Return to Video

DON'T PANIC — Hans Rosling showing the facts about population

  • 0:06 - 0:10
    Vi lever i en verden som stadig forandrer seg.
  • 0:11 - 0:15
    Massemigrasjon av mennesker til nye megabyer
  • 0:15 - 0:19
    fyller høyblokker som
    strekker seg mot himmelen
  • 0:19 - 0:21
    og vidstrakte slummer.
  • 0:21 - 0:26
    Glupsk apetitt etter brensel og mat,
  • 0:26 - 0:29
    uforutsigbare klimaendringer
  • 0:29 - 0:35
    og alt dette i en verden der
    befolkningen fortsatt vokser.
  • 0:36 - 0:38
    Burde vi være bekymret?
  • 0:38 - 0:42
    Burde vi være redde?
  • 0:43 - 0:46
    Hvordan skal vi forstå alt dette?
  • 0:53 - 0:59
    Nå bor det sju milliarder mennesker på planeten vår.
    Er den ikke vakker?
  • 0:59 - 1:04
    Men når noen mennesker tenker på verden
    og dens fremtid, så får de panikk!
  • 1:04 - 1:06
    Andre foretrekker å ikke tenke på
    det i det hele tatt.
  • 1:06 - 1:10
    Men i kveld skal jeg vise deg hvordan
    det virkelig er.
  • 1:10 - 1:13
    Jeg heter Hans Rosling,
    og jeg er en statistikker som...
  • 1:13 - 1:15
    NEI, NEI, NEI, NEI... ikke skru av!
  • 1:15 - 1:20
    Jeg skal bruke den siste informasjonen fra
    fra alle land for å vise deg verden på en ny måte
  • 1:20 - 1:23
    Jeg skal fortelle deg hvordan
    verdens befolkning endres
  • 1:23 - 1:28
    og hva dagens data forteller oss om hvordan
    verdens fremtid kommer til å bli.
  • 1:28 - 1:32
    Det er ingen tvil om at vi står foran
    store forandringer
  • 1:32 - 1:37
    men de gode nyhetene er at fremtiden
    kanskje ikke er så dyster
  • 1:37 - 1:42
    og at menneskeheten allerede gjør
    det mye bedre enn mange av dere tror!
  • 1:44 - 1:45
    Ikke få panikk!
  • 1:46 - 1:47
    Sannheten om befolkningstilveksten
  • 1:47 - 1:50
    med professor Hans Rosling
  • 1:51 - 1:53
    Småbarn...
  • 1:53 - 1:55
    hver og en av dem er en glede.
  • 1:55 - 1:59
    Men mange tror at befolkningsveksten
    er ute av kontroll.
  • 2:00 - 2:02
    Noen snakker til og med
    om en befolkningseksplosjon
  • 2:03 - 2:06
    Har de rett?
  • 2:08 - 2:12
    Så hva er tilstanden til verdens befolkning
    nå? Og hvordan havnet vi her?
  • 2:12 - 2:16
    Jeg skal fortelle en historie om
    alle som noensinne har levd...
  • 2:16 - 2:20
    Vel, i det minste de siste 1000 årene.
  • 2:20 - 2:22
    Da begynner vi.
  • 2:22 - 2:25
    Jeg gir dere to akser.
  • 2:25 - 2:33
    Dette er tiden i år og denne er
    verdens befolkning i millarder
  • 2:33 - 2:41
    I år 10 000 før vår tid, da de første
    menneskene begynte med landbruk,
    anslår arkeologene at
  • 2:41 - 2:45
    verdens befolkning bare var 10 millioner.
  • 2:45 - 2:49
    Forestill dere det! 10 millioner!
    Det er som Sverige i dag!
  • 2:49 - 2:53
    En verden med bare svensker!
  • 2:53 - 3:01
    Men etterhvert som årtusenene gikk,
    flere bønder, mer mat og fler mennesker...
    og store imperier oppstår.
  • 3:01 - 3:06
    Egypt, Kina, India... og endelig, Europa!
  • 3:06 - 3:10
    Og befolkningen fortsetter å vokse,
    men veldig sakte
  • 3:10 - 3:14
    Og jeg stopper her, i år 1800.
  • 3:14 - 3:20
    Fordi det var i år 1800 at verdens
    befolkning nådde 1 millard.
  • 3:20 - 3:29
    Tenk på det, at hele denne tiden var
    befolkningsveksten bare en liten
    fraksjon av en prosent i tusenvis av år.
  • 3:29 - 3:35
    Men med den industrielle revolusjonen
    i 1800 endret alt seg og befolkningen
    begynte å vokset fortere.
  • 3:36 - 3:39
    På litt mer enn 100 år
    nådde den 2 milliarder.
  • 3:39 - 3:43
    Og da jeg gikk på skolen
    ble det 3 milliarder.
  • 3:43 - 3:50
    Og mange mennesker har sagt: "Planeten
    kan ikke brødfø flere mennesker".
    Selv eksperter sa det.
  • 3:50 - 3:52
    Men det som skjedde var dette...
  • 3:52 - 3:59
    Vi ble 4 millarder... 5 milliarder...
    6 milliarder... 7 milliarder!
  • 3:59 - 4:05
    Tenk at mer en halvparten av verdens
    befolkning har kommet til i min levetid.
  • 4:05 - 4:09
    Og antallet stiger fortsatt.
  • 4:10 - 4:16
    Den meste av befolkningsveksten har
    de siste årene vært i asiatiske land.
  • 4:16 - 4:21
    Som her i Bangladesh... hvor befolkningen
    har blitt tredoblet i min levetid.
  • 4:21 - 4:28
    Fra 50 millioner til mer enn 150 millioner.
  • 4:28 - 4:33
    Det er nå en av de mest
    befolkningstette landene i verden.
  • 4:33 - 4:40
    Omkring 15 millioner lever allerede i
    den overfylte hovedstaden Dhaka.
  • 4:40 - 4:48
    Folk her, i byen eller på landet, er meget opptatt
    av familiestørrelsen.
  • 4:50 - 4:52
    Men et nytt Bangladesh vokser frem...
  • 4:52 - 4:59
    For eksempel familien Khan; mor Taslima,
    døtrene Tanjina og lille Saida.
  • 4:59 - 5:04
    og far Hannan.
  • 5:04 - 5:08
    Kvinner bruker en evighet på å bli klare,
    menn bruker ikke så lang tid.
  • 5:08 - 5:13
    Om du skal tørke det av hendene dine,
    hvorfor tar du det på da?
  • 5:14 - 5:18
    Både Taslima og Hannan kommer begge
    fra store famliler
  • 5:18 - 5:22
    Men de har bestemt seg for å få to barn.
  • 5:22 - 5:25
    I Bangladesh er det et slagord du hører overalt
  • 5:26 - 5:29
    "Ikke mer enn to barn -ett er enda bedre!"
  • 5:34 - 5:37
    Det er heldig for meg at jeg bare har
    to barn
  • 5:37 - 5:40
    Om jeg fikk flere ville jeg ikke ha råd til det
  • 5:40 - 5:42
    Med to barn, kan jeg kjøpe det de ønsker
  • 5:47 - 5:50
    Lommene mine er helt tømt nå!
  • 5:51 - 5:56
    Taslima og Hannan er den del av en kulturendring
    bort fra de store familiene.
  • 5:56 - 6:00
    Og for Taslima, har det også blitt til
    en jobb.
  • 6:00 - 6:04
    Hun jobber for myndighetenes
    familieplanleggingstjeneste
  • 6:04 - 6:07
    som ansetter kvinner som henne
    i hver landsby
  • 6:07 - 6:14
    Hun går fra dør til dør for å hjelpe andre
    til å få mindre familier
  • 6:15 - 6:17
    Når hadde du mensen sist?
  • 6:17 - 6:19
    Det var den 22.
  • 6:19 - 6:21
    så du bruker ikke noe prevensjonsmiddel?
  • 6:22 - 6:23
    Vil det ikke bli problemer om du blir gravid?
  • 6:24 - 6:26
    Jeg blir ikke så lett gravid.
  • 6:26 - 6:28
    Men du har allerede to barn...
  • 6:29 - 6:31
    Jeg har ikke tid til å gå til klinikken
  • 6:32 - 6:36
    Taslima tilbyr råd, moralsk støtte
    og viktigst
  • 6:36 - 6:38
    et stort utvalg av prevensjonsmidler
  • 6:40 - 6:43
    Du har tre døtre - vil du virkelig ha flere barn?
  • 6:45 - 6:46
    Det er opp til faren
  • 6:46 - 6:50
    Det er du som føder, hvorfor skal det være han som bestemmer?
  • 6:51 - 6:53
    Det er du som må gjennomgå smerten, ikke han!
  • 6:54 - 6:55
    Hvem er det som må gjennomgå smerten?
  • 6:56 - 7:00
    Det er jeg, men om han ønsker seg en sønn,
    hva kan jeg gjøre?
  • 7:00 - 7:05
    Her er P-piller, ta dem når menstruasjonen starter.
  • 7:10 - 7:13
    Det kan være vanskelig å nå gjennom til de
    som har lite skolegang
  • 7:14 - 7:16
    Men gradvis får vi fram budskapet.
  • 7:17 - 7:23
    Hvor suksessfulle har Taslima og Bangladesh
    vært i å redusere fruktbarhetstallene?
  • 7:23 - 7:26
    Det vil si antall barn født per kvinne
  • 7:26 - 7:29
    I Sverige har vi etablert stiftelsen Gapminder
  • 7:29 - 7:34
    for å gjøre verdens data tilgjengelig
    på en måte som alle kan forstå.
  • 7:34 - 7:38
    Så jeg kan vise deg situasjonen i Bangladesh
    og hva som hendte
  • 7:38 - 7:41
    Her er en horisontal akse; barn per kvinne,
  • 7:41 - 7:45
    Hele veien fra 1 til 2 ... 7 og 8
  • 7:45 - 7:49
    og her en vertikal akse, det er forventet levealder
  • 7:49 - 7:54
    hvor lenge en nyfødt kan forvente å leve.
  • 7:54 - 7:56
    Fra 30 år og hele veien opp til 90.
  • 7:56 - 8:00
    Nå starter vi i 1972
  • 8:00 - 8:05
    et meget viktig år for Bangladesh, første år som selvstendig stat
  • 8:05 - 8:08
    I dette året var Bangladesh helt der borte
  • 8:08 - 8:11
    og de hadde gjennomsnittlig 7 barn per kvinne
  • 8:12 - 8:15
    og forventet levealder var under 50 år.
  • 8:15 - 8:17
    Så hva hendte etter uavhengigheten?
  • 8:17 - 8:22
    Har livet blitt lenger i Bangladesh? har det blitt færre barn?
  • 8:22 - 8:25
    Har er dataene, Jeg starter Bangladesh
  • 8:25 - 8:29
    Faktisk, har livet blitt lenger og barna blitt færre ...6...5...
  • 8:29 - 8:31
    og livet enda lenger .....4...3...
  • 8:31 - 8:37
    og de har landet på 2. Det er allerede 2,2
    og levetidsforventingen er 70.
  • 8:37 - 8:43
    Dette er absolutt fantastisk! i løpet av 40 år, har Bangladesh gått
  • 8:43 - 8:48
    fra 7...6...5...4...3...2...
  • 8:48 - 8:52
    Det er et mirakel det som har skjedd i Bangladesh!
  • 8:52 - 8:57
    Men er det bare i Bangladesh? Vel, jeg skal vise dere hele verden.
  • 8:57 - 9:02
    Jeg vil gå tilbake 50 år, til 1963
  • 9:02 - 9:05
    Her er alle landene.
  • 9:05 - 9:13
    Disse grønne er Amerika, nord og syd. De gule er Europa, øst og vest.
  • 9:13 - 9:21
    Blått er Afrika, nord og syd for Sahara, Og det røde er Asia,
    og vi inkl. Australia og New Zealand
  • 9:21 - 9:25
    Størrelsen på boblene viser størrelsen på befolkningen. Se:
  • 9:25 - 9:32
    De store der borte er Kina og India. Og Bangladesh er like bak.
  • 9:32 - 9:38
    I 1963 var gjennomsnittlig antall barn pr kvinne i verden 5.
  • 9:38 - 9:42
    Men dette var en delt verden... kan dere se det?
  • 9:42 - 9:49
    Disse landene her borte, industrilandene, hadde små familier og lange liv.
  • 9:49 - 9:55
    Og så er det utviklingslandene, og de hadde store familier og korte liv
  • 9:55 - 9:58
    Veldig få land var på midten...
  • 9:58 - 10:00
    Men nå skal vi se hva som har skjedd.
  • 10:00 - 10:02
    Jeg starter verden!
  • 10:02 - 10:04
    Nå er vi i gang....
  • 10:04 - 10:08
    Dere kan se Kina, den store boblen,
    får stadig bedre helse
  • 10:08 - 10:11
    og de starter familieplanlegging
    og går over til mindre familier
  • 10:11 - 10:14
    Den store grønne!, se på Mexico, den kommer her!
  • 10:14 - 10:17
    Dette er Brasil, og det grønne er Latin-Amerika
  • 10:17 - 10:22
    Og her følger India etter. De store røde boblene
    er asiatiske land som går den veien
  • 10:22 - 10:25
    Mange afrikanere er fortsatt på "mange barn per kvinne".
  • 10:25 - 10:30
    Og så tar Bangladesh igjen India
    på veien til mindre familier
  • 10:30 - 10:33
    Og nå har de fleste land kommet opp hit,
    til og med Afrika starter å bevege seg oppover.
  • 10:33 - 10:37
    Åååå. Det var jordskjelvet i Haiti!
  • 10:37 - 10:42
    Og nå ender alle opp her. For en forandring !
  • 10:42 - 10:48
    I dag, er gjennomsnittet i verden 2,5
  • 10:48 - 10:52
    Det var 5 for femti år siden.
  • 10:52 - 10:59
    Verden har forandret seg. Gjennomsnittlig antall barn
    per kvinne har gått fra 5 til 2,5
  • 10:59 - 11:04
    Og det går stadig nedover..... For en stor forandring!
  • 11:04 - 11:11
    Folk tror at land som Bangladesh er et slags
    episenter for en befolkningseksplosjon.
  • 11:11 - 11:13
    De kunne ikke ta mer feil.
  • 11:14 - 11:17
    For meg er helsearbeidere som Fru Taslima og deres kollegaer
  • 11:17 - 11:24
    som har tatt landene sine fra denne siden og
    hele veien over ... i løpet av få tiår
  • 11:24 - 11:29
    til bedre helse og mindre familier, de er vår tids helter!
  • 11:29 - 11:32
    Det er fantastisk, den endringen som har skjedd.
  • 11:32 - 11:36
    Vi lever ikke lenger i en delt verden.
  • 11:37 - 11:42
    Men hvor mye vet folk om denne fantastiske endringen?
  • 11:42 - 11:50
    Hos Gapminder viser vi ikke bare dataene, vi måler også
    hvor mye folk vet og ikke vet om verden
  • 11:51 - 11:57
    Så vi hadde den første undersøkelsen i Sverige.
    Resultatene var deprimerende!
  • 11:57 - 12:04
    Vi gjennomførte vår andre undersøkelse i Storbritannia. Vi hadde høye forventninger, fordi britene har vært overalt.
  • 12:05 - 12:07
    Vi trodde vi ville få gode resultater der.
  • 12:07 - 12:13
    Det første spørsmålet vi spurte var; hvor mange barn får kvinner i gjennomsnitt i Bangladesh?
  • 12:13 - 12:19
    Og vi gav fire alternativer: 2,5, 3,5, 4,5 og 5,5.
  • 12:20 - 12:22
    Det er resultatet fra den britiske undersøkelsen.
  • 12:28 - 12:33
    Men dere vet det riktige svaret: det er 2,5.
  • 12:33 - 12:38
    Bare 12 prosent av britene hadde rett.
  • 12:38 - 12:43
    Så vi tenkte at det kanskje var de med lav utdanning
    som trakk ned resultatet.
  • 12:44 - 12:50
    Så vi skilte ut de som hadde gått på de fine britiske universitetene
    og hadde en universitetsgrad.
  • 12:50 - 12:56
    Og her er de. Dette er resultatet.
  • 12:58 - 13:01
    Om noe; så gjorde de det verre!
  • 13:01 - 13:05
    Så nå konkluderer du kanskje med at britene mangler kunnskap om verden.
  • 13:05 - 13:07
    Nei, nei!
  • 13:07 - 13:12
    Hva om jeg spurte denne sjimpansen og hans venner?
  • 13:12 - 13:18
    Jeg ville ha skrevet forskjellig svar på bananer
    og latt dem plukke en hver
  • 13:18 - 13:21
    Dette er resultatet jeg ville ha fått:
  • 13:21 - 13:24
    Selvfølgelig vet sjimpansene ingen ting om Bangladesh.
  • 13:29 - 13:34
    Men ved rein tilfeldighet, ville de få dobbelt så mange rette svar som britene!
  • 13:36 - 13:42
    Mer enn halvparten av britene tenker det er 4,5 eller flere.
  • 13:43 - 13:49
    Problemet er ikke manglende kunnskap, det er fordommer.
  • 13:49 - 13:52
    Britene kan ikke engang forestille seg, de kan ikke gjette
  • 13:52 - 13:58
    at kvinnene i Bangladesh har 2,5 barn i gjennomsnitt, og egentlig er det allerede 2,2.
  • 13:58 - 14:05
    Dette er det britene ikke vet; at Taslima og hennes familie er normen i Bangladesh, den vanligste familiestørrelsen.
  • 14:05 - 14:12
    Og det er ikke bare der, det er over hele verden, I Brasil, familier med 2 barn.
  • 14:12 - 14:16
    Vietnam, familier med 2 barn.
  • 14:16 - 14:22
    Og til og med i India er den vanligste familiestørrelsen to barn i dag.
  • 14:22 - 14:26
    Og også om du går til det Afrikanske kontinentet, og en stor by som Addis Abeba.
  • 14:27 - 14:30
    Det er færre enn to barn per kvinne i Addis Abeba.
  • 14:30 - 14:34
    De kan være muslimer, buddister, hinduer, kristne...
  • 14:34 - 14:39
    Det er ikke en religion, en kultur, eller et kontinent.
  • 14:39 - 14:41
    hvor det ikke er mulig med familier med 2 barn.
  • 14:42 - 14:46
    Denne endringen fra store familier ned til familier med 2 barn
  • 14:46 - 14:51
    er en av de viktigste hendelser i verden i løpet av min levetid.
  • 14:51 - 14:54
    Dette har aldri skjedd før i menneskets historie!
  • 15:00 - 15:03
    Her er vi tilbake i Bangladesh.
  • 15:03 - 15:10
    La og finne årsakene fra denne historiske og vedvarende endringen
    fra store til små familier.
  • 15:10 - 15:18
    Nesten alle jentene i muslimske Bangladesh, som 15-årige Tajina, går på skole i dag.
  • 15:18 - 15:25
    Myndighetene betaler til og med familiene penger for at døtrene skal fortsette på ungdomsskolen.
  • 15:25 - 15:31
    Ved Tanjina sin skole er det flere jenter enn gutter.
  • 15:34 - 15:36
    Hva slags type familie er dette?
  • 15:36 - 15:38
    En stor familie!
  • 15:38 - 15:40
    Kommer de til å få matmangel?
  • 15:41 - 15:44
    Det er vanskelig å gå glipp av poenget med denne skoletimen.
  • 15:45 - 15:48
    Hva slags type famille er dette?
  • 15:48 - 15:49
    Kommer de til å få problemer?
  • 15:50 - 15:50
    Nei!
  • 15:51 - 15:58
    Utdannelse er effektivt og det er også nye muligheter for kvinner i Bangladesh.
  • 15:58 - 16:05
    Til tross for vedvarende ulikhet, er det flere jobber og Tanjina sikter høyt.
  • 16:05 - 16:08
    Jeg liker å gå på skolen.
  • 16:09 - 16:12
    Da mamma var ung, var det vanlig å gifte seg ung.
  • 16:12 - 16:14
    De fikk ikke muligheten til å studere.
  • 16:15 - 16:20
    Men nå kan vi ha store drømmer som å bli doktor eller ingeniør.
  • 16:20 - 16:25
    Flere og flere unge kvinner her ser hvor vanskelig det kan bli for dem
  • 16:26 - 16:31
    Jeg kan ikke forestille meg at du giftet deg da du var 17
  • 16:31 - 16:34
    Jeg kunne ikke drømme om å bli gift i løpet av to år.
  • 16:34 - 16:36
    Det er umulig.
  • 16:37 - 16:39
    Vi forsto ikke det den gangen.
  • 16:39 - 16:41
    Men folk vet bedre nå
  • 16:43 - 16:47
    Så hvor gammel vil du være før
    du selv blir gift?
  • 16:48 - 16:49
    25
  • 16:50 - 16:53
    Jeg vil fullføre utdannelsen og få meg en jobb
  • 16:54 - 16:56
    Jeg vil bli lege og så gifte meg etter det.
  • 16:57 - 16:59
    Du er veldig smart!
  • 17:03 - 17:09
    Det er vidunderlig å se Taslima så full av håp for en
    lysende fremtid for hennes to døtre.
  • 17:09 - 17:15
    Men en viktig endring understøtter denne endringen i Bangladesh
  • 17:15 - 17:20
    Den dramatiske forbedringen i barnedødlighet
  • 17:24 - 17:30
    Det er Ramadan, muslimenes måned for faste og refleksjon.
  • 17:30 - 17:37
    I denne lykkelige tida, hjelper Hannan foreldrene sine
    med å stelle familiens gravsted.
  • 17:38 - 17:40
    Press jorden ned med hendene.
  • 17:40 - 17:48
    Tre av Hannan sine søsken døde da de var veldig unge. De er gravlagt her.
  • 17:48 - 17:50
    De døde av meslinger.
  • 17:51 - 17:54
    Vi gråt så mye, det var så trist.
  • 17:55 - 17:58
    Om det hadde vært en lege der, så kunne de fått behandling.
  • 17:58 - 17:59
    En kunne kanskje overlevd.
  • 18:00 - 18:03
    Hvordan kan jeg glemme? Jeg vil huske dem så lenge jeg lever.
  • 18:03 - 18:06
    Den gangen Hannans foreldre var et ungt par,
  • 18:06 - 18:12
    døde 1 av 5 barn i Bangladesh får de ble fem år.
  • 18:12 - 18:17
    Alle familiene levde i konstant frykt for å miste ett eller flere barn.
  • 18:18 - 18:22
    Du fortsatte å få det ene barnet etter det andre
  • 18:22 - 18:24
    Hvis det var et som døde, ville du fortsatt ha et igjen.
  • 18:25 - 18:27
    Det var sånn det var,
  • 18:28 - 18:33
    Vi tenkte ikke på om vi fikk for mange barn,
    eller hvordan fremtida deres ville bli
  • 18:36 - 18:44
    De siste tiårene har Bangladesh gjort store fremskritt med grunnleggende helsestell, særlig når det gjelder barnedødelighet.
  • 18:45 - 18:48
    Vaksiner, behandling av infeksjoner,
    bedret kosthold og hygiene,
  • 18:48 - 18:51
    alt dette har berget livet til millioner av barn.
  • 18:52 - 18:57
    Og ettersom foreldre ser at barna sannsynligvis kommer til å overleve,
  • 18:57 - 19:02
    har det største hinderet for familieplanlegging forsvunnet.
  • 19:02 - 19:08
    Selv i slummen i Dhaka, får kvinner i gjennomsnitt bare to barn.
  • 19:14 - 19:17
    At barn overlever er drivkraften bak alt sammen,
  • 19:17 - 19:19
    La oss gå tilbake i historien.
  • 19:19 - 19:25
    Hvorfor vokste verdens befolkning så sakte før 1800?
  • 19:25 - 19:30
    Gjennom historien, viser alle historiske data oss at, i gjennomsnitt.
  • 19:30 - 19:34
    fikk 2 foreldre omtrent 6 barn
  • 19:34 - 19:39
    Men det ser ut som kraftig befolkningsvekst.
    Så hvorfor vokste den ikke?
  • 19:39 - 19:47
    Fordi 1...2...3...4 av barna døde før de vokste opp og selv kunne bli foreldre.
  • 19:47 - 19:52
    Folk før i tida levde ikke i økologisk balanse med naturen,
  • 19:52 - 19:55
    de døde i økologisk balanse med naturen.
  • 19:56 - 19:59
    Det var ytterst tragisk!
  • 19:59 - 20:03
    Men med den industrielle revolusjon, endret dette seg.
  • 20:03 - 20:11
    Bedre lønninger, mer mat, rennende vann, bedre renovasjon,
    såpe, medisinske fremskritt..
  • 20:11 - 20:17
    Så etter alle disse framskrittene, hvorfor vokste befolkningen?
    Var det fordi de fikk flere barn?
  • 20:17 - 20:27
    Nei! I 1963 da jeg gikk på skolen, var faktisk
    antall barn per kvinne gått litt ned i verden, til 5
  • 20:27 - 20:32
    Og grunnen til den raske befolkningsveksten var at flere barn overlevde.
  • 20:32 - 20:35
    4 overlevde da.
  • 20:35 - 20:40
    Men fremdeles døde en av fem, fremdeles fryktelig.
  • 20:40 - 20:49
    Det er bare i de siste tiårene at de fleste land har tatt store skritt fremover
    i barneoverlevelse og familieplanlegging
  • 20:50 - 20:53
    Så det vi nærmer oss er en ny balanse.
  • 20:53 - 20:59
    og det er en fin balanse, to foreldre får i gjennomsnitt
    to barn som overlever.
  • 20:59 - 21:02
    Vi har familier i en veldig lykkelig balanse.
  • 21:02 - 21:06
    Dette er den vanligste typen familie i verden i dag.
  • 21:06 - 21:09
    Og hva betyr dette for fremtiden?
  • 21:10 - 21:13
    Jeg skal vise dere den beste prognosen for fremtiden,
  • 21:13 - 21:19
    fra de beste demografene vi har i befolkningsavdelingen i FN.
  • 21:19 - 21:21
    og det ser slik ut:
  • 21:21 - 21:28
    Den går først fortsatt oppover, opp til 8... så 9 og så går den dit...
  • 21:28 - 21:30
    Men se! den slakker av!
  • 21:30 - 21:34
    Ved slutten av århundret flater det ut her.
  • 21:34 - 21:38
    Og hvis jeg forstørrer dette, så kan dere se:
  • 21:38 - 21:44
    at vi forventer en "nedbremsing" og slutt på rask befolkningsvekst.
  • 21:45 - 21:50
    men dette er en projeksjon som har noe usikkerhet.
  • 21:50 - 21:55
    men vi er sikre på at vi går mot slutten av rask
    befolkningsvekst mot slutten av århundret
  • 21:56 - 22:00
    Og alt dette på grunn av den bemerkelsesverdige
    effekten av fallende fruktbarhetsrate.
  • 22:00 - 22:02
    Se her, hvis vi går tilbake til denne
  • 22:03 - 22:06
    Jeg skal vise dere dette med antallet barn i verden.
  • 22:06 - 22:10
    Antall barn fra 0 til 15 år
  • 22:10 - 22:12
    Her kommer de. Se:
  • 22:13 - 22:17
    Antallet barn stiger sakte ... og så raskere....
  • 22:17 - 22:20
    og ved århundreskiftet her
  • 22:20 - 22:23
    var det 2 milliarder barn i verden
  • 22:23 - 22:30
    For meg var det et viktig år fordi det var da Doris ble født.
    Det er mitt første barnebarn
  • 22:30 - 22:35
    Hun ble født på et meget spesielt tidspunkt for verdensbarn.
  • 22:35 - 22:41
    Fordi spesialistene i demografi har beregnet at fra dette året
  • 22:41 - 22:45
    vil antall barn i verden fortsette slik.
  • 22:45 - 22:47
    Det vil ikke øke lenger.
  • 22:47 - 22:52
    På slutten av århundret vil vi fremdeles ha 2 milliarder barn i verden.
  • 22:52 - 23:00
    Da Doris ble født var det ved inngangen til "barnetoppen".
  • 23:00 - 23:03
    Antallet barn stiger ikke.
  • 23:03 - 23:06
    Så, dette kommer til å forvirre dere.
  • 23:06 - 23:13
    Fordi... hvordan kan den totale befolkningen vokse slik,
    om antallet barn ikke stiger?
  • 23:13 - 23:16
    Hvor kommer alle disse voksne fra?
  • 23:16 - 23:20
    Og for å forklare dette må jeg forlate disse fancy digitale greiene
  • 23:20 - 23:26
    og vise dere virkelig kraftig undervisningsmateriell som vi har utviklet
  • 23:26 - 23:30
    Jeg vil vise dere verdens befolkning, mine damer og herrer...
  • 23:30 - 23:34
    ved hjelp av disse skumklossene.
  • 23:35 - 23:40
    En kloss er en milliard.
  • 23:40 - 23:44
    Og det betyr at vi har to milliarder barn i verden.
  • 23:44 - 23:50
    Og så har vi to milliarder mellom 15 og 30 år.
  • 23:50 - 23:52
    Dette er avrundede tall
  • 23:52 - 23:54
    Vi har en milliard mellom 30 og 45.
  • 23:54 - 23:58
    Vi har en milliard mellom 45 og 60.
  • 23:58 - 24:03
    og så har vi min kloss: 60 år og eldre.
    Vi er på toppen
  • 24:03 - 24:06
    Dette er verdens befolkning i dag.
  • 24:06 - 24:10
    Dere kan se at vi mangler 3 milliarder her.
  • 24:10 - 24:13
    Det er bare noen som mangler fordi de har død.
  • 24:13 - 24:16
    De fleste av dem mangler fordi de ble aldri født.
  • 24:16 - 24:22
    Fordi før 1980 var det langt færre barn som ble født i verden
  • 24:22 - 24:25
    fordi det var færre mødre som fødte barn
  • 24:25 - 24:27
    Så dette er det vi har i dag.
  • 24:27 - 24:29
    Så hva kommer til å skje i fremtiden?
  • 24:29 - 24:32
    Vet dere hva som skjer med gamle folk slik som meg?
  • 24:33 - 24:34
    De dør!
  • 24:34 - 24:38
    Ja! Det er noen her som arbeider i sykehus.
  • 24:39 - 24:41
    Så... de dør!
  • 24:41 - 24:46
    Resten blir 15 år eldre og får to milliarder barn.
  • 24:47 - 24:50
    Disse er nå gamle, på tide å dø.
  • 24:50 - 24:54
    Og disse blir 15 år eldre og får to milliarder barn.
  • 24:54 - 24:59
    Disse dør og resten blir 15 år eldre og får to milliarder barn.
  • 24:59 - 25:00
    Aha!
  • 25:00 - 25:03
    Uten å øke antall barn,
  • 25:03 - 25:06
    uten økning i forventet levealder,
  • 25:06 - 25:11
    har vi fått 3 milliarder flere mennesker bare med denne
    uunngåelige oppfyllingen av voksne.
  • 25:11 - 25:15
    som skjer bare ved at de store unge generasjonene vokser opp.
  • 25:15 - 25:21
    Nå er det en detalj til, som er godt nytt for de gamle, sånne som meg.
  • 25:22 - 25:25
    Det er beregnet at de gamle vil leve litt lenger.
  • 25:25 - 25:29
    Så vi må legge til en milliard gamle her på toppen
  • 25:29 - 25:33
    Og jeg håper virkelig at jeg blir en del av den gruppen.
  • 25:33 - 25:39
    Fordi da kan jeg leve lenge og lese den årlige statistikken når den blir gitt ut hvert år...
  • 25:39 - 25:46
    Men når jeg snakker med mange flinke miljøaktivister,
    som er bekymret for miljøet
  • 25:46 - 25:51
    forteller de meg svært ofte at vi må
    stoppe befolkningsveksten på 8 milliarder.
  • 25:51 - 25:56
    Når jeg snakker med dem... først av alt, de vet ikke at
    vi har nådd "barnetoppen"
  • 25:56 - 26:04
    også er de helt uvitende om at mesteparten av den gjenværende befolkningsveksten er en uunngåelig fylling av voksne.
  • 26:04 - 26:10
    Så vi kommer til å ende opp med omtrent dette antallet mennesker.
  • 26:11 - 26:16
    Så vi vet hvor mange milliarder det kommer til å bli. Men hvor kommer de til å bo?
  • 26:16 - 26:19
    Nå og i fremtiden.
  • 26:21 - 26:26
    Her har dere verden og har er de 7 milliardene
  • 26:26 - 26:33
    Av de 7 milliardene, lever 1 i Amerika, nord og sør til sammen.
  • 26:33 - 26:38
    1 i Europa, 1 i Afrika,
  • 26:38 - 26:42
    og 4 i Asia.
  • 26:42 - 26:44
    Dette er nå for tiden. Hvordan skal vi huske dette?
  • 26:44 - 26:48
    Jeg har en enkel måte å huske det på. Jeg setter opp tallene slik:
  • 26:48 - 26:51
    og så har jeg verdens PIN-kode: 1114.
  • 26:52 - 26:55
    Så, hva kommer til å skje mot midten av århundret?
  • 26:55 - 26:57
    Det vet vi rimelig godt.
  • 26:57 - 27:02
    Europa... ingen vekst. Faktisk, kommer den europeiske befolkninga til å minke.
  • 27:02 - 27:06
    I Amerika, litt flere folk, først og fremst pensjonister i Latin-Amerika,
  • 27:06 - 27:10
    Så det utgjør ingen forskjell, det er nesten det samme.
  • 27:10 - 27:13
    I Asia får vi en milliard flere.
  • 27:13 - 27:16
    og så er befolkningsveksten i Asia over.
  • 27:16 - 27:21
    I Afrika, i løpet av de neste 40 årene, vil befolkningen doble seg til 2 milliarder.
  • 27:21 - 27:25
    Så.. til slutten av århundret.
  • 27:25 - 27:30
    Vel... vi vet godt: ikke flere i Europa, ikke flere i Amerika, ikke flere i Asia.
  • 27:30 - 27:35
    Men Afrika vil, med det vi vet i dag få en ny dobling.
  • 27:35 - 27:40
    derfor blir det 4 milliarder i Afrika.
  • 27:40 - 27:45
    I 2100, og sannsynligvis vil den siste PINkoden bli 1145
  • 27:46 - 27:50
    Det vil derfor være en svært annerledes verden i 2100.
  • 27:50 - 27:54
    Folk som lever i det jeg kaller det gamle Vesten,
  • 27:54 - 27:59
    i Vest-Europa og nord-Amerika, vil da være
    mindre enn 10% av verdens befolkning
  • 27:59 - 28:03
    80% av verdens befolkning vil leve i Asia og Afrika.
  • 28:04 - 28:07
    Men vil det være nok ressurser til å brødfø dem,
  • 28:08 - 28:14
    Vel... det kommer til å bli en stor utfordring
    og ingenting kommer av seg selv.
  • 28:14 - 28:22
    Men slik jeg ser det, er det mulig
    for alle disse milliardene å leve sammen.
  • 28:29 - 28:37
    Det er helt klart lett å se muligheten for et fremgangsrikt og fredelig Asia,
    med 5 milliarder mennesker.
  • 28:37 - 28:40
    Japan, Sør-Korea og andre er allerede rike.
  • 28:40 - 28:49
    I følge med dem på veien til velstand, er større og større deler
    av Kina, India, Indonesia og mange andre asiatiske land.
  • 28:49 - 28:55
    Selv i de fattigere asiatiske landene, er det flere og flere
    som får et anstendig liv.
  • 28:57 - 29:02
    Men hva med fremtidens Afrika, med så mange som 4 milliarder?
  • 29:03 - 29:08
    Vil ikke de fleste av dem leve i forferdelig fattigdom?
  • 29:08 - 29:12
    Jeg har sett ekstrem fattigdom i Afrika.
  • 29:12 - 29:19
    For 30 år siden brukte jeg de 2 mest intense årene av mitt liv,
    som lege
  • 29:19 - 29:25
    i et av verdens fattigste land, Mosambik, på østkysten av Afrika
  • 29:25 - 29:33
    Mosambik hadde nettopp blitt selvstendig
    etter en lang krig mot kolonimakten Portugal
  • 29:33 - 29:41
    Jobben min var å være 1 av 2 leger,
    vi var begge utlendinger, for 300.000 mennesker.
  • 29:41 - 29:47
    Og dette var sykehuset. Kona mi jobbet
    også der som jordmor.
  • 29:47 - 29:50
    Her er alle de som jobbet på sykehuset.
  • 29:50 - 29:58
    De som har hvite frakker hadde fått muligheten
    til å få profesjonell trening på minst et år
    under kolonistyret.
  • 29:58 - 30:01
    De andre... mange av de kunne ikke engang
    lese eller skrive.
  • 30:01 - 30:06
    Men alle var så dedikerte og
    motiverte i jobben sin!
  • 30:06 - 30:12
    Men pasientene kom inn med de
    verste sykdommene til de som lever i
    ekstrem fattigdom
  • 30:12 - 30:15
    og ofte hadde vi ikke nok ressurser
  • 30:15 - 30:22
    og som en ung lege, dekket ikke mine
    kunnskaper behovene til pasientene
  • 30:22 - 30:26
    I dag er Mosambik fortsatt et veldig fattig land.
  • 30:26 - 30:31
    Men ting har blitt utrolig mye bedre siden jeg var der,
    for 30 år siden.
  • 30:36 - 30:43
    For det første, er det nå et helt nytt sykehus i byen
    der jeg jobbet for 30 år siden.
  • 30:44 - 30:50
    Det nye, mye større sykehuset har 15 leger og 11 av dem
    kommer fra Mosambik
  • 30:50 - 30:54
    Alle som jobber der har nå fått god trening.
  • 30:55 - 31:01
    Sykehusdirektøren er Dr. Cashimo, fødselslegen.
  • 31:02 - 31:04
    Alt tyder på at..
  • 31:04 - 31:06
    Det kommer til å bli..
  • 31:06 - 31:08
    tvillinger!
  • 31:09 - 31:13
    For meg er transformasjonen her helt utrolig!
  • 31:14 - 31:16
    Vi har akuttmottak..
  • 31:16 - 31:20
    og pediatrisk og ortopedisk kirurgi.
  • 31:21 - 31:25
    Vi har store laboratorier og et apotek som jobber 24 timer.
  • 31:25 - 31:32
    De redder rutinemessig gravide kvinner med keisersnitt,
    noe som var umulig da jeg var der.
  • 31:34 - 31:38
    I dag kan vi gjøre det her, med et profesjonelt team.
  • 31:38 - 31:45
    i et operasjonsrom som er like godt utstyrt som alle andre
    steder i verden
  • 31:48 - 31:52
    Alt har blitt så mye bedre.
  • 31:52 - 31:57
    De som blir født i Mosambik i dag kan se mye lysere på framtida!
  • 32:00 - 32:05
    Ikke bare på grunn av bedre helse, men også en voksende økonomi
  • 32:05 - 32:08
    med travle havner og markeder
  • 32:08 - 32:12
    og ny industri med mange jobber.
  • 32:16 - 32:20
    Jeg vet at du kanskje tenker at de gode nyhetene bare handler om byene.
  • 32:20 - 32:22
    Og det er sant!
  • 32:22 - 32:27
    De verste utfordringene er på landet,
    der de fleste menneskene bor.
  • 32:27 - 32:30
    Men ting forandrer seg her også.
  • 32:33 - 32:39
    Dypt inne på landet i nordlige Mosambik ligger distriktet Mogovolas
  • 32:40 - 32:45
    Dette er hjemme til Olivia, Andre og den unge familien deres.
  • 32:47 - 32:51
    Som så mange andre fattige mennesker i verden,
    er Olivia og Andre bønder.
  • 32:52 - 32:56
    avhengige av det de dyrker for mat
  • 33:00 - 33:04
    Klokka er 4 på morgenen og dagens oppgaver venter.
  • 33:07 - 33:09
    Andre drar rett til åkeren
  • 33:10 - 33:13
    Olivia går først for å hente vann
  • 33:13 - 33:16
    Begge må gå mange kilometer for å komme dit de skal.
  • 33:18 - 33:20
    Jeg bruker to timer for å gå dit.
  • 33:22 - 33:26
    Når det er kø kan det ta to timer.
  • 33:28 - 33:32
    Når jeg kommer tilbake er jeg sulten og tørst.
  • 33:34 - 33:40
    Uten andre former for transport, må de bære alt selv.
  • 33:43 - 33:47
    Oliva og Andre har 8 barn.
  • 33:47 - 33:50
    Fertilitetsratene er fortsatt høye på mye av landsbygda i Afrika.
  • 33:50 - 33:55
    Og det er de fattigste familiene som har flest munner å mette.
  • 33:55 - 33:59
    Alt denne familien har til overs selger de.
  • 34:00 - 34:02
    Jeg sliter virkelig.
  • 34:03 - 34:10
    Jeg dyrker alle typer planter, men med alle plantene jeg dyrker...
  • 34:10 - 34:18
    Tjener jeg fortsatt ikke nok penger til å sørge for barna mine.
  • 34:19 - 34:23
    Likevel sprer den økonomiske veksten seg
    sakte ut på landsbygda.
  • 34:24 - 34:30
    Jeg sparte i tre år for å skaffe dette taket til huset mitt
  • 34:30 - 34:35
    Nå har Andre siktet seg inn på en ting han mener vil endre alt.
  • 34:36 - 34:40
    Jeg har desperat behov for en sykkel. Jeg kan ikke komme meg noen steder uten.
  • 34:42 - 34:47
    Sykler kan gjøre en enorm forskjell på livet til de fattige på landsbygda.
  • 34:47 - 34:52
    De sparer flere timer hver dag og får gjort mye mer.
  • 34:52 - 34:56
    Med en sykkel kan de frakte mye tyngre varer til markedet.
  • 34:56 - 34:58
    og tjene mer penger.
  • 34:58 - 35:00
    De kan reise for å lete etter arbeid
  • 35:00 - 35:04
    og hvis de blir syke, kan de komme til en helseklinikk i tide.
  • 35:06 - 35:13
    Hvis jeg får en sykkel kommer jeg til å bli så glad
  • 35:13 - 35:17
    Fordi et hus uten sykkel ikke er et hjem.
  • 35:18 - 35:24
    Andre og Olivia har satt til side penger i to år. De har ikke helt nok ennå.
  • 35:24 - 35:29
    Nå avhenger alt av sesamfrøene, som de akkurat har begynt å høste inn.
  • 35:29 - 35:34
    Hvis de kan få en god pris, kan de kanskje såvidt klare det.
  • 35:36 - 35:40
    Andre og Olivia bor i et av de fattigste landene.
  • 35:40 - 35:44
    Og de bor på landsbygda, som er den fattigste delen av landet.
  • 35:44 - 35:51
    Så hvor mange mennesker er det i verden som lever som dem? Og hvor mange er det som er fattige?
  • 35:51 - 35:53
    Jeg skal vise dere denne målestokken.
  • 35:53 - 35:56
    Veldig enkelt. Fattig… og… rik.
  • 35:56 - 35:59
    Her har jeg alle de 7 milliardene igjen.
  • 36:00 - 36:05
    De er på en veldig forenklet måte, stilt opp fra de fattigste til de rikeste.
  • 36:05 - 36:11
    Så hvor mye tjener den rikeste milliarden her, i dollar per dag?
  • 36:11 - 36:13
    La oss se her.
  • 36:13 - 36:15
    Å... Åh......
  • 36:15 - 36:16
    Det går oppover, det går oppover....
  • 36:16 - 36:18
    Å... oi-oi, oi-oi
  • 36:18 - 36:20
    Jeg kan ikke engang nå det. 100 dollar om dagen.
  • 36:21 - 36:26
    Så la oss se på den milliarden i midten. Hvor mye tjener de?
  • 36:26 - 36:31
    Det vil komme hit…. Bare 10 dollar.
  • 36:31 - 36:36
    Og så går jeg over hit til den fattigste milliarden. Hvor mye tjener de?
  • 36:36 - 36:38
    Vel...
  • 36:38 - 36:40
    Bare 1 dollar.
  • 36:41 - 36:43
    Dette er forskjellene i verden i dag.
  • 36:43 - 36:48
    Økonomene trekker en grense, som de kaller grensen for ekstrem fattigdom.
  • 36:48 - 36:50
    Litt over 1 dollar
  • 36:50 - 36:56
    Det er når du knapt har nok mat til å brødfø familien, du kan ikke være sikker på at du har mat hver dag.
  • 36:57 - 36:59
    1 milliard er fortsatt klart under det.
  • 36:59 - 37:03
    og den andre milliarden er på en måte delt av den linjen.
  • 37:03 - 37:05
    Og de andre er over den.
  • 37:06 - 37:10
    De fattigste har knapt råd til å kjøpe sko.
  • 37:10 - 37:15
    og når de får et par sko ... er en sykkel den neste tingen de vil spare til.
  • 37:15 - 37:17
    Det er her Andre og Olivia er.
  • 37:17 - 37:21
    Og etter sykkelen, vil du gå for motorsykkelen.
  • 37:21 - 37:24
    Og så etter motorsykkelen, er det bilen.
  • 37:25 - 37:29
    Og jeg husker da familien min fikk den første bilen, det var en liten grå Volkswagen.
  • 37:30 - 37:35
    Det første vi gjorde var å dra til Norge på ferie, fordi Norge er så mye vakrere enn Sverige.
  • 37:35 - 37:39
    Det var en fantastisk tur!
  • 37:39 - 37:45
    Og nå er jeg i denne gruppen. Jeg kan reise som de rikeste milliardene. Vi kan reise på ferie med fly.
  • 37:45 - 37:48
    Selvfølgelig er det folk som er mye rikere enn flyfolket.
  • 37:49 - 37:55
    Noen er så rike at de til og med vurderer om de skal reise ut i verdensrommet som turister.
  • 37:55 - 38:00
    Og forskjellen i inntekt fra flyfolket til de aller rikeste der borte
  • 38:00 - 38:05
    er nesten like stor som fra flyfolket her
  • 38:05 - 38:08
    helt ned til de fattigste på den siden.
  • 38:08 - 38:14
    Så, det viktigste å huske fra denne målestokken er dette
  • 38:14 - 38:18
    For å vise dere dette trenger jeg gardintrappa mi.
  • 38:18 - 38:23
    Noen ganger trenger du også gammel gammel velfungerende teknologi.
  • 38:23 - 38:26
    Her.
  • 38:29 - 38:33
    Jeg kan såvidt nå opp ... Her er de, nå er jeg på toppen.
  • 38:33 - 38:40
    Problemet for oss som lever på 100 dollar per dag er at når vi ser ned
  • 38:40 - 38:45
    på de som har 10 dollar eller 1 dollar ser de like fattige ut.
  • 38:45 - 38:47
    Vi kan ikke se forskjellen.
  • 38:47 - 38:51
    Det ser ut som om alle har like lite penger.
  • 38:51 - 38:53
    Og de sier "Å, alle de er fattige".
  • 38:53 - 39:00
    Nei, jeg kan forsikre dere, for jeg har møtt og snakket med folk som lever her nede
  • 39:00 - 39:05
    og jeg kan forsikre dere om at folket her nede
  • 39:05 - 39:11
    de vet veldig godt hvor mye bedre livet ville blitt hvis de gikk fra 1 dollar til 10 dollar.
  • 39:11 - 39:13
    10 ganger så høy inntekt.
  • 39:13 - 39:17
    Dette er en enorm forskjell.
  • 39:17 - 39:23
    For å forstå dette, her er det som Olivia og Andre prøver å gjøre nå.
  • 39:23 - 39:27
    Alle de små skrittene de tar langs denne linjen her
  • 39:27 - 39:30
    fra skoene mot sykkelen
  • 39:30 - 39:36
    selv om de kan se små ut på avstand, utgjør de en enorm forskjell i livet deres.
  • 39:37 - 39:46
    Og hvis Andre og Olivia hadde fått den sykkelen, ville det akselerere dem fram til bedre liv med mer penger i denne enden.
  • 39:47 - 39:54
    I dag forbereder Andre og Olivia seg på å selge sesamfrøene de har dyrket i flere måneder.
  • 39:54 - 39:58
    Prisen har pleid å være 25 Meticais
  • 39:59 - 40:02
    I år er den høyere
  • 40:02 - 40:05
    Vi håper å selge den for 40-45 Meticais
  • 40:06 - 40:12
    Men Andre og Olivia må være forsiktige hvis de skal få betalt riktig pris.
  • 40:12 - 40:20
    Vi har funnet ut at noen oppkjøpere har jukset med vekta
  • 40:20 - 40:26
    Så hvis veier det selv og det er ti kilo ...
  • 40:26 - 40:36
    .. og så tar det med til oppkjøperne, kan de fortelle oss at det er syv eller åtte.
  • 40:36 - 40:39
    Det er Andre som skal ta seg av salget.
  • 40:39 - 40:45
    Og for siste gang, håper han, må han få hjelp til å frakte avlingen til markedet.
  • 40:48 - 40:51
    Nå må Andre være på vakt.
  • 40:53 - 40:57
    Hei, hei kompis. Gjør beregningene riktig!
  • 40:58 - 41:03
    Handelen er fullført. Og Andre er fornøyd med prisen han har fått.
  • 41:06 - 41:09
    Nå skal jeg bruke pengene mine!
  • 41:10 - 41:15
    Det er stunden familien har jobbet så hardt for.
  • 41:33 - 41:38
    Andre brukte hele morgenen på å gå på føttene til markedet.
  • 41:38 - 41:43
    Nå, kan han sykle hjem på under en time, .
  • 41:50 - 41:52
    Du har kjøpt en sykkel!
  • 41:52 - 41:54
    Ja kjære, jeg har kjøpt en sykkel!
  • 42:02 - 42:05
    Sykkelen blir tatt i bruk med en gang.
  • 42:06 - 42:08
    Barna bruker den til å hente vann.
  • 42:08 - 42:12
    Andre frakter flere avlinger til markedet
  • 42:12 - 42:18
    og like viktig, Olivia og Andre kan nå lett komme seg til voksenopplæringstimene
  • 42:18 - 42:23
    slik at de kan lære bedre matematikk og å lese og skrive.
  • 42:25 - 42:31
    Nå vil jeg spare til en motorsykkel, sånn at jeg kan frakte kona og barna
  • 42:32 - 42:34
    Det er den neste tingen jeg ønsker meg
  • 42:39 - 42:46
    Det er så flott å se Olivia og Andre tråkke seg ut av ekstrem fattigdom.
  • 42:46 - 42:49
    Og de bruker sykkelen for å dra til lese og skriveklasser
  • 42:50 - 42:55
    Utdanning er så viktig for framgangen til mennesker og land.
  • 42:55 - 43:01
    Men hvor mange vet hva som egentlig har skjedd med utdanning i verden?
  • 43:01 - 43:05
    På tide med den store britiske uvitenhetsundersøkelsen igjen
  • 43:05 - 43:06
    Da setter vi igang!
  • 43:06 - 43:11
    Vi spurte hvor stor prosentandel av voksne i verden i dag som kan lese og skrive?
  • 43:12 - 43:18
    Kan jeg spørre publikum? Hvor mange gjetter 20 prosent? Opp med hendene.
  • 43:18 - 43:20
    40 prosent?
  • 43:22 - 43:24
    60 prosent?
  • 43:24 - 43:27
    Og 80 prosent? Ah, ah, ah.
  • 43:27 - 43:31
    Dette er resultatet fra det britiske utvalget.
  • 43:36 - 43:43
    Nå kan dere sikkert bruke resultatet av den britiske undersøkelsen for å finne ut hva det riktige svaret er, kan dere ikke?
  • 43:43 - 43:47
    Naturligvis er 80 prosent det riktige svaret.
  • 43:47 - 43:51
    Dere var i det minste klart bedre enn det britiske gjennomsnittet.
  • 43:51 - 43:55
    Ja, 80 prosent av befolkningen i verden kan lese og skrive i dag.
  • 43:55 - 44:00
    Alfabetismen er på 80 prosent… faktisk er det siste tallet litt høyere.
  • 44:00 - 44:05
    Så hvis jeg hadde sammenlignet det med sjimpansene igjen, vet dere ...
  • 44:05 - 44:08
    nok en gang får du bare tilfeldige resultater fra sjimpansene.
  • 44:08 - 44:13
    Men dere får 3 ganger så mange riktige svar enn du får fra britene.
  • 44:13 - 44:17
    Og nå de som har universitetsutdannelse
  • 44:17 - 44:20
    Kanskje de vet dette ... å, enda verre.
  • 44:20 - 44:24
    Hva i all verden lærer de bort på britiske universiteter?
  • 44:24 - 44:31
    Det vanlige synet på verden er utdatert med flere tiår. Media har ikke klart å kommunisere det.
  • 44:31 - 44:35
    Men kanskje det er fordi verden forandrer seg så fort.
  • 44:35 - 44:37
    Mine damer og herrer,
  • 44:37 - 44:41
    Jeg skal vise dere favorittgrafen min.
  • 44:41 - 44:49
    Jeg skal vise dere historien til 200 land i løpet av 200 år på mindre enn ett minutt.
  • 44:49 - 44:55
    Jeg har en akse for inntekt. Jeg har en akse for levealder.
  • 44:55 - 45:00
    Jeg begynner i 1800, og her er alle landene.
  • 45:00 - 45:04
    Og i 1800 var alle nede i det fattige og syke hjørnet, kan dere se?
  • 45:04 - 45:07
    Lav levealder, lite penger.
  • 45:07 - 45:09
    Og her kommer effektene av den industrielle revolusjonen.
  • 45:09 - 45:15
    Landene i Vest-Europa blir selvfølgelig rikere, men de får ikke så mye bedre helse i begynnelsen.
  • 45:15 - 45:19
    Og de som er under kolonialt herredeømme tjener ingenting der,
  • 45:19 - 45:21
    de forblir i det syke og fattige hjørnet.
  • 45:21 - 45:27
    Og nå bedres helsa sakte her, den kommer opp hit og vi kommer inn i det nye århundret.
  • 45:27 - 45:32
    Og den forferdelige første verdenskrig, og deretter den økonomiske nedgangen etter det.
  • 45:32 - 45:34
    Og så den andre verdenskrigen.
  • 45:34 - 45:37
    Ooh. Og så uavhengighet fra kolonimaktene.
  • 45:37 - 45:41
    Og med uavhengigheten forbedres helsa raskere enn den noen gang gjorde i de andre landene her.
  • 45:42 - 45:47
    Og nå starter Kina og andre latinamerikanske land å innhente de rike landene.
  • 45:48 - 45:49
    De kommer opp hit, vet dere.
  • 45:49 - 45:53
    Og India følger etter der, og de afrikanske landene følger også etter.
  • 45:53 - 45:56
    Det er en fantastisk forandring som har skjedd i verden.
  • 45:57 - 46:03
    Dere vet, lengst framme her har vi nå USA og Storbritannia, men de beveger seg ikke så raskt lenger.
  • 46:03 - 46:05
    De som beveger seg raskest er i midten.
  • 46:05 - 46:09
    Kina beveger seg veldig raskt for å ta igjen de andre.
    Og Bangladesh ...
  • 46:09 - 46:15
    Se her, Bangladesh er allerede her, ganske god helse og nå begynner en rask økonomisk vekst.
  • 46:15 - 46:20
    Og Mosambik ... Ja, Mosambik er der bake, men nå beveger de seg raskt i riktig retning.
  • 46:21 - 46:25
    Men alt det jeg viser dere her er gjennomsnittet for land.
  • 46:25 - 46:30
    Hva med mennesker? Har folk også fått et bedre liv?
  • 46:30 - 46:34
    Nå skal jeg vise dere noe som gjør meg veldig begeistret som en statistiker.
  • 46:34 - 46:39
    Jeg skal vise dere inntektsfordelingen. Forskjellen mellom mennesker.
  • 46:39 - 46:42
    Og for å gjøre det tar jeg boblene 50 år tilbake
  • 46:42 - 46:45
    og da skal vi bare se på pengene.
  • 46:45 - 46:52
    Og for å gjøre det må vi utvide og justere aksen, fordi de rikeste er så rike og de fattigste er så fattige,
  • 46:52 - 46:55
    så dette vil utgjøre en større forskjell enn mellom landene.
  • 46:55 - 47:00
    Og nå lar vi landene falle ned hit. Dette er USA,
  • 47:00 - 47:03
    og spredningen viser de interne forskjellene i landet.
  • 47:03 - 47:06
    Og jeg tar ned alle landene i Amerika.
  • 47:06 - 47:10
    Og nå kan dere se fra den rikeste personen til den fattigste personen.
  • 47:10 - 47:15
    Og høyden her viser hvor mange som er på hvert inntektsnivå.
  • 47:15 - 47:19
    La oss nå ta ned Europa.
  • 47:19 - 47:23
    Og på toppen skal jeg plassere Afrika.
  • 47:23 - 47:30
    Og til slutt, regionen med flest mennesker, på toppen av alle de andre, Asia.
  • 47:30 - 47:36
    Så, i 1963 utgjorde verden to pukler:
  • 47:36 - 47:40
    først, den rikeste pukkelen, den ser ut som en kamel, ikke sant?
  • 47:40 - 47:44
    Den første pukkelen her med de rikeste er hovedsakelig Europa og Amerika.
  • 47:44 - 47:49
    Og den fattigste pukkelen her er hovedsakelig Asia og Afrika.
  • 47:49 - 47:52
    Og fattigdomsgrensen var der.
  • 47:52 - 47:58
    Kan dere se hvor mange mennesker det var i ekstrem fattigdom for 50 år siden?
  • 47:58 - 48:00
    Og de fleste av dem var i Asia.
  • 48:00 - 48:06
    Og folk sa at Asia aldri vil komme ut av fattigdom, akkurat som noen fortsatt sier om Afrika i dag.
  • 48:06 - 48:08
    Så, hva har skjedd?
  • 48:08 - 48:09
    Jeg starter verden.
  • 48:10 - 48:15
    Og dere kan se at mange mennesker blir født inn i fattigdom her, men Asia går mot høyere inntekt
  • 48:15 - 48:19
    og 1 milliard går ut av ekstrem fattigdom her
  • 48:19 - 48:24
    og hele formen til verden forandrer seg, og kamelen er død!
  • 48:24 - 48:27
    Den blir gjenfødt som en dromedar!
  • 48:28 - 48:31
    Og det dere kan se her, vet dere,
  • 48:31 - 48:36
    er variasjonen fra de rikeste, det vil si, de fleste er i midten,
  • 48:36 - 48:41
    og nå er det en mye mindre andel av verden som er i ekstrem fattigdom
  • 48:41 - 48:46
    men pass på, det er fremdeles mange mennesker: mer enn 1 milliard mennesker som lever i ekstrem fattigdom.
  • 48:47 - 48:53
    Nå er spørsmålet: kan denne ‘flyttingen ut av ekstrem fattigdom’ fortsette?
  • 48:53 - 48:57
    for de som bor i Afrika, og til og med for de nye milliardene i Afrika?
  • 48:59 - 49:07
    Jeg tror det er mulig, til og med sannsynlig, at de fleste land i Afrika også vil stige ut av fattigdom.
  • 49:07 - 49:12
    Det forutsetter klok handling og enorme investeringer, men det kan skje.
  • 49:14 - 49:20
    De mange landene i Afrika gjør ikke alle fremskrittene i samme tempo.
  • 49:20 - 49:24
    Noen få beveger seg veldig raskt, andre sitter fast i konflikter.
  • 49:24 - 49:29
    Men de fleste, som Mosambik, gjør nå jevn fremgang.
  • 49:31 - 49:35
    Og hva med å skaffe mat til alle de nye afrikanske menneskene i fremtiden?
  • 49:35 - 49:42
    Ja, det er mangel i dag, men det er også mye potensiale her.
  • 49:42 - 49:49
    Avlingene i Afrika er bare en brøkdel av hva de kunne ha vært med bedre teknologi.
  • 49:53 - 49:57
    Og Afrikas elver blir nesten ikke brukt til vanning.
  • 49:57 - 50:05
    En dag kan Afrika brumme av skurtreskere og traktorer og dyrke mat til mange flere milliarder.
  • 50:06 - 50:11
    Og vær så snill, ikke tro at det bare er jeg som tenker at Afrika kan klare det.
  • 50:11 - 50:20
    FN er i ferd med å sette seg et nytt offisielt mål: eliminere ekstrem fattigdom i løpet av 20 år.
  • 50:21 - 50:27
    Alle forstår at det er en enorm utfordring, men jeg tror virkelig at det er mulig.
  • 50:28 - 50:30
    Tenk om det ville skje.
  • 50:30 - 50:35
    Det vi har sett så langt er at den rike delen beveger seg ...
  • 50:35 - 50:41
    og midten ... den beveger seg. Men den fattigste delen henger igjen.
  • 50:42 - 50:47
    Det er her i ekstrem fattigdom vi kan finne nesten all analfabetismen.
  • 50:47 - 50:51
    Her finner vi høy barnedødelighet og fortsatt mange barn per kvinne.
  • 50:52 - 50:59
    Det er som om ekstrem fattigdom reproduserer seg selv hvis du ikke gjør slutt på den raskt.
  • 50:59 - 51:05
    Men Andre og Olivia, og folk som dem, jobber så hardt for å komme ut av den,
  • 51:05 - 51:11
    og hvis de bare kan få riktig hjelp fra myndighetene sine og fra verden som helhet
  • 51:11 - 51:19
    med ting som skole, helse, vaksiner, veier, strøm, prevensjonsmidler,
  • 51:19 - 51:25
    så vil de klare det, men de vil hovedsakelig klare det på grunn av sitt eget harde arbeid.
  • 51:25 - 51:32
    Nå starter vi... kom igjen ... følg Andre og Olivia over linjen.
  • 51:32 - 51:37
    Det er mulig i løpet av noen tiår ... Ja!
  • 51:37 - 51:41
    Men å komme seg ut av fattigdom er bare begynnelsen.
  • 51:41 - 51:46
    Folk ønsker å fortsette langs denne linjen til et godt liv.
  • 51:46 - 51:49
    Men hva mener vi med et godt liv?
  • 51:51 - 51:58
    For de fleste mennesker i verden vil det gode livet de strever etter, bety flere maskiner og mye mer bruk av energi.
  • 51:58 - 52:07
    Så det er et problem. Fordi alt dette bidrar til en av de store truslene i fremtiden: alvorlige klimaendringer.
  • 52:07 - 52:12
    80 prosent av energien verden bruker er fremdeles fossilt brensel,
  • 52:12 - 52:17
    og vitenskapen viser at klimaet kan endre seg dramatisk i fremtiden
  • 52:17 - 52:25
    på grunn av CO2-utslippene fra å fortsette å forbrenne alt dette fossile brenselet.
  • 52:26 - 52:31
    Jeg er ikke den beste personen til å fortelle dere hvor ille klimaendringene kommer til å bli
  • 52:31 - 52:34
    og jeg er heller ikke en spesialist på hvordan man kan forhindre det.
  • 52:35 - 52:42
    Det jeg kan gjøre er å vise dere data for å få dere til å forstå hvem som slipper ut mest CO2.
  • 52:42 - 52:45
    Jeg vil vise dere dette.
  • 52:45 - 52:49
    Dere husker målestokken fra den fattigste milliarden til den rikeste milliarden
  • 52:49 - 52:54
    fra de som knapt har råd til sko til de som flyr med fly
  • 52:54 - 53:03
    Dette viser den totale mengden fossilt brensel som brukes i verden i løpet av ett år
  • 53:03 - 53:05
    kull, olje og naturgass.
  • 53:05 - 53:09
    Og det utgjør omtrent det totale CO2-utslippet.
  • 53:09 - 53:13
    Så hvor mye av det blir brukt av de rikeste milliardene?
  • 53:14 - 53:16
    Halvparten
  • 53:16 - 53:19
    Så den nest rikeste milliarden.
  • 53:19 - 53:21
    Halvparten av det som er igjen.
  • 53:21 - 53:24
    Og da skjønner dere hva den tredje milliarden bruker
  • 53:24 - 53:28
    hva den tredje bruker. Og de andre bruker knapt noe som helst.
  • 53:28 - 53:38
    Dette er avrundede tall, men det viser tydelig at nesten alt fossilt brensel brukes her av de 1, 2, 3 rikeste milliarder
  • 53:38 - 53:40
    De bruker mer enn 85 prosent.
  • 53:40 - 53:48
    Nå har i hvert fall den rikeste milliarden sluttet å øke utslippene, men det gjenstår å se om de kommer til å redusere dem.
  • 53:48 - 53:53
    Og i de kommende tiårene er det den økonomiske veksten av disse 2
  • 53:53 - 53:57
    som vil øke bruken av fossilt brensel og utslipp av karbondioksid.
  • 53:58 - 54:03
    Selv om disse her borte kommer ut av ekstrem fattigdom og blir rikere, helt bort til motorsykkelen
  • 54:03 - 54:08
    så bidrar ikke det så mye til utslipp av karbondioksid.
  • 54:08 - 54:15
    Og når det gjelder befolkningsvekst, vil de fleste av de ekstra milliardene de neste 40 årene være i denne gruppen.
  • 54:15 - 54:20
    Men likevel, hvis du spør folk i den rikeste enden, ser det ut som de misforstår alt.
  • 54:20 - 54:25
    De ser ned på verden fra sine veldig høye utslipp, og så sier de:
  • 54:25 - 54:30
    “Å, de der borte, dere kan ikke leve som oss, dere kommer til å ødelegge planeten”.
  • 54:31 - 54:38
    Dere skjønner, jeg synes at argumentet fra menneskene her borte er mye mer korrekt og logisk.
  • 54:38 - 54:43
    De sier: "Huh! Hvem er dere til å fortelle oss at vi ikke kan leve som dere?
  • 54:43 - 54:48
    "Dere bør først forandre dere selv hvis dere vil at vi skal gjøre det annerledes."
  • 54:50 - 54:56
    Det er mange ting som er nødvendige for å ha et godt liv som milliarder i verden ennå ikke har.
  • 54:56 - 55:03
    Andre’s landsby og hus, og mange som dem, har ikke engang strøm.
  • 55:04 - 55:07
    Mosambik har enorme kullforekomster
  • 55:07 - 55:14
    og hvis de og resten av de fattigste landene bygger rimelige nye kraftstasjoner som brenner kull for elektrisitet og industri
  • 55:14 - 55:20
    synes jeg ikke noen som slipper ut mer CO2 bør blande seg.
  • 55:20 - 55:26
    Nå skal jeg stille dere to spørsmål som jeg ofte stiller mine svenske studenter.
  • 55:26 - 55:31
    Det første er: hvor mange av dere har ikke reist med fly i år?
  • 55:34 - 55:35
    Uh-huh.
  • 55:35 - 55:40
    En god del kan klare seg uten å fly. Så neste spørsmål er:
  • 55:40 - 55:46
    Hvor mange av dere har holdt dere unna vaskemaskiner og håndvasket alt sengetøy,
  • 55:46 - 55:49
    klær og annen vask i løpet av det siste året?
  • 55:50 - 55:53
    Jeg tenkte meg det, ingen.
  • 55:53 - 55:59
    Alle som har råd til å bruke vaskemaskin, til og med de mest ihuga i miljøbevegelsen.
  • 56:00 - 56:03
    Jeg husker fremdeles dagen da familien min fikk vaskemaskin.
  • 56:04 - 56:07
    Det var 1. november 1952.
  • 56:07 - 56:11
    Bestemor hadde blitt invitert til å være den første til å laste inn i maskinen.
  • 56:11 - 56:15
    Hele livet hadde hun hadde vasket klær for hånd til en familie på 9.
  • 56:15 - 56:24
    Og da hun lastet maskinen, satte hun seg på en skammel, og hun satt og fulgte med på hele programmet som tok en time.
  • 56:24 - 56:26
    Hun var fullstendig trollbundet.
  • 56:26 - 56:32
    For min mor betydde det også mye mer fritid til å gjøre andre ting.
  • 56:32 - 56:37
    Hun kunne lese bøker for meg, jeg tror det var det som gjorde at jeg ble professor.
  • 56:37 - 56:41
    Ikke rart at vi sa "takk stålfabrikk",
  • 56:41 - 56:46
    "takk vaskemiddelfabrikk", "takk elektriske kraftverk".
  • 56:48 - 56:50
    Så...
  • 56:50 - 56:57
    Når jeg tenker på hvor alt dette leder oss, har jeg bare et lite ydmykt råd til dere,
  • 56:57 - 57:01
    framfor alt: se på dataene.
  • 57:01 - 57:03
    Se på fakta om verden.
  • 57:03 - 57:11
    Og dere vil se hvor vi er i dag, og hvordan vi kan bevege oss forover med alle disse milliardene på vår fantastiske planet.
  • 57:12 - 57:16
    Utfordringene med ekstrem fattigdom er blitt kraftig redusert
  • 57:16 - 57:21
    og for første gang i historien har vi muligheten til å gjøre slutt på dem for godt.
  • 57:23 - 57:27
    Utfordringen med befolkningsvekst holder faktisk allerede på å bli løst,
  • 57:28 - 57:31
    antallet barn har sluttet å vokse.
  • 57:31 - 57:37
    Og når det gjelder utfordringen med klimaendringer, kan vi fortsatt unngå det verste.
  • 57:37 - 57:44
    Men det krever at de rikeste så fort som mulig,
  • 57:44 - 57:52
    finner et nivå for bruken av ressurser og energi som, steg for steg,
  • 57:52 - 57:58
    kan deles med 10 milliarder eller 11 milliarder innen slutten av dette århundret.
  • 57:58 - 58:01
    Jeg har aldri kalt meg selv en optimist,
  • 58:01 - 58:04
    Men jeg vil kalle meg selv en possibilist.
  • 58:04 - 58:08
    Jeg vil også si at verden er
    mye bedre enn mange av dere tror.
  • 58:08 - 58:11
    Takk for meg!
  • 58:12 - 58:12
Title:
DON'T PANIC — Hans Rosling showing the facts about population
Description:

more » « less
Video Language:
English
Duration:
58:51

Norwegian Bokmal subtitles

Revisions Compare revisions