Carl Sagan - Pale Blue Dot

Fra dette fjerne utsiktspunktet

jorda, ser kanskje ikke spesielt
interessant ut

Men for oss, er det annerledes

Tenk igjen på det punktet

Det er her, det er hjemme,
det er oss

På den er alle du elsker, alle du kjenner

alle du har hørt om,

hvert eneste menneske som
noensinne har vært

har levd ut deres liv

Summen av vår glede
og lidelse

Tusen av selvsikre religioner,
ideologier, og økonomiske
doktriner

Hver jeger og samler

Hver helt og feiging, hver skaper
og ødelegger av sivilisasjon

Hver konge og undersått

Hvert ungt forelsket par

Hver mor og far

Håpefullt barn

oppfinner og utforsker

Hver lærer av moral, hver korrupte
politiker

Hver superstjerne, hver øverste
leder

Hver helgen og synder i vår
arts historie

bodde der, på et fnugg av støv,
sittende i en solstråle

Jorda er en liten scene

i en stor kosmisk arena

Tenk på elvene av blod

spilt av alle generalene og keiserne

slik at de i ære og triumf

kunne bli midlertidige herskere

over en brøkdel av en prikk

Tenk på de endeløse forferdelighetene
forårsaket

av beboerne på et hjørne av
denne pikselen

på de nærmest like beboerne på et
annet hjørne

Hvor hyppige deres misforståelser

Hvor ivrige de er etter å drepe hverandre

hvor glødene deres hat.

Vår holdning, vår forestilte
selv-viktighet

missoppfatningen at vi har
en priviligert posisjon i universet

er utfordret av dette punktet
av svakt lys.

Vår planet er et ensomt sandkorn

i det store omringende kosmiske
mørke

I vår obskuritet, i all denne
enormheten

er det ikke noe hint om at hjelp
vil komme fra noe annet sted

for å redde oss fra oss selv

Jorda er den eneste verdenen som vi vet
så langt, at bærer liv.

Det finnes ikke noe annet sted,
hvertfall ikke i nær fremtid

som vår art kan migrere til.

Besøke? Ja. Bosette? Ikke enda!

Lik det eller ei, for øyeblikket er jorda
der hvor vi gjør vår forskjell.

Det har blirr sagt at astronomi er en
ydmykende og karakterbyggende erfaring.

Det er kanskje ingen bedre demonstrasjon
av hvor dum menneskets innbilskhet er

enn dette fjerne bilde av vår
bittelille verden.

For meg, understreker det vårt ansvar
for å behandle hverandre vennlig.

og for å bevare og verdsette

den lyseblå prikken,

det eneste hjemmet
vi noensinne har kjent.