamikkens andre lov.
-
3:42 - 3:45Entropi betyr at alt i verden, alt,
-
3:45 - 3:47er i en tilstand av forfall og forråtnelse,
-
3:47 - 3:49kurven.
-
3:49 - 3:52Det er kun ett unntak til denne universelle loven,
-
3:52 - 3:54og det er den menneskelige sjelen,
-
3:54 - 3:57som kan fortsette å utvikle seg oppover --
-
3:57 - 3:59trappen --
-
3:59 - 4:01som fører oss til helhet,
-
4:01 - 4:04autentisitet og visdom.
-
4:04 - 4:06Og her er et eksempel på hva jeg mener.
-
4:06 - 4:08Denne oppstigningen
-
4:08 - 4:12kan skje, selv i møte med de mest ekstreme fysiske utfordringer.
-
4:12 - 4:14For omtrent tre år siden,
-
4:14 - 4:16leste jeg en artikkel i the New York Times.
-
4:16 - 4:18Om en mann som heter Neil Selinger --
-
4:18 - 4:21en 57 år gammel pensjonert advokat --
-
4:21 - 4:24som hadde begynt i en skrivegruppe ved Sarah Lawrence
-
4:24 - 4:27hvor han fant sin forfatterstemme.
-
4:27 - 4:29To år senere,
-
4:29 - 4:32ble han diagnostisert med ALS, også kjent som Lou Gehrig's diease.
-
4:32 - 4:35En fryktelig sykdom. Den er dødelig.
-
4:35 - 4:39Kroppen forfaller, men sinnet forblir inntakt.
-
4:39 - 4:42I denne artikkelen skrev Selinger det følgende
-
4:42 - 4:45for å beskrive hva som skjedde med ham.
-
4:45 - 4:48Og jeg siterer,
-
4:48 - 4:50"Mens musklene mine ble svakere,
-
4:50 - 4:53ble tekstene mine sterkere.
-
4:53 - 4:56Mens jeg sakte mistet taleevnen,
-
4:56 - 4:59fant jeg stemmen min.
-
4:59 - 5:01Mens jeg ble mindre, vokste jeg.
-
5:01 - 5:03Mens jeg mistet så mye,
-
5:03 - 5:07begynte jeg endelig å finne meg selv."
-
5:07 - 5:09Neil Selinger er for meg,
-
5:09 - 5:12legemliggjøringen av å bestige trappen
-
5:12 - 5:15i sin tredje akt.
-
5:15 - 5:17Vi er alle sammen født med en sjel,
-
5:17 - 5:20men noen ganger blir den tråkket ned
-
5:20 - 5:22av livets utfordringer,
-
5:22 - 5:25vold, misbruk, vanskjødsel.
-
5:25 - 5:27Kanskje foreldrene våre var depressive.
-
5:27 - 5:29Kanskje de ikke kunne elske oss
-
5:29 - 5:33utover hvordan vi presterte.
-
5:33 - 5:35Kanskje vi fremdeles lider
-
5:35 - 5:37under psykisk smerte, et sår.
-
5:37 - 5:41Kanskje vi føler at mange av forholdene våre ikke er avsluttet.
-
5:41 - 5:45Derfor kan vi føle oss uferdige.
-
5:45 - 5:48Kanskje oppgaven i den tredje akten
-
5:48 - 5:53er å fullføre ferdigstillelsen av oss selv.
-
5:53 - 5:57For min del, begynte det mens jeg nærmet meg min egen tredje akt,
-
5:57 - 5:5960 års dagen min.
-
5:59 - 6:01Hva skulle jeg bruke den til?
-
6:01 - 6:04Hva skulle jeg oppnå i denne siste akten?
-
6:04 - 6:08Og jeg innså at, for å vite hvor jeg skulle,
-
6:08 - 6:10måtte jeg vite hvor jeg kom fra.
-
6:10 - 6:12Derfor gikk jeg bakover
-
6:12 - 6:14for å se på mine to første akter,
-
6:14 - 6:17for å finne ut hvem jeg var dengang
-
6:17 - 6:19hvem jeg virkelig var --
-
6:19 - 6:22ikke hvem foreldrene mine eller andre fortalte meg hvem jeg var,
-
6:22 - 6:24eller behandlet meg som.
-
6:24 - 6:26Men hvem var jeg? Hvem var foreldrene mine --
-
6:26 - 6:29ikke som foreldre, men som mennesker?
-
6:29 - 6:31Hvem var besteforeldene mine?
-
6:31 - 6:33Hvordan behandlet de foreldrene mine?
-
6:33 - 6:36Den slags ting.
-
6:36 - 6:39Jeg innså et par år senere
-
6:39 - 6:42at prossessen jeg hadde gjennomgått
-
6:42 - 6:44kaller psykologer
-
6:44 - 6:46"å foreta en livsrevisjon."
-
6:46 - 6:48Og ifølge dem kan den gi ny betydning
-
6:48 - 6:50og klarhet og mening
-
6:50 - 6:52til ens liv.
-
6:52 - 6:55Kanskje oppdager du, som jeg,
-
6:55 - 6:58at mye av det du trodde var din feil,
-
6:58 - 7:01mye av det du tenkte om deg selv,
-
7:01 - 7:04slettes ikke hadde noe med deg å gjøre.
-
7:04 - 7:07Det var ikke din feil; du er helt ok.
-
7:07 - 7:09Og du kan gå tilbake
-
7:09 - 7:11og tilgi dem
-
7:11 - 7:13og tilgi deg selv.
-
7:13 - 7:16Du kan frigjøre deg selv
-
7:16 - 7:18fra fortiden.
-
7:18 - 7:20Du kan jobbe med å forandre
-
7:20 - 7:22ditt eget forhold til fortiden din.
-
7:22 - 7:24Mens jeg skrev om dette,
-
7:24 - 7:27kom jeg over en bok som heter "Kjempende livstro"
-
7:27 - 7:29av Viktor Frankl.
-
7:29 - 7:32Viktor Frankl var en tysk psykiatriker
-
7:32 - 7:35som tilbrakte fem år i en nazistisk konsentrasjonsleir.
-
7:35 - 7:38Han skrev, at mens han var i leiren
-
7:38 - 7:42kunne han forutsi, dersom de engang ble frigitt,
-
7:42 - 7:44hvem som ville klare seg
-
7:44 - 7:46og hvem som ikke ville klare seg.
-
7:46 - 7:51Og han skrev dette:
-
7:51 - 7:54"Alt du har i livet kan bli tatt fra deg
-
7:54 - 7:56med ett unntak,
-
7:56 - 7:58din frihet til å velge
-
7:58 - 8:00hvilket svar du har
-
8:00 - 8:02på en situasjon.
-
8:02 - 8:04Dette bestemmer
-
8:04 - 8:06kvaliteten på et liv --
-
8:06 - 8:08ikke om vi er rike eller fattige,
-
8:08 - 8:10kjente eller ukjente,
-
8:10 - 8:12friske eller syke.
-
8:12 - 8:15Det som bestemmer kvaliteten på et liv,
-
8:15 - 8:18er hvordan vi forholder oss til disse realitetene,
-
8:18 - 8:20hvilken mening vi tilegner dem,
-
8:20 - 8:23hva slags holdning vi møter dem med,
-
8:23 - 8:27hvilken sinnstilstand vi tillater dem å utløse."
-
8:27 - 8:30Kanskje det sentrale formålet med den tredje akten
-
8:30 - 8:34er å gå bakover og forsøke, hvis det føles riktig,
-
8:34 - 8:36å forandre forholdet vårt
-
8:36 - 8:38til fortiden.
-
8:38 - 8:41Kognitive undersøkelser har påvist
-
8:41 - 8:43at når vi er i stand til å gjøre dette,
-
8:43 - 8:46så manifesterer det seg neurologisk --
-
8:46 - 8:49neurologiske forbindelser formes i hjernen.
-
8:49 - 8:51Hvis du over tid har
-
8:51 - 8:54reagert negativt på fortidens hendelser og personer,
-
8:54 - 8:57blir neurologiske forbindelser formet
-
8:57 - 9:00ved hjelp av kjemiske og elektroniske signaler som sendes gjennom hjernen.
-
9:00 - 9:03Med tiden blir disse neurologiske forbindelsene permanente,
-
9:03 - 9:05de blir normen --
-
9:05 - 9:07selv om det ikke er bra for oss
-
9:07 - 9:10fordi det forårsaker stress og angst.
-
9:10 - 9:12Men dersom,
-
9:12 - 9:16vi kan gå bakover i tid og forandre forholdene våre,
-
9:16 - 9:18revidere forholdene
-
9:18 - 9:20til personer og hendelser fra fortiden,
-
9:20 - 9:22kan neurologiske baner forandre seg.
-
9:22 - 9:24Og hvis vi kan opprettholde
-
9:24 - 9:27mer positive følelser til fortiden,
-
9:27 - 9:29blir dette den nye normen.
-
9:29 - 9:32Det er som å nullstille termostaten.
-
9:32 - 9:35Å ha erfaringer
-
9:35 - 9:38gjør oss ikke kloke,
-
9:38 - 9:42men refleksjonen over erfaringene vi har hatt
-
9:42 - 9:44som gjør oss klokere --
-
9:44 - 9:46og hjelper oss til å bli hele,
-
9:46 - 9:48fører oss til visdom og autentisitet.
-
9:48 - 9:52Det hjelper oss til å bli hva vi kunne ha blitt.
-
9:52 - 9:54Kvinner er fra begynnelsen av hele, er vi ikke?
-
9:54 - 9:57Jeg mener, som jenter er vi viltre -- "Åh ja? Hvem sier det?"
-
9:57 - 9:59Vi har handlingskraft.
-
9:59 - 10:01Vi er subjekter i våre egne liv.
-
10:01 - 10:03Men veldig ofte,
-
10:03 - 10:06mange, om ikke de fleste av oss, når vi treffer puberteten,
-
10:06 - 10:09så begynner vi å bekymre oss om å passe inn og om å være populære.
-
10:09 - 10:13Og vi blir underlagt andre mennerskers liv.
-
10:13 - 10:16Men nå, i vår tredje akt,
-
10:16 - 10:18er det mulig
-
10:18 - 10:21å vende tibake til begynnelsen
-
10:21 - 10:23og bli kjent med den for første gang.
-
10:23 - 10:26Og klarer vi det,
-
10:26 - 10:29er det ikke kun for vår egen del.
-
10:29 - 10:31Eldre kvinner
-
10:31 - 10:33er den største demografiske gruppen i verden.
-
10:33 - 10:36Hvis vi kan gå tilbake og omdefinere oss selv
-
10:36 - 10:38og bli hele,
-
10:38 - 10:43vil dette skape et kulturelt skifte i verden,
-
10:43 - 10:46og det vil stå som et eksempel for yngre generasjoner
-
10:46 - 10:49slik at de kan omformulere sine egene liv.
-
10:49 - 10:51Tusen hjertelig takk.
-
10:51 - 10:58(Applaus)
- Title:
- Jane Fonda: Livets tredje akt
- Speaker:
- Jane Fonda
- Description:
-
I løpet av denne generasjonen er 30 år blitt tilføyd vår forventede levetid -- og disse årene utgjør ikke bare en fotnote eller en patologi. Ved TEDxWomen spør Jane Fonda hvordan vi kan tenke nytt rundt denne fasen av livet.
- Video Language:
- English
- Team:
- closed TED
- Project:
- TEDTalks
- Duration:
- 10:59