Apg 19:5
"Da de hørte dette,
ble de døpt i Herren Jesu navn"
Kjøtt og synd, dø.
Dø med Kristus.
Oppstå med Kristus.
Sånn, ja.
Hellige Ånd, kom, sett henne fri.
Dø med Kristus.
Apg 19:6:
"Og da Paulus la hendene på dem,
kom Den Hellige Ånd over dem.
De talte i tunger,
og de talte profetisk."
Hellige Ånd, mer...
Kom med din Hellige Ånd.
Fyll meg opp.
Ord bare begynte å komme.
Takk, Herre.
Hva gjorde jeg?
- Hva?
Hva var det jeg gjorde?
Du ba i tunger.
Apg 3:6-7:
Så sa Peter:
"...i Jesu Kristi nasareerens
navn: Reis deg og gå!"
Straks fikk han styrke
i føttene og anklene...
Gjør det vondt?
-Nei.
Ikke i det hele tatt?
-Nei.
I Jesu navn takker jeg deg, amen.
Er det ferdig?
Halleluja
...over en måned
og hun er i sjokk.
Det er Jesus.
Jeg pleide å se
disse tingene på TV.
Jeg trodde ikke på det,
men nå tror jeg
fordi det skjedde med meg.
Smerte, gå bort nå.
Gjør dette nå.
Og så helt opp.
Er det bra nå?
- Ja.
Takk, Far, amen.
Prøv å kjenne etter.
Kan du føle noen forskjell?
Seriøst, det gjør ikke vondt lenger.
Wow.
Gud, jeg takker deg for helbredelse,
fordi smerten går.
Kjenn etter i hodet.
Nei...
Jeg kjenner ingen smerte.
Smerten er borte.
Smerten er nå borte, ja.
Vi, som kirke i dag, står
foran en ny reformasjon.
En reformasjon,
hvor vi kommer tilbake
til det vi leser
i Apostelgjerningene.
Hvis du ser på kirken i dag,
så er den forskjellig fra det
vi leser i Apostelgjerningene.
Fordi vi har rundt
2000 år med historie,
hvor kirken har blitt forandret,
igjen og igjen.
Vi ser at kirken var et levende
legeme i Apostelgjerningene.
Den var en kropp av troende
ledet av Den Hellige Ånd.
Kirken var en bevegelse,
en bevegelse av disipler.
Kristendommen bevegde seg
til Hellas og ble en filosofi.
Den kom til Italia
og ble en institusjon.
Den kom til Europa
og ble en kultur.
Den kom til Amerika
og ble en forretning...
Hvis du tar en kropp
og driver forretning med en kropp,
er ikke det prostitusjon?
Og det er dette vi har gjort
med kirken i dag.
Vi har prostituert Jesu Kristi Kirke,
Kristi legeme.
På grunn av dette
trenger vi å se en reformasjon,
hvor vi går mye dypere,
hvor vi snakker om lære,
om Den Hellige Ånd,
og hele systemet,
hvordan kirken fungerer.
Hvorfor vi tenker kirke
slik som gjør i dag.
Det er på tide å gå tilbake
til det vi leser i Apostelgjerningene.
Gud er i ferd med å bringe oss
tilbake til begynnelsen.
Det som gjør Apostelgjerningene
til den mest unike boken i Bibelen,
er at Apostelgjerningene
er den eneste boken i Bibelen
og i hele skriften,
som viser oss
hvordan vi faktisk skal gå ut
og gjøre disipler.
Hvis du leser evangeliene som
leder opp til Apostelgjerningene,
er det interessant å se,
at selv om disse bøkene
var skrevet på en tid,
som når de ble skrevet,
sannsynligvis rundt
tretti år etter korset.
Men tiden de dekker
er før korset.
Så vi ser ikke fylden
av det kristne livet i dem,
fordi Kristus hadde ennå ikke dødd,
blitt begravet
og gjenoppstått
og sendt sin Ånd.
Så det vi ikke ser i evangeliene,
er hvordan de gikk ut
og faktisk skapte disipler.
Den Hellige Ånd hadde
ennå ikke blitt utgytt
og vi hadde ennå ikke fått kraften
til å gå ut
og å være i stand til å gjøre dette.
Jeg tror dette bidrar til
mye av frykten vi ser i dag
for de som ikke kjenner
Den Hellige Ånd.
For Jesus sa
at de skulle gå og vente.
Han sa: Når min Ånd kommer,
vil dere motta kraft,
og da vil dere være mine vitner.
Det er virkelig!
Det er bare så virkelig!
Amen, det er virkelig!
Halleluja.
- Hun ble nettopp helbredet.
Fantastisk, Jesus.
- Takk, Jesus.
Se på det, hun går.
Jeg vet at det i mange kirker
er en plakat
på veggen, hvor det er skrevet:
'Jesus er den samme i går,
i dag og for alltid.'
De troende i dag tror at
Jesus er den samme, i går,
i dag og for alltid.
Men hvis han er den samme, så
er Den Hellige Ånd også den samme.
Og hvis Den Hellige Ånd er den samme,
så burde også det vi leser i
Apostelgjerningene være det samme.
Ved Jesu Kristi kraft reiser
hun seg og er nå helbredet.
Denne mannen helbredet
akkurat nå denne kvinnen.
Han er overveldet.
Det er ferdig.
- Det er fullført, det er avsluttet.
Det er fullført ved hans rop.
Jeg gikk slik som dette,
for jeg ikke kunne gå raskere.
Hva kan du gjøre nå?
Søster, gjør som dette.
Jeg kunne ikke gjøre dette,
dette kunne jeg ikke gjøre.
Og heller ikke dette.
Tidligere skrek jeg i smerte
når jeg gjorde dette.
All ære til hans navn.
I Apostelgjerningene ser vi
de første Kristne,
de aller første
disiplene av Kristus.
De levde en livsstil
i disippelskap.
De nådde ut til menneskene
i hjemmene deres, på gaten.
De møtte mennesker
der de befant seg.
Og evangeliet eksploderte
og spredte seg til hele verden.
Tusener på tusener på
tusener av mennesker
kom til tro på Jesu Kristus,
ble døpt
og mottok Den Hellige Ånd.
Men på et punkt
i kirkens historie ser vi at
kristendommen ble institusjonalisert
og ble snart en statsreligion.
Dette hierarkiet, denne institusjonen av
en kirke fulgte oss gjennom reformasjonen
hvor Luther, Calvin og Zwingli kom.
De prøvde å reformere og ta oss
tilbake til det sanne evangeliet,
tilbake til Apostelgjerningene.
Men de mislyktes.
Vi hadde fremdeles bygningen.
Vi hadde fremdeles presteskapet.
Vi hadde fremdeles mennesker
som møtte i dedikerte bygninger,
på gitte datoer,
med et hierarki, og folk prøvde
å bringe offer til kirken
for å få Guds favør.
Luther lyktes ikke
med å bringe kirken tilbake
til det vi ser i Apostelgjerningene.
Bibelen er livets bok.
Og den blir ikke livets bok
bare ved å studere den.
Den blir livets bok når man lever det ut.
Jeg befaler smerten i denne hånden
å forsvinne, i Jesu navn.
Prøv å gjøre det igjen.
Den er borte.
Hva er dette?
I Jesu navn, akkurat nå, amen.
Sjekk det.
Det er borte.
Amen.
Gå akkurat nå, i Jesu navn.
Prøv igjen.
Bein, jeg befaler deg å helbredes nå,
i Jesu navn.
Prøv det ut.
Er dette liknende med Reiki?
-Nei, det er Jesus.
Jesus, ikke reiki.
-Ingen energi?
Gud! Nei, dette er ikke energi.
Takk, Jesus.
Hva tenker du
om det som har skjedd?
Det er kult.
- Det er ganske kult?
Vi er født og satt her på
Jorden med en hensikt.
Å søke og finne Gud.
Problemet er at
vi ikke søker Ham,
og på grunn av dette
finner vi Ham ikke.
Har du hørt om Jesus?
Vi lever 2015 år
etter Jesus Kristus.
Gud er virkelig og Han har kalt oss
til å bli hans disipler.
Jesu disipler, å gå ut og
vise verden at Han er virkelig.
Jeg vendte om femte april 1995.
Jeg forstod at jeg hadde syndet,
og jeg ga livet mitt til Jesus
og et lys kom inn i kroppen min.
Jeg gikk i gulvet og møtte Gud.
Når du blir gjenfødt som kristen,
kommer Guds Ånd og tar bolig inni deg.
Og du vil gjøre det samme
som Jesus gjorde.
Bibelen sier at vi bør være
utøvere av Guds ord
og ikke bare lyttere.
Hvis vi bare hører Ordet og
ikke gjør det, så bedrar vi oss selv.
Vi er som en mann
som ser seg i speilet,
men så snart vi går bort,
har vi glemt hva vi så.
Søndag etter søndag går
millioner av kristne
i kirken og lytter til Guds Ord.
Men så snart de går bort,
har de glemt hva de hørte.
Hver smerte må nå forsvinne,
i Jesu navn.
Fra hode til tå.
Kunne du ikke gjøre dette før?
-Nei.
Det har vært slik siden 2005.
Han lever!
Hvor lenge siden var det du kunne gå?
-Jeg gikk ikke på 10 år.
Er ikke dette flott?
Jeg var veldig liten når jeg så ham gå.
- Unnskyld?
Jeg var veldig liten når
jeg gikk med ham sist.
Han fyller snart 13.
-Han var altså 3 år gammel?
"Jeg har en muskelsykdom."
"Vi vil be for det."
"Hvor er den?"
"Over hele kroppen min."
Så de begynte å be.
4-5 personer bad for meg.
Jeg følte noe knekke i ryggen.
Etterpå kunne jeg stå og gå.
Jeg ventet, så kom doktoren.
"Herr Ekkelboom,
hvordan går det?"
Jeg sa: "Fint."
"Hva har jeg hørt?"
Så jeg stod opp.
Han sa: "Hva skjedde?"
Ikke spør meg, spør Gud der oppe.
Han sa: "Kan jeg få gratulere deg?
Jeg håper det vil fortsette så bra."
Nå er det oktober
og dette skjedde 8. juni.
Det er sikkert 4 måneder nå...
Ja, 4 måneder.
Og det går virkelig bra.
Som pastor de siste par årene
har jeg blitt skikkelig sulten.
Jeg leste i Apostelgjerningene
og ble sint på måten jeg så ting ta sted
i Apostelgjerningene,
og jeg så ikke dette ta sted
i min egen menighet,
eller i mitt eget liv,
eller med de eldste,
eller i hele kirkens struktur.
Vi gikk ikke ut og helbredet folk.
Vi la hendene på folk
og bad dem gå hjem
og så ville de kanskje bli bedre,
i fremtiden eller kanskje ikke.
Men det jeg leste i Apostelgjerningene
var at apostlene
gikk ut og rett og slett
gjorde dette daglig.
Jeg følte at det var dette jeg ønsket.
Så i to år var jeg sulten på dette,
i troen på at dette er
det jeg var kalt til å gjøre,
men jeg var ikke
i stand til det.
Kirkesystemet må forandre seg.
Vi kan ikke være en institusjon fokusert
på bygninger og søndagsgudstjeneste.
Folk sitter i kirkene,
år etter år
i påvente av at en spesiell person
skal komme og be for dem
og si at du nå har salvelsen.
At du nå kan gå ut
og gjøre det ene eller det andre for Gud.
Eller de bare sitter der,
i håpet om at noen
vil se dem og deres talenter.
Og det er ikke dette
Bibelen sier vi skal gjøre.
Det er ikke dette
Jesus sier vi skal gjøre.
I 1995 jobbet jeg som baker
og jeg visste ikke noe om Gud.
Jeg visste ikke noe om Bibelen.
Jeg var en ung gutt i Danmark,
døpt i den Lutherske kirken.
Jeg ble konfirmert i den Lutherske kirken
da jeg var fjorten.
Men det var en tradisjon.
Det er tradisjon for mange folk i dag.
En kveld så jeg opp og sa:
"Kom igjen, Gud, er du der?
Hvis du er der, kom og ta meg.
Jeg ønsker å bli kjent med deg."
Kort tid etterpå
hørte jeg evangeliet
og den femte april 1995,
kl. 21.30 om kvelden,
vendte jeg om
og ga alt til Jesus.
Men så begynte jeg
å gå i en kirke.
Jeg begynte å bli
som de andre folkene i kirken.
Jeg trodde dette var kristendom,
å møte Gud og så gå i kirken
og sitte der hver søndag.
Men jeg ble mer og mer frustrert.
Jeg tenkte det måtte være mer
enn bare det å gå til en kirke,
og sitte der to timer hver søndag
og lytte til en som taler.
På et tidspunkt begynte jeg
å lese i Apostelgjerningene.
Om de første kristne
og hvordan de levde.
De gjorde ikke det samme
som jeg gjorde.
De så hvordan liv ble forandret
der de kom.
På den tiden var jeg så frustrert,
fordi jeg hadde vært en kristen
i mange år.
Jeg hadde aldri helbredet syke,
aldri kastet ut demoner.
Jeg hadde aldri ledet noen til Kristus.
Jeg hadde aldri erfart det livet
vi leser om, i den første kirken
i Apostelgjerningene.
Så en dag, i min frustrasjon,
tenkte jeg:
"Gud, jeg gir deg alt,
jeg ønsker å se dette livet."
Og da begynte jeg å se dette livet
mer og mer og mer.
Men problemet var
at i begynnelsen
så var det ingen som
kunne disippelgjøre meg.
Det var ingen
som gjorde som Jesus, og sa:
"Kom og følg meg, og jeg vil
gjøre dere til menneskefiskere."
Kom og følg meg,
jeg vil vise dere
hvordan helbrede de syke,
hvordan dele evangeliet.
Jeg vil vise og trene dere
i det å være effektive i Guds Rike.
Ingen gjorde dette.
Men det som er forskjellig nå,
er at vi begynner
å disippelgjøre folk.
Hvis vi tar det vi har lært og gir det
til den neste generasjonen disipler
og de fortsetter derfra,
og gir det
til den neste generasjonen disipler,
vil vi på svært kort tid ha disipler
som går rundt i verden
og ser nøyaktig ut som Jesus,
og som gjør det samme
som Jesus gjorde, og enda større ting,
fordi Han gikk til Faderen.
Vi vil nå lytte til
en av våre venner.
På svensk.
Sverige er bra, kompis!
Far, jeg ber om at
vi vil erobre Europa,
også Danmark, Norge
og hele verden for deg!
Jeg ble kristen
for rundt elleve år siden.
Jeg kom inn i den svenske statskirken
fra en totalt ikke-kristen bakgrunn.
Etter en stund
flyttet jeg og min kone til en annen by,
og vi kom inn
i en veldig stor kirke der.
Vi ble outreach-ledere i den kirken.
Vi var ment å være et eksempel, men
jeg hadde aldri ledet noen til Kristus.
Jeg hadde selv aldri døpt noen.
Jeg hadde aldri sett noen
jeg bad for bli helbredet.
Jeg kom til et punkt
hvor vi var ute en natt
og det kom en mann til bordet mitt,
og han spurte:
"Hei, jeg ser hva du gjør,
jeg ønsker å bli en kristen.
Hvordan gjør jeg det?"
Min reaksjon var:
"Ok, jeg plukker deg opp i morgen
og tar deg med til kirken."
Så, jeg tok ham til kirken.
og jeg brakte ham til pastoren
og pastoren ledet ham til frelse.
Men det fikk meg til å reagere,
jeg forstod at noe var feil.
Fordi jeg leste mye i Bibelen,
jeg gikk på bibelskole noen år.
Jeg visste at Bibelen sa
at det var jeg
som var ment å
gjøre disse tingene.
Det var jeg som skulle
legge hendene på syke,
og de vil komme seg.
Det var jeg
som skulle døpe folk,
og jeg gjorde det ikke.
Så noe var feil.
Jeg begynte å tenke,
kanskje de lyver,
kanskje det ikke er sant
det folk forteller meg.
Så jeg begynte å gå ut.
Hver morgen jeg våknet
begynte jeg å be til Herren.
Noen ganger regnet det,
snø, dårlig vær,
mine øyne så ned fordi
jeg ropte ut til Herren.
Jeg ønsker å kjenne deg,
jeg ønsker det sanne liv.
En dag jeg var på jobben
og jeg leste en kristen avis.
Der var en liten spalte der
om en dansk mann,
som var på
et handlesenter i Sverige
og bad for syke folk,
og de ble helbredet.
Og jeg tenkte: Hva?
Jeg hadde sett slik artikler før,
men dette grep hjertet mitt
og jeg følte det var Gud.
Så jeg ringte ham og han svarte,
han var en vanlig mann som meg.
Vi snakket og jeg fortalte ham
om min egen reise,
og han syntes at dette var utrolig,
at vi burde møtes.
Så jeg samlet noen venner
og vi reiste ned til ham i Danmark.
Så spurte han oss:
"Hvorfor kom du til Danmark?"
Vi sa:
"Vi ønsker se folk bli helbredet."
Så sa han:
"Ok, om cirka femten minutter
vil du se den første
personen bli helbredet."
Særlig, tenkte jeg.
Jeg kunne ikke tro det.
Hvordan kan dette
bli en del av mitt liv?
Men han gikk ut på gaten
og vi møtte en gruppe mennesker,
kanskje rundt 25-30 år gamle.
En av jentene hadde et problem
med hennes kne over flere år.
Han bad meg legge
hendene på kneet hennes
og befale smerten å gå bort.
Jeg ble helt satt ut,
jeg var så nervøs.
Jeg tror ikke jeg hadde noen tro.
Jeg sa: Ok, jeg skal gjøre det.
Så jeg gjorde det,
og hun spratt opp og sa: Hva?!
Og hun ble helbredet.
Og hele mengden var som...
Dette rystet verden min.
Jeg forstod at dette var virkelig,
det var sant.
Det var nok for meg.
Jeg bad for en person og
gikk så videre på egen hånd.
Vi som kristne er kalt
til å gjøre disipler.
Et annet ord vi har begynt å bruke
er å 'kickstarte'.
Det er som med en motorsykkel
og du ønsker
å starte motoren,
du sparker den i gang.
Og når motorsykkelen er startet,
kan du kjøre hvor som helst.
På samme måten trenger vi
som kristne å bli kickstartet
til å gjøre de tingene
Jesus har kalt oss til.
Når vi kickstarter en kristen
til å helbrede syke,
tar vi dem ut på gaten og sier:
Kom og følg oss.
Og så viser vi dem
hvordan de skal gjøre det.
Når de har gjort det én gang
så kan de gjøre det om igjen.
Har du smerter i hele kroppen,
mest i beina dine?
Ja.
- Jeg vil be for det, du skal få se.
Jeg befaler all smerte,
forsvinn akkurat nå.
Bli helbredet nå,
i hele kroppen.
Jeg befaler all smerte
å forlate kroppen i dette øyeblikk.
Hele kroppen, akkurat nå.
Jeg ber for helbredelse akkurat nå,
i Jesu navn, amen.
Beveg deg, sjekk det ut.
Prøv å kjenne etter.
Det kjennes bra.
- Det kjennes bra, hva?
Men kjenner du smerte nå?
Nei.
- Er den borte?
Folk er overrasket.
Jeg befaler denne ryggen
å bli fullstendig gjenopprettet.
Bøy deg fremover,
prøv å kjenne etter
Og opp igjen.
- Helt sant, det er borte.
Helt sant.
- Hva?
Jeg sverger.
- Jeg tuller ikke,
du kan kjenne at det gikk bort.
- Å, ja. Gode Gud.
Dette sprer seg over hele verden.
De siste årene har vi sett
hundre på tusener
av folk bli helbredet.
Av normale troende,
som var blitt kickstartet
og begynte å gå ut
og helbrede de syke.
Og disse folkene begynner nå
å lede andre folk til Kristus.
Disse siste årene har vi sett
tusener av folk komme til Kristus.
Og dette er virkelig sterkt.
Jeg kom til Stockholm
og møtte denne broderen
og han var der med en gruppe folk,
og hans kone var der også.
Så gikk vi ut.
Først stoppet han en person
som hadde smerte
og la hånden sin på ham,
og denne personen ble helbredet.
Og jeg tenkte:
Wow, helt fantastisk!
Denne personen ble helbredet
og jeg tenkte:
Dette er ikke lenger
bare på YouTube.
Jeg ser det ikke på YouTube,
men nå ser jeg det foran meg.
Det var fantastisk å se reaksjonen
til personen som ble helbredet.
Det neste som skjedde
var at det kom en dame
som hadde magesmerter.
Mannen som kickstartet meg, sa:
Nå er det din tur.
Bare legg hånden din her
og befal smerten å gå.
Så jeg la hånden på henne,
og jeg var nølende,
men jeg gjorde det
og bare befalte.
I Jesu navn, smerte gå.
Jeg bare tok hånden bort og plutselig,
du skulle ha sett
ansiktet til denne kvinnen.
"Hvordan gjorde du det?"
Hva..?!
Tuller du med meg?
- Nei, vi tuller ikke.
Dette er virkelig,
og det er derfor vi gjør det.
Nei
Dette er sykt.
Jesus helbredet deg, ikke meg.
Wow, jeg har aldri erfart
noe slikt før,
som om drømmene mine
ble virkelige, der og da.
Dette er faktisk
den beste dagen i mitt liv.
Å være en del av det jeg har
lengtet etter i så lang tid.
Så på veien hjem
var jeg fylt med glede.
Så jeg satt på bussen hjemover.
Da jeg kom frem, kunne jeg
ikke bare sitte ned eller gå hjem.
Jeg gikk rett og slett rundt i byen
og bad for mennesker,
og akkurat den dagen
møtte jeg noen jenter.
Jeg bad for dem,
og de ble umiddelbart helbredet.
Jeg tenkte: Wow!
Dette er ikke bare noe som skjedde
i Stockholm og forble der.
Det fortsetter.
Helt siden da
har jeg fortsatt å gå ut hver dag.
Hver dag var jeg ute på gatene
og jeg har sett tusenvis bli helbredet.
Det har forandret meg.
Det forandret alt med meg.
Det er wow.
Beveg på foten din.
Jeg kjenner ikke noe.
Forsvant det?
Jeg kan ikke kjenne det.
- Nei.
Jeg kan ikke kjenne det.
Jeg kan ikke kjenne det.
Er det ikke merkelig?
- Ja.
Det var Jesus som helbredet deg.
Bøy deg frem og prøv å kjenne etter.
Det fungerte, Dennis.
- Prøv det. Prøv det.
Hvordan kjennes det nå?
- Det kjennes perfekt.
All smerte er borte?
- All smerte er fullstendig borte.
Jeg sverger.
Takk, Jesus.
Jeg forventet ikke å se det,
eller jeg gjorde på en måte...
Jeg har sett det skje
på videoer mange ganger,
men jeg har aldri kunnet
gjøre det selv,
og jeg forventet fullt ut
at det er dette Gud gjør.
Dette er slik Han bruker meg,
dette er min hensikt her.
Vi bad for en jente
som hadde problemer med ryggen.
Jeg tror hun hadde hatt
et kirurgisk inngrep.
Smerte, gå, akkurat nå.
Tilbake på plass, umiddelbart.
I Jesu navn.
Kjenner du noe skje?
Fy søren.
- Wow, noe skjedde.
Hun ble fylt med Den Hellige Ånd
og Gud møtte henne på en radikal måte.
Hun gråt.
- Hun falt ned foran oss.
Fyll henne opp.
Mer, mer.
Den Hellige Ånd er over deg,
bare åpne opp munnen din.
Hellige Ånd, mer.
Fyll henne opp.
Du ble akkurat åndsdøpt,
fylt med Den Hellige Ånd.
Han er her, Han er her.
Det er en ny begynnelse,
det er en ny begynnelse for deg.
Det er en ny begynnelse.
Gud, vi takker deg for frihet.
Vi takker deg for en ny begynnelse.
Hennes familie som var med henne,
hennes svigersøster med unger,
de tok det med fullstendig ro,
som om det var helt normalt,
Folk gikk forbi.
Og jeg husker at jeg tenkte:
Det er så spennende,
det som skjer med henne nå.
Hun hadde ingen idé
om hva som skulle skje den dagen.
Hun stod opp og man kunne se
at hun hadde forandret seg.
Gud hadde forandret henne
fra innsiden og ut.
Jeg er helt ok, Lillia.
Dette er bra.
- Mye mer enn bare ok.
Mye bedre enn bare ok.
Gud ønsker å være levende.
Han ønsker å vise oss
hvem Han er.
Dette er Gud, ute i det fri.
Ikke i en fin kirke,
men Gud er til stede
og Han ønsker å ta del i våre liv.
Han ønsker å ta del i ditt liv.
Deretter gikk vi videre derfra.
Så bad vi for en mann som het Danny.
Altså, vi spurte først en annen mann
om han hadde noe smerte.
Han sa: "Nei".
Så kom Danny...
Altså, vi spurte først en mann
på en benk om vi kunne be.
Han sa: "Nei, jeg har det bra."
Og så sa en mann med navn Danny:
"Jeg har smerter i ryggen."
"Hvor lenge?"
"I ti år."
Det var faktisk fem år
med smerter i ryggen.
Så vi sa:
- Kult, kom og sett deg ned.
Og vi satt ham ned
og ett bein var ca 1 cm lenger
enn det andre.
Fot, løs deg og voks,
nå, i Jesus navn.
Der har vi det.
- Ja, den beveger seg.
Følte du deg?
- Og den beveget seg i dine hender.
Noe smalt når den kom ut.
- Danny, prøv å reise deg
og kjenn på ryggen nå.
Det er ganske bra.
- Er det borte?
Ja.
- Femten år og nå er det borte.
Ja, fem år.
- Ja, og det er borte nå?
Hva skjedde?
- Jeg vet ikke, det føltes godt.
Det er første gangen
han gjør dette.
Det var fantastisk,
og mens vi så etter flere folk
bestemte vi oss for å kjøpe iskrem.
Vi gikk inn og du snakket til
en kvinne bak disken.
Der var en kvinne bak disken
og hun spurte oss hva vi gjorde,
hvor vi var fra
så vi forklarte det til henne,
vi går rundt og ber.
Jeg er fra Houston
og vi er med folk fra mange steder,
og vi ber for folk
med sykdom eller smerte.
Hun sa: Virkelig?
Jeg fortalte om Danny.
Hun sa:
Du store, jeg ønsker å treffe ham.
Jeg trodde hun mente Danny,
som ble helbredet.
" Jeg vet ikke hvor han er, beklager."
Hun sa: "Når han kommer tilbake
for å be, så gi meg beskjed."
Og inni meg tenkte jeg:
"Det var meg, jeg er rett her."
Så, ja, jeg vil komme tilbake,
gi meg et øyeblikk.
Og så kom hun
og tok av seg skoen:
"Det er ankelen."
Hun åpnet opp,
jeg bad og fortsatte å be for henne.
Og det ble bedre og bedre.
Jeg snudde meg rundt
og det var 4 til 5 personer som sa:
"Jeg har smerter."
"Kan du be for meg?"
Hvordan føles det?
- Hva gjorde du?
Det var ikke meg, kompis.
- Jeg hadde smerter.
Jeg lyver ikke.
Er det fullstendig borte?
Kom igjen, hopp, hopp!
- Jeg kan gjøre det nå.
Hva gjorde du?
- Det er Jesus.
Bøy deg, bøy deg, bøy deg!
Når kunne du gjøre det sist gang?
I militæret.
- Ti år siden?
Ja, ti år siden.
- Så du kunne ikke bøye deg på ti år?
Nei, nei...
Kom igjen!
- Ja, det kjennes bra.
Sett deg ned i stolen,
se om du kan reise deg normalt.
Og så står du opp.
Hvis dette er Gud...
Jeg elsker deg.
Det er Gud!
I ti år har du ikke kunnet gjøre dette.
Nei, det stemmer,
jeg var i smerter.
Jeg gikk stadig til legene.
Men Jesus er den virkelige Legen.
Han er den høyeste og Han er der.
Det er Han. Amen.
Hva er i veien?
- Armen min...
Du kan ikke løfte den
høyere enn det?
Hvor lenge har du hatt det sånn?
- Seks uker.
Så i seks uker har du ikke
vært i stand til å gjøre dette.
Løs deg opp nå,
i Jesu navn, akkurat nå.
Nå har du det!
Du har det,
det er ditt, behold det.
Før kunne du bare ta den opp slik?
Den beveger seg bedre, ikke sant?
Det er bra.
- Opp med hånden din!
High five!
Føles det bra?
Nå vet vi hvordan det er.
Så vi dro tilbake til Houston,
og vi fant parker og butikker.
Hvis vi spiste pizza et sted...
Ingen steder er forbudt for Gud.
Ja, det er som en med rødt hår
vokser opp i Asia og tenker:
"Det føles som det må være mer i livet.
Alle er jo like."
Og så drar man til Irland:
"Ja, det er det. Det er virkelig det!
Dette er mennesker som meg!"
Det er hvordan det føles:
"Åh, dette er livet, ok, bra."
Akkurat det jeg ønsket meg,
og nå kan jeg leve det ut.
Ja, så vi er spente på å reise tilbake,
og det føles som om
mine naboer og folkene der
ikke aner hva som er i ferd med å skje.
Jeg forstår nå, jeg kan gjøre det, Gud,
jeg kan absolutt gjøre dette.
Apg 2:38 "Peter svarte, 'Vend om
og la dere døpe, hver og en av dere,
i Jesu Kristi navn så dere kan
få tilgivelse for deres synder,
og dere skal få
Den Hellige Ånds gave."
Vi lever i virkelig
spennende tider i Europa,
hvor vi begynner å se en gjenreisning
av Apostelgjerningene i vår egen tid.
Vi ser det med folk som
går ut med evangeliet,
med demonstrasjon av Guds rike.
Og det er ofte et veldig tydelig
evangelisk budskap,
om å vende om fra ens synder.
En del av pakken er faktisk
dåpen og å bli fylt
med Den Hellige Ånd.
Dette er ofte adskilt
i våre kirkesamfunn.
Men det vi ser mer og mer
er at det kommer sammen
i én strøm,
slik som det var i
Apostelgjerningene.
Det er ingen ventetid.
Så når noen vender om
og uttrykker tro på Jesus,
blir de tatt til et sted med vann.
Hvor som helst.
Det kan være en innsjø.
Det kan være en regnvannstønne.
Det kan være i et badekar. Hvor som helst.
Folk blir døpt umiddelbart
og samtidig fylt med Den Hellige Ånd.
De første ordene
som kom ut av Jesu munn, var:
"Vend om, Guds rike er nær."
Vi er kalt
til å tale omvendelse i dag.
Det er som om den delen
har forsvunnet fra kirken i dag.
Vi snakker om tro,
men vi snakker ikke om omvendelse.
De er nesten redd for
å snakke om synd.
Men vi er kalt
til å snakke om synd.
Vi er kalt til å tale omvendelse.
Vi må fortelle hva synd er.
Vi må si, at de menneskene
som fortsetter i synd,
kommer til å dø.
Vi må snakke om synd
før vi snakker om
at Jesus var Guds lam,
som kom for å fjerne vår synd.
For hvis vi ikke snakker om synd,
hva trenger vi ellers Jesus til?
Hvor ender du opp?
- Jeg går med Gud, til himmelen.
Hvorfor?
- Fordi...
Er du en god person?
- Ja.
Har du noen gang løyet?
- Ja.
Har du noen gang stjålet noe?
Lastet ned noe uten å betale?
- Ja.
Har du hatt sex utenfor ekteskapet?
Dette er tre av de ti bud.
Hvor mange skal jeg gå gjennom?
Det handler om hvordan
man sammenligner seg med andre.
Hvis du sammenligner deg selv
med folk rundt deg,
så kan du tro
at du er en god person.
Spørsmålet er ikke
om du er en god person.
Spørsmålet er:
Er du god nok?
Bibelen sier:
Hvis du har begått én av syndene,
så er du skyldig i alt.
Det er ikke som med andre ting,
hvor man kan veie opp
hvor du har onde og gode handlinger...
Det er ikke på den måten.
Man er skyldig eller ikke skyldig.
Hvis du har brutt loven én gang,
er du skyldig i å bryte loven.
Hvis vi snakker om Gud.
Ingen person kan noen gang
komme til Gud, komme til Himmelen,
ved våre gode gjerninger.
Det er ikke mulig.
Og jeg har alltid trodd
jeg var en god person.
Ja, jeg har kranglet litt for mye,
jeg drakk for mye,
jeg har gjort ting.. Men, men!
Denne personen og denne personen
er mye verre enn meg.
Mitt problem var at jeg sammenlignet
meg selv med folk rundt meg,
i stedet for
å sammenligne meg selv med den
jeg kommer til å stå framfor en dag.
Jeg tror at vi må tilbake
til det Bibelen viser oss.
Omvendelse er ikke så mye
det å være lei for sine synder
og hva vi har gjort
og hvordan vi har krenket Guds ord,
sett i fra vårt eget ståsted.
Å være lei seg er ikke sann omvendelse.
Det er en del av det,
men det er ikke hele bildet.
Vi ser Farao i Det gamle testamente,
med israelittene i Egypt,
han var lei seg og proklamerte:
"Åh, jeg har syndet mot Gud."
Så han bekjente sin synd,
men han vendte ikke om fra sin synd.
Det er heller ikke bare anger.
Mange folk sier:
Der ser du, de er lei seg.
De gråter,
fordi de virkelig angrer seg.
Judas i Det nye testamente,
han hadde anger.
Han hadde så mye anger
at han faktisk tok selvmord,
men han vendte ikke om fra sin synd.
Når vi leser Bibelen,
ser vi at Gud kopler anger
med tilgivelse,
heller enn tilgivelse
med tro på Jesus.
Og jeg tror at når man ser
på det sistnevnte, så tenker vi ofte at
ved å tro på Jesus,
så tilgir Gud oss automatisk.
Og når du leser Bibelen,
så oppdager du at det ikke er tilfelle.
Se for deg at du og jeg
spiller sjakk sammen.
Jeg flytter, og så er det din tur.
Jeg vil se at du utfører trekket.
Min tur. Din tur.
Har jeg lov til å gjøre dette?
Flytte en her og så en der.
Har jeg lov til å flytte to ganger?
- Nei.
Hvorfor? Fordi vi har spilleregler.
Og regelen er at du flytter én gang,
så flytter jeg én gang.
Med hensyn til Gud.
Du har syndet.
Du har gjort noe som ikke er lov.
Og på grunn av det,
er du adskilt fra Gud.
Du har ikke fellesskap med Gud
på grunn av din synd.
Vår synd gjør at Gud
ikke kan ha fellesskap med oss.
Gud ser på deg og sier:
"Jeg ønsker ikke å straffe deg,
men jeg er så rettskaffen at jeg må,
men på samme tid så ønsker
jeg å gi deg en sjanse
til å bli tilgitt
og få et nært forhold til meg.
Så jeg sendte min sønn, Jesus,
til å dø for deg.
Det er på denne måten.
Du har syndet og brutt Guds bud,
det er grunnen til at vi lever
uten fellesskap med Gud.
Vi lever vårt eget liv,
adskilt fra Gud.
Gud så ned på deg og sa:
"Jeg ønsker ikke å dømme deg.
Jeg ønsker å tilgi deg, så jeg sender
min sønn Jesus til å dø i ditt sted."
Hvem sin tur er det nå?
Din tur.
Gud ønsker å tilgi.
Han ønsker å sette deg fri,
gi deg et nytt liv
og helbrede gjennom deg.
Han ønsker å gjøre dette,
men Han sier:
"Beveg deg, det er din tur!"
Han venter på din tur.
Men så snart du vender om
og mottar tilgivelsen,
så snart du gjør dette,
kommer Gud til å tilgi deg.
Det er så viktig å forstå,
fordi der er så mange folk,
og jeg hadde det også slik.
Jeg trodde i likhet med deg
at det fantes en Gud.
Men i hodet mitt, i mitt univers:
"Ok, når tiden er inne,
så vil Han komme til meg.
Det er opp til Ham.
Han er stor, Han kan
gjøre det når Han selv ønsker."
Og jeg la ansvaret over på Ham.
En sann og dyp omvendelse
må handles på.
Det er ikke bare et ord,
ikke noe vi bare tenker.
Sann omvendelse er ikke bare å innse
at du har syndet mot en hellig Gud.
Men at du da bekjenner
dine synder for Ham,
at du angrer deg overfor Ham,
og at du vender bort
fra det syndige livet
og begynner å leve Hans liv.
Ordet for omvendelse i Bibelen
er ordet 'metanoia',
som betyr å tenke på nytt.
Og Gud ønsker at vi tenker på nytt.
Om våre liv
og hvordan vi har levd.
Hvis vi tenker på nytt om Gud
og hvordan våre synder påvirker Ham,
så vil Gud også tenke på nytt
om hva Han tenker om oss.
Apg 22:16 "Så hvorfor nøler du nå?
Kom og la deg døpe og
få syndene vasket bort..."
Og hvis du bekjenner din synd
og får den ut i lyset
vil du oppleve tilgivelse.
Men hvis du holder på den,
hver gang du tar et steg
mot lyset, så vil Satan
komme til å si:
"Men husk, ja husk..."
- Ja, det er sånn han gjør det.
Men nå er det i det åpne,
du har bekjent det.
Du har fortalt det til meg,
du har fortalt det.
Vær ledet av Den Hellige Ånd,
kanskje du skal si det til hele verden.
Jeg vet ikke hva,
men der er tilgivelse.
Folk trenger å høre dette,
der er frihet.
Der er så mange jenter som går
gjennom det, så mange kvinner.
De har gjort nøyaktig det samme,
bært det rundt,
tredve, førti, femti år.
Det er ikke der friheten er.
Friheten er det du
erfarer, akkurat nå.
I dag kom jeg og søkte Gud
for gaven til å snakke i tunger.
Og for alt annet i mitt liv
som jeg trenger utfrielse fra.
I løpet av denne helgen,
har Gud satt meg fri
og velsignet meg
med gaven å tale i tunger
og vasket meg med vanndåpen.
Jeg har levd i over tredve år
med skam og forlegenhet,
i hemmelighet
om at når jeg var i tyveårene
så tok jeg abort.
Og hver eneste dag
fra den dagen og fremover
så har djevelen herjet med meg.
Så, jeg har også søkt Gud
mens jeg så på Torbens opptak.
Jeg fortalte Gud
at jeg ikke klarte det mer.
Tryglet, spurte,
jeg ønsket å vite
om Han hadde tilgivelse for meg.
Og så ledet Han meg
her til denne weekenden.
Jeg kjente for å snakke med Torben,
om Gud hadde noe å si
gjennom ham til meg.
Og Gud gav meg muligheten
til å bli satt fri.
Befridd av smerten min.
I over tredve år og nå er jeg fri.
Takk Jesus, takk.
Vær fri.
..det skjedde i tyveårene mine..
Gud hjelp meg...
...så tok jeg en abort
og helt siden den dagen
har Gud prøvd å fortelle
meg at det er ok,
men djevelen hadde
overtaket på livet mitt.
Han fortsatte å holde på
og henge i meg.
Jeg husker dagen
som om det skjedde i går
og jeg føler smerten like mye.
Det er en ny begynnelse.
En ny start.
Er du klar for å bli døpt
til Jesus Kristus
å få vasket bort dine synder?
- Ja.
Så, på din egen tro
døper vi deg til Jesus Kristus.
Dø med Kristus.
Opp med Kristus.
Ko, la oss be for deg.
Gud, vi takker deg for Elizabeth.
Gud, vi takker deg for frihet.
Og når hun bekjente det
så kom en annen kvinne opp
og bekjente den samme synden.
Og med ett så bragte
hennes vitnesbyrd
liv og tilgivelse til en annen.
Og den andre kvinnen
ble døpt i vann
og hun erfarte friheten.
Senere var vi på et møte
med åtti mennesker
og hun forklarte hvordan
hun hadde gjort det
og at det var synd, med aborten,
men at Jesus hadde tilgitt henne.
Når hun bekjente det
og delte det vitnesbyrdet
på et møte med åtti folk,
og på det møtet kom
tolv kvinner til henne etterpå
som bekjente det samme.
Og her ser vi kraften
i det å bekjenne synder,
kraften av dåpen i vann
og hva evangeliet virkelig handler om.
Den som tror og blir døpt
skal bli frelst, sa Jesus.
Det som er tankevekkende
med dåpen i vann er at...
jeg tror at gjennom tid og tradisjon
så ser vi på et sakrament
på en annen måte
enn det Bibelen viser oss
hva et sakrament virkelig er.
Ofte ser vi på et sakrament som et
utvendig tegn på en innvendig virkelighet.
Og det som er interessant
med den definisjonen
er at den tar
det åndelige og det fysiske
og fullstendig skiller
disse to tingene.
Og som et resultat
ser vi på dåpen i vann
på noe som bare er seremonielt
uten noen forbindelse med
den åndelige sfæren.
Med andre ord,
bare som en bekreftelse
på noe som allerede
tok plass i ånden.
Men dåpen er veldig,
veldig forskjellig fra det.
Det vi har oppdaget er at dåpen
ikke er noe som
bare er sakramentalt
som at det er et utvendig tegn
på en indre realitet.
Vi ser at når
du går ned i vannet,
så berører Gud Ånd det.
Og når det fysiske og det
åndelige knyttes med dåpen i vann
så gjør Gud noe mirakuløst.
Det som er interessant er at
dåpen i vann er to ting.
Det er både en renselse
og en begravelse
For å trenge et bad
må du være skitten.
Så hva betyr dette?
Det betyr at en person
som blir døpt
trenger å erkjenne
deres synder foran Gud.
Og på den måten så går
dåp og anger hånd i hånd.
Det snur og kommer til tro.
Kravet for å bli døpt,
det Gud ønsker at vi skal gi
er anger og tro
på Jesus Kristus.
En person kommer,
død i sine synder.
Og det som skjer
er at vi tar den personen
som kommer med sine synder,
og med vitne om anger
og så døper vi ham.
Så når den personen kommer opp,
er han flunkende ny og ren.
Jeg forteller mange mennesker,
som vi møter,
at dåpen i vann ikke bare
er en ny, ren begynnelse.
Det er et flunkende nytt liv
med en helt ren start.
Slipp det ut, slipp det ut.
Mer, mer...
Ære, ære...
Priset være deg, Jesus.
Takk Jesus!
Takk Jesus! Takk Jesus!
Takk Jesus!
Takk Jesus!
Takk Jesus!
Priset være ditt navn. Takk Jesus!
Takk Jesus!
Hvordan føler du deg?
Jeg følte det som om noe gikk ut av...
Velte opp, det er det levende vann
som veller opp på innsiden din
og Gud slipper det fri
gjennom munnen din.
Claudio, du er en flunkende ny mann.
- Amen.
Føles deg godt?
- Ja
Dette er bare begynnelsen, Claudio.
Dette er bare begynnelsen.
- Ja.
Gud har gitt deg denne gaven nå.
Der vil være tider når du
ikke vet hva du skal be for.
Og nå kan du gå i tro og be.
Det som er flott
med å be i tunger er
at jeg kan konsentrere meg
om andre ting når jeg ber,
da mitt sinn ikke ber.
Jeg bare lar min munn bevege seg i tro.
Og Ånden går i forbønn
gjennom oss.
Så Gud brugte deg akkurat.
Ånden kom inn og gikk i forbønn
gjennom deg.
Det er nydelig.
- Amen, takk Gud!
Er ikke Gud god?
- Ja.
Han er stor.
- Det er han.
Jeg har lært noe nytt i dag.
Kraften i dåpen med vann til Jesus.
Det er ikke lenger som et symbol,
som de fleste kirker kanskje tror,
som jeg vanligvis trodde,
fordi det var alt jeg visste om.
Jeg tenkte at det er jo
bare noe du går gjennom
med en sprut av noe liksom.
Men der er så mye kraft
når du virkelig tror
hva det handler om.
Om døden, begravelsen,
avslutningen, den gamle mannen,
naturen er borte
og en ny mann kommer opp.
Som jeg har lært i dag.
Tror du
på Jesus som Herre og Mester?
Ja, det gjør jeg.
Så, den gamle mannen går under,
du dør, og den nye mannen reiser seg.
Og så snart han kom opp av vannet
sa han noe hadde forlatt ham.
En byrde forlot ham og hadde
ikke lenger noe grep på hans liv.
Og han mottok umiddelbart
dåpen i Den Hellige Ånd.
Og denne broren var så rørt
at han hulket.
Han bare holdt seg for brystet,
det var så dyrebart å se.
Det var så dyrebart å se
det Gud gjorde i livet hans.
Og alt han kunne gjøre
var å gråte i Guds nærvær.
Og for meg, bare det å se
hva Gud hadde...
Jeg tror han kjørte 3-4
timer for å komme der
fordi dette er det han ønsket.
Og den tingen
som angrep ham hele den tiden
har ikke lenger noen makt over ham
og han er fri, fullstendig fri.
Og jeg er virkelig takknemlig,
så nå har jeg lært
at der er noe med det å døpes i vann,
der er noe med det å angre seg,
der er noe med det å døpes
i Den Hellige Ånd.
Det er behov for alle tre.
Og det har virkelig
forandret livet mitt
og nå deler jeg det budskapet
til den dagen jeg dør.
Fordi jeg har erfart det
og det var en av de sterkeste
demonstrasjonen av Guds kjærlighet
jeg noensinne har sett.
Jeg tror at årsaken til at
vi ser disse tingene skje nå
er fordi at når den
gamle mannen dør
mister demonene sitt grep
og sin evne til å gripe på nytt.
De kan ikke lenger pine
en død mann.
Fordi den gamle mannen dør
og når du kommer ut av det vannet
så er du fullstendig ny.
Dette er en ny mann,
med dine gamle klær.
Når Jesus gikk her på jorden
så talte han om
anger og omvendelse.
Og så lærte Han oss at
mennesket må bli født på ny,
ut i fra vann og Ånd.
Men han kunne ikke, på den tiden,
døpe folk i sitt navn.
Han kunne ikke døpe folk
med Den Hellige Ånd.
Men etter korset,
når Peter stod opp på pinsedagen,
så hører vi det fulle evangeliet for
første gang når Peter sa:
"Vend om, bli døpt for
tilgivelsen av dine synder,
og du vil motta den Hellige Ånd."
Du bøyer deg ned og du sier:
"Jeg døper deg til Jesus Kristus"
og vær sikker på at han går ned.
Dø med Kristus.
Opp med Kristus.
Frihet! Frihet!
Gå! Gå!
Frihet! Frihet!
Ut! Forlat! Gå!
Jeg befaler deg ånd, gå!
Akkurat nå! Kom ut!
Gå! I Jesu navn befaler jeg
denne ånden å gå!
Forlat ham, umiddelbart!
Ut! Ut! Gå!
I Jesu navn befaler jeg hver demon.
Gå, gå nå!
Gå! Umiddelbart!
Kom ut!
Jeg befaler denne demonen, gå!
Gå, akkurat nå!
Demon, gå!
Jeg befaler hver demon
å forlate ham nå!
Løgn, gå! Kom ut!
Mer, mer. Slipp ham, gå!
Jeg befaler deg demon,
i Jesu navn, kom ut!
Kom ut! Mer!
Gå!
I Jesu navn befaler jeg
siste rest å gå!
Gå, i Jesu navn,
hver eneste demon! Kom ut!
Akkurat nå!
Forlat ham! Forlat ham!
Fyll ham opp, fyll ham opp,
mer frihet, frihet.
Dette er virkelig.
Takk.
Dette er ekte!
Hvis dere vil lese om dette,
vil jeg anbefale en bok.
Dere har kanskje hørt om den.
Bibelen heter boken.
Det er dette vi leser om i Bibelen.
Han ble satt fri,
og så tok Den Hellige Ånd over.
Det er ikke bare et bilde,
det er ekte.
Og hvis dette er sant i Bibelen,
hva så med resten?
Hvert eneste ord er sant,
fra begynnelsen til slutten.
Halleluja.
Min venn!
Jeg husker fortsatt
at jeg knyttet nevene
og at jeg slo mot vannet,
og så skrek jeg ut høyt,
og det var noe oppstyr,
noe skjedde.
Jeg visste ikke at det var meg.
Jeg visste ikke hva som skjedde.
Jeg hadde øynene mine lukket,
og så åpnet jeg øynene,
og jeg var i en annen posisjon enn før.
Jeg så meg rundt,
og Torben var der borte,
og jeg stod denne veien,
og før det stod jeg den andre veien.
Jeg forstod ikke riktig hvorfor.
Så var det mer oppstyr.
Det siste jeg husker,
er at Torben sa:
"Demoner, kom dere ut!"
Så ble det fredfullt.
Det roet seg.
Det ble stille og rolig.
Jeg så opp,
og det var masse folk
med kameraer.
Mange så på meg
og det var som om jeg var i sjokk.
Som etter en operasjon
og alle er der.
Når det gjelder hvordan
Jeg kan forklare det.
Jeg har aldri opplevd og erfart
noe som er i nærheten av dette.
Men det beste med denne opplevelsen
er som å få fjernet en tann.
Jeg visste det var noe der inne
da dette oppstyret pågikk,
som ikke hadde rett til å være der.
Nå er det som om tannen
har blitt trukket.
Det er ingenting der, det er borte.
Det er som om
det har kommet ny hud der.
Når man fjerner en tann,
ønsker man å berøre
det stedet med tungen.
Man lar tungen gli over
det stedet var tanna var
for å føle hvordan det er,
og slik var det.
Det var noe nytt og ungt der
hvor denne tannen hadde vært.
Jeg er glad, jeg er fri.
Og alt takket være Jesus Kristus.
Så snart folk bli døpt,
begynner jeg å be for dem
for utfrielse,
for nå har de dødd med Kristus,
de har stått opp med Kristus,
så nå må Satan forlate dem.
Det er utrolig sterkt
å se denne utfrielsen
som en del av dåpen.
Det var så mektig,
så mange folk kom og så det,
og plutselig var det en gruppe
på 150-200 personer som så på.
Like etter at han ble satt fri,
ble han døpt med Den Hellige Ånd
og snakket i tunger,
og det var utrolig sterkt.
Så skulle vi døpe
resten av familien hans,
sønnen og datteren og kona.
Da de kom ned i vannet
og var klare til å bli døpt,
gjorde Gud noe fantastisk.
Vi leser i evangeliene i dag
at Jesus ble døpt i Jordan-elven.
Vi leser av himmelen åpnet seg
og at Den Hellige Ånd
kom ned som en due.
Jeg og Lauren hadde sagt:
"Skal vi be
om at noe slikt skjer i dag,
at vi ser et tegn på himmelen
når vi blir døpt?"
Så da vi ble døpt,
var jeg i vannet,
klar til å bli døpt.
Og jeg hørte folk i mengden som sa:
"Se opp!"
Jeg snudde meg og så opp,
og så 'ekte' skrevet på himmelen.
Det var som om
bønnen min var besvart
i det jeg skulle til å bli døpt.
Takk, Jesus.
Alle pekte og sa:
"Se opp!"
Og oppe på himmelen
hadde det nettopp vært et fly
som hadde skrevet
'ekte' på himmelen.
Det var i samme øyeblikk
som jeg hadde bedt for mannen
og han ble satt fri,
og jeg hadde sagt:
"Dette er ekte.
Dette er ikke et bilde.
Hvis dette er virkelig,
så er alt vi leser i Bibelen virkelig."
Og plutselig så vi på himmelen
at Gud hadde skrevet: 'ekte'
ekte
Torben, se opp!
- Ja, jeg har sett det.
Ja, jeg ser det.
Etter det begynte vi
å forkynne evangeliet,
og mange flere vendte om
og ble frelst den dagen.
I stedet for å bare døpe åtte,
som var meningen,
døpte vi mer enn tretti personer.
Fordi folk som så hva som skjedde,
de så hvordan folk
ble satt fri fra demoner,
så hvordan de mottok
Den Hellige Ånd.
De vendte også om fra sin synd
og kom og ble døpt
og erfarte det samme.
Den demoniske verden er virkelig.
Svært virkelig.
Jeg har sett glimt av det
i kirker
hvor det kom evangelister,
eller såkalte Guds menn.
Folk som vandret i autoritet.
De ber for folk,
og ser det manifestere.
Men jeg hadde aldri sett det skje
ved min egen hånd.
Den første virkelige opplevelsen
jeg hadde,
sannsynligvis
største erfaringen,
er da jeg og min kone døpte noen
for første gang i hjemmet vårt.
Personen var involvert
i New Age, reiki healing,
tarotkortlesing, krystaller.
Mange New Age-ting.
Vi døpte henne,
og om vi hadde stoppet der
som en vanlig gudstjeneste,
så hadde vi smilt,
gitt henne en dåpsattest
og tatt en kopp kaffe etterpå.
Men vi fortsatt å be for henne,
og etter rundt to minutter,
begynte demonene å vise seg.
En etter en manifesterte de seg,
og vi kastet dem ut.
Det var den mest virkelige,
mest radikale opplevelsen
jeg noensinne har hatt.
Det åpnet øynene mine for kampen,
at vi er i krig.
Vi er ikke bare spurt.
Vi er ikke fortalt at det er en god idé.
Men vi er befalt av Jesus
å drive ut demoner.
Vi er gitt ansvaret
å sette folk fri, i Jesu navn.
Hvorfor er det en kamp?
Fordi Satan ikke liker det.
Men nå går vi under vannet, og så
kommer hun opp,
og dere vil få se
en frihet og et nytt liv.
Bare knel. Ikke vær redd.
Bare knel.
- Jeg kan ikke.
Jo, det kan du.
Du kan i Jesu navn.
Det er et nytt liv.
Satan er en løgner.
Han har løyet,
og han vil ikke at du
skal gi alt til Jesus Kristus.
For når du gir deg selv til Ham,
setter Han deg fri,
og Satan kommer til å tape,
noe han ikke vil.
Du kan.
Knærne mine vil ikke bøye seg.
Gå ned, i Jesu navn.
Hun vil,
men knærne hennes bøyer seg ikke.
Hun kan ikke bøye seg,
det pågår en kamp.
I Jesu navn, vi takker deg Gud.
Bare gå ned, i Jesu navn.
Bare gå ned, i Jesu navn.
I Jesu navn, gå ned.
Gå ned, i Jesu navn.
Er du klart til å bli døpt
til Jesus Kristus?
På din egen tro
døper vi deg til Jesus Kristus.
Gå ned. Dø med Kristus.
Stå opp med Kristus.
Frihet! Gå, Satan!
Slipp henne, nå!
Kom ut! Slipp ham! Gå!
Kom ut! Gå! Nå!
Slipp!
Gå! I Jesu navn
befaler jeg denne religiøse ånden
å gå, i Jesu navn!
Gå! Siste ting, gå!
Gå! I Jesu navn!
Gå! Nå!
Gå!
Kom ut i Jesu navn!
Gå! Nå! Kom ut!
Alt sinne, all frykt,
forsvinn i Jesu navn!
Kom ut! Nå! Forsvinn!
Kom ut, nå!
Jeg befaler deg, gå!
Gå! Nå! Frihet! Nå!
Slipp!
Jeg befaler denne demonen, gå!
Jeg befaler denne ånden å gå!
Kom deg ut! Nå!
Gå, i Jesu navn!
Forsvinn i Jesu navn!
Kom deg ut!
Gå! Jeg befaler enhver demon
å forlate ham!
Kom ut!
Gå, i Jesu navn!
Kom ut, nå!
Gå! I Jesu navn!
Jeg befaler enhver ånd å forlate ham.
Nå! Kom ut!
Kom ut! I Jesu navn.
Kom ut!
Halleluja
Kan du føle friheten?
Du er fri.
Hvordan føles det?
- Det er fantastisk, takk!
Kom igjen, et nytt liv!
Kan dere se det?
Jeg elsker det!
Kom igjen, venner,
kan dere se det?
Så mektig er dåpen.
Vend om fra deres synder,
til Jesus Kristus...
Det er en kamp,
men Satan har tapt.
Jesus lever.
Et nytt liv, et nytt liv...
Frihet.
- Ja.
Pris Herren.
Pris Jesus.
Takk for at du fyller henne.
Amen!
Amen!
Du har Den Hellige Ånd.
- Ja.
Han har aldri talt i tunger før nå.
Mektig!
Vi har sett så mange mennesker
bli satt fri fra synd, i dåpen.
Vi har sett schizofrene mennesker
bli satt fri fra demoner i dåpen.
Vi har sett folk
med spiseforstyrrelser
bli satt fri i dåpen.
Vi har sett syke
bli helbredet i dåpen.
Vi har sett mange
som før ikke var i stand
til å bli døpt
med Den Hellige Ånd.
Men da de ble døpt i vann,
kom Den Hellige Ånd over dem,
og de begynte å tale i tunger.
Det er ekte. Jeg sier deg,
det er virkelig.
Jeg kan ikke forklare det,
men Guds Ånd kom
og jeg ble døpt i Ånden,
og jeg talte i tunger.
Apostelgjerningene 1:8
"Men dere skal motta kraft
når Den Hellige Ånd
kommer over dere;
og dere skal være mine vitner...
Helt til Jordens ende."
Jeg skal be,
og du skal hjelpe meg.
Hva heter du?
- Kathy.
Kathy har angst, og hun vil også
bli døpt i Den Hellige Ånd.
Vi møttes nettopp,
Gud.
Jeg tror på deg.
Jeg tror på deg Jesus.
Jeg angrer meg.
Og jeg spør deg,
sett meg fri
fra all angst
kom med din Hellige Ånd.
Fyll meg opp.
Døp meg.
Akkurat nå.
I Jesu navn.
Bibelen er klar på at det
alltid følger med et tegn
når folk mottar
dåpen av Den Hellige Ånd.
I Apostelgjerningene, kapittel 8,
kan vi lese om Filip
hvordan han kom til Samaria
og forkynte evangeliet.
Folk tok imot budskapet
og de angret seg
og ble døpt i vann til Jesus Kristus.
Men på den tiden
hadde de ikke enda
mottatt dåpen i Den Hellige Ånd.
Så, når apostlene kom, da så de
at de ikke hadde mottatt dåpen
i Den Hellige Ånd.
Så de la hendene på dem
og de mottok dåpen
i Den Hellige Ånd.
Du leser ikke hva som skjer der og da
men du vet at der var et tegn.
Hvorfor?
Fordi der var en mann, Simon.
Simon så hvordan
Den Hellige Ånd var gitt
ved hendene til apostlene.
Når han så det,
så ønsket han den samme kraften.
Slik at de folkene
han ville legge hendene på
også ville motta
den Hellige Ånd.
Vi begynner å tale i tunger
når jeg sier: "Nå"
bare si de første ordene,
slipp det ut.
Nå.
Hellige Ånd, frihet.
Frihet, akkurat nå.
Frihet akkurat nå.
Frihet, frihet.
Hellige Ånd, frihet.
Frihet akkurat nå.
Kom med din styrke, akkurat nå.
Styrke, styrke.
Ja, er ikke det kult?
Jeg fikk min i går.
Han ble døpt med
Den Hellige Ånd i går
og deg i dag.
Jeg har aldri talt i tunger før.
Hvordan...det bare kom?
- Ja.
Hvordan var det?
Det var fantastisk,
det er sprøtt vilt.
Tenk deg det, hva?
Her, midt på gaten.
Det er fantastisk, takk.
Tusen takk.
Nå kan du gå
og fortelle andre om dette.
Jeg har alltid følt
at der er to leirer.
Hvis du går til den ene siden,
så snakker de bare om mirakler.
Det gav meg aldri
noen spesiell mening
av den enkle grunnen at
hvis Jesus bare ønsket
å hjelpe oss med mirakler
og helbrede vår fysiske kropp,
og det er alt han ønsket å gjøre,
så motsier det på en måte
hele aspektet av
at Gud lover å gi de troende
en ny kropp, en dag.
Men på samme tiden, hvis jeg
går til den andre siden av leiren
og jeg sier at mirakler ikke er for i dag,
at det bare er Guds ord
så motsier det skriftene
fordi skriftene sier at
Guds ord vil komme med kraft
og Han vil bekrefte det
med kraft.
Så, hvor er den rette delingen her?
Og vi kan finne den rette
veien i Guds ord,
hvor der er en balanse
av begge delene,
hvor vi ønsker Guds ord
skal komme i sammen
med Guds kraft
og det faktisk transformerer
folks liv
hvor folk vil bli
overbevist av Den Hellige Ånd,
erfare et nytt liv,
angre seg, snu fra synd,
ikke bare bekjenne synd,
men gi avkall på synd,
motta Guds kraft,
bli døpt i vann, tale i tunger
og fungere fra dag til dag
med Guds kraft inni deg
eller heller,
i templet som er oss.
I årevis rotet jeg med religion.
Så gikk jeg helt bort fra det
og så var der en sult
etter å komme tilbake.
Og etterhvert forstod jeg
at der var områder i mitt liv
hvor jeg var avslått i vantro.
Det skjer ikke i dag,
det var bare i Jesu tid,
og bare for noen få mennesker.
Så leste jeg i Bibelen
hvor det står:
Disse tegnene
vil følge den som tror.
Jeg sier jo at jeg er en troende,
hvorfor skjer ikke dette?
Det vi trenger
er å blåse liv i hverandres tro.
Hvis jeg har en gruppe mennesker
og vi alle gjør det samme,
så blir jeg oppmuntret
i min tro.
Det samme med deg nå.
I dag har du fått
et nytt språk i gave.
Hvis du ikke bruker den gaven,
gjett hva som vil skje?
Det vil falle bort.
Hva vil skje hvis du
har dette i deg nå
og du stanser å lese Bibelen.
Da vil du kaste det bort.
Kultivér det,
gjør det en livsstil.
Gjør Gud til sentrum
av ditt liv.
og gjør det vi gjør
med dine venner.
Tenk på de du kjenner,
alle vennene dine.
Gå og fortell dem
hva som har skjedd.
Del vitnesbyrdet ditt
og så ber du for dem.
Tro at når du legger
hendene på for å be...
Jeg snakker med tillit...gjett
hvor lenge jeg har holdt på med dette?
Siden i går.
- I dag.
I dag er første dagen i å helbrede folk.
Jeg ber for helbredelse i dag.
Bare tenk deg,
alt dette kirkesøppelet vi har lært
og jeg kunne aldri gjøre noe.
Og nå med kraften fra Gud i oss
kan du gjøre det akkurat nå,
og faktisk
se etter noen, be for dem
og du vil se helbredelse.
Det er kraften til Jesus Kristus.
Han er fantastisk.
Kom i sammen,
og se hva som skjer.
Dere vil se hva
Gud kommer til å gjøre.
Er det kult?
- Ja.
Hvem ønsker å komme først,
hvem har et problem?
Nei, nei, jeg tuller ikke.
- Du har blemmer
Ok.
- Har du smerte i ankelen?
Nei, på foten.
Jeg har blemmer over alt.
Ok.
Vær helbredet i Jesu navn.
Hvordan føler du deg?
Beveg på foten.
Å, herre Gud.
Nei, jeg føler ikke noe.
- Virkelig?
På en skala fra en til ti
føler du noen smerte?
Bare to.
Ok, la oss be igjen.
Bein, gå på plass,
vær helbredet i Jesu' navn.
Jeg føler ikke noe.
Det er sprøtt.
Er det?
Er ikke Jesus fantastisk?
Han er fantastisk, er han ikke?
- Jeg elsker Ham.
Tusen takk.
- Er du sikker?
Du sier ikke det bare for å være snill?
- Nei, jeg mener det virkelig.
Jeg kan faktisk gå...
- Fantastisk. Gå og vis meg, kom igjen.
Ingen smerte i det hele tatt?
Fabelaktig.
Pris Jesus, pris Ham...
Hvem er neste?
Jeg har leddsmerter
i kneet mitt.
Høyre?
- Ja.
Hvor lenge har du hatt dette?
Det begynte rundt midten av i fjor,
det kommer og går.
Hva vil du si
er nivået på smerten nå?
Føler du noen smerte?
Når jeg legger trykk å det..
Ok, la oss be.
Knær, ledd bli helbredet
i Jesu navn.
Beveg det nå
og se hva du kjenner.
Bare beveg den rundt.
Det er litt merkelig.
Det var der to sekunder siden
og nå er det ikke vondt.
I det hele tatt? Fullstendig?
Ingen, jeg trykker på det.
Hvis jeg legger trykk på det
så føles det vanligvis...
Er det fullstendig borte?
- Ja.
Pris Gud for det.
Vet du hvordan
helbredelsen skjedde?
Ved Jesu kraft.
Det er Jesus som gjør det,
ikke meg.
Jeg er ingen spesiell person,
jeg er bare en budbærer.
Har noen andre noe?
Vis meg.
Jeg ble nylig frisk
i en forstuet ankel
og føler fremdeles smerte
fra og til.
Har du det akkurat nå?
- Bittelitt.
Beveg den og se
hvilken type smerte du har.
Ja, jeg har smerte.
- Ok
Ankler, bli helbredet
i Jesu navn.
Beveg anklene.
- Det kjennes merkelig.
Vis oss, gå litt rundt.
Det er så...
- Er ikke det fantastisk?
Jeg er like forundret som dere,
fordi vet dere hva?
Jeg er en ny-kristen,
jeg har akkurat blitt døpt i vann,
jeg har akkurat mottatt
dåpen i den Hellige Ånd.
Jeg snakket på et fremmed språk.
Akkurat som Bibelen sier.
Og så sier Bibelen,
gå ut, helbred mennesker.
Ikke lytt til religiøse,
kristne trossamfunn.
det er bare tull.
Det er religion alt sammen.
Sanne følgere av Kristus
gjør det Jesus forteller dem
og det er det vi gjør.
Vi er enkle, vanlige folk.
Bare går ut og
lytter til det Jesus sier.
Apg 19:2
Paulus spurte dem,
"Fikk dere Den Hellige Ånd
da dere kom til tro?"...
Hvor mye vet du
om Den Hellige Ånd?
Og dåpen i Den Hellige Ånd?
-Han går i forbønn for meg.
Har du hørt om tungetale?
Jeg har. Jeg har sett det
når jeg var yngre
men jeg ble skremt,
så jeg var ikke sikker på hva det var,
med veldig liten forståelse
for Bibelen
og hvordan
Den Hellige Ånd fungerer.
Det var litt vanskelig for meg
å forstå.
I kirken jeg går i
har jeg ikke sett det skje enda.
I Apostelgjerningene kap 19
så leser du om Paulus,
om hvordan han kom til Efesos,
hvor han møtte noen troende.
Han spurte dem ikke
hvilken kirke de tilhørte,
fordi det var uviktig.
Han spurte dem:
"Mottok dere Den Hellige Ånd
da dere kom til tro?"
Disse troende hadde ikke enda
blitt døpt i vann i Jesu navn
og de hadde ikke enda
mottatt Den Hellige Ånd.
Så da døpte Paulus dem
til Jesus Kristus
og når han så la hendene på dem
mottok de alle Den Hellige Ånd
og begynte å tale i tunger.
Frihet. Frihet. Mer.
Mer frihet. Frihet, akkurat nå.
Gud, vi takker deg for din kjærlighet.
Vi takker deg for din frihet.
Takk, Hellige Ånd, for at du
fyller henne opp. Du fyller henne opp.
Aldri den samme,
aldri den samme...
Hvordan går det?
Følte du det... Gud...
Har du aldri erfart det?
Jeg blir aldri den samme.
Og der, på kjøpesenteret,
la jeg hendene på henne
og Den Hellige Ånd
kom over henne.
Hun hadde aldri
erfart det tidligere.
Hun var så berørt
av Den Hellige Ånd,
så vi bestemte oss for å gå utenfor,
for å prate og be litt mer.
Utenfor, når jeg bad for henne,
så begynte en demon å manifestere.
Jeg befaler denne demonen
å gå akkurat nå!
Jeg befaler den,
forlat henne, nå!
Der er frihet, der er frihet.
Kom ut! Gå!
Frihet, akkurat nå,
frihet akkurat nå.
Gå!
Gå, jeg befaler denne ånden, gå!
Gå! Gå! Akkurat nå! Gå!
Forlat henne! Forlat henne!
Akkurat nå! Forlat henne!
I begynnelsen så visste jeg ikke
helt hva jeg bad for,
men så åpenbarte Gud det for meg.
Han viste meg en synd i hennes liv
som hun hadde gjort.
Når jeg fortalte henne det,
så brøt hun gråtende i sammen
og sa:"Hvordan visste du,
hvordan visste du dette?
Kan Gud tilgi meg?"
Der, på utsiden av kjøpesenteret,
så møtte den unge jenten Gud.
Det var så sterkt,
så på et tidspunkt
kom der tre sikkerhetsvakter
løpende ut og hun sa:
"Gå bort, gå bort,
jeg ønsker å snakke med dem,
jeg ønsker å snakke med dem."
Og den dagen
møtte denne jenten Gud.
Senere på ettermiddagen kom hun
og vi bad for henne
og hun ble døpt med
Den Hellige Ånd og talte i tunger.
Det var veldig følelsesladet,
og når han bad for meg
Jeg har aldri nevnt det
for ham før,
men han fortalte meg
at jeg minte ham om
noen som gikk gjennom det samme.
Det er da jeg visste at Gud
den dagen ønsket å fortelle meg
at Han hadde tilgitt meg.
Selv om jeg ikke ønsket
å tilgi meg selv,
fordi jeg tenkte at det ikke
er tilgivelse for noe sånt.
Men den dagen brukte Gud Torben,
for å fortelle meg
at Han elsker meg og at Han tilgav meg
for det jeg hadde gjort.
Og Han tillot meg
å få erfare det.
Jeg vil aldri glemme det og
jeg vil aldri bli den samme igjen.
Kan du fortelle om gårsdagen
og så hva som skjedde i dag?
- Ja.
Beklager, jeg er bare så glad.
Jeg tenkte på det i går.
Det ble virkelig
formidlet til meg.
Fordi jeg var trøtt
av å lete etter svar
og jeg kunne ikke
finne det noe sted.
Der var alltid noe inni meg.
I går ble sluttstreken satt
og jeg er bare så glad for det.
Så i dag ble jeg døpt.
Jeg følte meg helt topp etterpå.
Det er noe jeg tenkte
på å gjøre tidligere,
men jeg tenkte at der var
ting jeg måtte gjøre først
før jeg kan gjøre det,
må jeg snakke med en pastor,
gå på et par seminarer,
eller noe sånt.
Så, på din egen tro
døper vi deg til Jesus Kristus.
Dø med Kristus.
Opp med Kristus.
Gud, vi takker deg for Maria.
Vi takker deg for alt
du har gjort, Gud.
Takk for hva
du gjorde i går og i dag.
Takk for det du
kommer til å gjøre i fremtiden, Gud.
Det er så fantastisk, hvordan Gud
virkelig svarer på bønner
og hvordan Han kan gi oss
med sin perfekte timing,
tingene som du trenger å lære
og tingene du trenger
å vite om Hans kjærlighet.
Jeg bad faktisk,
kvelden før jeg møtte Torben.
Den kvelden bad jeg,
mens jeg kjørte på motorveien.
Jeg bad om at jeg måtte ha
dette ønsket i mitt hjerte
av å kjenne Ham og rekke ut
og gi alt til Ham.
Men jeg visste ikke
hvor jeg skulle starte.
Jeg følte jeg hadde løpt så langt bort
at Han ikke var der lenger.
Men i går besvarte Han mine bønn
og Han fikk meg til å forstå
at Han var der hele tiden.
Han var der, i min sorg,
når jeg var deprimert.
Depresjonen tok helt over.
Men jeg er her enda og jeg er
et bilde på hans kjærlighet.
Jeg tror virkelig at når
kirken kommer tilbake
til en sann dåp,
det sanne evangelie:
Angre seg, snu til Kristus.
Bli døpt for
tilgivelsen av dine synder.
Dø med Kristus
og reise seg med Kristus
og bli fylt med Den Hellige Ånd.
Det vil forandre verden.
Det vi ser i Apostelgjerningene
er et organisk, dynamisk
liv med Gud.
Som ikke er basert på noe hierarki.
Det er ikke basert på programmer,
eller prosjekter.
Det er folk som følger Jesus.
Vi lever ut Apostelgjerningene,
vi ser nå
hvordan det utspiller seg i våre liv.
Nå, når vi ser inn i det
perfekte speilet av Guds Ord,
hvor det står:
"Ordet ble menneske."
Det skjer i våre egne liv.
Det er som om vi ser på oss selv,
når vi leser Skriften.
Jeg ser mennesker
som er lei av struktur.
Jeg ser mennesker som er
lei av tradisjoner.
Jeg ser mennesker som ikke vil
akseptere noe annet enn sannhet.
Nesten alle kristne i verden
ønsker å se vækkelse.
Men mitt bilde
av vekkelse var lik dette:
Noen engler fra himmelen vil komme
eller et lys og alle blir satt i gang
og bare våkner opp
og så har vi vekkelsen.
Men det vi ser i dag er at
når kristne på denne planeten
blir aktivert og begynner å gjøre
det Bibelen sier
vi skal gjøre. Gå ut,
helbrede de syke
tale evangeliet, lede folk
til Kristus, da har vi vekkelse.
Jeg tror at vekkelsen har vært her
siden Jesus kom 2000 år siden.
Jeg tror virkelig,
at dette er den siste reformasjonen.
Den siste reformasjonen
av kirken.
Dette er virkelig, det er ekte.
Du kan gjøre det.
Det er bare snakk om å gå ut der
og begynne å jobbe på gaten.
Vi skjuler mye i kirken
og der er mye
fangenskap i kirken,
men vi trenger å gå ut der
og gjøre det, ute på kanten.
Gud er virkelig og Han har kalt oss
til å være Hans disipler, Jesu disipler
å gå ut og vise
verden at Han er ekte.
Han er virkelig.
Jeg sier deg, dette er ekte.
Det er virkelig!
Det er virkelig ekte!
Det er virkelig ekte!
Dette er ekte!
Hvis dette er ekte i Bibelen,
hva så med alt det andre?
Hvert ord er ekte,
fra begynnelsen til slutten.
ekte
Dette er virkelig.
Vi lever i de siste dager
hvor Gud bringer kirken
tilbake til sannheten,
tilbake til det virkelige livet
vi har lengtet etter.
Det virkelige livet vi har lest om
i Apostelgjerningene
hvor Den Hellige Ånd leder.
Dette skjer, og det skjer
over hele verden.
Så, la oss holde fokuset,
la oss fortsette med å skape disipler
og la Jesus bygge sin kirke.
Jeg tror det er
den siste reformasjonen
og dette er bare begynnelsen.
Husker du ordet
jeg talte til deg?
Husker du fremdeles drømmen
jeg gav til deg?
Tiden går og kalenderen
blir fylt opp.
Men én ting er nødvendig,
å bruke tid med meg.
Våkn opp, mitt folk.
Jeg kommer snart.
Én ting er nødvendig.
Bruk tid med meg
Jeg leder deg.
Hvis du ønsker å være min disippel
må du fornekte deg selv
og legge ned din egen drøm.
Følg meg, uansett hva
det koster.
Da vil du få evig liv.
Våkn opp, mitt folk.
Jeg kommer snart tilbake.
Én ting er nødvendig.
Bruk tid med meg.
Jeg leder deg.
Har du tid for meg?
Til å søke mitt rike.
Til å søke mitt ansikt.
Jeg ønsker å snakke med deg.
Jeg ønsker å lede deg, steg for steg.
Jeg kaller på deg.
Vil du følge meg,
uansett hva prisen er?
Jeg kaller på deg,
jeg kaller på deg...
Subtitles by:
Jørn Andre Halseth & Benjamin Sveen.