Hvordan forurensning endrer havets kjemi

Ettersom vi fortsetter å pumpe karbondioksid ut i atmosfæren, oppløses mer av det i havet, noe som fører til drastiske endringer i vannets kjemi. Triona McGrath forsker på denne prosessen, kjent som havforsuring, og i dette foredraget tar hun oss med på et dykk ned i en oseanografs verden. Lær mer om hvordan «klimaendringens onde tvilling» påvirker havet – og livet som er avhengig av det.

Tenker du noen gang på hvor viktige
havene er i hverdagen vår?

Havene dekker to tredjedeler
av planeten vår.

De sørger for halvparten av
oksygenet vi puster.

De justerer klimaet vårt.

Og de sørger for arbeid og medisin og mat

inkludert 20% av proteinet som må
til for å føde hele jordens befolkning.

Før trodde folk at havene var så enorme

at de ikke kunne påvirkes
av menneskelig aktivitet.

Vel, i dag skal jeg fortelle dere om
en alvorlig virkelighet

som endrer havene våre,
kalt forsuring av hav,

eller klimaendringens onde tvilling.

Visste du at havene har absorbert 25%
av alt det karbondioksidet

som vi har sluppet ut i atmosfæren?

Nå er dette bare enda en
fantastisk tjeneste havene tilbyr,

siden karbondioksid
er en av drivhusgassene

som fører til klimaendringer.

Men ettersom vi fortsetter
å pumpe mer og mer og mer

karbondioksid ut i atmosfæren

så blir mer av det løst opp i havene.

Og det er dette som endrer havets kjemi.

Når karbondioksid oppløses i sjøvann,

skjer det en rekke kjemiske reaksjoner.

Heldigvis for dere

har jeg ikke tid til å gå inn
i detaljene i kjemien i dag.

Men jeg kan fortelle dere at når
mer karbondioksid tas opp i havet

går pH-verdien i sjøvannet ned.

Og dette betyr kort sagt at det blir
en økning i havets surhetsgrad.

Hele denne prosessen kalles havforsuring.

Det foregår parallelt med klimaendringer.

Forskere har overvåket
havforsuring i mer enn to tiår.

Denne figuren viser en viktig
tidsserie fra Hawaii.

Den øverste linjen viser en jevn økning
av konsentrasjonen av karbondioksid,

eller CO2-gass, i atmosfæren.

Og dette er et direkte resultat
av menneskelig aktivitet.

Linjen under viser økning i
konsentrasjon av karbondioksid

løst i overflaten av havet,

som du kan se øker i samme tempo

som karbondioksid i atmosfæren
helt siden målingene begynte.

Den nederste linjen viser
endringen i kjemi.

Ettersom mer karbondioksid
har blitt tatt opp i havet,

har pH-verdien i sjøvannet gått ned,

hvilket betyr at det har vært
en økning i havets surhetsgrad.

Også i Irland overvåker
forskere havforsuring -

forskere ved Marine Institute
og NUI Galway.

Og vi ser også forsuring i samme tempo

som disse hovedstasjonene for
havtidsserier rundt om i verden.

Så det skjer rett ved dørstokken vår.

Jeg vil gi dere et eksempel på
hvordan vi samler inn dataene våre

for å overvåke et hav i endring.

Vi samler inn mange av
prøvene våre midt på vinteren.

Som du kan tenke deg i Nordatlanteren

blir vi møtt med skikkelig ruskevær

- så ikke noe for de av dere
som blir litt sjøsyke,

men vi får inn noen
veldig verdifulle data.

Vi senker dette instrumentet
ned fra siden av skipet,

og det er sensorer
som er festet på bunnen

som kan gi informasjon
om det omliggende vannet,

som temperatur eller oppløst oksygen.

Også kan vi ta sjøvannsprøver
i disse store flaskene.

Så vi starter på bunnen,
som kan være over 4 kilometer ned,

rett utenfor kontinentalsokkelen vår,

og vi tar prøver ved
jevne intervaller, helt opp til overflaten.

Vi tar sjøvannet opp på dekk,

der vi enten kan analysere det på båten

eller på laboratoriet for de
ulike kjemiske parameterne.

Men hvorfor bry oss?

Hvordan kommer havforsuring
til å påvirke oss alle?

Vel, her er de skremmende fakta.

Det har allerede vært en økning
i havets surhetsgrad på 26%

siden førindustriell tid, hvilket er
direkte knyttet til menneskelig aktivitet

Dersom vi ikke begynner å bremse
utslippene våre av karbondioksid,

forventer vi en økning i
havets surhetsgrad på 170%

ved slutten av dette århundre.

Dette er i løpet av våre barns levealder.

Denne surgjøringshastigheten
er 10 ganger raskere

enn noen forsuring av våre hav
på mer enn 55 millioner år.

Så sjølivet vårt har
aldri noen gang opplevd

en så hurtig endring.

Vi kan bokstavelig talt ikke vite
hvordan det vil klare dette.

Det var en naturlig forsuringshendelse
for millioner av år siden,

som var mye saktere enn det vi ser i dag.

Og denne sammenfalt med en
masseutryddelse av mange marine arter.

Så er det det vi har i vente?

Vel, kanskje.

Studier viser at noen arter
faktisk klarer seg veldig bra,

men mange responderer negativt.

En av de store bekymringene er
at når havets surhetsgrad øker

så synker konsentrasjonen
av karbonationer i sjøvann.

Disse ionene er
rett og slett byggeklosser

for mange marine arter
for å lage skjellene deres,

for eksempel krabber
eller blåskjell, østers.

Et annet eksempel er koraller.

De trenger også disse
karbonat-ionene i sjøvann

for å lage korallstrukturen deres for
å kunne bygge korallrev.

Ettersom havets surhetsgrad øker

og konsentrasjonen
av karbonat-ioner minker,

vil disse artene i første omgang
slite med å lage skjellene sine.

Ved enda lavere nivåer kan
de faktisk begynne å gå i oppløsning.

Her er en pteropod,
den er kalt en sjøsommerfugl.

Og den er en viktig kilde til mat
i havet for mange arter,

fra krill til laks og
helt opp til hvaler.

Skjellet til pteropoden ble
plassert i sjøvann

som holdt en pH lik den vi forventer
ved slutten av dette århundret.

Etter bare 45 dager ved
denne veldig realistiske pHen,

kan du se at skjellet nesten
har gått fullstendig i oppløsning.

Så havforsuring kan virke rett
opp gjennom næringskjeden

og helt opp på middagstallerkenen vår.

Jeg mener, hvem av dere
her liker skalldyr? Eller laks?

Eller andre fiskearter

der kilden til mat
i havet kan bli påvirket?

Dette er kaldtvannskoraller.

Og visste dere at vi faktisk har
kaldtvannskoraller i irske farvann,

rett utenfor kontinentalsokkelen vår?

Og de er svært artsrike, inkludert
noen veldig viktige fiskekolonier.

Det finnes prognoser som sier
at ved slutten av dette århundret

vil 70% av alle kjente
kaldtvannskoraller i alle hav

være omsluttet av sjøvann som
løser opp korallstrukturen deres.

Det siste eksempelet jeg har
er disse friske tropiske korallene.

De ble plassert i sjøvann som har
pH tilsvarende det vi forventer i 2100.

Etter seks måneder har korallene
nesten gått fullstendig i oppløsning.

Korallrev er hjem

til 25% av alt sjøliv i alle hav.

Alt sjøliv.

Så du kan se:
havforsuring er en global trussel.

Jeg har en åtte måneder gammel sønn.

Dersom vi ikke begynner nå
med å bremse dette,

så orker jeg ikke å tenke på hvordan
havene våre vil se ut når han er voksen.

Vi kommer til å se forsuring.

Vi har allerede sluppet ut for mye
karbondioksid til atmosfæren.

Men vi kan bremse dette.

Vi kan forhindre det verst
tenkelige scenariet.

Den eneste måten å gjøre det på

er ved å redusere utslippene
av karbondioksid.

Dette er viktig for både deg og meg,
for industrien og for styresmakter.

Vi må jobbe sammen,
bremse global oppvarming

bremse havforsuring

og hjelpe med å opprettholde
et sunt hav og en sunn planet

for vår generasjon og for
kommende generasjoner.

(Applaus)