Historien om løsninger

Historien om løsninger utforsker hvordan vi kan flytte vår økonomi i en mer bærekraftig og rettferdig retning ved å vende oss mot et nytt mål.

I det nåværende "Spillet om mer" blir vi oppfordret til å heie frem en voksende økonomi -- flere veier, flere kjøpesentre, flere Ting! -- selv om vår helse forverres, inntektsforskjellene øker og polene smelter.

Men hva om vi endrer poenget med spillet? Hva om målet til vår økonomi ikke var "mer" men "bedre" -- bedre helse, bedre jobber og en bedre mulighet til å overleve på planeten?

Burde ikke det være meningen med å vinne spillet?

Historien om løsninger (Hvorfor ekte
endringer starter med å endre spillet)

med Annie Leonard

Har du en slik?
Selvsagt ikke. Denne er 5 år gammel.

Nå har alle en slik.

Kan du forestille deg hvor mye genialitet og
konsentrasjon det tok å gjøre en musikkspiller om til

en håndholdt datamaskin-telefon-GPS-fjernkontroll
for alt i livet. På bare 5 år?

Tenk!

De tusener av mennesker som laget denne tingen
måtte løse tusenvis av problemer

som, bokstavelig talt,
ikke kunne ha blitt løst for 5 år siden.

Dette er hva folk klarer når de er
motivert for å finne løsninger på problemer.

Men problemene vi har vært flittige med å løse
er ikke problemene vi trenger mest å løse.

Så mye konsentrasjon har blitt brukt på:
"raskere", "billigere", "nyere",

Slik at vi har mistet av syne ting som:
"tryggere", "sunnere" og mer "rettferdig".

Det er som om vi blir bedre og bedre
i å spille feil spill.

Og, på mange måter er dette systemet
som et spill, men med veldig stor innsats.

Akkurat som et spill

ble økonomien utformet for å få
alle til å spille etter visse regler

og som med et spill, følger det med
bruksanvisning som forklarer målet med spillet.

Tenk på sist gang du spilte et spill.

Husker du?

Det første du gjorde var
å finne ut hva det betyr å vinne

og det ble rettesnoren for
alle avgjørelser underveis i spillet.

Så naturligvis arbeider folk flest
med løsninger som hjelper med dette målet...

...og det målet er "mer".

Mer penger brukt, flere veier bygget,
flere kjøpesentre åpnet, flere ting.

Dette er det økonomer
kaller "vekst".

Så vi tar alle pengene brukt
på ting som gjør livet bedre

og alle pengene brukt
på ting som gjør livet dårligere

og vi legger det sammen til et stort tall

som vi kaller BNP.
(Brutton Nasjonal Produkt)

Vi blir fortalt at større BPN
betyr at vi er på vei mot målet og vinner.

Så dette er tallet som tusener
av regler og lover er laget for å øke.

Men det er en stor forskjell på flere barn på skolen
eller flere barn i fengsel.

Flere vindmøller
eller flere kullkraftverk.

Flere super-effektive offentlige tog
eller mer bensin sløst bort i trafikkorker.

'seff!!

Men i dette spillet om "mer"
teller begge deler like mye.

Vi kan ikke endre et så dumt spill
med en regel eller en spiller om gangen.

Problemet er målet i seg selv.
Vi trenger løsninger som endrer det.

Hva om vi bygget spillet rundt målet "bedre"?

Bedre utdanning,
bedre helse, bedre ting.

En bedre sjanse til å
overleve på denne planeten.

Det er det vi alle vil, ikke sant?

Så burde "å vinne" bety dette.

Å endre målet til hele økonomien
er en diger oppgave.

Selvsagt kan vi ikke
gjøre alt på en gang.

Men når vi konsentrerer oss
om spill-endrende løsninger

gjør vi det gradvis mulig
å spille et nytt spill.

For å gjøre det må vi være i stand til
å se forskjellen på en spill-endrende løsning

og bare en ny måte
å spille det gamle spillet om "mer".

For eksempel,

la oss se på to løsninger for en
av de mange problemene vi møter i dag.

Svøpen plastinnpakning, som alle
vet er en katastrofe for planeten.

Spesielt for havene.

Og her er to grupper mennesker

med veldig forskjellige ideer
om løsninger på plast-problemet.

Disse kara bestemmer
seg for at nok er nok

og de starter en kampanje for å få innbyggerne
til å forby plastposer i deres nærområde.

Disse kara har
en annen løsning.

De starter en forretning

som gir folk gavekort for å kjøpe ting
dersom de resirkulerer plastavfallet.

Begge disse tingene
skjer akkurat nå,

men bare en av dem
endrer faktisk på spillet.

Gavekort-løsningen holder noe plast
bort fra fyllingene og forbrenningsovnene.

Men den lager mer plast
ved å oppfordre folk til å kjøpe flere ting.

Og enda værre,

den lærer bort at større forbruk er den
riktige belønningen for å være en god borger.

Som gjør det enda vanskeligere å tenke
utenom reglene fra det gamle spillet.

"Forby poser"-løsningen
er vanskeligere å få til,

men den er en spill-endrer.

Hvorfor?

Ved å frivillig gi av deres tid,
sier disse borgerne at

det finnes noe viktigere for dem
enn bare å tjene og bruke mer.

For å vinne denne kampanjen,
slår de seg sammen med

fremsynte forretninger som tilbyr
alternativer til innpakning i plast.

De må bygge makt for å kjempe
mot det Amerikanske Kjemirådet
(American Chemistry Council)

som driver lobby-virksomhet for firmaer
som lager alt det plast-søppelet.

Og de må gå ut og snakke
med sine naboer og venner

for å inspirere enda flere folk til
å stille spørsmål ved det gamle spillet.

Dette er nøyaktig hva som skjer
i byer og tettsteder over hele verden

og de vinner.

Men kan forbud mot noen få millioner
plastposer endre målet med spillet?

Ikke alene,

men i kombinasjon med
millioner av andre som arbeider med

spill-endrende løsninger
som de bryr seg om så,

JA.

Sammen er disse løsningene i ferd
med å snu utviklingen.

I det folk bygger makt
for å endre spillet

begynner deres borger-muskler å vokse.

De arbeider for å sikre at de lokale løsningene
de lager blir kopiert og skalert opp.

Og når de ser at løsningene blir hindret
av selskap med for mye påvirkningskraft

slår de seg sammen med andre
løsnings-aksjonister for å sloss for ekte demokrati,

av folket, for folket.

Gavekort vil aldri gjøre det

men tusener av innbygger-kampanjer kan.

Når jeg blir spurt om å delta i en løsning
ønsker jeg å vite om den er "laget for endring".

Om den virkelig vil endre målet.

For å finne det ut buker jeg ordet GOAL (MÅL)

Jeg ønsker å vite at det G - Gir folk mer makt.

tar makten tilbake fra selskap for å bygge demokrati.

O - åpner folks øyne for sannheten
om at straks de grunnleggende behov er dekket

kommer ikke lykke og velvære
fra å kjøpe flere ting

men fra våre nærmiljø, vår helse og en følelse av mening.

A - regner med Alle kostnader

inkludert belastningen på folk og planeten

Med andre ord, internaliserer
kostnaden istedet for å eksternalisere den,

slik de fleste selskap gjør i dag.

L - minker den enorme gapet i Levestandard mellom de som
ikke engang klarer å dekke sine grunnleggende behov

og de som har forbrukt mye
mer enn de skal.

Når jeg ser en løsning som gjør alt det
eller kan endres til å virke slik,

så er jeg med!

Og de dukker
opp overalt.

Som Evergreen kooperativene i Cleveland.

Der arbeiderne eier og
driver grønne forretninger.

Et vaskeri, et sol-cellefirma og
en super-produktiv urban gård

som er sunne og trygge.

De tilbyr trygge jobber til folk
som det gamle spillet har etterlatt.

Vi vet alle at vi trenger å få
laget bedrifter ut av vårt demokrati.

Men kooperativene går enda lengre
og tar demokratiet inn i bedriftene.

Bærekraftig,
demokratisk, rettferdig.

Det er en spill-endrer.

Eller som i Capennori, en by i Italia der lokale
innbyggere arbeider med bedrifter og administrasjon

ikke bare for å håndtere
avfall på en bedre måte

men de stiller også spørsmål
om avfall er uunngåelig.

De fremhever løsninger for avfall
ikke med dyr tekno-løsninger

men ved å arbeide sammen som et lokalsamfunn
for gjøre bruk av kompost for jorda,

å finne gjenbrukbare erstatninger
for engangsprodukter

og deretter finne god bruk
for kastede materialer.

De har allerede redusert noe
avfall med 82 %

og har samtidig skapt arbeidsplasser
og styrket den sosiale veven.

Og hva med den nye trenden
med sammarbeids-forbruk

tidligere kjent som "deling".

Deling kan lyde som
sang fra Barney (barne-TV)

Men tenk på det: det er
en diger utfordring for det gamle spillet.

Det får oss bort fra tredemølla
av "mer-mer-mer",

bevarer ressurser, gir folk tilgang til
ting de ellers ikke kunne hatt råd til

og bygger felleskap.

Hvordan ser det ut?

Sykkeldeling i større byer,

nettbaserte plattformer som lar oss dele alt
fra bilder til våre hjem til camping-utstyr.

I min by låner
biblioteket ut verktøy.

Det er ingen grunn til at alle hus
skal ha sin egen drill,

crème brûlée blåselampe, skanner, trillebår
eller en sykkepumpe når vi kan alle dele.

I det omformende løsninger
som disse får fart

vil vi nå et vippepunkt. Hvis vi fokuserer
på det nye målet: "Bedre".

Uten et nytt mål vil alt arbeidet vi
gjør for å bygge en bedre fremtid være:

A) Ikke nok.
B) Skikkelig vanskelig.

Altfor mye genialitet og fokus vil fortsette bli brukt på å
løse problemer som å forlenge batteritiden på iPhone

samtidig som problemene som truer
våre liv får spinne ut av kontroll.

Da vi laget "Historien om ting"
for 5 år siden

begynte vi å bygge et felleskap med mennesker som kjente
at noe var virkelig galt med dette gamle spillet.

Vi var enige om at det var et problem.

Nå er tiden for
å bygge løsninger.

Løsninger som ikke bare endrer noen regler
men som endrer hele spillet.

Lyst til å hjelpe?

Kom igjen. La oss gå igang.

Teksting: Jarl Arntzen