Folk og røvere i Kardemomme 1

Så er vi igjen i Kardemomme by.

Det er tidlig en deilig sommermorgen.

Solen skinner og fuglene synger.

Gamle Tobias er tidlig oppe i dag.

Nå kommer han ut på platformen sin
høyt oppe i tårnhuset.

Han ser utover byen og lytter etter
musikken som han hørte for litt siden.

Det er da en deilig dag i dag, sier han.

Og hvorfor, mon tro,
det er så mange flagg å se?

Ikke er det påske og ikke er det pinse,
og kardemommedagen har jo nettopp vært.

Så smiler han lurt
og blunker med det ene øyet.

Det skulle vel ikke være
fordi jeg selv fyller år i dag?

Men det er det.

Mens Tobias står oppe i tårnhuset sitt
og ser utover torvet og byen,

kommer alle vennene hans
gjennom torvporten

med flagg og blomster
og godt humør.

Og forrest går Kardemomme byorkester,
og de spiller den nye festmarsjen

som er laget til ære for Tobias.

♪ (janitsjarorkester spiller) ♪

Store og små vinker opp til Tobias
og roper hurra.

Og da skjønner Tobias at musikken
og flaggene og alt sammen

er til ære for ham.

Og da blir han så lykkelig.

Politimester Bastian
går fram foran de andre

og holder en fin fødselsdagstale
til ære for deres alles gode venn.

Politimester Bastian:
"Kjære Tobias!

Du er den beste og snilleste og klokeste
i Kardemomme by.

Derfor har vi kjøpt en fin presang til deg.

Den er fra oss alle sammen,
og det er en papegøye.

Den vil du komme til å like godt.

Den kan snakke og den kan synge.

Og hvis du hører godt etter
oppe fra tårnet ditt,

vil du høre at den synger en sang
om seg, for deg."

♪ (papegøyesang) ♪

"Jeg er en papegøye fra Amerika.
Der ble jeg født for veldig lenge siden.

Jeg snakket ikke da, men papegøyemamma sa:
"Han lærer nok å snakke litt med tiden."

Og det kan jeg, å falleri, å fallera.
Hvis noen spør meg hvor jeg kommer fra.

Jeg svarer falleri å fallera.
Jeg er en papegøye fra amerika

I skogen bodde jeg til jeg var åtte år.
Da ble jeg fanget av en fuglefanger.

Han lærte meg å snakke
slik som alle folk forstår,

og lærte meg en
masse fine sanger.

Og det kan jeg å falleri, å fallera.
Hvis noen spør hvem jeg har lært dem av.

Jeg svarer falleri å fallera,
av fuglefangermannen i amerika.

En dag kom det en skippermann
og kjøpte meg,

og jeg fikk plass
i skipperens store lomme.

Vi seilte over havet
men til slutt så rømte jeg,

og siden kom jeg hit til kardemomme.

Og her er jeg å falleri å fallera.
Og her i byen liker jeg meg bra.

Og alle vet å falleri, å fallera,
at jeg er papegøyen fra amerika."

(applaus)

Alle klappet for papegøyen
og for den fine talen.

Bastian ga papegøyburet til Tommy,

og Tommy løp opp i tårnet og leverte buret
med papegøyen til gamle Tobias.

Men det var flere presanger. Vesle Remo
har med seg en kurv med noe oppi,

og Remo holder også en fin tale:
"Kjære Tobias!

Jeg vil også forære deg en presang.
Det er den peneste hundevalpen til Bobby,

og den skal du få
fordi du er så snill bestandig.

Jeg har den her i kurven,
og nå kommer jeg opp til deg med den."

(applaus)

Gamle Tobias er så glad der han står
oppe i tårnhuset sitt

med papegøyeburet i den ene hånden
og kurven med hundevalpen i den andre.

(Tobias:)
"Kjære alle sammen," sier han.

"Jeg er så glad å lykkelig
at jeg nesten må gråte.

Det er to ting jeg lenge har ønsket meg.

Det ene er en liten hundevalp og det andre
en hyggelig papegøye å snakke med.

Og nå har jeg fått begge ønskene oppfylt
på én eneste dag. Tusen takk!

(applaus)

Alle klappet og ropte hurra,
og politimester Bastian går fram og sier:

"Og nå vil vi alle synge
den nye hurrasangen

som ble diktet i går til ære for deg
på denne store dag.

Én, to, tre!"
♪ (orkestermusikk) ♪