Dette er en relativt nytt tegneserie fra Los Angeles Times.
Vitsen?
“På den andre siden av saken så behøver jeg ikke
står opp kl. 4 hver morgen til å melke labradoren min.”
Dette er en relativt nytt perm på "New York Magazine".
Beste sykehus der leger sier de ville dra for kreftbehandling,
fødsel, hjerneslag, hjertesykdom, hofteoperasjon, nødstilfeller kl. 4 på morgenen.
Og dette her er en sangmedley som jeg har slått sammen:
”Det er kl. 4 på morgenen i slutten av desember…”
”Vel, det er kl. 4 på morgenen hvis du hører på fuglene…”
”Kl. 4 på morgenen. Så sliten jeg gjesper…”
Oppdaget du det noen gang at kl. 4 på morgenen har blitt
noen slags klisjé eller stenografi?
Det betyr man er våknet i den verste mulig tid
eller noe slik.
En tid for ulemper, uhell, lengsel.
En tid å planlegge til å banke politisjefen
som i den klassisk klippen fra "Gudfaren".
Coppolas manus beskriver disse fyrene slik: ”sliten i skjorteermer.
Det er kl. 4 på morgenen.”
(Latter)
En tid for ting som er enda uhyggeligere enn det,
som obduksjoner og balsameringer i Isabel Allendes
"Åndenes Hus".
Etter at forbløffende grønnhårede Rosa blir myrdet
så preserverer legene henne med salver og konserveringsmidler
De jobbet til kl. 4 på morgenen.
En tid for ting som er enda uhyggeligere,
som i New Yorker bladet forrige April.
Denne novellen av Martin Amis begynner med,
”På 11. september, 2001, han åpnet øynene sine
kl. 4 på morgenen i Portland, Maine
og så begynte den siste dagen av livet til Mohamed Atta.”
For en klokke som jeg synes
er den roligste og kjedligste tid på dagen
så får kl. 4 en ganske dårlig rykte
(Latter)
fra mange slags uttrykksmiddel og fra mange velkjente navn.
Og det gjorde meg mistenksom.
Det er sikkert ikke sånt at de kreativeste og mest kunsteristiske hjerner i verden
holde på med å komme tilbake til denne ene talemåten
som om de oppfant den, ikke sånt?
Kan det være at det er noe større som hender?
Noe som er bevisst, noe hemmelig…
Og hvem var det forresten som begynte det hele?
Jo. Jeg mener at det var denne mannen, Alberto Giacometti,
som vises her med noen av skulpturene hans på den sveitsisk 100 franc lappen.
Han gjorde det med denne kjente verken
fra New York Samtidskunstmuseet.
Det heter "Palasset kl. 4 på morgenen".
(Latter)
1932.
Og det er ikke bare den tidligste
kryptiske hentydning til kl. 4 på morgenen at jeg kan finne.
Jeg mener at denne såkalt først surrealistisk skulpturen
skal kanskje ha svaret
til nesten alle de kunstneriske skildringene over kl. 4 på morgenen som kom etter.
Jeg kaller det Giacomettikoden. Eksklusivt til TED.
Men gjerne følger med på Blackberry-ene
eller iPhone-ene deres om dere vil.
Det går litt sånn. Her er en relativt nytt Googlesøk
for kl. 4 på morgenen.
Resultater er selvfølgelig litt variert. Det er ganske typisk.
I de første 10 resultatene
så er det fire for Faron Youngs sang "Det er kl. 4 på morgenen",
tre for Judi Denchs film "Kl. 4 på morgenen"
og en for Wislawa Szymborskas dikt "Kl. 4 på morgenen".
Men kanskje dere nå spørre om hva det nå enn er
at en polsk dikter, en britisk Dame og noen i Den country music hall of fame
har felles bortsett fra fantastiske Googlevurderinger?
La oss da begynner med Faron Young som ble født tilfeldigvis
på 1932.
(Latter)
På 1996 skutt han seg selv på hodet 9. desember
som er tilfeldigvis fødselsdagen til Judi Dench.
(Latter)
Men han døde ikke på Denchs fødselsdag.
Han vansmektet til den følgende ettermiddagen når han endelig bukket under
til en angivelig selvpåført skuddsår da han var 64 år gammel –
som er tilfeldigvis hvor gammel Alberto Giacometti var da han døde.
Hvor var Wislawa Szymborska mens alt dette her skjedde?
Hun har verdens mest vanntett alibi.
På akkurat den dagen, 10. desember, 1996 mens han Kl. 4 på Morgenen fyren,
Faron Young, skulle bite i gresset i Nashville, Tennessee,
hun Kl. 4 på Morgenen damen – i hvert fall den ene – Wislawa Szymborska
var i Stockholm, Sverige for å ta imot Nobelprisen i litteratur.
Nøyaktig 100 år etter at Alfred Nobel selv døde.
Tilfeldig? Nei, det er nifs.
(Latter)
Jeg synes tilfeldighet har en mye enklere beregning.
Det er at jeg forteller noen,
”Du. Visste du at Nobelprisen ble etablerte i 1901
som er tilfeldigvis samme året som Alberto Giacometti ble født?”
Nei. Alt ikke passer så tydelig inn i bøyningsmønster
men det betyr ikke at det er ikke noe som skjer
høyt oppe på rangstigen.
Det er faktisk folk til og med i dette rommet
om kanskje vil ikke at jeg viser dere klippen vi skal nå se på.
(Latter)
”Vi har en tennisbane, en bade, en kinosal—
Mener du at hvis jeg vil ha svinekoteletter så skal kokken steke dem for meg
selv om det er midt på natten?”
”Ja. Det er jobben hans.
Men trenger dere håndklær, klesvask, tjenestepiker?”
”Vent, vent, vent, vent, vent—jeg må få ser om jeg har forstått helt riktig.
Det er første juledag kl. 4 på morgenen.
Magen min knurrer—”
“Homer, vær så snill…”
Vent, vent, vent, vent, vent.
Jeg må få ser om jeg har forstått helt riktig, Matt.
(Latter)
Da Homer Simpson må finne på
det fjernest mulig øyeblikket på ikke bare klokken
men i hele året så tenke ham på kl. 4 på morgenen
på fødselsdagen til Jesus.
Jeg må si at jeg vet ikke
hvordan det passer inn i hele forvirrende saken
men det er helt klar jeg kjenner igjen et kode når det
kommer på veien.
Jeg sa at jeg kjenner igjen et kode når det kommer på veien.
Og man kan kjøpe en kopi av Bill Clintons "Mitt Liv"
fra bokhandel her på TED og analyserer det
fra perm til perm for hvilke som helst skjulte hentydninger.
Ellers kan man søke på "Random House" nettsiden der det er dette utdraget.
Og hvor langt synes dere vi må bla
før vi kommer oss til prisen?
Skal dere tro at det er omtrent et dusin avsnitter?
Dette er side 474 på paperbackene deres hvis dere følge med.
”Det ble bedre og bedre men jeg var fortsatt ikke fornøyd
med åpningstalen.
Taleskriverne mine må ha revet seg i håret
fordi jeg endret det enda vi jobbet
mellom kl. 1 og 4 på morgenen.”
Åh, ja, selvfølgelig. Fordi du har forberedt deg for dette historisk fireårlig øyeblikket
som bare sniker seg innpå deg hele livet ditt.
Og
(Latter)
etter tre avsnitter til så står det:
”Vi dro tilbake til Blair House for å se på talen for siste gang.
Det hadde blitt mye bedre siden kl. 4.”
Hvordan da?
Som han selv sier, denne mannen enten sovet,
var i bønnemøte med Al og Tipper eller skulle lære hvordan man skyter ut
en atomrakett fra kofferten.
Hva skjer med amerikanske presidenter kl. 0400 på tiltredelsesdagen?
Hva er det som skjedde med William Jefferson Clinton?
Det skal vi kanskje aldri få vite.
Og jeg har oppdaget at han er ikke her i dag
for å svare på noen vanskelige spørsmål.
(Latter)
Det kunne blitt litt flaut, ikke sånt?
Tross alt skjedde det hele greie på hans vakt.
Men hvis han var her
(Latter)
så skulle han kanskje minne oss, som inn i den fin selvbiografien hans,
at på denne dagen så begynte han en reise –
en reise som tok ham til å bli
den først Demokrat presidenten valgte
for to embetstider i rekkefølge på noen tiår.
På noen generasjoner, faktisk.
Den første siden denne mannen, Franklin Delano Roosevelt,
som begynte hans egen reise uten presedens
helt tilbake til hans første valg,
helt tilbake til en enklere tid, helt tilbake til 1932,
(Latter)
året at Alberto Giacometti
(Latter)
lagt "Palasset kl. 4 på morgenen".
Året, husk, at dette stemme som er nå borte
første kom inn til den store verdenen vår.
Det er en ganske bra vals, altså. Og det er mye å tenke på. Takk for meg.
(Applaus)