1
00:00:00,000 --> 00:00:02,000
Eg startar med dette:

2
00:00:02,000 --> 00:00:04,000
for eit par år sidan blei eg oppringt av ein arrangementplanleggar

3
00:00:04,000 --> 00:00:06,000
fordi eg skulle halde eit føredrag på eit arrangement

4
00:00:06,000 --> 00:00:08,000
Og ho ringte og sa:

5
00:00:08,000 --> 00:00:10,000
"Eg strevar verkeleg med kva

6
00:00:10,000 --> 00:00:12,000
eg skal skrive om deg på flyeren."

7
00:00:12,000 --> 00:00:14,000
Eg tenkte: "Vel, kva er problemet?"

8
00:00:14,000 --> 00:00:16,000
Og ho svarte: "Vel, eg såg føredraget ditt,

9
00:00:16,000 --> 00:00:19,000
og eg skal kalle deg ein forskar, trur eg,

10
00:00:19,000 --> 00:00:21,000
men eg er redd at viss eg kallar deg forskar, kjem ingen til å komme.

11
00:00:21,000 --> 00:00:23,000
fordi då trur dei at du er keisam og irrelevant."

12
00:00:23,000 --> 00:00:25,000
(Latter)

13
00:00:25,000 --> 00:00:27,000
Ok, tenkte eg.

14
00:00:27,000 --> 00:00:29,000
Og ho heldt fram: "Men det eg likte med føredraget ditt

15
00:00:29,000 --> 00:00:31,000
er at du er ein historiefortellar.

16
00:00:31,000 --> 00:00:34,000
Så eg trur eg rett og slett kallar deg ein historiefortellar."

17
00:00:34,000 --> 00:00:37,000
Og den akademiske, usikre delen av meg sa sjølvsagt

18
00:00:37,000 --> 00:00:39,000
"Du har tenkt å kalle meg kva?"

19
00:00:39,000 --> 00:00:42,000
Og ho svarte: "Eg skal kalle deg ein historiefortellar."

20
00:00:42,000 --> 00:00:45,000
Og eg sa: "Kvifor kallar du meg ikkje Tingeling?"

21
00:00:45,000 --> 00:00:48,000
(Latter)

22
00:00:48,000 --> 00:00:51,000
Og eg heldt fram: "La meg tenke på dette ein augeblink."

23
00:00:51,000 --> 00:00:54,000
Eg prøvde å hente fram mot.

24
00:00:54,000 --> 00:00:57,000
Og eg tenkte, veit du, eg er ein historieforteljar.

25
00:00:57,000 --> 00:00:59,000
Eg er ein kvalitativ forskar.

26
00:00:59,000 --> 00:01:01,000
Eg samlar på historier; det er nettopp det eg gjer.

27
00:01:01,000 --> 00:01:04,000
Og kanskje historier berre er data med sjel.

28
00:01:04,000 --> 00:01:06,000
Og kanskje er eg nettopp ein historieforteljar.

29
00:01:06,000 --> 00:01:08,000
Så eg sa: "Veit du kva?"

30
00:01:08,000 --> 00:01:11,000
Kvifor seier du ikkje berre at eg er ein historieforteljande forskar."

31
00:01:11,000 --> 00:01:14,000
Og ho sa: "ha, ha. Det finst ikkje noko slikt."

32
00:01:14,000 --> 00:01:16,000
(Latter)

33
00:01:16,000 --> 00:01:18,000
Så eg er ein historieforteljande forskar,

34
00:01:18,000 --> 00:01:20,000
og idag skal eg fortelje om --

35
00:01:20,000 --> 00:01:22,000
me snakkar om å utvide sanseevna --

36
00:01:22,000 --> 00:01:24,000
eg vil altså snakke med dykk og fortelje nokre historier

37
00:01:24,000 --> 00:01:27,000
om ein del av forskinga mi

38
00:01:27,000 --> 00:01:30,000
som utvida mi eiga sanseevne på ein grunnleggande måte

39
00:01:30,000 --> 00:01:33,000
og verkeleg endra måten eg lever på, elskar på,

40
00:01:33,000 --> 00:01:35,000
jobbar og er mor på.

41
00:01:35,000 --> 00:01:37,000
Og det er her forteljinga mi startar.

42
00:01:37,000 --> 00:01:40,000
Då eg var ein ung forskar, doktorgradsstudent,

43
00:01:40,000 --> 00:01:42,000
hadde eg ein forskarrettleiar det første året

44
00:01:42,000 --> 00:01:44,000
som fortalde oss:

45
00:01:44,000 --> 00:01:46,000
"No skal de høyre:

46
00:01:46,000 --> 00:01:49,000
viss du ikkje kan måle det, fins det ikkje."

47
00:01:49,000 --> 00:01:52,000
Og eg trudde han berre godsnakka med meg.

48
00:01:52,000 --> 00:01:55,000
Eg sa: "Verkeleg? og han svarte: "Så klart!"

49
00:01:55,000 --> 00:01:57,000
Og no må de forstå

50
00:01:57,000 --> 00:01:59,000
eg hadde ein bachelorgrad i sosialarbeid, ein mastergrad i sosialarbeid,

51
00:01:59,000 --> 00:02:01,000
og var i gang med ph.d.-graden mi i sosialarbeid,

52
00:02:01,000 --> 00:02:03,000
så heile min akademiske karriere

53
00:02:03,000 --> 00:02:05,000
var omringa av menneske

54
00:02:05,000 --> 00:02:07,000
som på ein måte trudde

55
00:02:07,000 --> 00:02:10,000
at "livet er eit rot, elsk det."

56
00:02:10,000 --> 00:02:12,000
Og min stil er heller: livet er eit rot,

57
00:02:12,000 --> 00:02:15,000
rydd opp i det, organiser det,

58
00:02:15,000 --> 00:02:17,000
og putt det oppi ein matboks.

59
00:02:17,000 --> 00:02:19,000
(Latter)

60
00:02:19,000 --> 00:02:22,000
Så å tru at eg hadde funne vegen min,

61
00:02:22,000 --> 00:02:25,000
funne ein karriere som tar meg --

62
00:02:25,000 --> 00:02:28,000
ein av grunnsetningane innan sosialarbeid er faktisk

63
00:02:28,000 --> 00:02:31,000
at ein skal dykke ned i ubehaget i jobben.

64
00:02:31,000 --> 00:02:34,000
Mens eg er meir av typen som fjernar ubehag frå tankane

65
00:02:34,000 --> 00:02:36,000
går vidare og får gode karakterer.

66
00:02:36,000 --> 00:02:39,000
Det var mantraet mitt.

67
00:02:39,000 --> 00:02:41,000
Så eg var veldig opprømt over dette.

68
00:02:41,000 --> 00:02:44,000
Og tenkte: veit du kva, dette er rett karriere for meg,

69
00:02:44,000 --> 00:02:47,000
fordi eg er interessert i kinkige tema.

70
00:02:47,000 --> 00:02:49,000
Men eg har lyst å vere i stand til å gjere dei ikkje-kinkige.

71
00:02:49,000 --> 00:02:51,000
Eg ønskjer å forstå dei.

72
00:02:51,000 --> 00:02:53,000
Eg vil hakke laus på desse tinga

73
00:02:53,000 --> 00:02:55,000
eg veit er viktige

74
00:02:55,000 --> 00:02:57,000
og løyse koden slik at alle andre ser det.

75
00:02:57,000 --> 00:03:00,000
Så eg starta med tilknyting.

76
00:03:00,000 --> 00:03:03,000
Fordi når du har vore sosionom i ti år

77
00:03:03,000 --> 00:03:05,000
skjønar du

78
00:03:05,000 --> 00:03:08,000
at tilknyting er grunnen til at me er her.

79
00:03:08,000 --> 00:03:11,000
Det er det som gir liva våre mål og meining.

80
00:03:11,000 --> 00:03:13,000
Det er det alt handlar om.

81
00:03:13,000 --> 00:03:15,000
Det betyr ikkje noko om du snakkar med menneske

82
00:03:15,000 --> 00:03:18,000
som jobbar med sosial rettferd, mental helse og misbruk og forsøming,

83
00:03:18,000 --> 00:03:20,000
det me veit er at tilknyting,

84
00:03:20,000 --> 00:03:23,000
evna til å føle tilknyting er --

85
00:03:23,000 --> 00:03:26,000
den nevrobiologiske måten me er skrudd saman på --

86
00:03:26,000 --> 00:03:28,000
det er grunnen til at me er her.

87
00:03:28,000 --> 00:03:31,000
Så eg tenkte: veit du kva, eg startar med tilknyting.

88
00:03:31,000 --> 00:03:34,000
Og du kjenner situasjonen

89
00:03:34,000 --> 00:03:36,000
kor du blir evaluert av sjefen din,

90
00:03:36,000 --> 00:03:39,000
og ho fortel deg 37 ting du gjer på ein framifrå måte

91
00:03:39,000 --> 00:03:41,000
og ein ting -- ein "muligheit for vekst?"

92
00:03:41,000 --> 00:03:43,000
(Latter)

93
00:03:43,000 --> 00:03:46,000
Og alt du klarar å tenke på er den muligheita for å vekse, ikkje sant?

94
00:03:47,000 --> 00:03:50,000
Vel, tilsynelatande er det slik arbeidet mitt gjekk også,

95
00:03:50,000 --> 00:03:53,000
fordi, når du spør menneske om kjærleik,

96
00:03:53,000 --> 00:03:55,000
fortel dei deg om hjartesorg.

97
00:03:55,000 --> 00:03:57,000
Når du spør menneske om tilhøyrsle,

98
00:03:57,000 --> 00:04:00,000
vil dei fortelje deg om sine mest ulidelege opplevingar

99
00:04:00,000 --> 00:04:02,000
ved å bli ekskludert.

100
00:04:02,000 --> 00:04:04,000
Og når du spør om tilknyting,

101
00:04:04,000 --> 00:04:07,000
fortel dei historier om fråkobling.

102
00:04:07,000 --> 00:04:10,000
Veldig fort -- verkeleg berre seks veker etter at eg begynte med forskingsprosjektet --

103
00:04:10,000 --> 00:04:13,000
støytte eg på ein namnlaus ting

104
00:04:13,000 --> 00:04:16,000
som forandra tilknytinga fullstendig

105
00:04:16,000 --> 00:04:19,000
på ein måte eg ikkje forsto eller hadde nokon gong sett.

106
00:04:19,000 --> 00:04:21,000
Så eg trakk meg ut av forskingsprosjektet

107
00:04:21,000 --> 00:04:24,000
og tenkte: eg må finne ut kva dette er.

108
00:04:24,000 --> 00:04:27,000
Og det viste seg å vere skam.

109
00:04:27,000 --> 00:04:29,000
Og skam er verkeleg enkelt å forstå

110
00:04:29,000 --> 00:04:31,000
som redsle for å miste tilknytinga:

111
00:04:31,000 --> 00:04:33,000
Er det noko ved meg

112
00:04:33,000 --> 00:04:36,000
som, viss andre får vite om det eller ser det,

113
00:04:36,000 --> 00:04:39,000
gjer at eg ikkje fortener tilknyting?

114
00:04:39,000 --> 00:04:41,000
Tinga eg kan fortelje deg om:

115
00:04:41,000 --> 00:04:43,000
det er universelt; me har det alle saman.

116
00:04:43,000 --> 00:04:45,000
Dei einaste som aldri vil oppleve skam

117
00:04:45,000 --> 00:04:47,000
er dei utan evne til menneskeleg innlevingsevne eller tilknyting

118
00:04:47,000 --> 00:04:49,000
Ingen vil snakke om det,

119
00:04:49,000 --> 00:04:52,000
og jo mindre du snakkar om det, jo meir har du det.

120
00:04:54,000 --> 00:04:56,000
Det som underbygger denne skamma,

121
00:04:56,000 --> 00:04:58,000
dette "eg er ikkje god nok," --

122
00:04:58,000 --> 00:05:00,000
den kjensla me alle kjenner:

123
00:05:00,000 --> 00:05:02,000
"Eg er ikkje glup nok. Eg er ikkje tynn nok,

124
00:05:02,000 --> 00:05:04,000
rik nok, vakker nok, smart nok,

125
00:05:04,000 --> 00:05:06,000
i høg nok stilling."

126
00:05:06,000 --> 00:05:08,000
Det som underbygde dette

127
00:05:08,000 --> 00:05:11,000
var ei ulideleg sårbarheit,

128
00:05:11,000 --> 00:05:13,000
tanken på at,

129
00:05:13,000 --> 00:05:15,000
for at tilknyting skal skje,

130
00:05:15,000 --> 00:05:18,000
må me late oss sjølv bli sett,

131
00:05:18,000 --> 00:05:20,000
verkeleg sett.

132
00:05:20,000 --> 00:05:23,000
Og de veit kva eg tenker om sårbarheit. Eg hatar sårbarheit.

133
00:05:23,000 --> 00:05:25,000
Så eg tenkte at her er sjansen min

134
00:05:25,000 --> 00:05:28,000
til å slå tilbake med målestaven min.

135
00:05:28,000 --> 00:05:31,000
eg skal, eg skal finne ut av dette,

136
00:05:31,000 --> 00:05:34,000
eg skal bruke år på det, eg skal dekonstruere skamma fullstendig,

137
00:05:34,000 --> 00:05:36,000
eg skal forstå korleis sårbarheit verkar,

138
00:05:36,000 --> 00:05:39,000
og eg skal vinne over den med list.

139
00:05:39,000 --> 00:05:42,000
Så eg var klar, og eg var verkeleg opprømt.

140
00:05:44,000 --> 00:05:46,000
Og som de veit, gjekk det ikkje så bra.

141
00:05:46,000 --> 00:05:49,000
(Latter)

142
00:05:49,000 --> 00:05:51,000
De veit det.

143
00:05:51,000 --> 00:05:53,000
Så eg kan fortelje dykk ein masse om skam,

144
00:05:53,000 --> 00:05:55,000
men eg vil måtte stele av dei andre si tid.

145
00:05:55,000 --> 00:05:58,000
Men her er det eg kan fortelje dykk at det kokar ned til --

146
00:05:58,000 --> 00:06:01,000
og det er kanskje ein av dei viktigaste tinga eg nokon gong har lært

147
00:06:01,000 --> 00:06:04,000
gjennom tiåret eg har forska på dette.

148
00:06:04,000 --> 00:06:06,000
Det eine året

149
00:06:06,000 --> 00:06:08,000
blei til seks år:

150
00:06:08,000 --> 00:06:10,000
tusenvis av historier,

151
00:06:10,000 --> 00:06:13,000
hundrevis av lange intervju, fokusgrupper.

152
00:06:13,000 --> 00:06:15,000
På eit tidspunkt sendte folk meg dagboksider

153
00:06:15,000 --> 00:06:18,000
og dei sendte meg historiene sine --

154
00:06:18,000 --> 00:06:21,000
tusenvis av data på seks år.

155
00:06:21,000 --> 00:06:23,000
Og eg fekk på ein måte grepet om det.

156
00:06:23,000 --> 00:06:25,000
Eg forsto på ein måte at dette er kva skam er,

157
00:06:25,000 --> 00:06:27,000
dette er korleis det fungerer

158
00:06:27,000 --> 00:06:29,000
Eg skreiv ei bok,

159
00:06:29,000 --> 00:06:31,000
publiserte ein teori,

160
00:06:31,000 --> 00:06:34,000
men det var noko som ikkje var greitt --

161
00:06:34,000 --> 00:06:36,000
og det var at

162
00:06:36,000 --> 00:06:38,000
viss eg grovt rekna tok for meg menneska eg intervjua

163
00:06:38,000 --> 00:06:41,000
og delte dei opp i menneske

164
00:06:41,000 --> 00:06:44,000
som verkelege hadde ei kjensle av verd --

165
00:06:44,000 --> 00:06:46,000
det er det dette handlar om,

166
00:06:46,000 --> 00:06:48,000
ei kjensle av verd --

167
00:06:48,000 --> 00:06:51,000
dei har ei sterk kjensle av kjærleik og tilhøyring --

168
00:06:51,000 --> 00:06:53,000
og folk som kjempar for det,

169
00:06:53,000 --> 00:06:55,000
og folk som alltid lurer på om dei er gode nok.

170
00:06:55,000 --> 00:06:57,000
Det var berre ein variabel

171
00:06:57,000 --> 00:06:59,000
som skilte folk med

172
00:06:59,000 --> 00:07:01,000
ei sterk kjensle av kjærleik og tilhøyring

173
00:07:01,000 --> 00:07:03,000
og folk som verkeleg kjempa for det.

174
00:07:03,000 --> 00:07:05,000
Og det var at folk som har

175
00:07:05,000 --> 00:07:07,000
ei sterk kjensle av kjærleik og tilhøyring

176
00:07:07,000 --> 00:07:10,000
trur at dei er verd kjærleik og tilhøyring

177
00:07:10,000 --> 00:07:12,000
Der har me det.

178
00:07:12,000 --> 00:07:14,000
Dei trur dei er verdfulle.

179
00:07:15,000 --> 00:07:18,000
Og for meg, det vanskelege

180
00:07:18,000 --> 00:07:21,000
av dei tinga som held oss vekke frå tilknyting

181
00:07:21,000 --> 00:07:24,000
er redsla for at me ikkje er verd tilknyting,

182
00:07:24,000 --> 00:07:26,000
og det var noko som eg følte, både personleg og karrieremessig,

183
00:07:26,000 --> 00:07:29,000
at eg trengte å forstå betre.

184
00:07:29,000 --> 00:07:32,000
Så det eg gjorde

185
00:07:32,000 --> 00:07:34,000
var å ta alle intervjua

186
00:07:34,000 --> 00:07:37,000
kor eg såg verd, kor eg såg at menneska levde slik,

187
00:07:37,000 --> 00:07:40,000
og tok ein titt berre på dei.

188
00:07:40,000 --> 00:07:42,000
Kva har desse menneska til felles?

189
00:07:42,000 --> 00:07:44,000
Eg er lett avhengig av kontorrekvisita,

190
00:07:44,000 --> 00:07:47,000
men det er eit anna foredrag.

191
00:07:47,000 --> 00:07:50,000
Så eg hadde ei arkivmappe og ein merkepenn,

192
00:07:50,000 --> 00:07:52,000
Og eg tenkte: kva skal eg kalle dette forskingsprosjektet?

193
00:07:52,000 --> 00:07:54,000
Og dei første orda som slo meg

194
00:07:54,000 --> 00:07:56,000
var heilhjarta.

195
00:07:56,000 --> 00:07:59,000
Dette er heilhjarta menneske som lever ut frå denne djupe kjensla av verd.

196
00:07:59,000 --> 00:08:02,000
Så eg skreiv øverst på arkivmappa

197
00:08:02,000 --> 00:08:04,000
og eg begynte å kikke på opplysningane.

198
00:08:04,000 --> 00:08:06,000
Faktum er at eg gjorde det først

199
00:08:06,000 --> 00:08:08,000
gjennom ein fire dagars

200
00:08:08,000 --> 00:08:11,000
svært intensiv dataanalyse

201
00:08:11,000 --> 00:08:14,000
kor eg gjekk tilbake, såg på intervjua, historiene, hendingane.

202
00:08:14,000 --> 00:08:17,000
Kva er temaet? Kva er mønsteret?

203
00:08:17,000 --> 00:08:20,000
Mannen min forlet byen med borna

204
00:08:20,000 --> 00:08:23,000
fordi eg går alltid inn i denne Jackson Pollock-galskapen,

205
00:08:23,000 --> 00:08:25,000
kor eg berre skriv

206
00:08:25,000 --> 00:08:28,000
og er i forskarmoduset mitt.

207
00:08:28,000 --> 00:08:30,000
Og her eg det eg fann ut.

208
00:08:32,000 --> 00:08:34,000
Det dei hadde til felles

209
00:08:34,000 --> 00:08:36,000
var ei kjensle av mot.

210
00:08:36,000 --> 00:08:39,000
Og eg vil gjerne skilje mot og tapperheit for dykk eit augeblikk.

211
00:08:39,000 --> 00:08:41,000
Mot, den opprinnelege definisjonen av mot,

212
00:08:41,000 --> 00:08:43,000
når det først kom inn i den engelske språket --

213
00:08:43,000 --> 00:08:46,000
kom frå ordet på latin cor, som tyder hjarte --

214
00:08:46,000 --> 00:08:48,000
og den opprinnelege definisjonen

215
00:08:48,000 --> 00:08:51,000
var å fortelje historia om kven du er med heile hjartet ditt.

216
00:08:51,000 --> 00:08:53,000
Og desse folka

217
00:08:53,000 --> 00:08:55,000
hadde, enkelt og greit, motet

218
00:08:55,000 --> 00:08:57,000
til å vere ufullkomne.

219
00:08:58,000 --> 00:09:00,000
Dei hadde medkjensla

220
00:09:00,000 --> 00:09:03,000
til å vere snille med seg sjølv først og så til andre,

221
00:09:03,000 --> 00:09:06,000
fordi, som det viser seg, kan me ikkje vise medkjensle for andre menneske

222
00:09:06,000 --> 00:09:09,000
viss me ikkje kan behandle oss sjølv godt.

223
00:09:09,000 --> 00:09:11,000
Og det siste var at dei hadde tilknyting,

224
00:09:11,000 --> 00:09:13,000
og -- det var den vanskelege delen --

225
00:09:13,000 --> 00:09:16,000
som eit resultat av autentisitet,

226
00:09:16,000 --> 00:09:19,000
dei var viljuge til å ikkje bry seg om kven dei trudde dei burde vere

227
00:09:19,000 --> 00:09:21,000
for å vere den dei var,

228
00:09:21,000 --> 00:09:24,000
noko du absolutt må gjere

229
00:09:24,000 --> 00:09:26,000
for tilknyting.

230
00:09:28,000 --> 00:09:30,000
Det andre dei hadde felles

231
00:09:30,000 --> 00:09:32,000
var dette:

232
00:09:35,000 --> 00:09:38,000
Dei omfamna sårbarheit fullstendig.

233
00:09:40,000 --> 00:09:43,000
Dei trudde

234
00:09:43,000 --> 00:09:46,000
at det som gjorde dei sårbare

235
00:09:46,000 --> 00:09:48,000
gjorde dei vakre.

236
00:09:50,000 --> 00:09:52,000
Dei snakka ikkje om sårbarheit

237
00:09:52,000 --> 00:09:54,000
med behag,

238
00:09:54,000 --> 00:09:57,000
og dei snakka heller ikkje om det med smerte --

239
00:09:57,000 --> 00:09:59,000
som eg hadde høyrt tidlegare i samband med skamintervjua.

240
00:09:59,000 --> 00:10:02,000
Snakka dei berre om det som noko naudsynt.

241
00:10:03,000 --> 00:10:05,000
Dei snakka om viljen

242
00:10:05,000 --> 00:10:08,000
til å sei: "Eg elskar deg" først.

243
00:10:08,000 --> 00:10:11,000
viljen

244
00:10:11,000 --> 00:10:13,000
til å gjere noko

245
00:10:13,000 --> 00:10:16,000
der det ikkje er nokon garantiar,

246
00:10:16,000 --> 00:10:18,000
viljen

247
00:10:18,000 --> 00:10:20,000
til å puste sjølv om dei venta på ein telefon frå legen

248
00:10:20,000 --> 00:10:22,000
etter mammografien.

249
00:10:23,000 --> 00:10:26,000
Dei var viljuge til å investere i eit forhald

250
00:10:26,000 --> 00:10:29,000
som kunne eller ikkje bli vellukka.

251
00:10:29,000 --> 00:10:32,000
Dei meinte at dette var grunnleggjande.

252
00:10:32,000 --> 00:10:35,000
Personleg tenkte eg det var eit svik.

253
00:10:35,000 --> 00:10:38,000
Eg kunne ikkje tru eg hadde forplikta meg til lojalitet

254
00:10:38,000 --> 00:10:40,000
til forskinga, der jobben vår --

255
00:10:40,000 --> 00:10:42,000
du veit, sjølve definisjonen på forsking

256
00:10:42,000 --> 00:10:45,000
er å kontrollere og forutsei, å studere fenomen,

257
00:10:45,000 --> 00:10:47,000
av den uttrykkelege grunnen

258
00:10:47,000 --> 00:10:49,000
å kontrollere og forutsei.

259
00:10:49,000 --> 00:10:51,000
Og no har oppdraget mitt om

260
00:10:51,000 --> 00:10:53,000
å kontrollere og forutsei

261
00:10:53,000 --> 00:10:56,000
fått svaret at måten å leve på er gjennom sårbarheit,

262
00:10:56,000 --> 00:10:59,000
og å slutte å kontrollere og forutsei.

263
00:10:59,000 --> 00:11:02,000
Dette førte til ein lite samanbrudd --

264
00:11:02,000 --> 00:11:06,000
(Latter)

265
00:11:06,000 --> 00:11:09,000
-- som egentlig såg meir sånn ut.

266
00:11:09,000 --> 00:11:11,000
(Latter)

267
00:11:11,000 --> 00:11:13,000
Og det gjorde det.

268
00:11:13,000 --> 00:11:16,000
I kallar det et samanbrot; terapeuten min kallar det åndeleg oppvaking.

269
00:11:17,000 --> 00:11:19,000
Åndeleg oppvaking lyder betre enn eit samanbrot,

270
00:11:19,000 --> 00:11:21,000
men eg kan forsikre dykk om at det var eit samanbrot.

271
00:11:21,000 --> 00:11:23,000
Og eg måtte legge vekk dataene og finne meg ein terapeut.

272
00:11:23,000 --> 00:11:26,000
La meg fortelje deg ein ting: du veit kven du er

273
00:11:26,000 --> 00:11:29,000
når du ringer venene dine og seier. "Eg trur eg må snakke med nokon.

274
00:11:29,000 --> 00:11:32,000
Har du nokon du kan tilrå?"

275
00:11:32,000 --> 00:11:34,000
Fordi rundt fem av venene min sa,

276
00:11:34,000 --> 00:11:36,000
"Oj. Eg ville ikkje vore terapeuten din."

277
00:11:36,000 --> 00:11:39,000
(Latter)

278
00:11:39,000 --> 00:11:41,000
Og eg spurte, "Kva tyder det?"

279
00:11:41,000 --> 00:11:44,000
Og dei svarer berre: "Eg berre nemner det, veit du.

280
00:11:44,000 --> 00:11:46,000
Ikkje ta med deg målestaven din."

281
00:11:46,000 --> 00:11:49,000
Og eg: "Okei."

282
00:11:51,000 --> 00:11:53,000
Så eg fann ei terapeut.

283
00:11:53,000 --> 00:11:56,000
På det første møtet mitt med henne, Diana --

284
00:11:56,000 --> 00:11:58,000
tok eg med meg lista mi

285
00:11:58,000 --> 00:12:01,000
over måten dei heilhjarta lever på og sette meg ned.

286
00:12:01,000 --> 00:12:03,000
Og ho sa, "Korleis er det med deg?"

287
00:12:03,000 --> 00:12:06,000
Og eg sa, "Eg har det topp. Eg er heilt okay."

288
00:12:06,000 --> 00:12:08,000
Ho sa, "Kva er det som skjer?"

289
00:12:08,000 --> 00:12:11,000
Og dette er ein terapeut som hjelper terapeutar.

290
00:12:11,000 --> 00:12:13,000
fordi me må gå til slike,

291
00:12:13,000 --> 00:12:16,000
fordi dei er gode på å avdekke tullprat.

292
00:12:16,000 --> 00:12:18,000
(Latter)

293
00:12:18,000 --> 00:12:20,000
Så eg sa,

294
00:12:20,000 --> 00:12:22,000
"Det som egentlig skjer er at eg strevar."

295
00:12:22,000 --> 00:12:24,000
Og ho sa, "Kva er det du strevar med?"

296
00:12:24,000 --> 00:12:27,000
Og eg sa, "Vel, eg har problem med sårbarheit.

297
00:12:27,000 --> 00:12:30,000
Og eg veit at sårbarheit er kjernen

298
00:12:30,000 --> 00:12:32,000
til skam og frykt

299
00:12:32,000 --> 00:12:34,000
og kampen vår for å vere verdfulle,

300
00:12:34,000 --> 00:12:37,000
men det viser seg òg at det er fødestaden

301
00:12:37,000 --> 00:12:40,000
til glede, til kreativitet,

302
00:12:40,000 --> 00:12:42,000
til tilhøyring, til kjærleik.

303
00:12:42,000 --> 00:12:44,000
Og eg trur eg har eit problem,

304
00:12:44,000 --> 00:12:47,000
og eg treng litt hjelp."

305
00:12:47,000 --> 00:12:49,000
Og eg sa, "Men vilkåret er:

306
00:12:49,000 --> 00:12:51,000
ikkje noko familiegreier.

307
00:12:51,000 --> 00:12:53,000
ikkje noko barndomsskit."

308
00:12:53,000 --> 00:12:55,000
(Latter)

309
00:12:55,000 --> 00:12:58,000
"Eg treng berre nokre strategiar."

310
00:12:58,000 --> 00:13:02,000
(Latter)

311
00:13:02,000 --> 00:13:05,000
(Applaus)

312
00:13:05,000 --> 00:13:07,000
Takk.

313
00:13:09,000 --> 00:13:12,000
Og ho held fram,

314
00:13:12,000 --> 00:13:14,000
(Latter)

315
00:13:14,000 --> 00:13:17,000
Og så sa eg, "Det er gale, er det ikkje?"

316
00:13:17,000 --> 00:13:20,000
Og ho sa, "Det er verken godt eller gale."

317
00:13:20,000 --> 00:13:22,000
(Latter)

318
00:13:22,000 --> 00:13:24,000
"Det er berre det det er."

319
00:13:24,000 --> 00:13:27,000
Og eg sa, "Herregud, dette kjem til å suge."

320
00:13:27,000 --> 00:13:30,000
(Latter)

321
00:13:30,000 --> 00:13:32,000
Og det gjorde det, og det gjorde det ikkje.

322
00:13:32,000 --> 00:13:35,000
Og det tok omlag eit år.

323
00:13:35,000 --> 00:13:37,000
Og du veit korleis desse folka er,

324
00:13:37,000 --> 00:13:40,000
når dei innser at sårbarheit og ømheit er viktig,

325
00:13:40,000 --> 00:13:43,000
så gir dei seg over og går rett inn i det.

326
00:13:43,000 --> 00:13:45,000
A: det er ikkje meg,

327
00:13:45,000 --> 00:13:48,000
og B: Eg er ikkje ein gong saman med slike menneske.

328
00:13:48,000 --> 00:13:51,000
(Latter)

329
00:13:51,000 --> 00:13:54,000
For meg var det eit års gatekamp.

330
00:13:54,000 --> 00:13:56,000
Det var ein boksekamp.

331
00:13:56,000 --> 00:13:58,000
Sårbarheita pressa seg på, og eg pressa tilbake.

332
00:13:58,000 --> 00:14:01,000
Eg tapte kampen,

333
00:14:01,000 --> 00:14:03,000
men vann truleg livet mitt tilbake.

334
00:14:03,000 --> 00:14:05,000
Og så gjekk eg tilbake til forskinga mi

335
00:14:05,000 --> 00:14:07,000
og brukte dei neste par åra

336
00:14:07,000 --> 00:14:10,000
på å verkeleg prøve å forstå dei heilhjarta,

337
00:14:10,000 --> 00:14:12,000
kva val dei tok,

338
00:14:12,000 --> 00:14:14,000
og kva dei gjorde

339
00:14:14,000 --> 00:14:16,000
med sårbarheita.

340
00:14:16,000 --> 00:14:18,000
Kvifor kjempar me så mykje mot den?

341
00:14:18,000 --> 00:14:21,000
Er eg åleine som kjempar mot sårbarheita?

342
00:14:21,000 --> 00:14:23,000
No.

343
00:14:23,000 --> 00:14:25,000
Og det var det eg lærte.

344
00:14:26,000 --> 00:14:29,000
Me gjer sårbarheita nummen --

345
00:14:29,000 --> 00:14:31,000
når me ventar på ein telefon.

346
00:14:31,000 --> 00:14:33,000
Det var morosamt, eg posta noko på Twitter og Facebook

347
00:14:33,000 --> 00:14:35,000
som seier, "Korleis vil du definere sårbarheit?

348
00:14:35,000 --> 00:14:37,000
Kva gjer at du føler sårbarheit?"

349
00:14:37,000 --> 00:14:40,000
Og på ein og ein halv time, hadde eg 150 svar.

350
00:14:40,000 --> 00:14:42,000
Fordi eg ville vite

351
00:14:42,000 --> 00:14:44,000
kva som var der ute.

352
00:14:45,000 --> 00:14:47,000
Å måtte spørre mannen min etter hjelp

353
00:14:47,000 --> 00:14:50,000
fordi eg er sjuk, og me er nygifte;

354
00:14:50,000 --> 00:14:53,000
å ta initiativ til sex med mannen min;

355
00:14:53,000 --> 00:14:55,000
å ta initiativ til sex med kona mi.

356
00:14:55,000 --> 00:14:58,000
å bli avvist; å be nokon ut;

357
00:14:58,000 --> 00:15:00,000
å vente på at legen skal ringe tilbake;

358
00:15:00,000 --> 00:15:03,000
å få sparken; å sparke folk --

359
00:15:03,000 --> 00:15:05,000
dette er verda vi lever i.

360
00:15:05,000 --> 00:15:08,000
Me lever i ei sårbar verd.

361
00:15:08,000 --> 00:15:10,000
Og ein måte å takle det på

362
00:15:10,000 --> 00:15:12,000
er å bedøve sårbarheita.

363
00:15:12,000 --> 00:15:14,000
Og eg trur det er bevismateriale --

364
00:15:14,000 --> 00:15:16,000
og det er ikkje den einaste grunnen til at dette beviset fins,

365
00:15:16,000 --> 00:15:18,000
men eg trur det er ein stor årsak --

366
00:15:18,000 --> 00:15:22,000
me er den vaksne generasjonen med mest gjeld,

367
00:15:22,000 --> 00:15:25,000
mest overvektige,

368
00:15:25,000 --> 00:15:28,000
avhengige og medisinerte

369
00:15:28,000 --> 00:15:30,000
i USA si historie.

370
00:15:33,000 --> 00:15:36,000
Dette problemet er -- og dette lærte eg frå forskinga --

371
00:15:36,000 --> 00:15:39,000
at du kan ikkje bedøve kjenslene på selektivt vis.

372
00:15:40,000 --> 00:15:43,000
Du kna ikkje sei, her er dei dårlege greiene.

373
00:15:43,000 --> 00:15:45,000
Her er sårbarheite, her er sorg, her er skam,

374
00:15:45,000 --> 00:15:47,000
her er frykt, her er nederlag.

375
00:15:47,000 --> 00:15:49,000
Eg vil ikkje føle på noko av dette.

376
00:15:49,000 --> 00:15:52,000
Eg tar meg eit par øl og ein banan- og nøttemuffins.

377
00:15:52,000 --> 00:15:54,000
(Latter)

378
00:15:54,000 --> 00:15:56,000
Eg vil ikkje føle på desse.

379
00:15:56,000 --> 00:15:58,000
Og eg veit det er gjenkjennande latter.

380
00:15:58,000 --> 00:16:01,000
Eg lever av å hacke meg inn i liva dykkar.

381
00:16:01,000 --> 00:16:03,000
Gud.

382
00:16:03,000 --> 00:16:05,000
(Latter)

383
00:16:05,000 --> 00:16:08,000
Du kan ikkje bedøve dei vonde kjenslene

384
00:16:08,000 --> 00:16:10,000
utan å bedøve og påvirke andre emosjonar.

385
00:16:10,000 --> 00:16:12,000
Du kan ikkje bedøve noko selektivt.

386
00:16:12,000 --> 00:16:15,000
Så når me bedøver dei kjenslene,

387
00:16:15,000 --> 00:16:17,000
bedøver me gleda.

388
00:16:17,000 --> 00:16:19,000
me bedøver takksemda,

389
00:16:19,000 --> 00:16:21,000
me bedøver lukka,

390
00:16:21,000 --> 00:16:24,000
Og så føler me oss elendige,

391
00:16:24,000 --> 00:16:26,000
og me ser etter mål og meining.

392
00:16:26,000 --> 00:16:28,000
og då føler me oss sårbare,

393
00:16:28,000 --> 00:16:31,000
så tar me eit par øl og ein banan- og nøttemuffins.

394
00:16:31,000 --> 00:16:34,000
Og det blir ein dårleg runddans.

395
00:16:36,000 --> 00:16:39,000
Ein av dei tinga eg trur me bør tenke på

396
00:16:39,000 --> 00:16:41,000
er kvifor og korleis me bedøver.

397
00:16:41,000 --> 00:16:44,000
Og det treng ikkje berre handle om å vere avhengig.

398
00:16:44,000 --> 00:16:46,000
Det andre me kan gjere

399
00:16:46,000 --> 00:16:49,000
er å gjere alt som er usikkert, sikkert.

400
00:16:50,000 --> 00:16:53,000
Religion har gått frå ei tru på tru og mystikk

401
00:16:53,000 --> 00:16:55,000
til visse.

402
00:16:55,000 --> 00:16:58,000
Eg har rett, du tek feil. Hald kjeft.

403
00:16:58,000 --> 00:17:00,000
Det er alt.

404
00:17:00,000 --> 00:17:02,000
Berre sikker.

405
00:17:02,000 --> 00:17:04,000
Jo reddare vi er, jo meir sårbare er vi,

406
00:17:04,000 --> 00:17:06,000
jo reddare er vi.

407
00:17:06,000 --> 00:17:08,000
Slik ser politikken ut i dag.

408
00:17:08,000 --> 00:17:10,000
Det fins ingen diskurs lenger.

409
00:17:10,000 --> 00:17:12,000
Det fins ikkje nokon samtale.

410
00:17:12,000 --> 00:17:14,000
Det fins berre skuld.

411
00:17:14,000 --> 00:17:17,000
Veit de korleis skuld blir skildra i forsking?

412
00:17:17,000 --> 00:17:20,000
Det er ein måte å fjerne smerte og ubehag på.

413
00:17:21,000 --> 00:17:23,000
Vi strebar mot det perfekte.

414
00:17:23,000 --> 00:17:26,000
Viss det er nokon som vil at livet deira skal sjå slik ut, er det eg,

415
00:17:26,000 --> 00:17:28,000
men det funkar ikkje.

416
00:17:28,000 --> 00:17:30,000
Fordi det me gjer er å fjerne feitt frå baken vår

417
00:17:30,000 --> 00:17:32,000
og putte det inn i kinna.

418
00:17:32,000 --> 00:17:35,000
(Latter)

419
00:17:35,000 --> 00:17:37,000
Eg håpar at om 100 år

420
00:17:37,000 --> 00:17:39,000
vil folk sjå tilbake og seie, "Wow."

421
00:17:39,000 --> 00:17:41,000
(Latter)

422
00:17:41,000 --> 00:17:43,000
Og det farligste vi kan gjere er å perfeksjonere

423
00:17:43,000 --> 00:17:45,000
borna våre.

424
00:17:45,000 --> 00:17:47,000
La me fortelje dykk kva me tenker om borna våre.

425
00:17:47,000 --> 00:17:50,000
Dei er skrudd saman for kamp når dei kjem hit.

426
00:17:50,000 --> 00:17:53,000
Og når du held dei perfekte små babyane i armane dine,

427
00:17:53,000 --> 00:17:55,000
er ikkje jobben vår å seie. "Sjå på ho, ho er perfekt.

428
00:17:55,000 --> 00:17:57,000
Jobben mi er berre å halde henne perfekt --

429
00:17:57,000 --> 00:18:00,000
vere sikker på at ho kjem med på tennislaget før ho går i femte og går på Yale i sjuande klasse."

430
00:18:00,000 --> 00:18:02,000
Det er ikkje jobben vår.

431
00:18:02,000 --> 00:18:04,000
Jobben vår er å sjå og seie,

432
00:18:04,000 --> 00:18:07,000
"Veit du kva? Du er ikkje perfekt, og du er skrudd saman for å kjempe,

433
00:18:07,000 --> 00:18:09,000
men du er verd kjærleik og tilhøyring."

434
00:18:09,000 --> 00:18:11,000
Det er jobben vår.

435
00:18:11,000 --> 00:18:13,000
Vis meg ein generasjon av barn som veks opp slik,

436
00:18:13,000 --> 00:18:16,000
og problema me ser i dag vil ta slutt.

437
00:18:16,000 --> 00:18:20,000
Vi latar som om det me gjer

438
00:18:20,000 --> 00:18:23,000
ikkje påvirkar folk.

439
00:18:23,000 --> 00:18:25,000
Vi gjer det i våre private liv.

440
00:18:25,000 --> 00:18:27,000
Me gjer det i yrkeslivet --

441
00:18:27,000 --> 00:18:29,000
om det handlar om økonomisk hjelp, ein oljelekkasje

442
00:18:29,000 --> 00:18:31,000
tilbaketrekking --

443
00:18:31,000 --> 00:18:33,000
vi latar som om det me gjer

444
00:18:33,000 --> 00:18:36,000
ikkje har ein enorm innverknad på andre menneske.

445
00:18:36,000 --> 00:18:39,000
Til bedrifter ville eg sagt: vi er ikkje naive, folkens.

446
00:18:40,000 --> 00:18:42,000
Vi har behov for at de er ekte og verkelege

447
00:18:42,000 --> 00:18:44,000
og seier, "Me beklagar.

448
00:18:44,000 --> 00:18:47,000
Me skal fikse det."

449
00:18:50,000 --> 00:18:52,000
Men det er òg ein annan vei, og eg vil avslutte med det.

450
00:18:52,000 --> 00:18:54,000
Her er det eg har funne ut:

451
00:18:54,000 --> 00:18:56,000
la dei sjå oss,

452
00:18:56,000 --> 00:18:58,000
på ein djup måte,

453
00:18:58,000 --> 00:19:01,000
med all sårbarheita vår;

454
00:19:01,000 --> 00:19:03,000
la oss elske med heile hjartene våre

455
00:19:03,000 --> 00:19:05,000
sjølv om me ikkje har nokon garanti --

456
00:19:05,000 --> 00:19:07,000
og det er verkeleg vanskelge,

457
00:19:07,000 --> 00:19:10,000
og eg kan fortelje deg som mor at det er ulideleg vanskeleg --

458
00:19:12,000 --> 00:19:15,000
å praktisere takksemd og glede

459
00:19:15,000 --> 00:19:17,000
i stunder av frykt,

460
00:19:17,000 --> 00:19:19,000
når me lurer, "Kan eg elske deg så mykje?

461
00:19:19,000 --> 00:19:21,000
Kan eg tru på dette så lidenskapeleg?

462
00:19:21,000 --> 00:19:24,000
Kan eg vere så voldsom i samband med dette?"

463
00:19:24,000 --> 00:19:26,000
berre å vere i stand til å stoppe og, i staden for å tenke at alt endar med katastrofe,

464
00:19:26,000 --> 00:19:29,000
seie, "Eg er berre så takksam,

465
00:19:29,000 --> 00:19:32,000
fordi å kjenne meg så sårbar tyder at eg lever."

466
00:19:33,000 --> 00:19:36,000
Og til slutt, noko eg trur kanskje er det viktigaste,

467
00:19:36,000 --> 00:19:39,000
er å tru at vi er nok.

468
00:19:39,000 --> 00:19:41,000
Fordi me jobbar frå ein plass,

469
00:19:41,000 --> 00:19:44,000
trur eg, som seier, "Eg er nok,"

470
00:19:45,000 --> 00:19:48,000
så sluttar me å skrike og byrjar å lytte,

471
00:19:49,000 --> 00:19:51,000
me er vennlegare og mildare til menneska rundt oss,

472
00:19:51,000 --> 00:19:54,000
og me er vennlegare og mildare til oss sjølve.

473
00:19:54,000 --> 00:19:56,000
Det er alt eg har. Takk.

474
00:19:56,000 --> 00:19:59,000
(Applaus)