WEBVTT

00:00:00.000 --> 00:00:02.000
Ok, så jeg vil begynne med dette:

00:00:02.000 --> 00:00:04.000
for noen år tilbake ringte en arrangør meg

00:00:04.000 --> 00:00:06.000
fordi jeg skulle holde et innlegg ved et arrangement.

00:00:06.000 --> 00:00:08.000
Så hun ringte og sa

00:00:08.000 --> 00:00:10.000
"Jeg strever med å finne ut hvordan

00:00:10.000 --> 00:00:12.000
jeg skal beskrive deg i brosjyren."

00:00:12.000 --> 00:00:14.000
Og jeg tenkte, "Vel, hva er problemet?"

00:00:14.000 --> 00:00:16.000
Og hun svarte, "Jo, for jeg hørte deg holde et foredrag,

00:00:16.000 --> 00:00:19.000
og jeg kommer til å kalle deg en forsker, tror jeg,

00:00:19.000 --> 00:00:21.000
men jeg er redd for at hvis jeg gjør det, så er det ingen som kommer

00:00:21.000 --> 00:00:23.000
for da tror de at du er kjedelig og irrelevant."

00:00:23.000 --> 00:00:25.000
(Latter)

00:00:25.000 --> 00:00:27.000
"Ok.." tenkte jeg.

00:00:27.000 --> 00:00:29.000
Så fortsatte hun, "Men det jeg likte med forelesningen din

00:00:29.000 --> 00:00:31.000
var at du er en historieforteller.

00:00:31.000 --> 00:00:34.000
Så jeg tror jeg rett og slett kaller deg en historieforteller."

00:00:34.000 --> 00:00:37.000
Og selvfølgelig, den akademiske, usikre delen av meg

00:00:37.000 --> 00:00:39.000
sa, "Du skal kalle meg hva for noe?"

00:00:39.000 --> 00:00:42.000
Og hun svarte, "Jeg kommer til å kalle deg en historieforteller."

00:00:42.000 --> 00:00:45.000
Og jeg tenkte liksom, "Hvorfor ikke bare Asbjørnsen?"

00:00:45.000 --> 00:00:48.000
(Latter)

00:00:48.000 --> 00:00:51.000
Så jeg liksom, "La meg få tenke på dette litt."

00:00:51.000 --> 00:00:54.000
Jeg prøvde å mote meg opp.

00:00:54.000 --> 00:00:57.000
Og så tenkte jeg, vet du, jeg er jo en historieforteller.

00:00:57.000 --> 00:00:59.000
Jeg er en kvalitativ forsker.

00:00:59.000 --> 00:01:01.000
Jeg samler på fortellinger, det er jo det jeg gjør.

00:01:01.000 --> 00:01:04.000
Og kanskje fortellinger bare er data med sjel.

00:01:04.000 --> 00:01:06.000
Og kanskje er jeg bare en historieforteller.

00:01:06.000 --> 00:01:08.000
Og så sa jeg, "Vet du hva.

00:01:08.000 --> 00:01:11.000
Kan du ikke bare kalle meg en historiefortellende forsker."

00:01:11.000 --> 00:01:14.000
Og hun svarer, "Haha. Det finnes jo ikke."

00:01:14.000 --> 00:01:16.000
(Latter)

00:01:16.000 --> 00:01:18.000
Så, jeg er en historiefortellende forsker,

00:01:18.000 --> 00:01:20.000
og i dag skal jeg snakke med dere --

00:01:20.000 --> 00:01:22.000
siden vi allerede snakker om å utvide vårt syn på ting --

00:01:22.000 --> 00:01:24.000
så vil jeg snakke med dere og fortelle noen historier

00:01:24.000 --> 00:01:27.000
om en del av forskningen min

00:01:27.000 --> 00:01:30.000
som fundamentalt forandret hvordan jeg ser på ting,

00:01:30.000 --> 00:01:33.000
som faktisk forandret både måten jeg lever, elsker,

00:01:33.000 --> 00:01:35.000
jobber og oppdrar barna mine på.

NOTE Paragraph

00:01:35.000 --> 00:01:37.000
Og her er hvor fortellingen min begynner.

00:01:37.000 --> 00:01:40.000
Da jeg var en ung forsker, doktorgradstudent,

00:01:40.000 --> 00:01:42.000
hadde jeg en forskningsprofessor det første året

00:01:42.000 --> 00:01:44.000
som sa til oss,

00:01:44.000 --> 00:01:46.000
"Nå skal dere høre,

00:01:46.000 --> 00:01:49.000
hvis du ikke kan måle det, da finnes det ikke."

00:01:49.000 --> 00:01:52.000
Og jeg tenkte at han bare smisket med meg.

00:01:52.000 --> 00:01:55.000
Så jeg liksom, "Seriøst?" og han svarte, "Absolutt."

00:01:55.000 --> 00:01:57.000
Og nå må dere forstå

00:01:57.000 --> 00:01:59.000
at jeg har en bachelor i sosiologi, en master i sosiologi,

00:01:59.000 --> 00:02:01.000
og skulle nå ta min doktorgrad i sosiologi,

00:02:01.000 --> 00:02:03.000
så hele min akademiske karriere

00:02:03.000 --> 00:02:05.000
bestod av mennesker

00:02:05.000 --> 00:02:07.000
som egentlig trodde

00:02:07.000 --> 00:02:10.000
at "livet er rotete, elsk det."

00:02:10.000 --> 00:02:12.000
Mens jeg er mer typen; "livet er rotete

00:02:12.000 --> 00:02:15.000
rydd opp og organiser det

00:02:15.000 --> 00:02:17.000
og putt det inn i kartoteket."

00:02:17.000 --> 00:02:19.000
(Latter)

00:02:19.000 --> 00:02:22.000
Så jeg hadde altså forvillet meg inn i,

00:02:22.000 --> 00:02:25.000
å starte en karriere som tar meg --

00:02:25.000 --> 00:02:28.000
seriøst, et av ordtakene innenfor sosialarbeid

00:02:28.000 --> 00:02:31.000
er; "omfavn ubehagelighetene av jobben."

00:02:31.000 --> 00:02:34.000
Mens jeg er mer typen til å ignorere alle disse ubehagelighetene,

00:02:34.000 --> 00:02:36.000
tråkke elegant over dem og bare få topp karakterer.

00:02:36.000 --> 00:02:39.000
Det var mitt motto.

00:02:39.000 --> 00:02:41.000
Så jeg var veldig entusiastisk da jeg hørte dette.

00:02:41.000 --> 00:02:44.000
Og tenkte derfor, vet du hva, dette er en karriere for meg,

00:02:44.000 --> 00:02:47.000
For jeg er interessert i noen meget uoversiktlige temaer.

00:02:47.000 --> 00:02:49.000
Men jeg vil klare få til å dem til å ikke være uoversiktlige.

00:02:49.000 --> 00:02:51.000
Jeg vil forstå dem.

00:02:51.000 --> 00:02:53.000
Jeg vil til bunns i disse temaene

00:02:53.000 --> 00:02:55.000
som jeg vet er viktige,

00:02:55.000 --> 00:02:57.000
og avsløre løsningen for alle.

NOTE Paragraph

00:02:57.000 --> 00:03:00.000
Så jeg begynte med relasjoner.

00:03:00.000 --> 00:03:03.000
For etter at du har jobbet som sosialarbeider i 10 år,

00:03:03.000 --> 00:03:05.000
skjønner du at

00:03:05.000 --> 00:03:08.000
det er relasjoner som er grunnen til at vi er her.

00:03:08.000 --> 00:03:11.000
Det er det som gir livene våre mål og mening.

00:03:11.000 --> 00:03:13.000
Det er det livene våre handler om.

00:03:13.000 --> 00:03:15.000
Det har ikke noe å si om du snakker med folk

00:03:15.000 --> 00:03:18.000
som jobber i sosialsektoren og psykisk helsevern med vold og forsømmelse

00:03:18.000 --> 00:03:20.000
det vi vet er at den relasjonen,

00:03:20.000 --> 00:03:23.000
evnen til å føle samhold,

00:03:23.000 --> 00:03:26.000
det er slik vi er koblet fra naturens side -

00:03:26.000 --> 00:03:28.000
det er grunnen til at vi er her.

00:03:28.000 --> 00:03:31.000
Så jeg tenkte; vet du hva, jeg begynner med relasjoner.

00:03:31.000 --> 00:03:34.000
Vel, du vet når

00:03:34.000 --> 00:03:36.000
du får en tilbakemelding fra sjefen din

00:03:36.000 --> 00:03:39.000
og hun forteller deg 37 ting som du har gjort kjempe bra

00:03:39.000 --> 00:03:41.000
og en ting -- en mulighet til forbedring?

00:03:41.000 --> 00:03:43.000
(Latter)

00:03:43.000 --> 00:03:46.000
Og alt du kan tenke på er den muligheten til forbedring, ikke sant?

00:03:47.000 --> 00:03:50.000
Vel, dette ble visstnok slik det gikk med forskningen min også,

00:03:50.000 --> 00:03:53.000
for når du spør folk om kjærlighet,

00:03:53.000 --> 00:03:55.000
så forteller de deg om tapt kjærlighet.

00:03:55.000 --> 00:03:57.000
Når du spør folk om tilhørighet,

00:03:57.000 --> 00:04:00.000
så forteller de deg deres mest smertefulle opplevelser

00:04:00.000 --> 00:04:02.000
om å bli ekskludert.

00:04:02.000 --> 00:04:04.000
Og når du spør folk om relasjoner,

00:04:04.000 --> 00:04:07.000
handler historiene de forteller om mennesklig avstand.

NOTE Paragraph

00:04:07.000 --> 00:04:10.000
Så ganske fort, faktisk allerede seks uker inn i forskningen,

00:04:10.000 --> 00:04:13.000
støtte jeg på denne navnløse greien

00:04:13.000 --> 00:04:16.000
som absolutt avslørte relasjoner

00:04:16.000 --> 00:04:19.000
på en måte jeg ikke forstod eller hadde sett før.

00:04:19.000 --> 00:04:21.000
Så jeg tok et skritt vekk fra forskningen

00:04:21.000 --> 00:04:24.000
og tenkte, jeg trenger å finne ut hva dette er for noe.

00:04:24.000 --> 00:04:27.000
Og det viste seg å være skam.

00:04:27.000 --> 00:04:29.000
Og skam er lett å forstå som

00:04:29.000 --> 00:04:31.000
frykten for å ikke passe inn:

00:04:31.000 --> 00:04:33.000
Er det noe med meg,

00:04:33.000 --> 00:04:36.000
som muligens andre vet om eller kan se,

00:04:36.000 --> 00:04:39.000
som gjør at jeg ikke er verdt relasjoner?

00:04:39.000 --> 00:04:41.000
Det jeg kan fortelle dere om dette er:

00:04:41.000 --> 00:04:43.000
det er universelt, vi tenker det alle sammen.

00:04:43.000 --> 00:04:45.000
De eneste menneskene som ikke opplever skam

00:04:45.000 --> 00:04:47.000
har ingen evne til å føle empati eller samhold.

00:04:47.000 --> 00:04:49.000
Ingen vil snakke om det,

00:04:49.000 --> 00:04:52.000
og jo mindre du snakker om det, jo mer har du det i deg.

00:04:54.000 --> 00:04:56.000
Det som understøtter denne skammen,

00:04:56.000 --> 00:04:58.000
denne følelsen av "jeg er ikke bra nok,"

00:04:58.000 --> 00:05:00.000
en følelse vi alle kjenner til:

00:05:00.000 --> 00:05:02.000
"Jeg er ikke perfekt nok. Jeg er ikke tynn nok,

00:05:02.000 --> 00:05:04.000
rik nok, pen nok, smart nok,

00:05:04.000 --> 00:05:06.000
eksponert nok."

00:05:06.000 --> 00:05:08.000
Det som understøttet dette

00:05:08.000 --> 00:05:11.000
var en uutholdelig sårbarhet,

00:05:11.000 --> 00:05:13.000
denne ideen om

00:05:13.000 --> 00:05:15.000
at for å få tilknytning til å skje,

00:05:15.000 --> 00:05:18.000
må vi tillate oss å bli sett,

00:05:18.000 --> 00:05:20.000
virkelig sett.

NOTE Paragraph

00:05:20.000 --> 00:05:23.000
Og dere vet hva jeg synes om sårbarhet. Jeg hater sårbarhet.

00:05:23.000 --> 00:05:25.000
Så jeg tenkte, at dette er min sjanse

00:05:25.000 --> 00:05:28.000
til å slå den tilbake med min målestav.

00:05:28.000 --> 00:05:31.000
Jeg tar jobben, jeg skal skjønne dette og få orden på det,

00:05:31.000 --> 00:05:34.000
jeg skal bruke et år, jeg skal dekonstruere skammen totalt,

00:05:34.000 --> 00:05:36.000
jeg skal finne ut hvordan sårbarhet fungerer,

00:05:36.000 --> 00:05:39.000
og jeg skal overvinne den.

00:05:39.000 --> 00:05:42.000
Så jeg var klar, og veldig entusiastisk.

00:05:44.000 --> 00:05:46.000
Og som dere vet, det endte ikke bra.

00:05:46.000 --> 00:05:49.000
(Latter)

00:05:49.000 --> 00:05:51.000
Dere vet det.

00:05:51.000 --> 00:05:53.000
Jeg kunne ha fortalt dere masse om skam,

00:05:53.000 --> 00:05:55.000
men da måtte jeg ha lånt alle andre sin tid.

00:05:55.000 --> 00:05:58.000
Men jeg kan fortelle dere hva det koker ned til,

00:05:58.000 --> 00:06:01.000
og det er kanskje det viktigste jeg noen gang har lært

00:06:01.000 --> 00:06:04.000
i løpet av hele tiåret jeg holdt på med denne forskningen.

00:06:04.000 --> 00:06:06.000
Mitt ene år

00:06:06.000 --> 00:06:08.000
ble til seks år,

00:06:08.000 --> 00:06:10.000
tusenvis av historier,

00:06:10.000 --> 00:06:13.000
hundrevis av lange intervjuer, fokusgrupper.

00:06:13.000 --> 00:06:15.000
På et tidspunkt sendte folk meg sider fra dagbøkene sine

00:06:15.000 --> 00:06:18.000
og sendte meg historiene sine,

00:06:18.000 --> 00:06:21.000
tusenvis av biter med data i løpet av seks år.

00:06:21.000 --> 00:06:23.000
Og jeg fikk en slags oversikt over det,

NOTE Paragraph

00:06:23.000 --> 00:06:25.000
Jeg forsto på en måte, dette er hva skam er,

00:06:25.000 --> 00:06:27.000
slik fungerer den.

00:06:27.000 --> 00:06:29.000
Jeg skrev en bok,

00:06:29.000 --> 00:06:31.000
jeg publiserte en teori,

00:06:31.000 --> 00:06:34.000
men det var noe som ikke stemte,

00:06:34.000 --> 00:06:36.000
og hva det var, er dette:

00:06:36.000 --> 00:06:38.000
hvis jeg grovt sett tok de jeg hadde intervjuet

00:06:38.000 --> 00:06:41.000
og delte dem inn i mennesker

00:06:41.000 --> 00:06:44.000
som virkelig har en følelse av å være verdifull,

00:06:44.000 --> 00:06:46.000
for det er det det handler om,

00:06:46.000 --> 00:06:48.000
en følelse av å være verdifull,

00:06:48.000 --> 00:06:51.000
de har en stor bevissthet om kjærlighet og tilhørighet,

00:06:51.000 --> 00:06:53.000
og mennesker som kjemper for det,

00:06:53.000 --> 00:06:55.000
og mennesker som alltid lurer på om de er bra nok.

00:06:55.000 --> 00:06:57.000
Det fantes kun en variabel

00:06:57.000 --> 00:06:59.000
som skilte de menneskene som hadde

00:06:59.000 --> 00:07:01.000
en følelse av kjærlighet og tilhørighet

00:07:01.000 --> 00:07:03.000
og de menneskene som virkelig kjempet for det.

00:07:03.000 --> 00:07:05.000
Og det var at menneskene som hadde

00:07:05.000 --> 00:07:07.000
denne følelsen av kjærlighet og tilhørighet

00:07:07.000 --> 00:07:10.000
har tro på at de fortjener både kjærlighet og tilhørighet.

00:07:10.000 --> 00:07:12.000
Det er det.

00:07:12.000 --> 00:07:14.000
De har tro på at de fortjener det.

00:07:15.000 --> 00:07:18.000
Og for meg, den vanskelige delen,

00:07:18.000 --> 00:07:21.000
av det ene som holder oss utenfor relasjoner,

00:07:21.000 --> 00:07:24.000
er vår frykt for at vi ikke er verdt relasjonene,

00:07:24.000 --> 00:07:26.000
var noe som, både personlig og profesjonelt,

00:07:26.000 --> 00:07:29.000
jeg følte jeg trengte å forstå bedre.

00:07:29.000 --> 00:07:32.000
Så det jeg gjorde

00:07:32.000 --> 00:07:34.000
var å ta alle intervjuene

00:07:34.000 --> 00:07:37.000
hvor jeg så følelsen av å være verdifull, hvor jeg så mennesker som levde på denne måten,

00:07:37.000 --> 00:07:40.000
og bare så på disse.

NOTE Paragraph

00:07:40.000 --> 00:07:42.000
Hva har disse menneskene til felles?

00:07:42.000 --> 00:07:44.000
Jeg har en liten kontorrekvisita-avhengighet,

00:07:44.000 --> 00:07:47.000
men det er en annen diskusjon.

00:07:47.000 --> 00:07:50.000
Jeg hadde et aktomslag, og jeg hadde en tusj,

00:07:50.000 --> 00:07:52.000
og jeg tenkte, hva skal jeg kalle denne forskningen?

00:07:52.000 --> 00:07:54.000
De første ordene som dukket opp i hodet mitt

00:07:54.000 --> 00:07:56.000
var helhjertet.

00:07:56.000 --> 00:07:59.000
Dette er helhjertede mennesker, som lever i en slik dyp følelse av å være verdifulle.

00:07:59.000 --> 00:08:02.000
Så det er hva jeg skrev på toppen av mappen,

00:08:02.000 --> 00:08:04.000
og jeg begynte å se på alle dataene.

00:08:04.000 --> 00:08:06.000
Først hadde jeg faktisk en

00:08:06.000 --> 00:08:08.000
fire dagers

00:08:08.000 --> 00:08:11.000
meget intens dataanalyse

00:08:11.000 --> 00:08:14.000
hvor jeg gikk tilbake og så på de ulike intervjuene, de ulike historiene og de ulike hendelsene.

00:08:14.000 --> 00:08:17.000
Hva er temaet? Hva er mønsteret?

00:08:17.000 --> 00:08:20.000
Ektemannen min forlot byen sammen med barna

00:08:20.000 --> 00:08:23.000
fordi jeg går alltid inn i en slik gal Jackson Pollock greie,

00:08:23.000 --> 00:08:25.000
hvor jeg bare skriver

00:08:25.000 --> 00:08:28.000
og er inne i min forskerboble.

00:08:28.000 --> 00:08:30.000
Og her er hva jeg fant ut.

00:08:32.000 --> 00:08:34.000
Det de hadde til felles

00:08:34.000 --> 00:08:36.000
var en følelse av mot.

00:08:36.000 --> 00:08:39.000
Og aller først vil jeg kjapt differensiere mellom mot og tapperhet.

00:08:39.000 --> 00:08:41.000
Mot, den opprinnelige definisjonen av mot,

00:08:41.000 --> 00:08:43.000
da det først ble tatt i bruk i det engelske språket,

00:08:43.000 --> 00:08:46.000
kom det fra det latinske ordet cor, som betyr hjerte,

00:08:46.000 --> 00:08:48.000
og den opprinnelige definisjonen

00:08:48.000 --> 00:08:51.000
var å kunne fortelle hvem du er med hele ditt hjerte.

00:08:51.000 --> 00:08:53.000
Så disse menneskene

00:08:53.000 --> 00:08:55.000
hadde ganske enkelt, motet

00:08:55.000 --> 00:08:57.000
til å ikke være perfekte.

00:08:58.000 --> 00:09:00.000
De hadde medfølelsen

00:09:00.000 --> 00:09:03.000
til å være snille mot seg selv først, og så mot andre,

00:09:03.000 --> 00:09:06.000
fordi, slik det ser ut, kan vi ikke utøve medfølelse mot andre mennesker

00:09:06.000 --> 00:09:09.000
hvis vi ikke kan behandle oss selv bra.

00:09:09.000 --> 00:09:11.000
Og til slutt, så hadde de den relasjonen

00:09:11.000 --> 00:09:13.000
og -- dette var den vanskelige delen --

00:09:13.000 --> 00:09:16.000
som et resultat av autentisitet,

00:09:16.000 --> 00:09:19.000
så var disse menneskene villige til å gi slipp på hvem de mente de burde være

00:09:19.000 --> 00:09:21.000
for å være den personen de egentlig var,

00:09:21.000 --> 00:09:24.000
noe som du absolutt må klare

00:09:24.000 --> 00:09:26.000
for å skape relasjoner.

NOTE Paragraph

00:09:28.000 --> 00:09:30.000
Den andre tingen de hadde til felles

00:09:30.000 --> 00:09:32.000
var dette:

00:09:35.000 --> 00:09:38.000
De aksepterte sårbarhet fullstendig.

00:09:40.000 --> 00:09:43.000
De mente

00:09:43.000 --> 00:09:46.000
at det som gjorde dem sårbare

00:09:46.000 --> 00:09:48.000
gjorde dem vakre.

00:09:50.000 --> 00:09:52.000
De snakket ikke om sårbarhet

00:09:52.000 --> 00:09:54.000
som noe komfortabelt,

00:09:54.000 --> 00:09:57.000
men heller ikke som om det var uutholdelig,

00:09:57.000 --> 00:09:59.000
som jeg hadde hørt i mine tidligere intervjuer.

00:09:59.000 --> 00:10:02.000
De snakket bare om det som noe nødvendig.

00:10:03.000 --> 00:10:05.000
De snakket om den viljen

00:10:05.000 --> 00:10:08.000
til å si "jeg elsker deg" først,

00:10:08.000 --> 00:10:11.000
den viljen

00:10:11.000 --> 00:10:13.000
til å gjøre noe

00:10:13.000 --> 00:10:16.000
hvor det ikke er noen garantier,

00:10:16.000 --> 00:10:18.000
den viljen

00:10:18.000 --> 00:10:20.000
til å klare å beholde roen når man venter på at legen skal ringe

00:10:20.000 --> 00:10:22.000
etter mammografien din.

00:10:23.000 --> 00:10:26.000
De er villige til å investere i et forhold

00:10:26.000 --> 00:10:29.000
som kanskje ikke kommer til å fungere.

00:10:29.000 --> 00:10:32.000
De syntes dette var grunnleggende.

NOTE Paragraph

00:10:32.000 --> 00:10:35.000
Personlig syntes jeg det var et svik.

00:10:35.000 --> 00:10:38.000
Jeg kunne ikke tro at jeg hadde sverget troskap

00:10:38.000 --> 00:10:40.000
til forskning, hvor vår jobb er --

00:10:40.000 --> 00:10:42.000
vet dere, at definisjonen av forskning

00:10:42.000 --> 00:10:45.000
er å kontrollere og forutsi, å studere fenomener,

00:10:45.000 --> 00:10:47.000
for den åpenlyse grunnen

00:10:47.000 --> 00:10:49.000
å kunne kontrollere og forutsi.

00:10:49.000 --> 00:10:51.000
Og nå hadde mitt oppdrag,

00:10:51.000 --> 00:10:53.000
for å kunne kontrollere og forutsi,

00:10:53.000 --> 00:10:56.000
oppdaget at den riktige måten å leve på er med sårbarhet

00:10:56.000 --> 00:10:59.000
og å stoppe å kontrollere og forutsi.

00:10:59.000 --> 00:11:02.000
Det førte til et lite sammenbrudd -

00:11:02.000 --> 00:11:06.000
(Latter)

00:11:06.000 --> 00:11:09.000
- noe som egentlig så mer slik ut.

00:11:09.000 --> 00:11:11.000
(Latter)

00:11:11.000 --> 00:11:13.000
Og det gjorde det.

00:11:13.000 --> 00:11:16.000
Jeg kaller det et sammenbrudd, mens terapauten min kaller det en spirituell oppvåkning.

00:11:17.000 --> 00:11:19.000
En spirituell oppvåkning høres bedre ut enn et sammenbrudd,

00:11:19.000 --> 00:11:21.000
men jeg forsikrer deg, det var et sammenbrudd.

00:11:21.000 --> 00:11:23.000
Så jeg måtte legge vekk forskningsmaterialet mitt og finne en terapaut.

00:11:23.000 --> 00:11:26.000
La meg fortelle dere noe: du vet hvem du er

00:11:26.000 --> 00:11:29.000
når du ringer vennene dine og sier, "Jeg tror jeg trenger å gå til noen.

00:11:29.000 --> 00:11:32.000
Har du noen anbefalinger?"

00:11:32.000 --> 00:11:34.000
Fordi ca fem av vennene min sa,

00:11:34.000 --> 00:11:36.000
"Oj da. Jeg ville ikke vært din terapaut."

00:11:36.000 --> 00:11:39.000
(Latter)

00:11:39.000 --> 00:11:41.000
Så jeg spurte, "Hva mener du med det?"

00:11:41.000 --> 00:11:44.000
Og de svarer, "Nei, jeg bare sier..

00:11:44.000 --> 00:11:46.000
Ikke ta med målebåndet ditt."

00:11:46.000 --> 00:11:49.000
"Ok..," svarte jeg.

NOTE Paragraph

00:11:51.000 --> 00:11:53.000
Så jeg fant en terapeut.

00:11:53.000 --> 00:11:56.000
I mitt første møte med henne, Diana,

00:11:56.000 --> 00:11:58.000
tok jeg med meg listen min

00:11:58.000 --> 00:12:01.000
om hvordan de helhjertede lever, og satte meg ned.

00:12:01.000 --> 00:12:03.000
Hun spurte, "Hvordan har du det?"

00:12:03.000 --> 00:12:06.000
Og jeg svarte, "Storartet. Jeg er ok."

00:12:06.000 --> 00:12:08.000
"Hva er det som skjer?" spurte hun.

00:12:08.000 --> 00:12:11.000
Og dette er en terapeut som går til andre terapeuter,

00:12:11.000 --> 00:12:13.000
fordi vi må gå til slike,

00:12:13.000 --> 00:12:16.000
fordi de er god på dette med pisspreik.

00:12:16.000 --> 00:12:18.000
(Latter)

00:12:18.000 --> 00:12:20.000
Så jeg sa,

00:12:20.000 --> 00:12:22.000
"Her er greien, jeg strever."

00:12:22.000 --> 00:12:24.000
"Hva er det du strever med?" spurte hun.

00:12:24.000 --> 00:12:27.000
Og jeg sa, "Vel, fordi jeg har et sårbarhetsproblem.

00:12:27.000 --> 00:12:30.000
Og jeg vet at sårbarhet er nøkkelen

00:12:30.000 --> 00:12:32.000
til skam og frykt

00:12:32.000 --> 00:12:34.000
og vår kamp for å føle oss verdifull,

00:12:34.000 --> 00:12:37.000
men det virker som at det også er utgangspunktet

00:12:37.000 --> 00:12:40.000
for glede, kreativitet,

00:12:40.000 --> 00:12:42.000
tilhørighet og kjærlighet.

00:12:42.000 --> 00:12:44.000
Og jeg tror jeg har ett problem,

00:12:44.000 --> 00:12:47.000
og jeg trenger litt hjelp."

00:12:47.000 --> 00:12:49.000
Og så sier jeg, "Men nå skal du høre,

00:12:49.000 --> 00:12:51.000
ikke noe familie greier,

00:12:51.000 --> 00:12:53.000
ikke noe barndomstull."

00:12:53.000 --> 00:12:55.000
(Latter)

00:12:55.000 --> 00:12:58.000
"Jeg bare trenger noen strategier."

00:12:58.000 --> 00:13:02.000
(Latter)

00:13:02.000 --> 00:13:05.000
(Applaus)

00:13:05.000 --> 00:13:07.000
Takk.

00:13:09.000 --> 00:13:12.000
Så gjør hun slik som dette.

00:13:12.000 --> 00:13:14.000
(Latter)

00:13:14.000 --> 00:13:17.000
Og jeg sier, "Det er ille, er det ikke?"

00:13:17.000 --> 00:13:20.000
Og hun svarer, "Det er verken bra eller dårlig."

00:13:20.000 --> 00:13:22.000
(Latter)

00:13:22.000 --> 00:13:24.000
"Det bare er hva det er."

00:13:24.000 --> 00:13:27.000
Og jeg svarer, "Å herregud, dette kommer til å bli skikkelig kjipt."

NOTE Paragraph

00:13:27.000 --> 00:13:30.000
(Latter)

NOTE Paragraph

00:13:30.000 --> 00:13:32.000
Og det gjorde det, og det gjorde ikke.

00:13:32.000 --> 00:13:35.000
Og det tok ca et år.

00:13:35.000 --> 00:13:37.000
Og dere vet hvordan det er noen folk

00:13:37.000 --> 00:13:40.000
som, når de skjønner at sårbarhet og ømhet er viktig,

00:13:40.000 --> 00:13:43.000
så gir de seg over og lar seg blir overmannet av det.

00:13:43.000 --> 00:13:45.000
A: det er ikke meg,

00:13:45.000 --> 00:13:48.000
og B: jeg gidder ikke være venner med slike folk engang.

00:13:48.000 --> 00:13:51.000
(Latter)

00:13:51.000 --> 00:13:54.000
For meg var det en årelang kamp.

00:13:54.000 --> 00:13:56.000
Det var et bikkjeslagsmål.

00:13:56.000 --> 00:13:58.000
Sårbarheten skubbet, og jeg skubbet tilbake.

00:13:58.000 --> 00:14:01.000
Jeg tapte kampen,

00:14:01.000 --> 00:14:03.000
men vant sannsynligvis livet mitt tilbake.

NOTE Paragraph

00:14:03.000 --> 00:14:05.000
Så da gikk jeg tilbake til forskningen

00:14:05.000 --> 00:14:07.000
og brukte de neste par årene

00:14:07.000 --> 00:14:10.000
på å virkelig forstå hva de helhjertede,

00:14:10.000 --> 00:14:12.000
hva valg de tok,

00:14:12.000 --> 00:14:14.000
og hva det var vi egentlig gjorde

00:14:14.000 --> 00:14:16.000
med denne sårbarheten.

00:14:16.000 --> 00:14:18.000
Hvorfor strever vi slik med det?

00:14:18.000 --> 00:14:21.000
Er jeg alene med å streve med sårbarhet?

00:14:21.000 --> 00:14:23.000
Nei.

00:14:23.000 --> 00:14:25.000
Så dette er hva jeg har lært.

00:14:26.000 --> 00:14:29.000
Vi bedøver sårbarheten -

00:14:29.000 --> 00:14:31.000
når vi venter på telefonen.

00:14:31.000 --> 00:14:33.000
Det var interessant, jeg la ut noe på Twitter og Facebook

00:14:33.000 --> 00:14:35.000
hvor det stod, "Hvordan vil du definere sårbarhet?

00:14:35.000 --> 00:14:37.000
Hva får deg til å føle deg sårbar?"

00:14:37.000 --> 00:14:40.000
Og innen en og en halv time hadde jeg fått 150 svar.

00:14:40.000 --> 00:14:42.000
Fordi jeg ville vite

00:14:42.000 --> 00:14:44.000
hva som var der ute.

00:14:45.000 --> 00:14:47.000
Å måtte spørre ektemannen min om hjelp,

00:14:47.000 --> 00:14:50.000
fordi jeg er syk, og vi er nygift;

00:14:50.000 --> 00:14:53.000
å ta initiativ til sex med ektemannen min;

00:14:53.000 --> 00:14:55.000
å ta initiativ til sex med konen min;

00:14:55.000 --> 00:14:58.000
å bli avvist; å be noen ut på et stevnemøte;

00:14:58.000 --> 00:15:00.000
å vente på at legen skal ringe tilbake;

00:15:00.000 --> 00:15:03.000
få sparken; å gi noen sparken -

00:15:03.000 --> 00:15:05.000
dette er verdenen vi lever i.

00:15:05.000 --> 00:15:08.000
Vi lever i en sårbar verden.

00:15:08.000 --> 00:15:10.000
Og en av måtene vi takler det på

00:15:10.000 --> 00:15:12.000
er å bedøve sårbarheten.

NOTE Paragraph

00:15:12.000 --> 00:15:14.000
Og jeg tror det er bevis --

00:15:14.000 --> 00:15:16.000
og det er ikke den eneste grunnen til at dette beviset finnes,

00:15:16.000 --> 00:15:18.000
men jeg tror det er en stor del av det,

00:15:18.000 --> 00:15:22.000
vi er den mest forgjeldete,

00:15:22.000 --> 00:15:25.000
overvektige,

00:15:25.000 --> 00:15:28.000
avhengige og medisinerte

00:15:28.000 --> 00:15:30.000
voksengenerasjonen i Amerikas historie.

00:15:33.000 --> 00:15:36.000
Problemet er, og dette lærte jeg fra forskningen,

00:15:36.000 --> 00:15:39.000
at du kan ikke selektivt bedøve følelser.

00:15:40.000 --> 00:15:43.000
Du kan ikke si at dette er det negative.

00:15:43.000 --> 00:15:45.000
Dette er sårbarhet, dette er sorg, dette er skam,

00:15:45.000 --> 00:15:47.000
dette er frykt, dette er skuffelse.

00:15:47.000 --> 00:15:49.000
Jeg vil ikke føle noe av dette.

00:15:49.000 --> 00:15:52.000
Jeg tar meg et par øl og en muffins med banan- og nøttesmak.

00:15:52.000 --> 00:15:54.000
(Latter)

00:15:54.000 --> 00:15:56.000
Jeg ønsker ikke å føle dette.

00:15:56.000 --> 00:15:58.000
Og jeg vet at det er en gjenkjennende latter.

00:15:58.000 --> 00:16:01.000
Det er jobben min å trenge inn i deres liv.

00:16:01.000 --> 00:16:03.000
Gud.

00:16:03.000 --> 00:16:05.000
(Latter)

00:16:05.000 --> 00:16:08.000
Du kan ikke bedøve de vanskelige følelsene

00:16:08.000 --> 00:16:10.000
uten også å bedøve og påvirke andre følelser.

00:16:10.000 --> 00:16:12.000
Du kan ikke selektivt bedøve.

00:16:12.000 --> 00:16:15.000
Så når vi bedøver noen,

00:16:15.000 --> 00:16:17.000
så bedøver vi glede,

00:16:17.000 --> 00:16:19.000
vi bedøver takknemlighet,

00:16:19.000 --> 00:16:21.000
vi bedøver følelsen av lykke.

00:16:21.000 --> 00:16:24.000
Og når vi føler oss skikkelig forferdelig,

00:16:24.000 --> 00:16:26.000
og vi leter etter mål og mening,

00:16:26.000 --> 00:16:28.000
og da føler vi oss sårbare,

00:16:28.000 --> 00:16:31.000
og da tar vi oss et par øl og en banan- og nøttesmak muffins.

00:16:31.000 --> 00:16:34.000
Og det blir en farlig sirkel.

NOTE Paragraph

00:16:36.000 --> 00:16:39.000
En av de tingene som jeg tror vi trenger å tenke over

00:16:39.000 --> 00:16:41.000
er hvorfor og hvordan vi bedøver.

00:16:41.000 --> 00:16:44.000
Og det trenger ikke bare gjelde avhengighet.

00:16:44.000 --> 00:16:46.000
Den andre tingen vi gjør

00:16:46.000 --> 00:16:49.000
er at vi tar alt som er usikkert og gjør det til noe sikkert.

00:16:50.000 --> 00:16:53.000
Religion har gått fra en tro på skjebne og mysterium

00:16:53.000 --> 00:16:55.000
til sikkerhet.

00:16:55.000 --> 00:16:58.000
Jeg har rett, du har feil. Hold kjeft.

00:16:58.000 --> 00:17:00.000
Det er det.

00:17:00.000 --> 00:17:02.000
Bare sikkerhet.

00:17:02.000 --> 00:17:04.000
Jo reddere vi er, jo mer sårbare er vi,

00:17:04.000 --> 00:17:06.000
jo mer redde er vi.

00:17:06.000 --> 00:17:08.000
Det er slik politikk er blitt i dag.

00:17:08.000 --> 00:17:10.000
Det er ingen diskurs lengre.

00:17:10.000 --> 00:17:12.000
Det er ingen samtaler.

00:17:12.000 --> 00:17:14.000
Det er bare anklager.

00:17:14.000 --> 00:17:17.000
Vet dere hvordan skyld er beskrevet i forskningen?

00:17:17.000 --> 00:17:20.000
En måte å fordele smerte og ubehageligheter.

00:17:21.000 --> 00:17:23.000
Vi skaper det perfekte.

00:17:23.000 --> 00:17:26.000
Hvis det er noen som ønsker at livet deres skal se slik ut, så er det meg,

00:17:26.000 --> 00:17:28.000
men det fungerer ikke.

00:17:28.000 --> 00:17:30.000
Fordi det vi gjør, er å ta fett fra rumpene våre

00:17:30.000 --> 00:17:32.000
og stappe det i kinnene.

00:17:32.000 --> 00:17:35.000
(Latter)

00:17:35.000 --> 00:17:37.000
Noe som jeg håper at om hundre år

00:17:37.000 --> 00:17:39.000
folk vil se tilbake på og tenke, "Utrolig!"

NOTE Paragraph

00:17:39.000 --> 00:17:41.000
(Latter)

NOTE Paragraph

00:17:41.000 --> 00:17:43.000
Og det farligste vi gjør er å perfeksjonere

00:17:43.000 --> 00:17:45.000
våre barn.

00:17:45.000 --> 00:17:47.000
La meg fortelle dere hva vi tenker om barn.

00:17:47.000 --> 00:17:50.000
De er klare for kamp når de kommer hit.

00:17:50.000 --> 00:17:53.000
Og når du holder de perfekte små babyene i armene dine,

00:17:53.000 --> 00:17:55.000
så er ikke vår jobb å si, "Se på henne, hun er perfekt.

00:17:55.000 --> 00:17:57.000
Min jobb er bare å la henne forbli perfekt,

00:17:57.000 --> 00:18:00.000
å sikre at hun er på tennislaget innen femte klasse og Yale innen syvende."

00:18:00.000 --> 00:18:02.000
Det er ikke vår jobb.

00:18:02.000 --> 00:18:04.000
Vår jobb er å se og si,

00:18:04.000 --> 00:18:07.000
"Vet du hva? Du er ikke perfekt, og du er dømt til å måtte streve,

00:18:07.000 --> 00:18:09.000
men du fortjener kjærlighet og tilhørighet."

00:18:09.000 --> 00:18:11.000
Det er vår jobb.

00:18:11.000 --> 00:18:13.000
Vis meg en generasjon som er blitt oppdradd slik,

00:18:13.000 --> 00:18:16.000
og jeg tror vi vil se slutten på de problemene vi ser i dag.

00:18:16.000 --> 00:18:20.000
Vi later som at det vi gjør

00:18:20.000 --> 00:18:23.000
ikke påvirker folk.

00:18:23.000 --> 00:18:25.000
Vi gjør det i våre private liv.

00:18:25.000 --> 00:18:27.000
Vi gjør det i bedriften,

00:18:27.000 --> 00:18:29.000
om det så er å trekke seg ut, oljesøl,

00:18:29.000 --> 00:18:31.000
en tilbakekalling,

00:18:31.000 --> 00:18:33.000
vi later som at det vi gjør

00:18:33.000 --> 00:18:36.000
ikke har en stor påvirkning på andre mennesker.

00:18:36.000 --> 00:18:39.000
Til bedrifter ville jeg ha sagt at dette er ikke de første prøvelsene våre, folkens.

00:18:40.000 --> 00:18:42.000
Vi trenger bare at dere er autentiske og ekte

00:18:42.000 --> 00:18:44.000
og sier, "Vi beklager.

00:18:44.000 --> 00:18:47.000
Vi skal fikse det."

NOTE Paragraph

00:18:50.000 --> 00:18:52.000
Men det finnes en annen måte, og den vil jeg avslutte med.

00:18:52.000 --> 00:18:54.000
Dette er hva jeg har funnet ut:

00:18:54.000 --> 00:18:56.000
for å la oss selv bli sett,

00:18:56.000 --> 00:18:58.000
virkelig sett,

00:18:58.000 --> 00:19:01.000
å vise vår sårbarhet,

00:19:01.000 --> 00:19:03.000
å elske med hele vårt hjerte,

00:19:03.000 --> 00:19:05.000
selv om det ikke er noen garantier,

00:19:05.000 --> 00:19:07.000
og det er det vanskelige.

00:19:07.000 --> 00:19:10.000
Og som mor kan jeg fortelle deg at det er enormt vanskelig,

00:19:12.000 --> 00:19:15.000
å utøve takknemlighet og glede

00:19:15.000 --> 00:19:17.000
i de øyeblikkene fylt av frykt,

00:19:17.000 --> 00:19:19.000
når vi lurer, "Kan jeg elske deg så mye?

00:19:19.000 --> 00:19:21.000
Kan jeg tro på dette så lidenskapelig?

00:19:21.000 --> 00:19:24.000
Kan jeg brenne så mye for dette?"

00:19:24.000 --> 00:19:26.000
Bare å kunne stoppe opp og, i stedet for å krisemaksimere hva som kan skje,

00:19:26.000 --> 00:19:29.000
heller si, "Jeg er så takknemlig,

00:19:29.000 --> 00:19:32.000
fordi det å føle en slik sårbarhet betyr at jeg lever."

00:19:33.000 --> 00:19:36.000
Og helt til slutt, noe som jeg tror kanskje er det viktigste,

00:19:36.000 --> 00:19:39.000
er å tro på at man er nok.

00:19:39.000 --> 00:19:41.000
Fordi jeg tror at hvis man jobber med et utgangspunkt

00:19:41.000 --> 00:19:44.000
som sier: "Jeg er nok,"

00:19:45.000 --> 00:19:48.000
da stopper vi å skrike og begynner å lytte.

00:19:49.000 --> 00:19:51.000
Vi er snillere og mer omtenksom mot menneskene rundt oss,

00:19:51.000 --> 00:19:54.000
og vi er snillere og mer omtenksom mot oss selv.

NOTE Paragraph

00:19:54.000 --> 00:19:56.000
Det var det jeg hadde. Takk skal dere ha.

NOTE Paragraph

00:19:56.000 --> 00:19:59.000
(Applaus)