Return to Video

Gjøre det umulige, skjære gjennom frykt | Dan Meyer | TEDxMaastricht

  • 0:08 - 0:10
    Takk!
  • 0:16 - 0:19
    Det var en gang en konge
    i India, en Maharaja.
  • 0:19 - 0:21
    Til bursdagen sin sendte han
    ut en resolusjon
  • 0:21 - 0:24
    om at alle høvdingene
    skulle bringe passende gaver.
  • 0:24 - 0:28
    Noen brakte fineste silke,
    andre brakte flotte sverd,
  • 0:28 - 0:30
    noen brakte gull.
  • 0:30 - 0:33
    Sist i rekken kom en gammel,
    liten, rynkete mann
  • 0:33 - 0:37
    som hadde gått i mange dager,
    helt fra landsbyen sin ved havet.
  • 0:37 - 0:41
    Idet han gikk frem spurte kongens sønn:
    “Hvilken gave bringer du kongen?”
  • 0:41 - 0:45
    Den gamle mannen åpnet hånda si
    sakte og viste frem et praktfullt skjell
  • 0:45 - 0:50
    med lilla og gule virvler, og røde og blå.
  • 0:50 - 0:51
    Og kongens sønn sa,
  • 0:51 - 0:54
    “Det er ingen gave for kongen!
    Hva slags gave er vel det?”
  • 0:55 - 0:57
    Den gamle mannen så sakte opp og sa:
  • 0:58 - 1:01
    "Lang tur - del av gaven".
  • 1:01 - 1:03
    (Latter)
  • 1:03 - 1:06
    Om litt vil jeg gi dere en gave,
  • 1:06 - 1:08
    en gave som jeg synes er verd å spre.
  • 1:08 - 1:10
    Men før jeg gjør det,
  • 1:10 - 1:12
    vil jeg ta dere med på min lange tur.
  • 1:12 - 1:14
    Som de fleste av dere
  • 1:14 - 1:15
    begynte jeg livet som lite barn.
  • 1:15 - 1:18
    Hvor mange av dere
    begynte livet som et lite barn?
  • 1:18 - 1:19
    Født ung?
  • 1:19 - 1:20
    Cirka halvparten av dere…. OK.
  • 1:21 - 1:22
    (Latter)
  • 1:22 - 1:25
    Hva med dere andre?
    Var dere født fullvoksen?
  • 1:25 - 1:28
    Du verden, jeg vil treffe mora deres!
  • 1:28 - 1:30
    Snakk om det umulige!
  • 1:31 - 1:35
    Som et lite barn var jeg alltid
    fascinert av å gjøre det umulige.
  • 1:36 - 1:39
    Dagen idag har jeg sett
    frem til i mange år.
  • 1:39 - 1:41
    Fordi idag skal jeg forsøke
  • 1:41 - 1:44
    å gjøre det umulige
    rett foran øynene på dere,
  • 1:44 - 1:46
    rett her ved TEDxMaastricht.
  • 1:46 - 1:48
    Jeg skal begynne med
  • 1:49 - 1:51
    å avsløre slutten:
  • 1:51 - 1:53
    Jeg skal bevise for dere
  • 1:53 - 1:55
    at det umulige ikke er umulig.
  • 1:55 - 1:58
    Og jeg skal avslutte med
    å gi dere en gave som er verd å gi videre:
  • 1:58 - 2:01
    Jeg skal vise dere at dere kan
    gjøre det umulige i livet.
  • 2:02 - 2:05
    I min søken etter å gjøre det umulige
    har jeg oppdaget
  • 2:05 - 2:08
    at det finnes to universelle ting
    blant folk.
  • 2:08 - 2:10
    Alle har frykter, alle har drømmer
  • 2:11 - 2:13
    I min søken etter å gjøre det umulige,
  • 2:13 - 2:18
    har jeg oppdaget at det er tre ting
  • 2:18 - 2:20
    som jeg har gjort gjennom årene som har
  • 2:20 - 2:23
    på en måte fått meg
    til å gjøre det umulige:
  • 2:24 - 2:27
    Kanonball, eller som dere sier
    [på nederlandsk] "Trefbal",
  • 2:27 - 2:28
    Supermann
  • 2:28 - 2:29
    och mygg.
  • 2:29 - 2:31
    Det er mine tre nøkkelord.
  • 2:31 - 2:34
    Nå vet du hvorfor
    jeg gjør det umulige i mitt liv.
  • 2:34 - 2:36
    Så jeg skal ta deg på
    min reise, min lange tur
  • 2:36 - 2:39
    fra frykt til drømmer,
  • 2:39 - 2:41
    fra ord til sverd,
  • 2:41 - 2:43
    fra kanonball
  • 2:43 - 2:44
    til Supermann
  • 2:44 - 2:45
    til mygg.
  • 2:46 - 2:47
    Og jeg håper å kunne vise dere
  • 2:47 - 2:50
    hvordan dere kan gjøre
    det umulige i deres liv.
  • 2:52 - 2:55
    Den 4. oktober 2007
  • 2:56 - 2:58
    raste hjertet mitt,
    knærne mine skalv
  • 2:58 - 2:59
    idet jeg gikk på scenen
  • 2:59 - 3:01
    i Sanders Theatre
  • 3:01 - 3:03
    ved Universitetet i Harvard
    for å motta
  • 3:03 - 3:06
    Ig-Nobelprisen i medisin
  • 3:06 - 3:09
    for en medisinsk avhandling
    jeg var medforfatter av,
  • 3:09 - 3:10
    kalt “Sverdsluking...
  • 3:10 - 3:12
    ...og dens bivirkninger.”
  • 3:12 - 3:13
    (Latter)
  • 3:14 - 3:18
    Det ble publisert i et lite tidsskrift
    som jeg aldri før hadde lest:
  • 3:18 - 3:20
    “The British Medical Journal.”
  • 3:21 - 3:25
    For meg var dette en umulig
    drøm som gikk i oppfyllelse,
  • 3:25 - 3:28
    Det var en uventet overraskelse
    for en som meg,
  • 3:28 - 3:31
    Det var en ære jeg aldri
    noensinne vil glemme.
  • 3:31 - 3:35
    Men det var ikke den mest
    minneverdige delen av mitt liv.
  • 3:36 - 3:38
    Den 4. oktober 1967 led denne
  • 3:38 - 3:40
    redde, sjenerte, spinkle, pysete guttungen
  • 3:41 - 3:43
    av ekstrem frykt.
  • 3:43 - 3:46
    Idet han gjorde seg klar
    til å gå på scenen
  • 3:46 - 3:47
    raste hjerte hans,
  • 3:47 - 3:49
    knærna skalv…
  • 3:50 - 3:52
    Han åpnet munnen for å snakke...
  • 3:56 - 3:58
    Ordene kom ganske enkelt ikke ut.
  • 3:58 - 4:00
    Han stod der skjelvende i tårer.
  • 4:01 - 4:02
    lammet av panikk,
  • 4:02 - 4:04
    frossen av frykt.
  • 4:04 - 4:06
    Denne redde, sjenerte, spinkle,
    pysete guttungen
  • 4:06 - 4:08
    led av ekstrem angst:
  • 4:09 - 4:10
    Han var redd mørket,
  • 4:10 - 4:12
    høyder,
  • 4:12 - 4:13
    edderkopper og slanger.
  • 4:13 - 4:16
    Er noen av dere redde
    edderkopper og slanger?
  • 4:16 - 4:17
    Ja, noen få av dere...
  • 4:17 - 4:19
    Han var redd vann og hai...
  • 4:19 - 4:22
    redd leger og
    sykepleiere og tannleger,
  • 4:22 - 4:25
    og sprøyter og drill
    og skarpe gjenstander.
  • 4:25 - 4:27
    Men mer enn noe annet
    var han redd
  • 4:27 - 4:29
    mennesker.
  • 4:29 - 4:32
    Denne redde, sjenerte, spinkle,
    pysete guttungen
  • 4:32 - 4:33
    var meg.
  • 4:33 - 4:37
    Jeg var redd for
    å mislykkes og for å bli avvist,
  • 4:37 - 4:40
    lav selvtillit, mindreverdighetskompleks,
  • 4:40 - 4:43
    og noe som vi ikke engang visste
    du kunne påberope deg dengang:
  • 4:43 - 4:45
    Sosial angstlidelse.
  • 4:45 - 4:49
    Fordi jeg var engstelig terget bøllene
    meg, og de banket meg opp.
  • 4:49 - 4:52
    De pleide å le og skjelle meg ut,
    jeg fikk aldri være med i deres
  • 4:52 - 4:54
    interne gruppeleker.
  • 4:55 - 4:58
    Bortsett fra ett spill
    de lot meg delta i...
  • 4:58 - 4:59
    Kanonball -
  • 5:00 - 5:01
    og jeg var ikke flink til å dukke unna.
  • 5:02 - 5:04
    Bøllene ropte navnet mitt,
  • 5:04 - 5:06
    og idet jeg kikket opp
    så jeg de røde kanonballene
  • 5:06 - 5:08
    suse mot ansiktet mitt med lynfart
  • 5:08 - 5:10
    bam, bam, bam!
  • 5:11 - 5:13
    Og jeg husker at mange ganger
    på vei hjem fra skolen
  • 5:13 - 5:18
    var ansiktet mitt rødt og det svidde,
    og det pep i de røde ørene mine.
  • 5:18 - 5:21
    Øynene mine svidde av tårer,
  • 5:21 - 5:24
    og ordene deres brant i ørene mine.
  • 5:24 - 5:25
    Og den som noengang sa,
  • 5:25 - 5:29
    "Kjepper og stein kan brekke beina mine,
    Men ord kan aldri såre meg”...
  • 5:29 - 5:30
    det er løgn.
  • 5:30 - 5:32
    Ord kan skjære som kniv;
  • 5:32 - 5:34
    Ord kan bore som sverd,
  • 5:34 - 5:36
    Ord kan lage sår som er så dype
  • 5:36 - 5:38
    at de ikke synes.
  • 5:38 - 5:41
    Jeg hadde frykter.
    Og ordene var min verste fiende.
  • 5:41 - 5:42
    Det er de fortsatt.
  • 5:43 - 5:45
    Men jeg hadde drømmer også.
  • 5:45 - 5:48
    Jeg gikk hjem og flyktet til
    tegneseriene om Supermann
  • 5:48 - 5:50
    og jeg leste Supermann-tegneserier
  • 5:50 - 5:53
    og jeg drømte om å bli
    en superhelt som Supermann.
  • 5:53 - 5:56
    Jeg ville slåss for
    sannhet og rettferdighet,
  • 5:56 - 5:59
    jeg ville slåss mot
    skurker og kryptonitt,
  • 5:59 - 6:03
    jeg ville fly rundt jordkloden og
    gjøre overmenneskelig bragder og redde liv.
  • 6:03 - 6:06
    Jeg var også fascinert av ekte ting.
  • 6:06 - 6:09
    Jeg hadde lest Guinness rekordbok
    og Ripleys Tro det eller ei-bok.
  • 6:09 - 6:13
    Har noen av dere noen gang lest
    Guinness rekordbok eller Ripleys?
  • 6:13 - 6:14
    Jeg elsker de bøkene!
  • 6:14 - 6:16
    Jeg så ekte folk
    gjøre virkelige bragder.
  • 6:16 - 6:18
    Og jeg sa, "Jeg vil gøre dette".
  • 6:18 - 6:19
    Hvis bøllene ikke vil la meg
  • 6:19 - 6:21
    delta i noen av sine spill,
  • 6:21 - 6:23
    ville jeg gjøre ordentlig magi,
    ordentlige bragder;
  • 6:23 - 6:27
    Jeg ville gjøre noe bemerkelsesverdig
    som bøllene ikke var i stand til.
  • 6:27 - 6:29
    Jeg ville finne min mening og mitt kall,
  • 6:29 - 6:31
    Jeg ville vite at mitt liv hadde mening,
  • 6:31 - 6:33
    Jeg ville gjøre noe utrolig
    for å endre verden.
  • 6:33 - 6:37
    Jeg vil bevise
    at det umulige ikke er umulig.
  • 6:38 - 6:40
    Spol frem 10 år...
  • 6:40 - 6:43
    Uken før min 21-årsdag;
  • 6:43 - 6:47
    to ting skjedde på en og samme dag
    som ville forandre livet mitt for alltid.
  • 6:47 - 6:49
    Jeg bodde i Tamil Nadu i Sør-India
  • 6:50 - 6:51
    Jeg var missionær der,
  • 6:51 - 6:53
    og min mentor, min venn spurte meg,
  • 6:53 - 6:55
    “Har du Thromes, Daniel?”
  • 6:55 - 6:57
    Og jeg svarte “Thromes?
    Hva er Thromes?”
  • 6:57 - 7:00
    Han sa, “Thromes er hovedmål i livet.
  • 7:00 - 7:04
    De er en kombinasjon av drømmer
    og målsettinger, som om du kunne
  • 7:04 - 7:06
    gjøre hva som helst du ønsker å gjøre,
  • 7:06 - 7:09
    gå hvor som helst du ønsker,
    være hvem som helst du ønsker,
  • 7:09 - 7:11
    Hvor ville du gå? Hva ville du gjøre?
    Hvem ville du være?
  • 7:11 - 7:14
    Jeg sa, “Nei, jeg kan ikke det!
    Jeg er for redd! Jeg har for mye angst”
  • 7:14 - 7:18
    Den natten tok jeg rismatten opp
    på taket av bungalowen
  • 7:18 - 7:19
    la den ute under stjernene,
  • 7:19 - 7:22
    og betraktet flaggermusene
    som stupte etter mygg.
  • 7:22 - 7:26
    Alt jeg kunne tenke på var thromes,
    og drømmer og målsettinger
  • 7:26 - 7:28
    og bøllene med kanonball.
  • 7:29 - 7:31
    Noen få timer senere våknet jeg.
  • 7:31 - 7:34
    Hjertet mitt raste,
    knærna mine skalv;.
  • 7:34 - 7:36
    Denne gangen var det ikke av frykt.
  • 7:36 - 7:38
    Hele kroppen min vrengte seg.
  • 7:38 - 7:40
    Og i de neste fem dagene
  • 7:40 - 7:44
    var jeg inn og ut av bevissthet,
    på dødsleie, jeg kjempet for mitt liv.
  • 7:44 - 7:48
    Hjernen min glødde med
    40 grader malariafeber.
  • 7:48 - 7:52
    De perioder jeg var bevisst,
    var thromes alt jeg kunne tenke på.
  • 7:52 - 7:54
    Jeg tenkte,
    “Hva vil jeg gjøre med livet mitt?”
  • 7:54 - 7:56
    Endelig, natten før min
    21. bursdag,
  • 7:56 - 7:58
    i et øyeblikk av klarhet,
  • 7:58 - 8:00
    innså jeg noe:
  • 8:00 - 8:02
    Jeg ble klar over at en liten mygg,
  • 8:03 - 8:05
    Anopheles Stephensi,
  • 8:05 - 8:07
    denne lille myggen
  • 8:07 - 8:08
    som veide under 5 mikrogram,
  • 8:08 - 8:10
    mindre enn et saltkorn,
  • 8:10 - 8:13
    hvis denne myggen kunne felle en
    mann på 80 kilo,
  • 8:13 - 8:15
    erkjente jeg at dette var min kryptonitt.
  • 8:15 - 8:17
    Så innså jeg,
    “Nei, nei, det er ikke myggen,
  • 8:17 - 8:19
    Det er den lille parasitten
    inni myggen
  • 8:19 - 8:23
    Plasmodium Falciparum, som dreper
    over en million mennesker hvert år.”
  • 8:23 - 8:26
    Og så innså jeg, "Nei, nei,
    Det er til og med mindre enn det,
  • 8:26 - 8:29
    men for meg virket det mye større.
  • 8:29 - 8:30
    Jeg ble klar over
  • 8:30 - 8:31
    at frykten var min kryptonitt,
  • 8:31 - 8:32
    min parasitt,
  • 8:32 - 8:35
    som hadde gjort meg til krøpling
    og lammet meg hele livet.
  • 8:35 - 8:38
    Vet du, det er forskjell
    mellom fare og frykt.
  • 8:38 - 8:40
    Fare er virkelig.
  • 8:40 - 8:42
    Frykt er et valg.
  • 8:42 - 8:44
    Og jeg ble klar over
    at jeg hadde et valg:
  • 8:44 - 8:48
    Jeg kunne enten leve i frykt
    og dø mislykket den natten,
  • 8:49 - 8:52
    eller jeg kunne avlive frykten,
    og jeg kunne
  • 8:52 - 8:56
    strekke meg etter drømmene mine,
    jeg kunne våge å leve livet.
  • 8:57 - 9:00
    Og vet du hva, det er noe ved
    det å ligge på dødsleiet
  • 9:00 - 9:04
    og stirre døden i ansiktet, som virkelig
    får deg til å ville leve livet.
  • 9:04 - 9:07
    Jeg skjønte at alle må dø,
    men at ikke alle virkelig lever.
  • 9:08 - 9:10
    Det er når vi dør at vi lever.
  • 9:10 - 9:12
    Du vet, det er når du lærer å dø,
  • 9:12 - 9:13
    at du lærer å leve.
  • 9:13 - 9:15
    Så jeg bestemte meg for å endre
  • 9:15 - 9:17
    min livshistorie den natten.
  • 9:17 - 9:18
    Jeg ville ikke dø.
  • 9:18 - 9:19
    Så jeg bad en liten bønn:
  • 9:19 - 9:22
    "Gud, om du lar meg leve
    til min 21. bursdag,
  • 9:22 - 9:25
    vil jeg ikke la frykt
    styre livet mitt lenger.
  • 9:25 - 9:26
    Jeg skal ta livet av frykten min,
  • 9:26 - 9:30
    Jeg skal strekke meg etter drømmene mine,
  • 9:30 - 9:31
    Jeg vil endre min holdning.
  • 9:31 - 9:33
    Jeg vil gjøre noe utrolig med livet mitt.
  • 9:33 - 9:35
    Jeg vil finne min hensikt og mitt kall,
  • 9:35 - 9:38
    Jeg vil vite at det
    umulige ikke er umulig.”
  • 9:39 - 9:43
    Jeg vil ikke fortelle om jeg overlevde;
    Jeg vil la dere finne ut av det selv.
  • 9:43 - 9:44
    (Latter)
  • 9:44 - 9:47
    Men den natten skrev jeg ned
    mine første 10 Thromes:
  • 9:47 - 9:50
    Jeg bestemte meg for å
    besøke alle de viktigste kontinentene,
  • 9:50 - 9:51
    besøke jordens 7 underverker.
  • 9:51 - 9:53
    lære en haug med språk,
  • 9:53 - 9:55
    leve på en øde øy,
  • 9:55 - 9:56
    bo på et skip på havet,
  • 9:56 - 9:58
    leve sammen med en
    indianerstamme i Amazonas,
  • 9:58 - 10:01
    klatre til toppen av
    det høyeste fjellet i Sverige.
  • 10:01 - 10:03
    Jeg ville se Mount Everest i soloppgang,
  • 10:03 - 10:05
    jobbe i musikkbransjen i Nashville.
  • 10:05 - 10:07
    Jeg ville jobbe i sirkus,
  • 10:07 - 10:09
    og jeg ville hoppe ut av et fly.
  • 10:09 - 10:12
    Over de neste 20 år
    oppfylte jeg de fleste av disse thromes.
  • 10:12 - 10:15
    Hver gang jeg krysset
    en throme av listen min,
  • 10:15 - 10:18
    la jeg til 5-10 nye,
    og listen forsatte å vokse.
  • 10:19 - 10:23
    De neste 7 årene bodde jeg på
    en liten øy på Bahamas
  • 10:23 - 10:25
    i syv år...
  • 10:25 - 10:27
    i en palmehytte,
  • 10:29 - 10:34
    spiddet hai og piggrokker til mat,
    den eneste på øya
  • 10:34 - 10:36
    i et lendeklede,
  • 10:37 - 10:39
    og jeg fikk lære å
    svømme med haiene.
  • 10:39 - 10:41
    Og derifra flyttet jeg til Mexico,
  • 10:41 - 10:45
    og deretter flyttet jeg til
    Amazonasbekkenet i Ecuador,
  • 10:45 - 10:48
    Pujo Pongo Ecuador,
    levde sammen med en stamme der,
  • 10:48 - 10:52
    og litt etter litt begynte jeg
    å få selvtillit bare ved mine thromes.
  • 10:52 - 10:55
    Jeg gikk videre til musikkbransjen
    i Nashville, og så til Sverige,
  • 10:55 - 10:58
    flyttet til Stockholm
    jobbet i musikkbransjen der,
  • 10:58 - 11:02
    jeg klatret til toppen av Kebnekaise
    langt nord for polarsirkelen.
  • 11:03 - 11:05
    Jeg lærte klovnefaget,
  • 11:05 - 11:06
    og sjonglering,
  • 11:06 - 11:07
    og å gå på stylter,
  • 11:07 - 11:10
    enhjulssykling, flammesluking,
    og glassspising.
  • 11:10 - 11:14
    I 1997 hørte jeg at det var mindre
    enn et dusin sverdslukere igjen,
  • 11:14 - 11:15
    og jeg sa, “Jeg må gjøre dette!”
  • 11:15 - 11:18
    Jeg møtte en sverdsluker
    og jeg spurte han til råds.
  • 11:18 - 11:20
    Han sa, “Ja, jeg vil gi deg to råd:
  • 11:20 - 11:22
    Nummer 1: Det er ekstremt farlig.
  • 11:22 - 11:24
    Folk har dødd mens de holdt på med dette.
  • 11:24 - 11:25
    Nummer 2:
  • 11:25 - 11:26
    Ikke prøv det!”
  • 11:26 - 11:28
    (Latter)
  • 11:28 - 11:30
    Så jeg la det til min liste av thromes.
  • 11:30 - 11:33
    Og jeg øvde 10-12 ganger om dagen,
    hver dag
  • 11:34 - 11:35
    i fire år.
  • 11:35 - 11:37
    Når jeg legger det sammen...
  • 11:37 - 11:40
    4 x 365 [x 12]
  • 11:40 - 11:43
    Det var ca 13 000
    mislykkede forsøk
  • 11:43 - 11:46
    før jeg fikk mitt første sverd
    ned i halsen i 2001.
  • 11:46 - 11:48
    I løpet av den tiden
    satte jeg en throme om
  • 11:48 - 11:50
    å bli verdens ledende ekspert
    i sverdsluking.
  • 11:51 - 11:54
    Jeg søkte etter hver bok,
    magasin, og avisartikkel,
  • 11:54 - 11:58
    hver medisinsk rapport,
    jeg studerte fysiologi, anatomi,
  • 11:58 - 12:00
    Jeg snakket med leger og sykepleiere,
  • 12:00 - 12:02
    samlet alle sverdslukere i et nettverk,
  • 12:02 - 12:04
    Sword Swallowers Association International
  • 12:04 - 12:06
    og gjorde en to år lang
    medisinsk forskningsstudie
  • 12:06 - 12:09
    om ”Sverdsluking
    og dens bivirkninger”
  • 12:09 - 12:11
    som ble publisert i
    The British Medical Journal.
  • 12:11 - 12:12
    (Latter)
  • 12:12 - 12:13
    Og... tusen takk
  • 12:13 - 12:18
    (Applaus)
  • 12:18 - 12:21
    Og jeg lærte noen fascinerende ting
    om sverdsluking,
  • 12:21 - 12:25
    Ting som du aldri har tenkt på før,
    men etter i kveld vil du det.
  • 12:25 - 12:29
    Neste gang du går hjem, og du
    skjærer biffen med kniv
  • 12:29 - 12:32
    eller med et sverd, eller ditt bestikk,
    vil du tenke på dette...
  • 12:34 - 12:36
    Jeg lærte at sverdsluking startet i India,
  • 12:36 - 12:40
    like ved der jeg for første gang
    så det som en 20 år gammel gutt,
  • 12:40 - 12:42
    for ca 4000 år siden, circa 2000 år f.Kr.
  • 12:42 - 12:46
    De siste 150 årene
    har sverdslukere blitt brukt
  • 12:46 - 12:47
    i medisin og vitenskap
  • 12:47 - 12:51
    til å utvikle det stive endoskopet i 1868
  • 12:51 - 12:54
    ved Dr. Adolf Kussmaul
    i Freiburg i Tyskland.
  • 12:54 - 12:57
    I 1906, elektrokardiogrammet i Wales,
  • 12:57 - 13:00
    for å studere
    svelg- og fordøyelseslidelser,
  • 13:00 - 13:02
    bronkoskoper, den slags ting.
  • 13:02 - 13:04
    Men i løpet av de siste 150 år
  • 13:04 - 13:08
    vet vi om hundrevis av skader
    og dusinvis av dødsfall...
  • 13:08 - 13:15
    Her er det stive endoskopet
    som ble utviklet av Dr. Adolf Kussmaul.
  • 13:15 - 13:19
    Men vi oppdaget at det var
    29 dødsfall i løpet av de siste 150 år
  • 13:19 - 13:22
    innkludert denne sverdslukeren i London
    som spiddet hjertet sitt med sverdet.
  • 13:23 - 13:25
    Vi vet at det er mellom 3 og 8
  • 13:25 - 13:27
    alvorlige sverdslukingsskader hvert år.
  • 13:27 - 13:30
    Jeg vet dette fordi
    jeg blir ringt opp -
  • 13:30 - 13:31
    to ganger nylig,
  • 13:31 - 13:34
    en i Sverige, og en gang i Orlando
    i løpet av de siste få ukene,
  • 13:34 - 13:37
    om sverdslukere som havnet
    på sykehus med skader.
  • 13:37 - 13:38
    Så det er meget farlig.
  • 13:38 - 13:41
    Den andre tingen jeg lærte er at det tar
  • 13:41 - 13:44
    de fleste mennesker mellom
    2 og 10 år med læring før de klarer
  • 13:44 - 13:46
    å svelge et sverd.
  • 13:46 - 13:48
    Men den mest fascinerende
    oppdagelsen for meg var
  • 13:48 - 13:51
    hvordan sverdslukere lærer
    å gjøre det umulige.
  • 13:51 - 13:54
    Og jeg skal avsløre en liten hemmelighet:
  • 13:54 - 13:58
    Ikke fokusér på
    99.9% av det umulige.
  • 13:58 - 14:02
    Du må fokusere på 0.1% av det mulige,
    og finne ut hvordan gjøre det mulig.
  • 14:02 - 14:06
    La meg nå ta dere på en liten reise
    inn i sinnet til en sverdsluker.
  • 14:06 - 14:09
    For å sluke et sverd kreves det
    "mind over matter"-meditasjon,
  • 14:09 - 14:11
    sylskarp konsentrasjon,
    ekstrem nøyaktighet
  • 14:11 - 14:16
    for å isolere interne kroppsorganer og
    overkomme automatiske kroppsreflekser
  • 14:16 - 14:20
    gjennom forsterket hjernesynopsis,
    gjennom gjentatt muskelminne
  • 14:20 - 14:24
    ved tilsiktet øvelse,
    over 10 000 ganger.
  • 14:24 - 14:28
    La meg nå ta dere med på en reise
    inni kroppen til en sverdsluker.
  • 14:28 - 14:30
    For å kunne sluke et sverd,
  • 14:30 - 14:32
    må jeg la bladet gli over tungen min,
  • 14:32 - 14:35
    undertrykke spyrefleksen i spiserøret.
  • 14:35 - 14:38
    navigere en 90 graders sving
    ned i strupelokket,
  • 14:38 - 14:41
    gå gjennom den øvre delen av spiserøret,
  • 14:41 - 14:43
    undertrykke peristalsisrefleksen,
  • 14:43 - 14:44
    skyve sverdbladet inn i brystkassa
  • 14:44 - 14:46
    mellom lungene.
  • 14:46 - 14:48
    På dette punktet
  • 14:48 - 14:50
    må jeg faktisk lirke hjertet til side.
  • 14:50 - 14:52
    Hvis du kikker veldig nøye
  • 14:52 - 14:54
    vil du se at sverdet
    slår i takt med hjertet
  • 14:54 - 14:55
    fordi det lener inn mot hjertet
  • 14:55 - 14:58
    adskilt med knappe 3 mm,
    tykkelsen av spiserøret.
  • 14:58 - 15:00
    Dette er ikke noe som du kan late som.
  • 15:00 - 15:02
    Deretter må jeg skyve det
    forbi brystbeinet,
  • 15:02 - 15:05
    forbi nedre delen av spiserøret,
    og ned i magesekken,
  • 15:05 - 15:09
    undertrykke spyrefleksen,
    og så hele veien ned til tolvfingertarmen.
  • 15:09 - 15:10
    Enkelt som bare det!
  • 15:10 - 15:11
    (Latter)
  • 15:11 - 15:13
    Hvis jeg skulle gå lenger ned enn det,
  • 15:13 - 15:18
    helt ned til egglederne...
  • 15:18 - 15:20
    Gutter, dere kan spørre deres koner
    om dette senere...
  • 15:20 - 15:22
    (Latter)
  • 15:22 - 15:24
    Folk spør meg, de sier,
  • 15:24 - 15:27
    “Det må kreve mye mot
    å risikere livet sitt,
  • 15:27 - 15:29
    å skyve tilsides hjertet
    og svelge et sverd.”
  • 15:29 - 15:30
    Nei, det som virkelig krever mot
  • 15:30 - 15:33
    for denne redde, sjenerte,
    spinkle, pysete guttungen
  • 15:33 - 15:36
    er å risikere å mislykkes eller bli avvist,
  • 15:36 - 15:37
    å blotte sitt hjerte
  • 15:37 - 15:38
    og svelge stoltheten,
  • 15:38 - 15:41
    og stå her oppe foran en flokk
    fullstendig fremmede
  • 15:41 - 15:44
    og fortelle dere sin historie
    om sin frykt og sine drømmer,
  • 15:44 - 15:48
    å risikere å brette ut sitt indre,
    både bokstavelig og billedlig.
  • 15:48 - 15:50
    Forstå meg... Tusen takk.
  • 15:50 - 15:54
    (Applaus)
  • 15:54 - 15:56
    Vet du, det virkelig enestående her er at
  • 15:56 - 15:59
    jeg alltid ønsket å gjøre
    bemerkelsesverdige ting,
  • 15:59 - 15:59
    og nå gjør jeg det.
  • 15:59 - 16:03
    Det virkelig utrolige
    er ikke at jeg kan svelge
  • 16:03 - 16:05
    21 sverd på én gang,
  • 16:07 - 16:10
    eller 6 meter under vann
    i en tank med 88 haier og rokker
  • 16:10 - 16:12
    for Ripleys Tro det eller ei, eller
  • 16:14 - 16:18
    800 grader glodvarmt, rødglødende,
    for Stan Lee’s Superhumans
  • 16:18 - 16:19
    som en “Mann av stål”
  • 16:20 - 16:22
    - og den rakkeren var skikkelig het!
  • 16:22 - 16:25
    Eller trekke en bil
    med et sverd for Ripleys
  • 16:25 - 16:26
    eller Guinness,
  • 16:26 - 16:29
    eller komme til finalen i
    America's Got Talent,
  • 16:29 - 16:32
    eller vinne Ig-Nobelprisen i medisin i 2007.
  • 16:32 - 16:34
    Nei, dét er ikke det mest utrolige.
  • 16:34 - 16:36
    Det er det folk tror.
    Nei, nei, nei, det er ikke det.
  • 16:36 - 16:38
    Det mest utrolige
  • 16:38 - 16:41
    er at Gud kunne få denne redde,
    sjenerte, spinkle, pysete guttungen
  • 16:41 - 16:42
    som var redd høyder,
  • 16:42 - 16:44
    som var redd vann og hai,
  • 16:44 - 16:47
    og leger og sykepleiere
    og nåler og skarpe gjenstander,
  • 16:47 - 16:48
    til å snakke til folk,
  • 16:48 - 16:50
    og nå får han meg
    til å fly jorda rundt
  • 16:50 - 16:51
    i høyder over 9000 meter,
  • 16:51 - 16:54
    svelge skarpe gjenstander
    under vann i haitanker,
  • 16:54 - 16:57
    og snakke til leger og sykepleiere
    og publikum som dere over hele verden.
  • 16:57 - 17:00
    Det er det mest utrolige for meg.
  • 17:00 - 17:01
    Jeg ønsket alltid å gjøre det umulige.
  • 17:01 - 17:02
    - Tusen takk -
  • 17:02 - 17:04
    (Applaus)
  • 17:04 - 17:05
    Tusen takk.
  • 17:06 - 17:09
    (Applaus)
  • 17:10 - 17:12
    Jeg ønsket alltid å gjøre det umulige,
    og nå gjør jeg det.
  • 17:12 - 17:16
    Jeg ønsket å gjøre noe bemerkelsesverdig
    med mitt liv og endre verden,
  • 17:16 - 17:17
    og nå gjør jeg det.
  • 17:17 - 17:20
    Jeg ønsket å fly jorda rundt
    og gjøre supermann-bragder
  • 17:20 - 17:21
    og redde liv,
    og nå gjør jeg det.
  • 17:21 - 17:22
    Og vet du hva?
  • 17:22 - 17:25
    Det er fortsatt en liten del
    av den lille guttens store drømmer
  • 17:25 - 17:26
    dypt inne i meg.
  • 17:30 - 17:36
    (Latter) (Applaus)
  • 17:37 - 17:40
    Og vet du, jeg ønsket alltid å finne
    min hensikt og mitt kall.
  • 17:40 - 17:42
    og nå har jeg funnet det.
  • 17:42 - 17:42
    Men vet du hva?
  • 17:42 - 17:46
    Det er ikke med sverdene,
    ikke det du tror, ikke med mine styrker.
  • 17:46 - 17:49
    Det er faktisk med min svakhet,
    med mine ord.
  • 17:49 - 17:51
    Min hensikt og mitt kall er
    å forandre verden
  • 17:51 - 17:52
    ved å skjære gjennom frykten,
  • 17:52 - 17:55
    ett sverd av gangen, ett ord av gangen,
  • 17:55 - 17:57
    én kniv av gangen, ett liv av gangen,
  • 17:58 - 18:00
    å inspirere folk til å bli superhelter
  • 18:00 - 18:02
    og å gjøre det umulige i sine liv.
  • 18:02 - 18:05
    Min hensikt er å hjelpe andre finne sin.
  • 18:05 - 18:06
    Hva er din?
  • 18:06 - 18:07
    Hva er din hensikt?
  • 18:07 - 18:09
    Hva ble du satt på jord til å gjøre?
  • 18:09 - 18:12
    Jeg tror vi alle er
    kalt til å bli superhelter.
  • 18:12 - 18:14
    Hva er din superkraft?
  • 18:15 - 18:17
    Av en verdensbefolkning
    på over 7 milliarder mennesker,
  • 18:17 - 18:20
    er der færre enn
    et par titalls sverdslukere
  • 18:20 - 18:21
    igjen i verden idag,
  • 18:21 - 18:22
    men det finnes kun én som deg.
  • 18:23 - 18:24
    Du er unik.
  • 18:24 - 18:25
    Hva er din historie?
  • 18:26 - 18:27
    Hva gjør deg annerledes?
  • 18:28 - 18:29
    Fortel din historie
  • 18:29 - 18:32
    selv om din stemme er tynn og skjelven.
  • 18:32 - 18:33
    Hva er dine thromes?
  • 18:33 - 18:36
    Hvis du kunne gjøre hva som helst,
    bli hvem som helst, gå hvor som helst.
  • 18:36 - 18:38
    Hva ville du gjøre?
    Hvor ville du gå?
  • 18:38 - 18:39
    Hva ville du gjøre?
  • 18:39 - 18:40
    Hva vil du gjøre med livet ditt?
  • 18:40 - 18:42
    Hva er dine store drømmer?
  • 18:42 - 18:44
    Hva var dine store drømmer som barn?
    Tenk tilbake...
  • 18:44 - 18:46
    Det var ikke dette, eller?
  • 18:46 - 18:48
    Hva var dine villeste drømmer
  • 18:48 - 18:50
    som du tenkte var så rare, så fjerne?
  • 18:50 - 18:54
    Jeg vedder på at dine drømmer ikke ser så
    merkelige ut tross alt, eller?
  • 18:55 - 18:57
    Hva er ditt sverd?
  • 18:57 - 18:59
    Hver og en av dere har et sverd,
  • 18:59 - 19:01
    et to-egget sverd av frykt og drømmer.
  • 19:01 - 19:04
    Svelg sverdet ditt,
    hva enn det måtte være.
  • 19:04 - 19:06
    Følg drømmene deres,
    mine damer og herrer.
  • 19:06 - 19:09
    Det er aldri for sent å bli
    det du ønsker å bli.
  • 19:10 - 19:13
    Til bøllene med kanonball,
    rampungene som tenkte
  • 19:13 - 19:15
    at jeg aldri ville gjøre det umulige,
  • 19:15 - 19:18
    har jeg kun én ting å si:
  • 19:18 - 19:19
    Tusen takk.
  • 19:19 - 19:22
    For om vi ikke hadde skurker,
    ville vi ikke ha superhelter.
  • 19:23 - 19:27
    Jeg er her for å bevise
    at det umulige ikke er umulig.
  • 19:28 - 19:32
    Dette er ekstremt farlig,
    det kan drepe meg,
  • 19:32 - 19:34
    Jeg håper du liker det.
  • 19:34 - 19:35
    (Latter)
  • 19:36 - 19:39
    Jeg vil trenge hjelp med denne...
  • 19:47 - 19:48
    Publikum: ...to, tre.
  • 19:48 - 19:52
    Nei, nei, jeg trenger hjelp til å telle!
    All sammen, OK?
  • 19:52 - 19:53
    (Latter)
  • 19:53 - 19:56
    Hvis du kan ordene, OK?
    Tell med meg, klar?
  • 19:56 - 19:57
    En.
  • 19:57 - 19:58
    To.
  • 19:58 - 19:59
    Tre.
  • 19:59 - 20:01
    Nei, det er 2, men dere tok hintet.
  • 20:07 - 20:08
    Publikum: En.
  • 20:08 - 20:09
    To.
  • 20:09 - 20:10
    Tre.
  • 20:11 - 20:13
    (Gisp)
  • 20:14 - 20:16
    (Applaus)
  • 20:16 - 20:17
    DM: Jess!
  • 20:17 - 20:23
    (Applaus)
  • 20:23 - 20:25
    Tusen tusen takk.
  • 20:25 - 20:29
    Tusen takk, tusen takk
    fra bunnen av mitt hjerte.
  • 20:29 - 20:31
    Faktisk, takk fra bunnen
    av magesekken min!
  • 20:32 - 20:35
    Jeg sa jeg kom hit for å gjøre det
    umulige, og nå har jeg gjort det.
  • 20:35 - 20:38
    Men dette var ikke det umulige.
    Jeg gjør dette hver dag.
  • 20:38 - 20:39
    Det umulige for denne
  • 20:39 - 20:43
    redde, sjenerte, spinkle, pysete guttungen
    var å stå ansikt til ansikt med sin frykt
  • 20:43 - 20:45
    å stå her på en [TEDx] scene,
  • 20:45 - 20:47
    og å forandre verden,
    ett ord av gangen,
  • 20:47 - 20:49
    ett sverd av gangen, ett liv av gangen.
  • 20:49 - 20:51
    Hvis jeg har fått deg til
    å tenke i nye baner,
  • 20:51 - 20:54
    hvis jeg har fått deg til å tro
    at det umulige ikke er umulig,
  • 20:54 - 20:58
    hvis jeg har fått deg til å innse
    at du kan gjøre det umulige i ditt liv,
  • 20:58 - 21:01
    da er jobben min gjort
    og din har nettopp begynt.
  • 21:01 - 21:04
    Aldri slutt å drømme.
    aldri slutt å tro.
  • 21:05 - 21:06
    Takk for at dere tror på meg,
  • 21:06 - 21:08
    og takk for at dere er en del av min drøm.
  • 21:08 - 21:10
    Og her er min gave til dere:
  • 21:10 - 21:11
    Det umulige er ikke...
  • 21:11 - 21:13
    Publikum: Umulig.
  • 21:13 - 21:15
    Lang tur... del av gaven.
  • 21:15 - 21:20
    (Applaus)
  • 21:20 - 21:21
    Tusen takk
  • 21:21 - 21:25
    (Applaus)
  • 21:28 - 21:30
    Vert: Tusen takk, Dan Meyer! Du verden!”
Title:
Gjøre det umulige, skjære gjennom frykt | Dan Meyer | TEDxMaastricht
Description:

Har du noen gang ønsket å være en superhelt og gjøre det umulige? Dan Meyer tror at uansett hvor ekstrem vår frykt eller hvor ville våre drømmer, har vi alle potensial til å bli superhelter, gjøre det umulige og forandre verden. Dan er direktør for en humanitær organisasjon som hjelper foreldreløse i Kasakhstan, Han deler historien om hvordan han overvant en barndom av ekstrem frykt, sosial angstlidelse og mobbing for å gjøre overmenneskelige bragder, bli en av finalistene på America's Got Talent, vinne 2007 Ig-Nobelprisen i medisin ved Harvard , og bli en 39x verdensrekordholder og ledende ekspert i en av verdens eldste og farligste kunstarter - sverdsluking - og lidenskapelig opptatt av å inspirere folk til å gjøre det umulige i sitt liv.

I sin første TEDx-talk tar Dan publikum med på sin lange spasertur fra ekstrem frykt til ekstreme bragder. Dan avslører vitenskapen bak sverdsluking, og beskriver sin søken etter å utføre overmenneskelige bragder, overvinne svikt og overkomme grensene til menneskekroppen til å gjøre det umulige og forandre verden. Og han deler tips om hvordan du kan skjære gjennom frykt for å gjøre det umulige i livet ditt!

Dette foredraget ble holdt på en lokal TEDx hendelse, produsert uavhengig av TED Conferences.

more » « less
Video Language:
English
Team:
TED
Project:
TEDxTalks
Duration:
21:38

Norwegian Bokmal subtitles

Revisions