En asteroidejegers eventyr

Carrie Nugent er asteroidejeger - og del av en forskergruppe som jobber med å finne og studere våre eldste og mest tallrike kosmiske naboer. Hvorfor bry seg så mye om asteroider? Denne korte, faktafylte presentasjonen gir en oversikt over de mange fantastiske måtene asteroidene har vært med på å forme planeten vår på, og hvordan det å finne dem til riktig tidspunkt kan være med på å redde livet på jorda.

Jeg holder noe som er særdeles gammelt.

Den er eldre enn noen gjenstand
skapt av mennesker,

eldre enn liv på jorda,

eldre enn kontinentene
og havene mellom dem.

Denne var skapt
for over 4 milliarder år siden

i solsystemets tidligste dager

mens planetene fortsatt ble skapt.

Denne rustne klumpen av nikkel og jern
ser kanskje ikke spesiell ut,

men når den blir delt i to ...

så kan du se at det er
forskjellig fra jordiske metaller.

Mønsteret avslører metalliske krystaller
som kun kan formes i rommet

hvor smeltet metall
kan kjøles ned ekstremt sakte,

et par grader per million år.

Denne var en gang
del av en mye større gjenstand,

en av millioner som var igjen
etter at planetene var skapt.

Vi kaller disse asteroider.

Asteroider er våre eldste og
mest tallrike kosmiske naboer.

Dette viser "nær-jorda"-asteroider
som går i bane rundt sola,

vist i gult,

og som svinger nær jordas bane,

vist i blått.

Størrelsen på jorda, sola og asteroidene
har blitt forstørret

så du kan se dem ordentlig.

Forskere over hele verden
leter etter disse asteroidene,

og oppdager nye hver dag,

og kartlegger da områdene rundt jorda.

Mye av arbeidet er sponset av NASA.

Jeg ser på jakten etter disse asteroidene
som et stort offentlig prosjekt,

men istedenfor å bygge en ny vei,
utforsker vi verdensrommet

og lager et arkiv
som vil vare i generasjoner.

Her er de 1556 "nær-jorda"-asteroidene
som ble funnet i fjor.

Og her er alle "nær-jorda"-asteroider
som vi vet om,

som ved forrige telling utgjorde 13 733.

Hver av dem har blitt tatt bilde av,

arkivert og hatt
sin bane rundt sola fastslått.

Selv om det varierer
fra asteroide til asteroide,

kan de fleste banene bli
fastslått for mange år av gangen.

Og noen baner kan bli fastslått
med stor sikkerhet og presisjon.

For eksempel, forskere ved
Jet Propulsion- laboratoriet

spådde hvor asteroiden Toutatis
ville være 4 år fremover

innenfor en 30 km margin.

I løpet av de fire årene

reiste Toutatis 8,5 milliarder kilometer.

Den presisjonen kan uttrykkes

med en presisjon på 0,000000004 prosent.

(Latter)

Grunnen til at jeg har med
denne nydelige biten av en asteroide

er, som mange naboer,

at asteroider av og til
dukker opp uventet.

(Latter)

I dag for tre år siden

ekspoderte en liten asteroide
over byen Chelyabinsk i Russland.

Gjenstanden var omtrent 19 meter lang,

omtrent like stor som en storkiosk.

Så store gjenstander treffer jorda
omtrent hvert femtiende år.

For 66 millioner år siden

traff en mye større gjenstand jorda.

Det resulterte i massiv utryddelse.

75% av alle plante- og dyrearter døde ut.

Dette inkluderte, dessverre, dinosaurene.

Den gjenstanden var omtrent 10 km lang

og 10 km er cirka vanlig flyhøyde
for en 747-jet.

Så neste gang du er på et fly,

få tak i et vindussete, se ut,
og forestill deg en stein så gigantisk

at om den nå står på bakken,

så når den helt opp
til vingetuppen på flyet.

Den er så bred at det tar flyet
over ett minutt å fly forbi den.

Slik er størrelsen til asteroiden
som traff jorda.

Kun i løpet av min levetid

har asteroider blitt sett på som
en mulig fare for jorda vår.

Og siden da har det vært mye fokus

på å finne og arkivere
informasjon om gjenstandene.

Jeg har vært heldig
og tar del i denne oppgaven.

Jeg er med på et lag av forskere
som bruker NASAs NEOWISE-teleskop.

NEOWISE var ikke designet
for å finne asteroider,

men til å gå i bane rundt jorda,
og se langt forbi vårt eget solsystem.

For å finne de kaldeste stjernene,
og de mest lyssterke galaksene.

Noe den gjorde veldig bra
for dens antatte levetid på 7 måneder.

Men i dag, seks år senere,
lever den fortsatt.

Vi har gitt den et nytt formål:
å finne og studere asteroider.

Og selv om det er en fantastisk romrobot,

er den i dag litt som en bruktbil.

Cryogenet som skulle holde
sensorene kalde, er borte for lengst.

Vi fleiper om at
klima-anlegget er ødelagt.

Den har omtrent 1,5 milliarder kilometer
på telleren sin,

men den leverer forstatt

og tar et bilde av himmelen
hvert ellevte sekund.

Den har tatt 23 bilder
siden presentasjonen min begynte.

En av grunnene til
at NEOWISE er så verdifull

er at den ser himmelen
gjennom en infrarød termalinse.

Det betyr at istedenfor å se sollyset
asteroider reflekterer,

så ser NEOWISE varmen de avgir.

Dette er nøkkelen, siden noen asteroider
er mørke som kull,

og det kan være vanskelig eller umulig
å se disse med andre teleskop.

Men alle asteroider, lyse eller mørke,
skinner sterkt for den.

Astronomer bruker alle teknikker de har

til å finne og studere asteroider.

I 2010 nådde vi et historisk øyeblikk.

Sammen fant vi over 90% av asteroidene

med større diameter enn en kilometer

og det er disse som kan lage
massiv ødeleggelse på jorda.

Men jobben er ikke ferdig ennå.

En gjenstand 140 meter eller større
kan desimere et land av medium størrelse.

Og så langt har vi bare funnet
25% av disse asteroidene.

Så vi må fortsette å lete
etter nær-jorda-asteroider.

Vi er den eneste arten
som klarer å forstå kalkulus

eller bygge teleskoper.

Vi klarer å finne disse gjenstandene.

Dette er vårt ansvar.

Om vi fant en farlig asteroide,
litt god tid i forveien,

kunne vi flytte den ut av banen sin.

I motsetning til jordskjelv, orkaner
og vulkanutbrudd, kan resultatet

av en asteroide som treffer jorda
bli nøyaktig spådd

og forhindret.

Det vi trenger nå,
er å kartlegge området rundt jorda.

Vi må fortsette å utforske rommet.

Tusen takk.

(Applaus)