En kort historie om hunder - David Ian Howe

Se hele leksjonen: https://ed.ted.com/lessons/a-brief-history-of-dogs-david-ian-howe

Siden deres opprinnelse for over 200,000 år siden, har moderne mennesker etablert samfunnsgrupper over hele planeten, men de gikk ikke alene.
Uansett i hvilken ende av jorda du leter vil du alltid finne mennesker, og mest sannsynlig vil du også finne andre arter i tillegg: hunder. Hvordan ende en av våre eldste rivaler, ulven, opp som menneskets aller beste venn? David Ian Howe følger historien om menneskets første husdyr.

Helt siden opprinnelsen
for over 200,000 år siden

har moderne mennesker oprettet
hus og samfunn over hele planeten.

Dette gjorde de ikke alene

Uansett hvor du er på jorda og finner
homo sapiens i dag,

vil du kanskje også
finne en annen art i nærheten:

Canis lupus familiaris

Uansett om de gjeter, jakter,
kjører i hundespann, eller slentrer

er den rene variasjonen av husdyr
ofte overveldene

Men det som gjør historien om
menneskets beste venn så overraskende

er at de alle har utviklet seg
fra èn skapning

ofte sett på som en
av våre eldste rivaler:

canis lupus, eller den grå ulven.

Når våre Paleolittiske forfedre slo seg
ned i Eurasia for over 100,000 år siden,

var ulver en av deres største rivaler
på toppen av næringskjeden .

Med evne til å utgjøre over 136 kg
med trykk i ett ben-knusende bitt.

og lukte byttedyr på over en
halvannen kilometers avstand,

hadde ikke disse imponerende rovdyrene
mye konkurranse.

På samme måte som menneskelige jegere,

levde og jaktet de
i komplekse sosiale grupper

sammensatt av noen få kjernefamilier,

mens de brukte sine sosiale evner til å
sammarbeide i jakten på større byttedyr.

Ved å bruke denne gruppe taktikken,

opererte de like effektivt som
standhaftige jegere,

avhengige av å ikke løpe forbi byttedyret,

men heller jakte på dyret
helt til det ble utslitt.

Men når de ble møtt med samme styrke
som sine invaderende nye naboer,

befant ulvene seg på et veiskille.

For de fleste flokkene,

utgjorde denne spirende tobente skapningen
en alvorlig trussel til territoriet deres.

Men for noen ulver,

særlig for de uten en flokk,

kunne mennesker tilby nye muligheter.

Ulver som viste mindre aggresjon
mot mennesker

kunne komme nærmere til leirene,

og bli matet på rester.

Og som disse mer føyelige åtselsdyrene
utspilte sine aggressive brødre,

ble deres genetiske egenskaper ført videre

som gradvis avlet opp tammere ulver
i områder nær menneskelig befolkning.

Over tid har mennesker funnet en rekke
bruksfordeler for disse føyelige ulvene.

De hjalp til med sporing
og jakt på byttedyr,

og kan ha fungert som vakter
til å passe på leirene

og varlse om innkomende fiender.

Deres lignende sosiale struktur gjorde det
enkelt å integreres med menneske familier

og lære hvordan man kunne forstå
kommandoene deres.

Etter hvert flyttet de fra utkanten av
samfunnet vårt og inn i husene våres,

hvor de ville bli kjent som menneskets
første husdyr.

De første tegnene på disse Proto-Hundene
eller Ulvehunder,

ser ut til å stamme fra rundt 33,000 år
tilbake i tid,

og kan ikke ha sett veldig annerledes ut
fra sine ville søskenbarn.

De kunne primært skilles
på sin mindre størrelse

og en kortere munn full av
sammenlignbart mindre tenner.

Samtidig som menneskelig kultur og arbeid
ble stadig mer mangfoldig og spesialisert,

gjorde våre venner også det samme.

Korte tettbygde hunder til å gjete kyr
ved å nappe ut hælene deres;

langstrakte hunder til å skremme
grevlinger og rever ut av huler;

tynne og slanke hunder for hundeløp;

og store, muskuløse hunder for vakthold.

Med utviklingen av kennel klubber og
hundeshows under Britisk Viktoriansk tid,

ble disse hundetypene
standarisert inn i raser,

med mange nye raser avlet opp hovesaklig
kun for utseende.

Desverre, siden alle hunderaser er et
produkt av kunstig seleksjon,

er det noen som er friskere enn andre.

Mange av disse estetiske karakeristikkene
kommer med medfødte helseskader,

som for eksempel problemer med å puste,
eller å være utsatt for ryggskader.

Menneskets lengste eksperiment
innenfor kontrollert evolusjon

har hatt andre bieffekter i tillegg.

Generasjoner av seleksjon for tammhet

har favorisert mer yngre
og underdanige egenskaper

som var til glede for mennesker.

Dette feonomenet med å velge egenskaper
asossiert med ungdom er kjent som neoteni,

og kan sees i mange forskjellige husdyr.

Tusener av år med koevolusjon kan til og
med ha bundet oss nærmere kjemisk.

Ikke bare har hunder evnen til å forstå
våre følelser og kropsspråk,

men når hunder og mennesker samhandler,

slipper både vår og hundens kropp
oxytocin;

et hormon som ofte er forbundet med
følelser av forelskelse og beskyttelse.

Det kan være vanskelig å fatte hvordan
enhver Pomeranian, Chihuahua, og Puddel

har sin opprinnelse fra brutale ulver,

men forskjellen mellom raser i dag
er et resultat av et forhold

som overgår byer, landbruk,

og til og med forsvinningen av våre
Neanderthal forfedre.

Og det er varmende å vite

at over tid,

kan til og med våre farligste rivaler
bli våre aller beste venner.