Return to Video

Brene Brown: Kraften av sårbarhet

  • 0:00 - 0:02
    Ok, så jeg vil begynne med dette:
  • 0:02 - 0:04
    for noen år tilbake ringte en arrangør meg
  • 0:04 - 0:06
    fordi jeg skulle holde et innlegg ved et arrangement.
  • 0:06 - 0:08
    Så hun ringte og sa
  • 0:08 - 0:10
    "Jeg strever med å finne ut hvordan
  • 0:10 - 0:12
    jeg skal beskrive deg i brosjyren."
  • 0:12 - 0:14
    Og jeg tenkte, "Vel, hva er problemet?"
  • 0:14 - 0:16
    Og hun svarte, "Jo, for jeg hørte deg holde et foredrag,
  • 0:16 - 0:19
    og jeg kommer til å kalle deg en forsker, tror jeg,
  • 0:19 - 0:21
    men jeg er redd for at hvis jeg gjør det, så er det ingen som kommer
  • 0:21 - 0:23
    for da tror de at du er kjedelig og irrelevant."
  • 0:23 - 0:25
    (Latter)
  • 0:25 - 0:27
    "Ok.." tenkte jeg.
  • 0:27 - 0:29
    Så fortsatte hun, "Men det jeg likte med forelesningen din
  • 0:29 - 0:31
    var at du er en historieforteller.
  • 0:31 - 0:34
    Så jeg tror jeg rett og slett kaller deg en historieforteller."
  • 0:34 - 0:37
    Og selvfølgelig, den akademiske, usikre delen av meg
  • 0:37 - 0:39
    sa, "Du skal kalle meg hva for noe?"
  • 0:39 - 0:42
    Og hun svarte, "Jeg kommer til å kalle deg en historieforteller."
  • 0:42 - 0:45
    Og jeg tenkte liksom, "Hvorfor ikke bare Asbjørnsen?"
  • 0:45 - 0:48
    (Latter)
  • 0:48 - 0:51
    Så jeg liksom, "La meg få tenke på dette litt."
  • 0:51 - 0:54
    Jeg prøvde å mote meg opp.
  • 0:54 - 0:57
    Og så tenkte jeg, vet du, jeg er jo en historieforteller.
  • 0:57 - 0:59
    Jeg er en kvalitativ forsker.
  • 0:59 - 1:01
    Jeg samler på fortellinger, det er jo det jeg gjør.
  • 1:01 - 1:04
    Og kanskje fortellinger bare er data med sjel.
  • 1:04 - 1:06
    Og kanskje er jeg bare en historieforteller.
  • 1:06 - 1:08
    Og så sa jeg, "Vet du hva.
  • 1:08 - 1:11
    Kan du ikke bare kalle meg en historiefortellende forsker."
  • 1:11 - 1:14
    Og hun svarer, "Haha. Det finnes jo ikke."
  • 1:14 - 1:16
    (Latter)
  • 1:16 - 1:18
    Så, jeg er en historiefortellende forsker,
  • 1:18 - 1:20
    og i dag skal jeg snakke med dere --
  • 1:20 - 1:22
    siden vi allerede snakker om å utvide vårt syn på ting --
  • 1:22 - 1:24
    så vil jeg snakke med dere og fortelle noen historier
  • 1:24 - 1:27
    om en del av forskningen min
  • 1:27 - 1:30
    som fundamentalt forandret hvordan jeg ser på ting,
  • 1:30 - 1:33
    som faktisk forandret både måten jeg lever, elsker,
  • 1:33 - 1:35
    jobber og oppdrar barna mine på.
  • 1:35 - 1:37
    Og her er hvor fortellingen min begynner.
  • 1:37 - 1:40
    Da jeg var en ung forsker, doktorgradstudent,
  • 1:40 - 1:42
    hadde jeg en forskningsprofessor det første året
  • 1:42 - 1:44
    som sa til oss,
  • 1:44 - 1:46
    "Nå skal dere høre,
  • 1:46 - 1:49
    hvis du ikke kan måle det, da finnes det ikke."
  • 1:49 - 1:52
    Og jeg tenkte at han bare smisket med meg.
  • 1:52 - 1:55
    Så jeg liksom, "Seriøst?" og han svarte, "Absolutt."
  • 1:55 - 1:57
    Og nå må dere forstå
  • 1:57 - 1:59
    at jeg har en bachelor i sosiologi, en master i sosiologi,
  • 1:59 - 2:01
    og skulle nå ta min doktorgrad i sosiologi,
  • 2:01 - 2:03
    så hele min akademiske karriere
  • 2:03 - 2:05
    bestod av mennesker
  • 2:05 - 2:07
    som egentlig trodde
  • 2:07 - 2:10
    at "livet er rotete, elsk det."
  • 2:10 - 2:12
    Mens jeg er mer typen; "livet er rotete
  • 2:12 - 2:15
    rydd opp og organiser det
  • 2:15 - 2:17
    og putt det inn i kartoteket."
  • 2:17 - 2:19
    (Latter)
  • 2:19 - 2:22
    Så jeg hadde altså forvillet meg inn i,
  • 2:22 - 2:25
    å starte en karriere som tar meg --
  • 2:25 - 2:28
    seriøst, et av ordtakene innenfor sosialarbeid
  • 2:28 - 2:31
    er; "omfavn ubehagelighetene av jobben."
  • 2:31 - 2:34
    Mens jeg er mer typen til å ignorere alle disse ubehagelighetene,
  • 2:34 - 2:36
    tråkke elegant over dem og bare få topp karakterer.
  • 2:36 - 2:39
    Det var mitt motto.
  • 2:39 - 2:41
    Så jeg var veldig entusiastisk da jeg hørte dette.
  • 2:41 - 2:44
    Og tenkte derfor, vet du hva, dette er en karriere for meg,
  • 2:44 - 2:47
    For jeg er interessert i noen meget uoversiktlige temaer.
  • 2:47 - 2:49
    Men jeg vil klare få til å dem til å ikke være uoversiktlige.
  • 2:49 - 2:51
    Jeg vil forstå dem.
  • 2:51 - 2:53
    Jeg vil til bunns i disse temaene
  • 2:53 - 2:55
    som jeg vet er viktige,
  • 2:55 - 2:57
    og avsløre løsningen for alle.
  • 2:57 - 3:00
    Så jeg begynte med relasjoner.
  • 3:00 - 3:03
    For etter at du har jobbet som sosialarbeider i 10 år,
  • 3:03 - 3:05
    skjønner du at
  • 3:05 - 3:08
    det er relasjoner som er grunnen til at vi er her.
  • 3:08 - 3:11
    Det er det som gir livene våre mål og mening.
  • 3:11 - 3:13
    Det er det livene våre handler om.
  • 3:13 - 3:15
    Det har ikke noe å si om du snakker med folk
  • 3:15 - 3:18
    som jobber i sosialsektoren og psykisk helsevern med vold og forsømmelse
  • 3:18 - 3:20
    det vi vet er at den relasjonen,
  • 3:20 - 3:23
    evnen til å føle samhold,
  • 3:23 - 3:26
    det er slik vi er koblet fra naturens side -
  • 3:26 - 3:28
    det er grunnen til at vi er her.
  • 3:28 - 3:31
    Så jeg tenkte; vet du hva, jeg begynner med relasjoner.
  • 3:31 - 3:34
    Vel, du vet når
  • 3:34 - 3:36
    du får en tilbakemelding fra sjefen din
  • 3:36 - 3:39
    og hun forteller deg 37 ting som du har gjort kjempe bra
  • 3:39 - 3:41
    og en ting -- en mulighet til forbedring?
  • 3:41 - 3:43
    (Latter)
  • 3:43 - 3:46
    Og alt du kan tenke på er den muligheten til forbedring, ikke sant?
  • 3:47 - 3:50
    Vel, dette ble visstnok slik det gikk med forskningen min også,
  • 3:50 - 3:53
    for når du spør folk om kjærlighet,
  • 3:53 - 3:55
    så forteller de deg om tapt kjærlighet.
  • 3:55 - 3:57
    Når du spør folk om tilhørighet,
  • 3:57 - 4:00
    så forteller de deg deres mest smertefulle opplevelser
  • 4:00 - 4:02
    om å bli ekskludert.
  • 4:02 - 4:04
    Og når du spør folk om relasjoner,
  • 4:04 - 4:07
    handler historiene de forteller om mennesklig avstand.
  • 4:07 - 4:10
    Så ganske fort, faktisk allerede seks uker inn i forskningen,
  • 4:10 - 4:13
    støtte jeg på denne navnløse greien
  • 4:13 - 4:16
    som absolutt avslørte relasjoner
  • 4:16 - 4:19
    på en måte jeg ikke forstod eller hadde sett før.
  • 4:19 - 4:21
    Så jeg tok et skritt vekk fra forskningen
  • 4:21 - 4:24
    og tenkte, jeg trenger å finne ut hva dette er for noe.
  • 4:24 - 4:27
    Og det viste seg å være skam.
  • 4:27 - 4:29
    Og skam er lett å forstå som
  • 4:29 - 4:31
    frykten for å ikke passe inn:
  • 4:31 - 4:33
    Er det noe med meg,
  • 4:33 - 4:36
    som muligens andre vet om eller kan se,
  • 4:36 - 4:39
    som gjør at jeg ikke er verdt relasjoner?
  • 4:39 - 4:41
    Det jeg kan fortelle dere om dette er:
  • 4:41 - 4:43
    det er universelt, vi tenker det alle sammen.
  • 4:43 - 4:45
    De eneste menneskene som ikke opplever skam
  • 4:45 - 4:47
    har ingen evne til å føle empati eller samhold.
  • 4:47 - 4:49
    Ingen vil snakke om det,
  • 4:49 - 4:52
    og jo mindre du snakker om det, jo mer har du det i deg.
  • 4:54 - 4:56
    Det som understøtter denne skammen,
  • 4:56 - 4:58
    denne følelsen av "jeg er ikke bra nok,"
  • 4:58 - 5:00
    en følelse vi alle kjenner til:
  • 5:00 - 5:02
    "Jeg er ikke perfekt nok. Jeg er ikke tynn nok,
  • 5:02 - 5:04
    rik nok, pen nok, smart nok,
  • 5:04 - 5:06
    eksponert nok."
  • 5:06 - 5:08
    Det som understøttet dette
  • 5:08 - 5:11
    var en uutholdelig sårbarhet,
  • 5:11 - 5:13
    denne ideen om
  • 5:13 - 5:15
    at for å få tilknytning til å skje,
  • 5:15 - 5:18
    må vi tillate oss å bli sett,
  • 5:18 - 5:20
    virkelig sett.
  • 5:20 - 5:23
    Og dere vet hva jeg synes om sårbarhet. Jeg hater sårbarhet.
  • 5:23 - 5:25
    Så jeg tenkte, at dette er min sjanse
  • 5:25 - 5:28
    til å slå den tilbake med min målestav.
  • 5:28 - 5:31
    Jeg tar jobben, jeg skal skjønne dette og få orden på det,
  • 5:31 - 5:34
    jeg skal bruke et år, jeg skal dekonstruere skammen totalt,
  • 5:34 - 5:36
    jeg skal finne ut hvordan sårbarhet fungerer,
  • 5:36 - 5:39
    og jeg skal overvinne den.
  • 5:39 - 5:42
    Så jeg var klar, og veldig entusiastisk.
  • 5:44 - 5:46
    Og som dere vet, det endte ikke bra.
  • 5:46 - 5:49
    (Latter)
  • 5:49 - 5:51
    Dere vet det.
  • 5:51 - 5:53
    Jeg kunne ha fortalt dere masse om skam,
  • 5:53 - 5:55
    men da måtte jeg ha lånt alle andre sin tid.
  • 5:55 - 5:58
    Men jeg kan fortelle dere hva det koker ned til,
  • 5:58 - 6:01
    og det er kanskje det viktigste jeg noen gang har lært
  • 6:01 - 6:04
    i løpet av hele tiåret jeg holdt på med denne forskningen.
  • 6:04 - 6:06
    Mitt ene år
  • 6:06 - 6:08
    ble til seks år,
  • 6:08 - 6:10
    tusenvis av historier,
  • 6:10 - 6:13
    hundrevis av lange intervjuer, fokusgrupper.
  • 6:13 - 6:15
    På et tidspunkt sendte folk meg sider fra dagbøkene sine
  • 6:15 - 6:18
    og sendte meg historiene sine,
  • 6:18 - 6:21
    tusenvis av biter med data i løpet av seks år.
  • 6:21 - 6:23
    Og jeg fikk en slags oversikt over det,
  • 6:23 - 6:25
    Jeg forsto på en måte, dette er hva skam er,
  • 6:25 - 6:27
    slik fungerer den.
  • 6:27 - 6:29
    Jeg skrev en bok,
  • 6:29 - 6:31
    jeg publiserte en teori,
  • 6:31 - 6:34
    men det var noe som ikke stemte,
  • 6:34 - 6:36
    og hva det var, er dette:
  • 6:36 - 6:38
    hvis jeg grovt sett tok de jeg hadde intervjuet
  • 6:38 - 6:41
    og delte dem inn i mennesker
  • 6:41 - 6:44
    som virkelig har en følelse av å være verdifull,
  • 6:44 - 6:46
    for det er det det handler om,
  • 6:46 - 6:48
    en følelse av å være verdifull,
  • 6:48 - 6:51
    de har en stor bevissthet om kjærlighet og tilhørighet,
  • 6:51 - 6:53
    og mennesker som kjemper for det,
  • 6:53 - 6:55
    og mennesker som alltid lurer på om de er bra nok.
  • 6:55 - 6:57
    Det fantes kun en variabel
  • 6:57 - 6:59
    som skilte de menneskene som hadde
  • 6:59 - 7:01
    en følelse av kjærlighet og tilhørighet
  • 7:01 - 7:03
    og de menneskene som virkelig kjempet for det.
  • 7:03 - 7:05
    Og det var at menneskene som hadde
  • 7:05 - 7:07
    denne følelsen av kjærlighet og tilhørighet
  • 7:07 - 7:10
    har tro på at de fortjener både kjærlighet og tilhørighet.
  • 7:10 - 7:12
    Det er det.
  • 7:12 - 7:14
    De har tro på at de fortjener det.
  • 7:15 - 7:18
    Og for meg, den vanskelige delen,
  • 7:18 - 7:21
    av det ene som holder oss utenfor relasjoner,
  • 7:21 - 7:24
    er vår frykt for at vi ikke er verdt relasjonene,
  • 7:24 - 7:26
    var noe som, både personlig og profesjonelt,
  • 7:26 - 7:29
    jeg følte jeg trengte å forstå bedre.
  • 7:29 - 7:32
    Så det jeg gjorde
  • 7:32 - 7:34
    var å ta alle intervjuene
  • 7:34 - 7:37
    hvor jeg så følelsen av å være verdifull, hvor jeg så mennesker som levde på denne måten,
  • 7:37 - 7:40
    og bare så på disse.
  • 7:40 - 7:42
    Hva har disse menneskene til felles?
  • 7:42 - 7:44
    Jeg har en liten kontorrekvisita-avhengighet,
  • 7:44 - 7:47
    men det er en annen diskusjon.
  • 7:47 - 7:50
    Jeg hadde et aktomslag, og jeg hadde en tusj,
  • 7:50 - 7:52
    og jeg tenkte, hva skal jeg kalle denne forskningen?
  • 7:52 - 7:54
    De første ordene som dukket opp i hodet mitt
  • 7:54 - 7:56
    var helhjertet.
  • 7:56 - 7:59
    Dette er helhjertede mennesker, som lever i en slik dyp følelse av å være verdifulle.
  • 7:59 - 8:02
    Så det er hva jeg skrev på toppen av mappen,
  • 8:02 - 8:04
    og jeg begynte å se på alle dataene.
  • 8:04 - 8:06
    Først hadde jeg faktisk en
  • 8:06 - 8:08
    fire dagers
  • 8:08 - 8:11
    meget intens dataanalyse
  • 8:11 - 8:14
    hvor jeg gikk tilbake og så på de ulike intervjuene, de ulike historiene og de ulike hendelsene.
  • 8:14 - 8:17
    Hva er temaet? Hva er mønsteret?
  • 8:17 - 8:20
    Ektemannen min forlot byen sammen med barna
  • 8:20 - 8:23
    fordi jeg går alltid inn i en slik gal Jackson Pollock greie,
  • 8:23 - 8:25
    hvor jeg bare skriver
  • 8:25 - 8:28
    og er inne i min forskerboble.
  • 8:28 - 8:30
    Og her er hva jeg fant ut.
  • 8:32 - 8:34
    Det de hadde til felles
  • 8:34 - 8:36
    var en følelse av mot.
  • 8:36 - 8:39
    Og aller først vil jeg kjapt differensiere mellom mot og tapperhet.
  • 8:39 - 8:41
    Mot, den opprinnelige definisjonen av mot,
  • 8:41 - 8:43
    da det først ble tatt i bruk i det engelske språket,
  • 8:43 - 8:46
    kom det fra det latinske ordet cor, som betyr hjerte,
  • 8:46 - 8:48
    og den opprinnelige definisjonen
  • 8:48 - 8:51
    var å kunne fortelle hvem du er med hele ditt hjerte.
  • 8:51 - 8:53
    Så disse menneskene
  • 8:53 - 8:55
    hadde ganske enkelt, motet
  • 8:55 - 8:57
    til å ikke være perfekte.
  • 8:58 - 9:00
    De hadde medfølelsen
  • 9:00 - 9:03
    til å være snille mot seg selv først, og så mot andre,
  • 9:03 - 9:06
    fordi, slik det ser ut, kan vi ikke utøve medfølelse mot andre mennesker
  • 9:06 - 9:09
    hvis vi ikke kan behandle oss selv bra.
  • 9:09 - 9:11
    Og til slutt, så hadde de den relasjonen
  • 9:11 - 9:13
    og -- dette var den vanskelige delen --
  • 9:13 - 9:16
    som et resultat av autentisitet,
  • 9:16 - 9:19
    så var disse menneskene villige til å gi slipp på hvem de mente de burde være
  • 9:19 - 9:21
    for å være den personen de egentlig var,
  • 9:21 - 9:24
    noe som du absolutt må klare
  • 9:24 - 9:26
    for å skape relasjoner.
  • 9:28 - 9:30
    Den andre tingen de hadde til felles
  • 9:30 - 9:32
    var dette:
  • 9:35 - 9:38
    De aksepterte sårbarhet fullstendig.
  • 9:40 - 9:43
    De mente
  • 9:43 - 9:46
    at det som gjorde dem sårbare
  • 9:46 - 9:48
    gjorde dem vakre.
  • 9:50 - 9:52
    De snakket ikke om sårbarhet
  • 9:52 - 9:54
    som noe komfortabelt,
  • 9:54 - 9:57
    men heller ikke som om det var uutholdelig,
  • 9:57 - 9:59
    som jeg hadde hørt i mine tidligere intervjuer.
  • 9:59 - 10:02
    De snakket bare om det som noe nødvendig.
  • 10:03 - 10:05
    De snakket om den viljen
  • 10:05 - 10:08
    til å si "jeg elsker deg" først,
  • 10:08 - 10:11
    den viljen
  • 10:11 - 10:13
    til å gjøre noe
  • 10:13 - 10:16
    hvor det ikke er noen garantier,
  • 10:16 - 10:18
    den viljen
  • 10:18 - 10:20
    til å klare å beholde roen når man venter på at legen skal ringe
  • 10:20 - 10:22
    etter mammografien din.
  • 10:23 - 10:26
    De er villige til å investere i et forhold
  • 10:26 - 10:29
    som kanskje ikke kommer til å fungere.
  • 10:29 - 10:32
    De syntes dette var grunnleggende.
  • 10:32 - 10:35
    Personlig syntes jeg det var et svik.
  • 10:35 - 10:38
    Jeg kunne ikke tro at jeg hadde sverget troskap
  • 10:38 - 10:40
    til forskning, hvor vår jobb er --
  • 10:40 - 10:42
    vet dere, at definisjonen av forskning
  • 10:42 - 10:45
    er å kontrollere og forutsi, å studere fenomener,
  • 10:45 - 10:47
    for den åpenlyse grunnen
  • 10:47 - 10:49
    å kunne kontrollere og forutsi.
  • 10:49 - 10:51
    Og nå hadde mitt oppdrag,
  • 10:51 - 10:53
    for å kunne kontrollere og forutsi,
  • 10:53 - 10:56
    oppdaget at den riktige måten å leve på er med sårbarhet
  • 10:56 - 10:59
    og å stoppe å kontrollere og forutsi.
  • 10:59 - 11:02
    Det førte til et lite sammenbrudd -
  • 11:02 - 11:06
    (Latter)
  • 11:06 - 11:09
    - noe som egentlig så mer slik ut.
  • 11:09 - 11:11
    (Latter)
  • 11:11 - 11:13
    Og det gjorde det.
  • 11:13 - 11:16
    Jeg kaller det et sammenbrudd, mens terapauten min kaller det en spirituell oppvåkning.
  • 11:17 - 11:19
    En spirituell oppvåkning høres bedre ut enn et sammenbrudd,
  • 11:19 - 11:21
    men jeg forsikrer deg, det var et sammenbrudd.
  • 11:21 - 11:23
    Så jeg måtte legge vekk forskningsmaterialet mitt og finne en terapaut.
  • 11:23 - 11:26
    La meg fortelle dere noe: du vet hvem du er
  • 11:26 - 11:29
    når du ringer vennene dine og sier, "Jeg tror jeg trenger å gå til noen.
  • 11:29 - 11:32
    Har du noen anbefalinger?"
  • 11:32 - 11:34
    Fordi ca fem av vennene min sa,
  • 11:34 - 11:36
    "Oj da. Jeg ville ikke vært din terapaut."
  • 11:36 - 11:39
    (Latter)
  • 11:39 - 11:41
    Så jeg spurte, "Hva mener du med det?"
  • 11:41 - 11:44
    Og de svarer, "Nei, jeg bare sier..
  • 11:44 - 11:46
    Ikke ta med målebåndet ditt."
  • 11:46 - 11:49
    "Ok..," svarte jeg.
  • 11:51 - 11:53
    Så jeg fant en terapeut.
  • 11:53 - 11:56
    I mitt første møte med henne, Diana,
  • 11:56 - 11:58
    tok jeg med meg listen min
  • 11:58 - 12:01
    om hvordan de helhjertede lever, og satte meg ned.
  • 12:01 - 12:03
    Hun spurte, "Hvordan har du det?"
  • 12:03 - 12:06
    Og jeg svarte, "Storartet. Jeg er ok."
  • 12:06 - 12:08
    "Hva er det som skjer?" spurte hun.
  • 12:08 - 12:11
    Og dette er en terapeut som går til andre terapeuter,
  • 12:11 - 12:13
    fordi vi må gå til slike,
  • 12:13 - 12:16
    fordi de er god på dette med pisspreik.
  • 12:16 - 12:18
    (Latter)
  • 12:18 - 12:20
    Så jeg sa,
  • 12:20 - 12:22
    "Her er greien, jeg strever."
  • 12:22 - 12:24
    "Hva er det du strever med?" spurte hun.
  • 12:24 - 12:27
    Og jeg sa, "Vel, fordi jeg har et sårbarhetsproblem.
  • 12:27 - 12:30
    Og jeg vet at sårbarhet er nøkkelen
  • 12:30 - 12:32
    til skam og frykt
  • 12:32 - 12:34
    og vår kamp for å føle oss verdifull,
  • 12:34 - 12:37
    men det virker som at det også er utgangspunktet
  • 12:37 - 12:40
    for glede, kreativitet,
  • 12:40 - 12:42
    tilhørighet og kjærlighet.
  • 12:42 - 12:44
    Og jeg tror jeg har ett problem,
  • 12:44 - 12:47
    og jeg trenger litt hjelp."
  • 12:47 - 12:49
    Og så sier jeg, "Men nå skal du høre,
  • 12:49 - 12:51
    ikke noe familie greier,
  • 12:51 - 12:53
    ikke noe barndomstull."
  • 12:53 - 12:55
    (Latter)
  • 12:55 - 12:58
    "Jeg bare trenger noen strategier."
  • 12:58 - 13:02
    (Latter)
  • 13:02 - 13:05
    (Applaus)
  • 13:05 - 13:07
    Takk.
  • 13:09 - 13:12
    Så gjør hun slik som dette.
  • 13:12 - 13:14
    (Latter)
  • 13:14 - 13:17
    Og jeg sier, "Det er ille, er det ikke?"
  • 13:17 - 13:20
    Og hun svarer, "Det er verken bra eller dårlig."
  • 13:20 - 13:22
    (Latter)
  • 13:22 - 13:24
    "Det bare er hva det er."
  • 13:24 - 13:27
    Og jeg svarer, "Å herregud, dette kommer til å bli skikkelig kjipt."
  • 13:27 - 13:30
    (Latter)
  • 13:30 - 13:32
    Og det gjorde det, og det gjorde ikke.
  • 13:32 - 13:35
    Og det tok ca et år.
  • 13:35 - 13:37
    Og dere vet hvordan det er noen folk
  • 13:37 - 13:40
    som, når de skjønner at sårbarhet og ømhet er viktig,
  • 13:40 - 13:43
    så gir de seg over og lar seg blir overmannet av det.
  • 13:43 - 13:45
    A: det er ikke meg,
  • 13:45 - 13:48
    og B: jeg gidder ikke være venner med slike folk engang.
  • 13:48 - 13:51
    (Latter)
  • 13:51 - 13:54
    For meg var det en årelang kamp.
  • 13:54 - 13:56
    Det var et bikkjeslagsmål.
  • 13:56 - 13:58
    Sårbarheten skubbet, og jeg skubbet tilbake.
  • 13:58 - 14:01
    Jeg tapte kampen,
  • 14:01 - 14:03
    men vant sannsynligvis livet mitt tilbake.
  • 14:03 - 14:05
    Så da gikk jeg tilbake til forskningen
  • 14:05 - 14:07
    og brukte de neste par årene
  • 14:07 - 14:10
    på å virkelig forstå hva de helhjertede,
  • 14:10 - 14:12
    hva valg de tok,
  • 14:12 - 14:14
    og hva det var vi egentlig gjorde
  • 14:14 - 14:16
    med denne sårbarheten.
  • 14:16 - 14:18
    Hvorfor strever vi slik med det?
  • 14:18 - 14:21
    Er jeg alene med å streve med sårbarhet?
  • 14:21 - 14:23
    Nei.
  • 14:23 - 14:25
    Så dette er hva jeg har lært.
  • 14:26 - 14:29
    Vi bedøver sårbarheten -
  • 14:29 - 14:31
    når vi venter på telefonen.
  • 14:31 - 14:33
    Det var interessant, jeg la ut noe på Twitter og Facebook
  • 14:33 - 14:35
    hvor det stod, "Hvordan vil du definere sårbarhet?
  • 14:35 - 14:37
    Hva får deg til å føle deg sårbar?"
  • 14:37 - 14:40
    Og innen en og en halv time hadde jeg fått 150 svar.
  • 14:40 - 14:42
    Fordi jeg ville vite
  • 14:42 - 14:44
    hva som var der ute.
  • 14:45 - 14:47
    Å måtte spørre ektemannen min om hjelp,
  • 14:47 - 14:50
    fordi jeg er syk, og vi er nygift;
  • 14:50 - 14:53
    å ta initiativ til sex med ektemannen min;
  • 14:53 - 14:55
    å ta initiativ til sex med konen min;
  • 14:55 - 14:58
    å bli avvist; å be noen ut på et stevnemøte;
  • 14:58 - 15:00
    å vente på at legen skal ringe tilbake;
  • 15:00 - 15:03
    få sparken; å gi noen sparken -
  • 15:03 - 15:05
    dette er verdenen vi lever i.
  • 15:05 - 15:08
    Vi lever i en sårbar verden.
  • 15:08 - 15:10
    Og en av måtene vi takler det på
  • 15:10 - 15:12
    er å bedøve sårbarheten.
  • 15:12 - 15:14
    Og jeg tror det er bevis --
  • 15:14 - 15:16
    og det er ikke den eneste grunnen til at dette beviset finnes,
  • 15:16 - 15:18
    men jeg tror det er en stor del av det,
  • 15:18 - 15:22
    vi er den mest forgjeldete,
  • 15:22 - 15:25
    overvektige,
  • 15:25 - 15:28
    avhengige og medisinerte
  • 15:28 - 15:30
    voksengenerasjonen i Amerikas historie.
  • 15:33 - 15:36
    Problemet er, og dette lærte jeg fra forskningen,
  • 15:36 - 15:39
    at du kan ikke selektivt bedøve følelser.
  • 15:40 - 15:43
    Du kan ikke si at dette er det negative.
  • 15:43 - 15:45
    Dette er sårbarhet, dette er sorg, dette er skam,
  • 15:45 - 15:47
    dette er frykt, dette er skuffelse.
  • 15:47 - 15:49
    Jeg vil ikke føle noe av dette.
  • 15:49 - 15:52
    Jeg tar meg et par øl og en muffins med banan- og nøttesmak.
  • 15:52 - 15:54
    (Latter)
  • 15:54 - 15:56
    Jeg ønsker ikke å føle dette.
  • 15:56 - 15:58
    Og jeg vet at det er en gjenkjennende latter.
  • 15:58 - 16:01
    Det er jobben min å trenge inn i deres liv.
  • 16:01 - 16:03
    Gud.
  • 16:03 - 16:05
    (Latter)
  • 16:05 - 16:08
    Du kan ikke bedøve de vanskelige følelsene
  • 16:08 - 16:10
    uten også å bedøve og påvirke andre følelser.
  • 16:10 - 16:12
    Du kan ikke selektivt bedøve.
  • 16:12 - 16:15
    Så når vi bedøver noen,
  • 16:15 - 16:17
    så bedøver vi glede,
  • 16:17 - 16:19
    vi bedøver takknemlighet,
  • 16:19 - 16:21
    vi bedøver følelsen av lykke.
  • 16:21 - 16:24
    Og når vi føler oss skikkelig forferdelig,
  • 16:24 - 16:26
    og vi leter etter mål og mening,
  • 16:26 - 16:28
    og da føler vi oss sårbare,
  • 16:28 - 16:31
    og da tar vi oss et par øl og en banan- og nøttesmak muffins.
  • 16:31 - 16:34
    Og det blir en farlig sirkel.
  • 16:36 - 16:39
    En av de tingene som jeg tror vi trenger å tenke over
  • 16:39 - 16:41
    er hvorfor og hvordan vi bedøver.
  • 16:41 - 16:44
    Og det trenger ikke bare gjelde avhengighet.
  • 16:44 - 16:46
    Den andre tingen vi gjør
  • 16:46 - 16:49
    er at vi tar alt som er usikkert og gjør det til noe sikkert.
  • 16:50 - 16:53
    Religion har gått fra en tro på skjebne og mysterium
  • 16:53 - 16:55
    til sikkerhet.
  • 16:55 - 16:58
    Jeg har rett, du har feil. Hold kjeft.
  • 16:58 - 17:00
    Det er det.
  • 17:00 - 17:02
    Bare sikkerhet.
  • 17:02 - 17:04
    Jo reddere vi er, jo mer sårbare er vi,
  • 17:04 - 17:06
    jo mer redde er vi.
  • 17:06 - 17:08
    Det er slik politikk er blitt i dag.
  • 17:08 - 17:10
    Det er ingen diskurs lengre.
  • 17:10 - 17:12
    Det er ingen samtaler.
  • 17:12 - 17:14
    Det er bare anklager.
  • 17:14 - 17:17
    Vet dere hvordan skyld er beskrevet i forskningen?
  • 17:17 - 17:20
    En måte å fordele smerte og ubehageligheter.
  • 17:21 - 17:23
    Vi skaper det perfekte.
  • 17:23 - 17:26
    Hvis det er noen som ønsker at livet deres skal se slik ut, så er det meg,
  • 17:26 - 17:28
    men det fungerer ikke.
  • 17:28 - 17:30
    Fordi det vi gjør, er å ta fett fra rumpene våre
  • 17:30 - 17:32
    og stappe det i kinnene.
  • 17:32 - 17:35
    (Latter)
  • 17:35 - 17:37
    Noe som jeg håper at om hundre år
  • 17:37 - 17:39
    folk vil se tilbake på og tenke, "Utrolig!"
  • 17:39 - 17:41
    (Latter)
  • 17:41 - 17:43
    Og det farligste vi gjør er å perfeksjonere
  • 17:43 - 17:45
    våre barn.
  • 17:45 - 17:47
    La meg fortelle dere hva vi tenker om barn.
  • 17:47 - 17:50
    De er klare for kamp når de kommer hit.
  • 17:50 - 17:53
    Og når du holder de perfekte små babyene i armene dine,
  • 17:53 - 17:55
    så er ikke vår jobb å si, "Se på henne, hun er perfekt.
  • 17:55 - 17:57
    Min jobb er bare å la henne forbli perfekt,
  • 17:57 - 18:00
    å sikre at hun er på tennislaget innen femte klasse og Yale innen syvende."
  • 18:00 - 18:02
    Det er ikke vår jobb.
  • 18:02 - 18:04
    Vår jobb er å se og si,
  • 18:04 - 18:07
    "Vet du hva? Du er ikke perfekt, og du er dømt til å måtte streve,
  • 18:07 - 18:09
    men du fortjener kjærlighet og tilhørighet."
  • 18:09 - 18:11
    Det er vår jobb.
  • 18:11 - 18:13
    Vis meg en generasjon som er blitt oppdradd slik,
  • 18:13 - 18:16
    og jeg tror vi vil se slutten på de problemene vi ser i dag.
  • 18:16 - 18:20
    Vi later som at det vi gjør
  • 18:20 - 18:23
    ikke påvirker folk.
  • 18:23 - 18:25
    Vi gjør det i våre private liv.
  • 18:25 - 18:27
    Vi gjør det i bedriften,
  • 18:27 - 18:29
    om det så er å trekke seg ut, oljesøl,
  • 18:29 - 18:31
    en tilbakekalling,
  • 18:31 - 18:33
    vi later som at det vi gjør
  • 18:33 - 18:36
    ikke har en stor påvirkning på andre mennesker.
  • 18:36 - 18:39
    Til bedrifter ville jeg ha sagt at dette er ikke de første prøvelsene våre, folkens.
  • 18:40 - 18:42
    Vi trenger bare at dere er autentiske og ekte
  • 18:42 - 18:44
    og sier, "Vi beklager.
  • 18:44 - 18:47
    Vi skal fikse det."
  • 18:50 - 18:52
    Men det finnes en annen måte, og den vil jeg avslutte med.
  • 18:52 - 18:54
    Dette er hva jeg har funnet ut:
  • 18:54 - 18:56
    for å la oss selv bli sett,
  • 18:56 - 18:58
    virkelig sett,
  • 18:58 - 19:01
    å vise vår sårbarhet,
  • 19:01 - 19:03
    å elske med hele vårt hjerte,
  • 19:03 - 19:05
    selv om det ikke er noen garantier,
  • 19:05 - 19:07
    og det er det vanskelige.
  • 19:07 - 19:10
    Og som mor kan jeg fortelle deg at det er enormt vanskelig,
  • 19:12 - 19:15
    å utøve takknemlighet og glede
  • 19:15 - 19:17
    i de øyeblikkene fylt av frykt,
  • 19:17 - 19:19
    når vi lurer, "Kan jeg elske deg så mye?
  • 19:19 - 19:21
    Kan jeg tro på dette så lidenskapelig?
  • 19:21 - 19:24
    Kan jeg brenne så mye for dette?"
  • 19:24 - 19:26
    Bare å kunne stoppe opp og, i stedet for å krisemaksimere hva som kan skje,
  • 19:26 - 19:29
    heller si, "Jeg er så takknemlig,
  • 19:29 - 19:32
    fordi det å føle en slik sårbarhet betyr at jeg lever."
  • 19:33 - 19:36
    Og helt til slutt, noe som jeg tror kanskje er det viktigste,
  • 19:36 - 19:39
    er å tro på at man er nok.
  • 19:39 - 19:41
    Fordi jeg tror at hvis man jobber med et utgangspunkt
  • 19:41 - 19:44
    som sier: "Jeg er nok,"
  • 19:45 - 19:48
    da stopper vi å skrike og begynner å lytte.
  • 19:49 - 19:51
    Vi er snillere og mer omtenksom mot menneskene rundt oss,
  • 19:51 - 19:54
    og vi er snillere og mer omtenksom mot oss selv.
  • 19:54 - 19:56
    Det var det jeg hadde. Takk skal dere ha.
  • 19:56 - 19:59
    (Applaus)
Titel:
Brene Brown: Kraften av sårbarhet
Sprecher:
Brené Brown
Beschreibung:

Brene Brown studerer de menneskelige relasjoner - både vår evne til å føle empati, tilhørighet og kjærlighet. I et gripende og morsomt innlegg ved TEDxHouston deler hun en innsikt fra sin forskning som ikke bare fikk henne til å forstå seg selv bedre, men også menneskeheten. Et innlegg som er ment til å deles.

more » « less
Video Language:
English
Team:
closed TED
Projekt:
TEDTalks
Duration:
19:59
Karin Devaney Askeland added a translation

Untertitel in Norwegian Bokmal

Revisionen