#opendata

A short film about #opendata from the Open Knowledge Foundation. For more information, please see: opengovernmentdata.org.

Åpne offentlige data er informasjon som myndighetene samler inn som ledd i sitt arbeid,

og som de så gjør tilgjengelig slik at andre kan bruke dem til nye formål.

Det dreier seg om åpne offentlige data.

Og åpen betyr fritt for alle til å bruke, gjenbruke og spre videre.

Bevegelsen for åpne data vil endre forholdet mellom borgere og myndigheter

slik at alle er like godt informert om hva som foregår.

og hvis alle vet hva som skjer,

Da vil det bli lettere for alle å delta på like fot i samfunnet.

Livene våre styres i økende grad av data, faktisk ER livene våre i økende grad data.

Hvis vi ikke får innsyn i informasjon om oss selv,

hvor vi bor, hvem som representerer oss,

hvilke bedrifter som får kontrakter med det offentlige og så videre,

vil det etter hvert undergrave demokratiet.

Det dreier seg om mye mer enn hva myndighetene gjør.

Myndighetene er bare én av deltakerne i samfunnet.

I realiteten er det som skjer nå starten på en stor, global, sosial endringsprosess.

Sammen kan vi endre måten samfunnet fungerer på.

Gjennom nettsteder som Wikipedia eller samlinger av strukturerte data

er vi i ferd med å skape oss et overblikk over hvordan samfunnet fungerer på globalt nivå, og hvordan vi kan organisere oss.

Vi står bare ved begynnelsen av en stor endring i måten vi arbeider på…

Åpne offentlige data kan gjøre verden til et bedre sted på tre ulike måter.

Nummer en: legge til rette for at bedrifter, enkeltpersoner og frivillige organisasjoner

kan lage interessante, nyttige og verdifulle applikasjoner og tjenester.

Nummer to handler om demokrati, om deltakelse,

om innsyn i hva myndighetene gjør.

Og nummer tre: Rett og slett “hvorfor ikke”?

Det koster i praksis ingenting å åpne opp offentlig sektors data,

så hvorfor ikke åpne opp dataene som allerede er der og som uansett blir samlet inn.

Det er flere gode grunner til at åpne data er viktig,

og ingen av dem er viktigere enn de andre.

De kan gi økonomisk verdiskaping,

noe som er særlig aktuelt i vanskelige tider som disse.

Skape flere jobber, flere bedrifter,

og flere lønnsomme bedrifter som bidrar med skatteinntekter.

Så har vi den klassiske, velkjente ideen om å gjøre data tilgjengelig for å avsløre korrupsjon

og misbruk av offentlige midler. Og annen ulovlig eller urettferdig praksis som foregår i det skjulte og ikke har noe med penger å gjøre.

Vi kan forvente at folk vil starte bedrifter basert på å tilføre verdi til dataene,

ta datasett og bruke dem i en applikasjon.

Det dreier seg om åpenhet,

og om at folk bruker data til å bli bedre informert og ta beslutninger

basert på informasjon som ikke var tilgjengelig før.

Og det dreier seg om at virksomhetene som produserer dataene blir mer effektive.

For eksempel driver vi prosjektet wheredoesmymoneygo.org,

som viser folk hva skattepengene våre går til. Dette synes jeg er svært viktig.

Det må være interessant å få vite mer om ”dette er mitt største bidrag til staten – hva skjer med pengene?”

Uten at myndighetene åpner opp sine data, kan jeg ikke besvare det spørsmålet.

Vi bruker data om forurensning og sammenstiller dem med valgdata på et kart.

Så kan du se hvilke forurensningskilder som finnes der du bor eller ethvert annet område,

hvordan og hva de forurenser og i hvilken valgkrets de befinner seg.

Så kan du begynne å undersøke hvordan det ligger an med forurensningsnivået i ditt nabolag.

MySociety står bak nettsteder med innhold som berører deg som velger og innbygger.

Med det mener jeg ting som forteller deg:

”Hvilken politiker er min representant?”, ”hvordan skriver jeg til dem?”, ”hva sier de i parlamentet?”, ”hvordan stemmer de?”, ”hva gjør de med pengene de styrer over?” .

Det er demokratispørsmålene.

For innbyggerspørsmål har vi tjenester som “Hvordan kan gata mi fikses?”,

“hvordan får jeg tak i informasjon jeg trenger fra myndighetene?”.

Snart kommer vi også med ”hvordan får jeg fikset kollektivtransporten min?”

I Vancouver er planen for søppelhenting veldig dynamisk…

Den endres stadig vekk og folk glemmer alltid når de skal sette ut søppelet sitt.

Nå kan de bare registrere seg på et nettsted,

så sender vi dem en e-post med beskjed om at ”i morgen hentes søppelet ditt”.

Det er en type applikasjon som vanlige folk skjønner poenget med veldig fort,

siden de har umiddelbar nytte av den.

Når folk ser Vantrash, sier de ”så det er sånt som dette åpne data dreier seg om”.

Vi svarer ja, og de sier ”jeg vil ha mer av dette.”

På EU-nivå

ville det vært veldig interessant hvis vi kunne få samlet alle offentlige data på ett sted,

så vi kan søke på tvers av landene og begynne å sammenligne land.

Med Farmsubsidy.org prøver vi

å knytte offentlige data om landbruksstøtte fra ulike land sammen i ett datasenter.

Slik at folk kan finne ut ikke bare hva som skjer i deres land,

men i andre land også. De kan sammenligne hvor mye bønder får i én del av EU sammenlignet med en annen,

hvor mye borgerne bidrar med til støtteordningene,

hvor mye det koster i ett land sammenlignet med et annet.

Dette er begynnelsen på en paneuropeisk debatt som vi burde ha,

siden politikken er paneuropeisk.

Et av mine favoritteksempler på viderebruk av data fra Verdensbanken dukket opp kort etter at vi hadde åpnet databasen vår.

Vi fikk tilbakemelding fra en gruppe som rett og slett hadde analysert hele databasen for å

finne hvor det var hull i dataene.

De laget et kart som viste land for land, indikator for indikator, år for år

hvor hullene var.

Det fortalte oss ikke noe vi ikke visste fra før,

men det viste oss det på en ny måte

og gjorde kunnskapen tilgjengelig for alle andre også.

Vi er kommet til et punkt hvor data må bli frigitt,

og vi trenger en standard for dataene så vi kan sette dem på kartet og sammenligne dem.

Det som trengs i Uganda, i Afghanistan,

er ikke bare å finne ut hva det britiske bistandsdepartementet gjør med britiske penger,

eller hva som gjøres med amerikanske midler, men hvordan alt dette henger sammen.

Vi arbeider med et initiativ kalt the International Aid Transparency Initiative

som utvikler standarder for hvordan bistandsaktører skal gi innsyn i bistanden de gir.

Både for å kunne stilles til ansvar overfor borgerne og skattebetalerne i sine egne land,

men også overfor et mangfold av grupper i utviklingsland.

Fra disse landenes regjeringer til frivillige organisasjoner til politiske representanter,

som alle ønsker bedre informasjon om midlene som strømmer inn i landet deres.

Hvis disse dataene åpnes og gjøres tilgjengelig, kan det radikalt endre

måten som bistandsmidler brukes på og hvor effektivt de brukes.

Det viktige er at dataene er åpne,

slik at de kan viderebrukes av ulike grupper til å gjøre dataene tilgjengelig på måter som er tilpasset deres spesifikke behov.

Noen av Hans Roslings boblediagrammer,

programvaren Gapminder som han bruker til å illustrere lands utvikling over tid,

med diagrammer som er animerte og beveger seg…

Selv før våre data ble tilgjengelige, brukte Hans dem i sine Gapminder-figurer,

og de har på en ekstremt effektiv måte skapt økt oppmerksomhet om utviklingsspørsmål.

Hvordan kan du overbevise myndigheter som ikke er interessert i åpne data om at det lønner

seg å bruke tid, penger og ressurser på dette?

Jeg tror praktiske eksempler er nøkkelen her.

Å vise fram tjenester som er gode og nyttige.

Og særlig tjenester som er lette å forklare, som har en åpenbar verdi, og som er generelt nyttige, ikke bare i en liten nisje…

Vi har tre mål.

Det første er: la oss skape et fellesskap rundt åpne data i så mange byer som ønsker det over hele verden.

For det andre, la oss lage en møteplass hvor lokalpolitikere og byråkrater kan treffe folk som er opptatt av dette,

møte folk som engasjerer seg i det og dessuten se alle de kule tingene som foregår rundt om i verden.

Se hvor mye som faktisk skjer, at andre gjør det og at de også kan gjøre det.

Det tredje er – la oss lage noe.

La oss prøve å få fellesskapet til å lage noe,

fordi ingenting er bedre til å skape forståelse av betydningen av åpne data enn en virkelig slående visualisering

som hjelper dem til å forstå lokalsamfunnet sitt på en helt ny måte.

Det er vår jobb å minne folk på hvor viktig det er

at de har tilgang til dataene om hva myndighetene deres gjør.

Enten det får journalister til å lage saker, hjelper frivillige organisasjoner til å lage kampanjer basert på data

eller fører til webapplikasjoner som vanlige folk kan bruke for å finne ut hva som skjer.

Vi må klare å vise at en verden der offentlig sektors data er åpne er bedre enn en verden hvor de er lukket.

Det beste som kommer ut av ny teknologi er som regel noe som ingen hadde tenkt på før.

Tenk på elektrisitet på 1820-tallet, da Faraday demonstrerte elektrisitet for Gladstone i Royal Society.

Gladstone sier til Faraday:

”Ja, det er vel og bra, du kan få det til å rykke i froskelår, men hva er poenget med elektrisitet?”

Faraday svarer:

”Vel, hva er poenget med et spedbarn?

...det vil vokse opp til å bli noe…”

Jeg tror poenget med åpne data er at vi lever i en informasjonsalder,

i et informasjonssamfunn – data og informasjon er denne verdens viktigste infrastruktur.

Hvis du ser på måten vi mennesker løser problemer på,

så prøver vi å finne raske løsninger selv om problemene er vanskelige og komplekse.

Jeg mener vi trenger å bruke dataene vi har om livene våre og miljøet rundt oss til å finne fram til

ikke enkle, men brukelige svar på problemene vi står overfor.