Hvorfor det lønner seg å være grei mot dine kolleger

Ønsker du å komme opp og frem i arbeidslivet? Start med å være grei med dine kolleger sier forsker i lederskap Christine Porath. I dette vitenskaps-baserte innlegget, deler hun overraskende innsikt i hvordan dårlig oppførsel koster og viser hvordan små handlinger med respekt kan fremme din profesjonelle suksess - og bunnlinjen i selskapet ditt.

Hvem ønsker du å være?

Det er et enkelt spørsmål,

og enten du vet det eller ikke,

så svarer du på det hver dag,
gjennom handlingene dine.

Dette ene spørsmålet vil definere
din suksess i arbeidslivet

mer enn noe annet,

fordi måten du fremstår
og behandler folk på, betyr alt.

Enten kan du gjøre folk bedre,
ved å respektere dem,

la dem føle seg betydningsfulle,
verdsatte og lyttet til,

eller, så kan du holde dem nede ved å
la dem føle seg små,

fornedret, oversett eller ekskluderte.

Og hvem du velger å være, påvirker alt.

Jeg studerer effekten
usivilisert atferd har på folk.

Hva er usivilisert atferd?

Det er respektløs eller frekk oppførsel,

som kan vise seg gjennom
mange ulike handlinger

Det kan være å mobbe eller usynliggjøre,

til å komme med sårende fornærmelser,

fortelle støtende vitser,

eller å skrive på telefonen i møter.

Og det som virker usivilisert for en
person kan være helt greit for en annen.

Som det å skrive på telefonen
når noen snakker til deg

noen av oss vil anse det som frekt,

mens andre kan se det helt problemfritt.

Så det kommer helt an på personen.

Alt avhenger av øyet som ser, og hvorvidt
personen følte seg respektløst behandlet.

Kanskje mente vi ikke å fornærme,

men når det skjer,
har det noen konsekvenser.

For over 22 år siden...

jeg husker som i går at jeg går inn
i et overfylt sykehusrom,

det var hjerteskjærende å se min far,
alltid sterk, atletisk og energisk,

nå liggende i sengen med elektroder
festet til hele overkroppen.

Det som førte han dit
var arbeidsrelatert stress

I over et tiår,

led han under en usivilisert sjef.

Jeg trodde han bare var et
enkelttilfelle den gangen.

Men bare et par år senere,

opplevde jeg selv slik usivilisert atferd

i min første jobb etter høgskolen.

Et helt år gikk jeg på jobb hver dag

og fikk høre kommentarer fra kolleger som,

"Er du dum? Det er ikke slik det gjøres"

og "Hvis jeg ville ha din mening
så hadde jeg spurt."

Så, jeg gjorde det åpenbare,

jeg sa opp. Og dro tilbake til univer-
sitetet for å studere effekten av dette.

Der møtte jeg Christine Pearson.

hun hadde en teori om at små,
usiviliserte handlinger

kan lede til større problemer

som aggresjon og vold.

Vi hadde en teori om at slik atferd kan
påvirke både effektiviteten og bunnlinjen.

Så vi startet en studie,

og det vi fant var oppsynsvekkende.

Vi sendte ut et spørreskjema til
tidligere elever ved handelshøgskoler,

ansatte i alle typer bedrifter,

og ba dem om å skrive et par setninger

om én opplevelse der de følte
seg utsatt for frekk, respektløs

eller ufølsom behandling,

og å svare på spørsmål om hvordan
de reagerte på disse situasjonene.

Én person fortalte om en sjef som
kom med støtende kommentarer som,

"Ungene mine gjør en bedre jobb",

og en annen rev i stykker noens arbeid
foran resten av kollegene.

Og det vi oppdaget var at hensynsløs
atferd gjorde folk mindre motiverte:

66% meldte om redusert innsatsvilje,

80% hadde tapt tid på å bekymre
seg over det som hadde skjedd,

og 12% sa opp jobben.

Og etter at vi publiserte disse
resultatene, skjedde to ting.

En, vi ble oppringt av flere organisasjoner.

Cisco leste om disse tallene,

tok noen forsiktige estimater og kom frem til

at usivilisert atferd kostet dem
12 millioner dollar hvert år.

Det andre som skjedde, var at vi fikk høre
fra andre i vårt eget akademiske fagfelt

som sa, "Greit, folk melder inn disse
tallene, min hvordan kan dere bevise det?

Lider folk så mye som de skal ha det til?"

Jeg var også nysgjerrig på dette.

Sammen med Amir Erez sammenlignet jeg de
som hadde vært utsatt for usivilert atferd

med de som ikke hadde det.

Og det vi så, var at ofre for slik atferd

faktisk yter mye dårligere.

"OK", sier du kanskje. "Dette gir mening.

Det er vel naturlig at
deres ytelse reduseres."

Men hva med de som ikke opplever det selv?

De som bare ser eller hører det?

De som kun er tilskuere.

Vi lurte på om de også blir påvirket.

Så vi gjorde nye undersøkelser

der fem deltagere skulle se på
at en forsker oppførte seg ufint

mot en som kom for sent til studiet.

Forskeren sa, "Hva feiler det deg?

du er for sen, helt upålitelig,

hvordan skal du klare å holde
på en jobb i den virkelige verden?"

Og i en annen studie med en liten gruppe

testet vi effekten av at en deltager
var ufin mot en annen deltager.

Det vi oppdaget var veldig interessant,

tilskuernes ytelser ble også redusert -

ikke bare marginalt, men ganske betydelig.

Effekten av slik atferd er som et virus.

Det er smittsomt.

og vi blir bærere bare
av å være i nærheten.

Og det er ikke begrenset
til arbeidsplassen.

Vi kan bli smittet hvor som helst -

hjemme, på internett, på skolen
og i våre omgangskretser.

Det påvirker våre følelser,
motivasjon, ytelse

og måten vi behandler andre.

Det påvirker til og med oppmerksomheten
vår og kan sløve hjernen.

Og det skjer ikke bare når
vi utsettes for det

eller observerer det.

Det kan skje selv om vi
bare leser provoserende ord.

La meg gi dere et eksempel...

For å teste dette ga vi folk
en liste med ord

for å lage en setning.

Men vi var ganske lure.

Halvparten av deltagerne fikk en liste
med 15 ord ment for å provosere:

uhøflig, avbryte, uforskammet, brysom...

Resten av deltagerne fikk en liste

uten slike provoserende ord.

Og det vi så var overraskende,

fordi de som fikk provoserende ord

hadde fem ganger større sannsynlighet for
å overse informasjon rett foran dem.

Og når vi fortsatte undersøkelsen,

så vi at de som fikk provoserende ord

brukte lengre tid på å ta avgjørelser,

på å registrere avgjørelser,

og de gjorde mange flere feil.

Dette kan utgjøre stor forskjell,

spesielt når det kommer til
livstruende situasjoner.

Steve, en lege, fortalte meg om en
kollega han jobbet med

som ofte var respektløs,

spesielt mot yngre ansatte og sykepleiere.

Steve fortalte meg om
en spesiell hendelse

hvor denne legen kjeftet høylydt
på en gruppe turnusleger.

Rett etter denne hendelsen,

ga disse legene feil dose
medisin til en pasient.

Steve sa at riktig dose stod skrevet
klart og tydelig i tabellen,

men likevel overså alle legene det.

Han sa at de manglet fokus eller
oppmerksomhet til å oppdage det.

En liten bagatell, ikke sant?

Vel, denne pasienten døde.

Noen forskere i Israel
har faktisk funnet ut

at leger som ble utsatt
for slik grov oppførsel

gjør en dårligere jobb, ikke
bare med diagnostisering,

men i alle prosedyrer de skal følge.

Dette var hovedsaklig fordi
legene som var utsatt slik atferd

nølte med å dele informasjon

og sluttet å søke hjelp fra sine kolleger.

Og jeg ser dette ikke bare hos medisinsk
personell, men i alle fagfelt.

Så hvis usivilisert atferd er
en så stor belastning og kostnad,

hvorfor ser vi fortsatt så mye av det?

Jeg var nysgjerrig, så vi spurte
folk om dette også.

Den første årsaken er stress.

Folk føler seg overveldet.

Den andre årsaken

er at de er skeptiske eller
til og med bekymret for

at de oppfattes som for mild eller snill.

De tror det er dårlige lederegenskaper.

De spør: Blir snille
gutter satt til siden?

Eller med andre ord:
Lønner det seg å være et rasshøl?

(Latter)

Det er nærliggende å anta.

Spesielt når vi ser noen
klassiske eksempler på folk

som dominerer samtaler.

Men det viser seg, at i lengden
så lønner det seg ikke.

Det finnes en utvidet studie på dette
av Mordan McCall og Michael Lombardo

som de gjorde under sin tid ved
Senteret for Kreativt Lederskap.

De oppdaget at den første årsaken
knyttet til mislykket lederskap

var ufølsom, brutal
eller bøllete lederstil.

Det vil alltid finnes folk som gjør
suksess til tross for sin bøllete atferd.

Men før eller senere

saboterer de fleste sin egen suksess.

Ta for eksempel, usiviliserte ledere,

de får som regel igjen,
når de står i en svak situasjon,

eller de trenger noe.

Folk vender dem ryggen.

Men hva med de snille guttene?

Lønner det seg å være sivilisert?

Ja, det gjør det.

Å være sivilisert betyr ikke
bare å unnlate å være et rasshøl.

Å unnlate å holde noen nede er ikke
det samme som å gjøre dem gode.

Å være oppriktig sivilisert
innebærer alle de små tingene,

som å smile og si hei i korridoren,

å gi noen din fulle oppmerksomhet.

Du kan fortsatt ha sterke meninger,

være uenig, ha konflikt eller gi negative
tilbakemeldinger på en ordentlig måte,

med respekt.

Noen kaller det "streng godhet,"

når du bryr deg på personlig nivå

men utfordrer saklig og direkte.

Så ja, å være sivilisert lønner seg.

I et bioteknologisk firma,
oppdaget mine kolleger og jeg

at de som ble oppfattet som siviliserte

var to ganger mer sannsynlig
å bli sett som ledere,

og de utførte jobben sin mye bedre.

Hvorfor lønner det seg
å være sivilisert?

Fordi det anses som en viktig og mektig

kombinasjon av to nøkkelegenskaper:

empatisk og kompetent, vennlig og smart.

Med andre ord, å være sivilisert handler
ikke bare om å motivere andre.

Det handler om deg.

Hvis du er sivilisert, ser folk snarere
på deg som en leder.

Du vil få det enklere, og bli sett på som
empatisk og kompetent.

Men det finnes et større bevis
på at sivilisert atferd lønner seg,

og det knyttes til det et av de viktigste
spørsmålet rundt lederskap:

Hva ønsker folk flest av sin leder?

VI samlet data fra over 20.000
ansatte over hele verden,

og svaret var enkelt:

Respekt.

Å bli behandlet med
respekt var viktigere

enn å bli sett og verdsatt,

konstruktiv tilbakemelding,

selv mulighet for egenutvikling.

De som følte seg respektert var friskere,

mer fokusert,

jobbet lengre i bedriften,

og var mye mer engasjert.

Så hvor starter man?

Hvordan kan man gjøre folk gode
og få dem til å føles seg respektert?

Vel, det fine er at det behøver
ingen stor endring.

Små ting kan gjøre en stor forskjell.

Jeg så at å takke folk,

dele anerkjennelse,

lytte aktivt,

være ydmyk,

se folk og gi et smil,

alt det har en virkning.

Patrick Quinlan, tidligere direktør
i Oschner Health Care,

fortalte meg om deres
tre-halvannen system.

Om du er tre meter nære noen,
så gir du øyekontakt og smiler,

og ved halvannen meters avstand,

sier du hei.

Han forklarte at effekten spredde seg,

pasientenes tilfredshet økte,

og pasientene anbefalte dem til bekjente.

Sivilisert atferd og respekt kan
øke et foretaks resultater.

Når min venn Doug Conant tok over som
direktør i Campbell's Soup Company i 2001

hadde selskapets markedsandel
akkurat halvert seg,

salget var på tur ned,

mange ansatte hadde mistet jobben.

En spørreundersøkelse sa at det var den
minste engasjerte organisasjonen

de noen gang hadde målt.

Og når Doug kom til første arbeidsdag,

så han at hovedkontoret var
omgitt av piggtrådgjerder.

Det var vakttårn på parkeringsplassen.

Han sa det så ut som
et lavsikkerhetsfengsel.

Det føltes ikke bra.

Innen fem år hadde Doug
snudd ting rundt.

Og innen ni år satte de
nye resultatrekorder

og mottok priser, inkludert
prisen for beste arbeidsplass.

Hvordan gjorde han det?

Dag én, forklarte Doug sine ansatte

at han kom til å ha høy
standard for resultater,

men under siviliserte forhold.

Han gikk foran som eksempel og
forventet det samme av de under ham.

For Doug handlet det om
å ha strenge retningslinjer

og være empatisk med mennesker.

Han mente alt handlet om daglig samspill,

disse daglige møtene han
hadde med sine ansatte

i korridoren, kantina eller i møter.

Og om han håndterte dette samspillet bra

så ville de ansatte føle seg verdsatt.

En annen måte Doug viste sine
ansatte at de var verdsatt på

og at han lyttet til dem

var at han håndskrev over 30.000
lapper med takk til sine ansatte.

Og dette satte et eksempel for andre ledere.

Ledere har over 400 slike
møter med folk hver dag.

De fleste tar ikke lang tid,
mindre enn to minutter.

Nøkkelen er å være våken
og oppmerksom i disse møtene.

Sivilisert atferd gjør folk bedre.

Vi får folk som yter mer
og fungerer på sitt beste

hvis vi er siviliserte.

Usivilisert atferd tærer på folk
og deres innsats.

Det tar vekk folks potensiale,

selv om de holder seg utenfor.

Det jeg vet fra mine studier er at
når vi har flere siviliserte miljøer,

er vi mer produktive, kreative,
hjelpsomme, glade og friske.

Vi kan bli bedre.

Alle her kan være mer oppmerksom

med handlinger som gjør
folk rundt oss bedre.

på jobb, hjemme, på internett,

på skolen,

og i nærmiljøet.

Når du møter folk, tenk:

Hvem ønsker du å være?

La oss utrydde viruset

og begynne med å spre sivilisert atferd.

Det lønner seg tross alt.

Takk skal dere ha.

(Applaus)