WEBVTT

00:00:00.000 --> 00:00:02.000
Eg startar med dette:

00:00:02.000 --> 00:00:04.000
for eit par år sidan blei eg oppringt av ein arrangementplanleggar

00:00:04.000 --> 00:00:06.000
fordi eg skulle halde eit føredrag på eit arrangement

00:00:06.000 --> 00:00:08.000
Og ho ringte og sa:

00:00:08.000 --> 00:00:10.000
"Eg strevar verkeleg med kva

00:00:10.000 --> 00:00:12.000
eg skal skrive om deg på flyeren."

00:00:12.000 --> 00:00:14.000
Eg tenkte: "Vel, kva er problemet?"

00:00:14.000 --> 00:00:16.000
Og ho svarte: "Vel, eg såg føredraget ditt,

00:00:16.000 --> 00:00:19.000
og eg skal kalle deg ein forskar, trur eg,

00:00:19.000 --> 00:00:21.000
men eg er redd at viss eg kallar deg forskar, kjem ingen til å komme.

00:00:21.000 --> 00:00:23.000
fordi då trur dei at du er keisam og irrelevant."

00:00:23.000 --> 00:00:25.000
(Latter)

00:00:25.000 --> 00:00:27.000
Ok, tenkte eg.

00:00:27.000 --> 00:00:29.000
Og ho heldt fram: "Men det eg likte med føredraget ditt

00:00:29.000 --> 00:00:31.000
er at du er ein historiefortellar.

00:00:31.000 --> 00:00:34.000
Så eg trur eg rett og slett kallar deg ein historiefortellar."

00:00:34.000 --> 00:00:37.000
Og den akademiske, usikre delen av meg sa sjølvsagt

00:00:37.000 --> 00:00:39.000
"Du har tenkt å kalle meg kva?"

00:00:39.000 --> 00:00:42.000
Og ho svarte: "Eg skal kalle deg ein historiefortellar."

00:00:42.000 --> 00:00:45.000
Og eg sa: "Kvifor kallar du meg ikkje Tingeling?"

00:00:45.000 --> 00:00:48.000
(Latter)

00:00:48.000 --> 00:00:51.000
Og eg heldt fram: "La meg tenke på dette ein augeblink."

00:00:51.000 --> 00:00:54.000
Eg prøvde å hente fram mot.

00:00:54.000 --> 00:00:57.000
Og eg tenkte, veit du, eg er ein historieforteljar.

00:00:57.000 --> 00:00:59.000
Eg er ein kvalitativ forskar.

00:00:59.000 --> 00:01:01.000
Eg samlar på historier; det er nettopp det eg gjer.

00:01:01.000 --> 00:01:04.000
Og kanskje historier berre er data med sjel.

00:01:04.000 --> 00:01:06.000
Og kanskje er eg nettopp ein historieforteljar.

00:01:06.000 --> 00:01:08.000
Så eg sa: "Veit du kva?"

00:01:08.000 --> 00:01:11.000
Kvifor seier du ikkje berre at eg er ein historieforteljande forskar."

00:01:11.000 --> 00:01:14.000
Og ho sa: "ha, ha. Det finst ikkje noko slikt."

00:01:14.000 --> 00:01:16.000
(Latter)

00:01:16.000 --> 00:01:18.000
Så eg er ein historieforteljande forskar,

00:01:18.000 --> 00:01:20.000
og idag skal eg fortelje om --

00:01:20.000 --> 00:01:22.000
me snakkar om å utvide sanseevna --

00:01:22.000 --> 00:01:24.000
eg vil altså snakke med dykk og fortelje nokre historier

00:01:24.000 --> 00:01:27.000
om ein del av forskinga mi

00:01:27.000 --> 00:01:30.000
som utvida mi eiga sanseevne på ein grunnleggande måte

00:01:30.000 --> 00:01:33.000
og verkeleg endra måten eg lever på, elskar på,

00:01:33.000 --> 00:01:35.000
jobbar og er mor på.

NOTE Paragraph

00:01:35.000 --> 00:01:37.000
Og det er her forteljinga mi startar.

00:01:37.000 --> 00:01:40.000
Då eg var ein ung forskar, doktorgradsstudent,

00:01:40.000 --> 00:01:42.000
hadde eg ein forskarrettleiar det første året

00:01:42.000 --> 00:01:44.000
som fortalde oss:

00:01:44.000 --> 00:01:46.000
"No skal de høyre:

00:01:46.000 --> 00:01:49.000
viss du ikkje kan måle det, fins det ikkje."

00:01:49.000 --> 00:01:52.000
Og eg trudde han berre godsnakka med meg.

00:01:52.000 --> 00:01:55.000
Eg sa: "Verkeleg? og han svarte: "Så klart!"

00:01:55.000 --> 00:01:57.000
Og no må de forstå

00:01:57.000 --> 00:01:59.000
eg hadde ein bachelorgrad i sosialarbeid, ein mastergrad i sosialarbeid,

00:01:59.000 --> 00:02:01.000
og var i gang med ph.d.-graden mi i sosialarbeid,

00:02:01.000 --> 00:02:03.000
så heile min akademiske karriere

00:02:03.000 --> 00:02:05.000
var omringa av menneske

00:02:05.000 --> 00:02:07.000
som på ein måte trudde

00:02:07.000 --> 00:02:10.000
at "livet er eit rot, elsk det."

00:02:10.000 --> 00:02:12.000
Og min stil er heller: livet er eit rot,

00:02:12.000 --> 00:02:15.000
rydd opp i det, organiser det,

00:02:15.000 --> 00:02:17.000
og putt det oppi ein matboks.

00:02:17.000 --> 00:02:19.000
(Latter)

00:02:19.000 --> 00:02:22.000
Så å tru at eg hadde funne vegen min,

00:02:22.000 --> 00:02:25.000
funne ein karriere som tar meg --

00:02:25.000 --> 00:02:28.000
ein av grunnsetningane innan sosialarbeid er faktisk

00:02:28.000 --> 00:02:31.000
at ein skal dykke ned i ubehaget i jobben.

00:02:31.000 --> 00:02:34.000
Mens eg er meir av typen som fjernar ubehag frå tankane

00:02:34.000 --> 00:02:36.000
går vidare og får gode karakterer.

00:02:36.000 --> 00:02:39.000
Det var mantraet mitt.

00:02:39.000 --> 00:02:41.000
Så eg var veldig opprømt over dette.

00:02:41.000 --> 00:02:44.000
Og tenkte: veit du kva, dette er rett karriere for meg,

00:02:44.000 --> 00:02:47.000
fordi eg er interessert i kinkige tema.

00:02:47.000 --> 00:02:49.000
Men eg har lyst å vere i stand til å gjere dei ikkje-kinkige.

00:02:49.000 --> 00:02:51.000
Eg ønskjer å forstå dei.

00:02:51.000 --> 00:02:53.000
Eg vil hakke laus på desse tinga

00:02:53.000 --> 00:02:55.000
eg veit er viktige

00:02:55.000 --> 00:02:57.000
og løyse koden slik at alle andre ser det.

NOTE Paragraph

00:02:57.000 --> 00:03:00.000
Så eg starta med tilknyting.

00:03:00.000 --> 00:03:03.000
Fordi når du har vore sosionom i ti år

00:03:03.000 --> 00:03:05.000
skjønar du

00:03:05.000 --> 00:03:08.000
at tilknyting er grunnen til at me er her.

00:03:08.000 --> 00:03:11.000
Det er det som gir liva våre mål og meining.

00:03:11.000 --> 00:03:13.000
Det er det alt handlar om.

00:03:13.000 --> 00:03:15.000
Det betyr ikkje noko om du snakkar med menneske

00:03:15.000 --> 00:03:18.000
som jobbar med sosial rettferd, mental helse og misbruk og forsøming,

00:03:18.000 --> 00:03:20.000
det me veit er at tilknyting,

00:03:20.000 --> 00:03:23.000
evna til å føle tilknyting er --

00:03:23.000 --> 00:03:26.000
den nevrobiologiske måten me er skrudd saman på --

00:03:26.000 --> 00:03:28.000
det er grunnen til at me er her.

00:03:28.000 --> 00:03:31.000
Så eg tenkte: veit du kva, eg startar med tilknyting.

00:03:31.000 --> 00:03:34.000
Og du kjenner situasjonen

00:03:34.000 --> 00:03:36.000
kor du blir evaluert av sjefen din,

00:03:36.000 --> 00:03:39.000
og ho fortel deg 37 ting du gjer på ein framifrå måte

00:03:39.000 --> 00:03:41.000
og ein ting -- ein "muligheit for vekst?"

00:03:41.000 --> 00:03:43.000
(Latter)

00:03:43.000 --> 00:03:46.000
Og alt du klarar å tenke på er den muligheita for å vekse, ikkje sant?

00:03:47.000 --> 00:03:50.000
Vel, tilsynelatande er det slik arbeidet mitt gjekk også,

00:03:50.000 --> 00:03:53.000
fordi, når du spør menneske om kjærleik,

00:03:53.000 --> 00:03:55.000
fortel dei deg om hjartesorg.

00:03:55.000 --> 00:03:57.000
Når du spør menneske om tilhøyrsle,

00:03:57.000 --> 00:04:00.000
vil dei fortelje deg om sine mest ulidelege opplevingar

00:04:00.000 --> 00:04:02.000
ved å bli ekskludert.

00:04:02.000 --> 00:04:04.000
Og når du spør om tilknyting,

00:04:04.000 --> 00:04:07.000
fortel dei historier om fråkobling.

NOTE Paragraph

00:04:07.000 --> 00:04:10.000
Veldig fort -- verkeleg berre seks veker etter at eg begynte med forskingsprosjektet --

00:04:10.000 --> 00:04:13.000
støytte eg på ein namnlaus ting

00:04:13.000 --> 00:04:16.000
som forandra tilknytinga fullstendig

00:04:16.000 --> 00:04:19.000
på ein måte eg ikkje forsto eller hadde nokon gong sett.

00:04:19.000 --> 00:04:21.000
Så eg trakk meg ut av forskingsprosjektet

00:04:21.000 --> 00:04:24.000
og tenkte: eg må finne ut kva dette er.

00:04:24.000 --> 00:04:27.000
Og det viste seg å vere skam.

00:04:27.000 --> 00:04:29.000
Og skam er verkeleg enkelt å forstå

00:04:29.000 --> 00:04:31.000
som redsle for å miste tilknytinga:

00:04:31.000 --> 00:04:33.000
Er det noko ved meg

00:04:33.000 --> 00:04:36.000
som, viss andre får vite om det eller ser det,

00:04:36.000 --> 00:04:39.000
gjer at eg ikkje fortener tilknyting?

00:04:39.000 --> 00:04:41.000
Tinga eg kan fortelje deg om:

00:04:41.000 --> 00:04:43.000
det er universelt; me har det alle saman.

00:04:43.000 --> 00:04:45.000
Dei einaste som aldri vil oppleve skam

00:04:45.000 --> 00:04:47.000
er dei utan evne til menneskeleg innlevingsevne eller tilknyting

00:04:47.000 --> 00:04:49.000
Ingen vil snakke om det,

00:04:49.000 --> 00:04:52.000
og jo mindre du snakkar om det, jo meir har du det.

00:04:54.000 --> 00:04:56.000
Det som underbygger denne skamma,

00:04:56.000 --> 00:04:58.000
dette "eg er ikkje god nok," --

00:04:58.000 --> 00:05:00.000
den kjensla me alle kjenner:

00:05:00.000 --> 00:05:02.000
"Eg er ikkje glup nok. Eg er ikkje tynn nok,

00:05:02.000 --> 00:05:04.000
rik nok, vakker nok, smart nok,

00:05:04.000 --> 00:05:06.000
i høg nok stilling."

00:05:06.000 --> 00:05:08.000
Det som underbygde dette

00:05:08.000 --> 00:05:11.000
var ei ulideleg sårbarheit,

00:05:11.000 --> 00:05:13.000
tanken på at,

00:05:13.000 --> 00:05:15.000
for at tilknyting skal skje,

00:05:15.000 --> 00:05:18.000
må me late oss sjølv bli sett,

00:05:18.000 --> 00:05:20.000
verkeleg sett.

NOTE Paragraph

00:05:20.000 --> 00:05:23.000
Og de veit kva eg tenker om sårbarheit. Eg hatar sårbarheit.

00:05:23.000 --> 00:05:25.000
Så eg tenkte at her er sjansen min

00:05:25.000 --> 00:05:28.000
til å slå tilbake med målestaven min.

00:05:28.000 --> 00:05:31.000
eg skal, eg skal finne ut av dette,

00:05:31.000 --> 00:05:34.000
eg skal bruke år på det, eg skal dekonstruere skamma fullstendig,

00:05:34.000 --> 00:05:36.000
eg skal forstå korleis sårbarheit verkar,

00:05:36.000 --> 00:05:39.000
og eg skal vinne over den med list.

00:05:39.000 --> 00:05:42.000
Så eg var klar, og eg var verkeleg opprømt.

00:05:44.000 --> 00:05:46.000
Og som de veit, gjekk det ikkje så bra.

00:05:46.000 --> 00:05:49.000
(Latter)

00:05:49.000 --> 00:05:51.000
De veit det.

00:05:51.000 --> 00:05:53.000
Så eg kan fortelje dykk ein masse om skam,

00:05:53.000 --> 00:05:55.000
men eg vil måtte stele av dei andre si tid.

00:05:55.000 --> 00:05:58.000
Men her er det eg kan fortelje dykk at det kokar ned til --

00:05:58.000 --> 00:06:01.000
og det er kanskje ein av dei viktigaste tinga eg nokon gong har lært

00:06:01.000 --> 00:06:04.000
gjennom tiåret eg har forska på dette.

00:06:04.000 --> 00:06:06.000
Det eine året

00:06:06.000 --> 00:06:08.000
blei til seks år:

00:06:08.000 --> 00:06:10.000
tusenvis av historier,

00:06:10.000 --> 00:06:13.000
hundrevis av lange intervju, fokusgrupper.

00:06:13.000 --> 00:06:15.000
På eit tidspunkt sendte folk meg dagboksider

00:06:15.000 --> 00:06:18.000
og dei sendte meg historiene sine --

00:06:18.000 --> 00:06:21.000
tusenvis av data på seks år.

00:06:21.000 --> 00:06:23.000
Og eg fekk på ein måte grepet om det.

NOTE Paragraph

00:06:23.000 --> 00:06:25.000
Eg forsto på ein måte at dette er kva skam er,

00:06:25.000 --> 00:06:27.000
dette er korleis det fungerer

00:06:27.000 --> 00:06:29.000
Eg skreiv ei bok,

00:06:29.000 --> 00:06:31.000
publiserte ein teori,

00:06:31.000 --> 00:06:34.000
men det var noko som ikkje var greitt --

00:06:34.000 --> 00:06:36.000
og det var at

00:06:36.000 --> 00:06:38.000
viss eg grovt rekna tok for meg menneska eg intervjua

00:06:38.000 --> 00:06:41.000
og delte dei opp i menneske

00:06:41.000 --> 00:06:44.000
som verkelege hadde ei kjensle av verd --

00:06:44.000 --> 00:06:46.000
det er det dette handlar om,

00:06:46.000 --> 00:06:48.000
ei kjensle av verd --

00:06:48.000 --> 00:06:51.000
dei har ei sterk kjensle av kjærleik og tilhøyring --

00:06:51.000 --> 00:06:53.000
og folk som kjempar for det,

00:06:53.000 --> 00:06:55.000
og folk som alltid lurer på om dei er gode nok.

00:06:55.000 --> 00:06:57.000
Det var berre ein variabel

00:06:57.000 --> 00:06:59.000
som skilte folk med

00:06:59.000 --> 00:07:01.000
ei sterk kjensle av kjærleik og tilhøyring

00:07:01.000 --> 00:07:03.000
og folk som verkeleg kjempa for det.

00:07:03.000 --> 00:07:05.000
Og det var at folk som har

00:07:05.000 --> 00:07:07.000
ei sterk kjensle av kjærleik og tilhøyring

00:07:07.000 --> 00:07:10.000
trur at dei er verd kjærleik og tilhøyring

00:07:10.000 --> 00:07:12.000
Der har me det.

00:07:12.000 --> 00:07:14.000
Dei trur dei er verdfulle.

00:07:15.000 --> 00:07:18.000
Og for meg, det vanskelege

00:07:18.000 --> 00:07:21.000
av dei tinga som held oss vekke frå tilknyting

00:07:21.000 --> 00:07:24.000
er redsla for at me ikkje er verd tilknyting,

00:07:24.000 --> 00:07:26.000
og det var noko som eg følte, både personleg og karrieremessig,

00:07:26.000 --> 00:07:29.000
at eg trengte å forstå betre.

00:07:29.000 --> 00:07:32.000
Så det eg gjorde

00:07:32.000 --> 00:07:34.000
var å ta alle intervjua

00:07:34.000 --> 00:07:37.000
kor eg såg verd, kor eg såg at menneska levde slik,

00:07:37.000 --> 00:07:40.000
og tok ein titt berre på dei.

NOTE Paragraph

00:07:40.000 --> 00:07:42.000
Kva har desse menneska til felles?

00:07:42.000 --> 00:07:44.000
Eg er lett avhengig av kontorrekvisita,

00:07:44.000 --> 00:07:47.000
men det er eit anna foredrag.

00:07:47.000 --> 00:07:50.000
Så eg hadde ei arkivmappe og ein merkepenn,

00:07:50.000 --> 00:07:52.000
Og eg tenkte: kva skal eg kalle dette forskingsprosjektet?

00:07:52.000 --> 00:07:54.000
Og dei første orda som slo meg

00:07:54.000 --> 00:07:56.000
var heilhjarta.

00:07:56.000 --> 00:07:59.000
Dette er heilhjarta menneske som lever ut frå denne djupe kjensla av verd.

00:07:59.000 --> 00:08:02.000
Så eg skreiv øverst på arkivmappa

00:08:02.000 --> 00:08:04.000
og eg begynte å kikke på opplysningane.

00:08:04.000 --> 00:08:06.000
Faktum er at eg gjorde det først

00:08:06.000 --> 00:08:08.000
gjennom ein fire dagars

00:08:08.000 --> 00:08:11.000
svært intensiv dataanalyse

00:08:11.000 --> 00:08:14.000
kor eg gjekk tilbake, såg på intervjua, historiene, hendingane.

00:08:14.000 --> 00:08:17.000
Kva er temaet? Kva er mønsteret?

00:08:17.000 --> 00:08:20.000
Mannen min forlet byen med borna

00:08:20.000 --> 00:08:23.000
fordi eg går alltid inn i denne Jackson Pollock-galskapen,

00:08:23.000 --> 00:08:25.000
kor eg berre skriv

00:08:25.000 --> 00:08:28.000
og er i forskarmoduset mitt.

00:08:28.000 --> 00:08:30.000
Og her eg det eg fann ut.

00:08:32.000 --> 00:08:34.000
Det dei hadde til felles

00:08:34.000 --> 00:08:36.000
var ei kjensle av mot.

00:08:36.000 --> 00:08:39.000
Og eg vil gjerne skilje mot og tapperheit for dykk eit augeblikk.

00:08:39.000 --> 00:08:41.000
Mot, den opprinnelege definisjonen av mot,

00:08:41.000 --> 00:08:43.000
når det først kom inn i den engelske språket --

00:08:43.000 --> 00:08:46.000
kom frå ordet på latin cor, som tyder hjarte --

00:08:46.000 --> 00:08:48.000
og den opprinnelege definisjonen

00:08:48.000 --> 00:08:51.000
var å fortelje historia om kven du er med heile hjartet ditt.

00:08:51.000 --> 00:08:53.000
Og desse folka

00:08:53.000 --> 00:08:55.000
hadde, enkelt og greit, motet

00:08:55.000 --> 00:08:57.000
til å vere ufullkomne.

00:08:58.000 --> 00:09:00.000
Dei hadde medkjensla

00:09:00.000 --> 00:09:03.000
til å vere snille med seg sjølv først og så til andre,

00:09:03.000 --> 00:09:06.000
fordi, som det viser seg, kan me ikkje vise medkjensle for andre menneske

00:09:06.000 --> 00:09:09.000
viss me ikkje kan behandle oss sjølv godt.

00:09:09.000 --> 00:09:11.000
Og det siste var at dei hadde tilknyting,

00:09:11.000 --> 00:09:13.000
og -- det var den vanskelege delen --

00:09:13.000 --> 00:09:16.000
som eit resultat av autentisitet,

00:09:16.000 --> 00:09:19.000
dei var viljuge til å ikkje bry seg om kven dei trudde dei burde vere

00:09:19.000 --> 00:09:21.000
for å vere den dei var,

00:09:21.000 --> 00:09:24.000
noko du absolutt må gjere

00:09:24.000 --> 00:09:26.000
for tilknyting.

NOTE Paragraph

00:09:28.000 --> 00:09:30.000
Det andre dei hadde felles

00:09:30.000 --> 00:09:32.000
var dette:

00:09:35.000 --> 00:09:38.000
Dei omfamna sårbarheit fullstendig.

00:09:40.000 --> 00:09:43.000
Dei trudde

00:09:43.000 --> 00:09:46.000
at det som gjorde dei sårbare

00:09:46.000 --> 00:09:48.000
gjorde dei vakre.

00:09:50.000 --> 00:09:52.000
Dei snakka ikkje om sårbarheit

00:09:52.000 --> 00:09:54.000
med behag,

00:09:54.000 --> 00:09:57.000
og dei snakka heller ikkje om det med smerte --

00:09:57.000 --> 00:09:59.000
som eg hadde høyrt tidlegare i samband med skamintervjua.

00:09:59.000 --> 00:10:02.000
Snakka dei berre om det som noko naudsynt.

00:10:03.000 --> 00:10:05.000
Dei snakka om viljen

00:10:05.000 --> 00:10:08.000
til å sei: "Eg elskar deg" først.

00:10:08.000 --> 00:10:11.000
viljen

00:10:11.000 --> 00:10:13.000
til å gjere noko

00:10:13.000 --> 00:10:16.000
der det ikkje er nokon garantiar,

00:10:16.000 --> 00:10:18.000
viljen

00:10:18.000 --> 00:10:20.000
til å puste sjølv om dei venta på ein telefon frå legen

00:10:20.000 --> 00:10:22.000
etter mammografien.

00:10:23.000 --> 00:10:26.000
Dei var viljuge til å investere i eit forhald

00:10:26.000 --> 00:10:29.000
som kunne eller ikkje bli vellukka.

00:10:29.000 --> 00:10:32.000
Dei meinte at dette var grunnleggjande.

NOTE Paragraph

00:10:32.000 --> 00:10:35.000
Personleg tenkte eg det var eit svik.

00:10:35.000 --> 00:10:38.000
Eg kunne ikkje tru eg hadde forplikta meg til lojalitet

00:10:38.000 --> 00:10:40.000
til forskinga, der jobben vår --

00:10:40.000 --> 00:10:42.000
du veit, sjølve definisjonen på forsking

00:10:42.000 --> 00:10:45.000
er å kontrollere og forutsei, å studere fenomen,

00:10:45.000 --> 00:10:47.000
av den uttrykkelege grunnen

00:10:47.000 --> 00:10:49.000
å kontrollere og forutsei.

00:10:49.000 --> 00:10:51.000
Og no har oppdraget mitt om

00:10:51.000 --> 00:10:53.000
å kontrollere og forutsei

00:10:53.000 --> 00:10:56.000
fått svaret at måten å leve på er gjennom sårbarheit,

00:10:56.000 --> 00:10:59.000
og å slutte å kontrollere og forutsei.

00:10:59.000 --> 00:11:02.000
Dette førte til ein lite samanbrudd --

00:11:02.000 --> 00:11:06.000
(Latter)

00:11:06.000 --> 00:11:09.000
-- som egentlig såg meir sånn ut.

00:11:09.000 --> 00:11:11.000
(Latter)

00:11:11.000 --> 00:11:13.000
Og det gjorde det.

00:11:13.000 --> 00:11:16.000
I kallar det et samanbrot; terapeuten min kallar det åndeleg oppvaking.

00:11:17.000 --> 00:11:19.000
Åndeleg oppvaking lyder betre enn eit samanbrot,

00:11:19.000 --> 00:11:21.000
men eg kan forsikre dykk om at det var eit samanbrot.

00:11:21.000 --> 00:11:23.000
Og eg måtte legge vekk dataene og finne meg ein terapeut.

00:11:23.000 --> 00:11:26.000
La meg fortelje deg ein ting: du veit kven du er

00:11:26.000 --> 00:11:29.000
når du ringer venene dine og seier. "Eg trur eg må snakke med nokon.

00:11:29.000 --> 00:11:32.000
Har du nokon du kan tilrå?"

00:11:32.000 --> 00:11:34.000
Fordi rundt fem av venene min sa,

00:11:34.000 --> 00:11:36.000
"Oj. Eg ville ikkje vore terapeuten din."

00:11:36.000 --> 00:11:39.000
(Latter)

00:11:39.000 --> 00:11:41.000
Og eg spurte, "Kva tyder det?"

00:11:41.000 --> 00:11:44.000
Og dei svarer berre: "Eg berre nemner det, veit du.

00:11:44.000 --> 00:11:46.000
Ikkje ta med deg målestaven din."

00:11:46.000 --> 00:11:49.000
Og eg: "Okei."

NOTE Paragraph

00:11:51.000 --> 00:11:53.000
Så eg fann ei terapeut.

00:11:53.000 --> 00:11:56.000
På det første møtet mitt med henne, Diana --

00:11:56.000 --> 00:11:58.000
tok eg med meg lista mi

00:11:58.000 --> 00:12:01.000
over måten dei heilhjarta lever på og sette meg ned.

00:12:01.000 --> 00:12:03.000
Og ho sa, "Korleis er det med deg?"

00:12:03.000 --> 00:12:06.000
Og eg sa, "Eg har det topp. Eg er heilt okay."

00:12:06.000 --> 00:12:08.000
Ho sa, "Kva er det som skjer?"

00:12:08.000 --> 00:12:11.000
Og dette er ein terapeut som hjelper terapeutar.

00:12:11.000 --> 00:12:13.000
fordi me må gå til slike,

00:12:13.000 --> 00:12:16.000
fordi dei er gode på å avdekke tullprat.

00:12:16.000 --> 00:12:18.000
(Latter)

00:12:18.000 --> 00:12:20.000
Så eg sa,

00:12:20.000 --> 00:12:22.000
"Det som egentlig skjer er at eg strevar."

00:12:22.000 --> 00:12:24.000
Og ho sa, "Kva er det du strevar med?"

00:12:24.000 --> 00:12:27.000
Og eg sa, "Vel, eg har problem med sårbarheit.

00:12:27.000 --> 00:12:30.000
Og eg veit at sårbarheit er kjernen

00:12:30.000 --> 00:12:32.000
til skam og frykt

00:12:32.000 --> 00:12:34.000
og kampen vår for å vere verdfulle,

00:12:34.000 --> 00:12:37.000
men det viser seg òg at det er fødestaden

00:12:37.000 --> 00:12:40.000
til glede, til kreativitet,

00:12:40.000 --> 00:12:42.000
til tilhøyring, til kjærleik.

00:12:42.000 --> 00:12:44.000
Og eg trur eg har eit problem,

00:12:44.000 --> 00:12:47.000
og eg treng litt hjelp."

00:12:47.000 --> 00:12:49.000
Og eg sa, "Men vilkåret er:

00:12:49.000 --> 00:12:51.000
ikkje noko familiegreier.

00:12:51.000 --> 00:12:53.000
ikkje noko barndomsskit."

00:12:53.000 --> 00:12:55.000
(Latter)

00:12:55.000 --> 00:12:58.000
"Eg treng berre nokre strategiar."

00:12:58.000 --> 00:13:02.000
(Latter)

00:13:02.000 --> 00:13:05.000
(Applaus)

00:13:05.000 --> 00:13:07.000
Takk.

00:13:09.000 --> 00:13:12.000
Og ho held fram,

00:13:12.000 --> 00:13:14.000
(Latter)

00:13:14.000 --> 00:13:17.000
Og så sa eg, "Det er gale, er det ikkje?"

00:13:17.000 --> 00:13:20.000
Og ho sa, "Det er verken godt eller gale."

00:13:20.000 --> 00:13:22.000
(Latter)

00:13:22.000 --> 00:13:24.000
"Det er berre det det er."

00:13:24.000 --> 00:13:27.000
Og eg sa, "Herregud, dette kjem til å suge."

NOTE Paragraph

00:13:27.000 --> 00:13:30.000
(Latter)

NOTE Paragraph

00:13:30.000 --> 00:13:32.000
Og det gjorde det, og det gjorde det ikkje.

00:13:32.000 --> 00:13:35.000
Og det tok omlag eit år.

00:13:35.000 --> 00:13:37.000
Og du veit korleis desse folka er,

00:13:37.000 --> 00:13:40.000
når dei innser at sårbarheit og ømheit er viktig,

00:13:40.000 --> 00:13:43.000
så gir dei seg over og går rett inn i det.

00:13:43.000 --> 00:13:45.000
A: det er ikkje meg,

00:13:45.000 --> 00:13:48.000
og B: Eg er ikkje ein gong saman med slike menneske.

00:13:48.000 --> 00:13:51.000
(Latter)

00:13:51.000 --> 00:13:54.000
For meg var det eit års gatekamp.

00:13:54.000 --> 00:13:56.000
Det var ein boksekamp.

00:13:56.000 --> 00:13:58.000
Sårbarheita pressa seg på, og eg pressa tilbake.

00:13:58.000 --> 00:14:01.000
Eg tapte kampen,

00:14:01.000 --> 00:14:03.000
men vann truleg livet mitt tilbake.

NOTE Paragraph

00:14:03.000 --> 00:14:05.000
Og så gjekk eg tilbake til forskinga mi

00:14:05.000 --> 00:14:07.000
og brukte dei neste par åra

00:14:07.000 --> 00:14:10.000
på å verkeleg prøve å forstå dei heilhjarta,

00:14:10.000 --> 00:14:12.000
kva val dei tok,

00:14:12.000 --> 00:14:14.000
og kva dei gjorde

00:14:14.000 --> 00:14:16.000
med sårbarheita.

00:14:16.000 --> 00:14:18.000
Kvifor kjempar me så mykje mot den?

00:14:18.000 --> 00:14:21.000
Er eg åleine som kjempar mot sårbarheita?

00:14:21.000 --> 00:14:23.000
No.

00:14:23.000 --> 00:14:25.000
Og det var det eg lærte.

00:14:26.000 --> 00:14:29.000
Me gjer sårbarheita nummen --

00:14:29.000 --> 00:14:31.000
når me ventar på ein telefon.

00:14:31.000 --> 00:14:33.000
Det var morosamt, eg posta noko på Twitter og Facebook

00:14:33.000 --> 00:14:35.000
som seier, "Korleis vil du definere sårbarheit?

00:14:35.000 --> 00:14:37.000
Kva gjer at du føler sårbarheit?"

00:14:37.000 --> 00:14:40.000
Og på ein og ein halv time, hadde eg 150 svar.

00:14:40.000 --> 00:14:42.000
Fordi eg ville vite

00:14:42.000 --> 00:14:44.000
kva som var der ute.

00:14:45.000 --> 00:14:47.000
Å måtte spørre mannen min etter hjelp

00:14:47.000 --> 00:14:50.000
fordi eg er sjuk, og me er nygifte;

00:14:50.000 --> 00:14:53.000
å ta initiativ til sex med mannen min;

00:14:53.000 --> 00:14:55.000
å ta initiativ til sex med kona mi.

00:14:55.000 --> 00:14:58.000
å bli avvist; å be nokon ut;

00:14:58.000 --> 00:15:00.000
å vente på at legen skal ringe tilbake;

00:15:00.000 --> 00:15:03.000
å få sparken; å sparke folk --

00:15:03.000 --> 00:15:05.000
dette er verda vi lever i.

00:15:05.000 --> 00:15:08.000
Me lever i ei sårbar verd.

00:15:08.000 --> 00:15:10.000
Og ein måte å takle det på

00:15:10.000 --> 00:15:12.000
er å bedøve sårbarheita.

NOTE Paragraph

00:15:12.000 --> 00:15:14.000
Og eg trur det er bevismateriale --

00:15:14.000 --> 00:15:16.000
og det er ikkje den einaste grunnen til at dette beviset fins,

00:15:16.000 --> 00:15:18.000
men eg trur det er ein stor årsak --

00:15:18.000 --> 00:15:22.000
me er den vaksne generasjonen med mest gjeld,

00:15:22.000 --> 00:15:25.000
mest overvektige,

00:15:25.000 --> 00:15:28.000
avhengige og medisinerte

00:15:28.000 --> 00:15:30.000
i USA si historie.

00:15:33.000 --> 00:15:36.000
Dette problemet er -- og dette lærte eg frå forskinga --

00:15:36.000 --> 00:15:39.000
at du kan ikkje bedøve kjenslene på selektivt vis.

00:15:40.000 --> 00:15:43.000
Du kna ikkje sei, her er dei dårlege greiene.

00:15:43.000 --> 00:15:45.000
Her er sårbarheite, her er sorg, her er skam,

00:15:45.000 --> 00:15:47.000
her er frykt, her er nederlag.

00:15:47.000 --> 00:15:49.000
Eg vil ikkje føle på noko av dette.

00:15:49.000 --> 00:15:52.000
Eg tar meg eit par øl og ein banan- og nøttemuffins.

00:15:52.000 --> 00:15:54.000
(Latter)

00:15:54.000 --> 00:15:56.000
Eg vil ikkje føle på desse.

00:15:56.000 --> 00:15:58.000
Og eg veit det er gjenkjennande latter.

00:15:58.000 --> 00:16:01.000
Eg lever av å hacke meg inn i liva dykkar.

00:16:01.000 --> 00:16:03.000
Gud.

00:16:03.000 --> 00:16:05.000
(Latter)

00:16:05.000 --> 00:16:08.000
Du kan ikkje bedøve dei vonde kjenslene

00:16:08.000 --> 00:16:10.000
utan å bedøve og påvirke andre emosjonar.

00:16:10.000 --> 00:16:12.000
Du kan ikkje bedøve noko selektivt.

00:16:12.000 --> 00:16:15.000
Så når me bedøver dei kjenslene,

00:16:15.000 --> 00:16:17.000
bedøver me gleda.

00:16:17.000 --> 00:16:19.000
me bedøver takksemda,

00:16:19.000 --> 00:16:21.000
me bedøver lukka,

00:16:21.000 --> 00:16:24.000
Og så føler me oss elendige,

00:16:24.000 --> 00:16:26.000
og me ser etter mål og meining.

00:16:26.000 --> 00:16:28.000
og då føler me oss sårbare,

00:16:28.000 --> 00:16:31.000
så tar me eit par øl og ein banan- og nøttemuffins.

00:16:31.000 --> 00:16:34.000
Og det blir ein dårleg runddans.

NOTE Paragraph

00:16:36.000 --> 00:16:39.000
Ein av dei tinga eg trur me bør tenke på

00:16:39.000 --> 00:16:41.000
er kvifor og korleis me bedøver.

00:16:41.000 --> 00:16:44.000
Og det treng ikkje berre handle om å vere avhengig.

00:16:44.000 --> 00:16:46.000
Det andre me kan gjere

00:16:46.000 --> 00:16:49.000
er å gjere alt som er usikkert, sikkert.

00:16:50.000 --> 00:16:53.000
Religion har gått frå ei tru på tru og mystikk

00:16:53.000 --> 00:16:55.000
til visse.

00:16:55.000 --> 00:16:58.000
Eg har rett, du tek feil. Hald kjeft.

00:16:58.000 --> 00:17:00.000
Det er alt.

00:17:00.000 --> 00:17:02.000
Berre sikker.

00:17:02.000 --> 00:17:04.000
Jo reddare vi er, jo meir sårbare er vi,

00:17:04.000 --> 00:17:06.000
jo reddare er vi.

00:17:06.000 --> 00:17:08.000
Slik ser politikken ut i dag.

00:17:08.000 --> 00:17:10.000
Det fins ingen diskurs lenger.

00:17:10.000 --> 00:17:12.000
Det fins ikkje nokon samtale.

00:17:12.000 --> 00:17:14.000
Det fins berre skuld.

00:17:14.000 --> 00:17:17.000
Veit de korleis skuld blir skildra i forsking?

00:17:17.000 --> 00:17:20.000
Det er ein måte å fjerne smerte og ubehag på.

00:17:21.000 --> 00:17:23.000
Vi strebar mot det perfekte.

00:17:23.000 --> 00:17:26.000
Viss det er nokon som vil at livet deira skal sjå slik ut, er det eg,

00:17:26.000 --> 00:17:28.000
men det funkar ikkje.

00:17:28.000 --> 00:17:30.000
Fordi det me gjer er å fjerne feitt frå baken vår

00:17:30.000 --> 00:17:32.000
og putte det inn i kinna.

00:17:32.000 --> 00:17:35.000
(Latter)

00:17:35.000 --> 00:17:37.000
Eg håpar at om 100 år

00:17:37.000 --> 00:17:39.000
vil folk sjå tilbake og seie, "Wow."

NOTE Paragraph

00:17:39.000 --> 00:17:41.000
(Latter)

NOTE Paragraph

00:17:41.000 --> 00:17:43.000
Og det farligste vi kan gjere er å perfeksjonere

00:17:43.000 --> 00:17:45.000
borna våre.

00:17:45.000 --> 00:17:47.000
La me fortelje dykk kva me tenker om borna våre.

00:17:47.000 --> 00:17:50.000
Dei er skrudd saman for kamp når dei kjem hit.

00:17:50.000 --> 00:17:53.000
Og når du held dei perfekte små babyane i armane dine,

00:17:53.000 --> 00:17:55.000
er ikkje jobben vår å seie. "Sjå på ho, ho er perfekt.

00:17:55.000 --> 00:17:57.000
Jobben mi er berre å halde henne perfekt --

00:17:57.000 --> 00:18:00.000
vere sikker på at ho kjem med på tennislaget før ho går i femte og går på Yale i sjuande klasse."

00:18:00.000 --> 00:18:02.000
Det er ikkje jobben vår.

00:18:02.000 --> 00:18:04.000
Jobben vår er å sjå og seie,

00:18:04.000 --> 00:18:07.000
"Veit du kva? Du er ikkje perfekt, og du er skrudd saman for å kjempe,

00:18:07.000 --> 00:18:09.000
men du er verd kjærleik og tilhøyring."

00:18:09.000 --> 00:18:11.000
Det er jobben vår.

00:18:11.000 --> 00:18:13.000
Vis meg ein generasjon av barn som veks opp slik,

00:18:13.000 --> 00:18:16.000
og problema me ser i dag vil ta slutt.

00:18:16.000 --> 00:18:20.000
Vi latar som om det me gjer

00:18:20.000 --> 00:18:23.000
ikkje påvirkar folk.

00:18:23.000 --> 00:18:25.000
Vi gjer det i våre private liv.

00:18:25.000 --> 00:18:27.000
Me gjer det i yrkeslivet --

00:18:27.000 --> 00:18:29.000
om det handlar om økonomisk hjelp, ein oljelekkasje

00:18:29.000 --> 00:18:31.000
tilbaketrekking --

00:18:31.000 --> 00:18:33.000
vi latar som om det me gjer

00:18:33.000 --> 00:18:36.000
ikkje har ein enorm innverknad på andre menneske.

00:18:36.000 --> 00:18:39.000
Til bedrifter ville eg sagt: vi er ikkje naive, folkens.

00:18:40.000 --> 00:18:42.000
Vi har behov for at de er ekte og verkelege

00:18:42.000 --> 00:18:44.000
og seier, "Me beklagar.

00:18:44.000 --> 00:18:47.000
Me skal fikse det."

NOTE Paragraph

00:18:50.000 --> 00:18:52.000
Men det er òg ein annan vei, og eg vil avslutte med det.

00:18:52.000 --> 00:18:54.000
Her er det eg har funne ut:

00:18:54.000 --> 00:18:56.000
la dei sjå oss,

00:18:56.000 --> 00:18:58.000
på ein djup måte,

00:18:58.000 --> 00:19:01.000
med all sårbarheita vår;

00:19:01.000 --> 00:19:03.000
la oss elske med heile hjartene våre

00:19:03.000 --> 00:19:05.000
sjølv om me ikkje har nokon garanti --

00:19:05.000 --> 00:19:07.000
og det er verkeleg vanskelge,

00:19:07.000 --> 00:19:10.000
og eg kan fortelje deg som mor at det er ulideleg vanskeleg --

00:19:12.000 --> 00:19:15.000
å praktisere takksemd og glede

00:19:15.000 --> 00:19:17.000
i stunder av frykt,

00:19:17.000 --> 00:19:19.000
når me lurer, "Kan eg elske deg så mykje?

00:19:19.000 --> 00:19:21.000
Kan eg tru på dette så lidenskapeleg?

00:19:21.000 --> 00:19:24.000
Kan eg vere så voldsom i samband med dette?"

00:19:24.000 --> 00:19:26.000
berre å vere i stand til å stoppe og, i staden for å tenke at alt endar med katastrofe,

00:19:26.000 --> 00:19:29.000
seie, "Eg er berre så takksam,

00:19:29.000 --> 00:19:32.000
fordi å kjenne meg så sårbar tyder at eg lever."

00:19:33.000 --> 00:19:36.000
Og til slutt, noko eg trur kanskje er det viktigaste,

00:19:36.000 --> 00:19:39.000
er å tru at vi er nok.

00:19:39.000 --> 00:19:41.000
Fordi me jobbar frå ein plass,

00:19:41.000 --> 00:19:44.000
trur eg, som seier, "Eg er nok,"

00:19:45.000 --> 00:19:48.000
så sluttar me å skrike og byrjar å lytte,

00:19:49.000 --> 00:19:51.000
me er vennlegare og mildare til menneska rundt oss,

00:19:51.000 --> 00:19:54.000
og me er vennlegare og mildare til oss sjølve.

NOTE Paragraph

00:19:54.000 --> 00:19:56.000
Det er alt eg har. Takk.

NOTE Paragraph

00:19:56.000 --> 00:19:59.000
(Applaus)