1
00:00:00,000 --> 00:00:02,000
Ok, så jeg vil begynne med dette:

2
00:00:02,000 --> 00:00:04,000
for noen år tilbake ringte en arrangør meg

3
00:00:04,000 --> 00:00:06,000
fordi jeg skulle holde et innlegg ved et arrangement.

4
00:00:06,000 --> 00:00:08,000
Så hun ringte og sa

5
00:00:08,000 --> 00:00:10,000
"Jeg strever med å finne ut hvordan

6
00:00:10,000 --> 00:00:12,000
jeg skal beskrive deg i brosjyren."

7
00:00:12,000 --> 00:00:14,000
Og jeg tenkte, "Vel, hva er problemet?"

8
00:00:14,000 --> 00:00:16,000
Og hun svarte, "Jo, for jeg hørte deg holde et foredrag,

9
00:00:16,000 --> 00:00:19,000
og jeg kommer til å kalle deg en forsker, tror jeg,

10
00:00:19,000 --> 00:00:21,000
men jeg er redd for at hvis jeg gjør det, så er det ingen som kommer

11
00:00:21,000 --> 00:00:23,000
for da tror de at du er kjedelig og irrelevant."

12
00:00:23,000 --> 00:00:25,000
(Latter)

13
00:00:25,000 --> 00:00:27,000
"Ok.." tenkte jeg.

14
00:00:27,000 --> 00:00:29,000
Så fortsatte hun, "Men det jeg likte med forelesningen din

15
00:00:29,000 --> 00:00:31,000
var at du er en historieforteller.

16
00:00:31,000 --> 00:00:34,000
Så jeg tror jeg rett og slett kaller deg en historieforteller."

17
00:00:34,000 --> 00:00:37,000
Og selvfølgelig, den akademiske, usikre delen av meg

18
00:00:37,000 --> 00:00:39,000
sa, "Du skal kalle meg hva for noe?"

19
00:00:39,000 --> 00:00:42,000
Og hun svarte, "Jeg kommer til å kalle deg en historieforteller."

20
00:00:42,000 --> 00:00:45,000
Og jeg tenkte liksom, "Hvorfor ikke bare Asbjørnsen?"

21
00:00:45,000 --> 00:00:48,000
(Latter)

22
00:00:48,000 --> 00:00:51,000
Så jeg liksom, "La meg få tenke på dette litt."

23
00:00:51,000 --> 00:00:54,000
Jeg prøvde å mote meg opp.

24
00:00:54,000 --> 00:00:57,000
Og så tenkte jeg, vet du, jeg er jo en historieforteller.

25
00:00:57,000 --> 00:00:59,000
Jeg er en kvalitativ forsker.

26
00:00:59,000 --> 00:01:01,000
Jeg samler på fortellinger, det er jo det jeg gjør.

27
00:01:01,000 --> 00:01:04,000
Og kanskje fortellinger bare er data med sjel.

28
00:01:04,000 --> 00:01:06,000
Og kanskje er jeg bare en historieforteller.

29
00:01:06,000 --> 00:01:08,000
Og så sa jeg, "Vet du hva.

30
00:01:08,000 --> 00:01:11,000
Kan du ikke bare kalle meg en historiefortellende forsker."

31
00:01:11,000 --> 00:01:14,000
Og hun svarer, "Haha. Det finnes jo ikke."

32
00:01:14,000 --> 00:01:16,000
(Latter)

33
00:01:16,000 --> 00:01:18,000
Så, jeg er en historiefortellende forsker,

34
00:01:18,000 --> 00:01:20,000
og i dag skal jeg snakke med dere --

35
00:01:20,000 --> 00:01:22,000
siden vi allerede snakker om å utvide vårt syn på ting --

36
00:01:22,000 --> 00:01:24,000
så vil jeg snakke med dere og fortelle noen historier

37
00:01:24,000 --> 00:01:27,000
om en del av forskningen min

38
00:01:27,000 --> 00:01:30,000
som fundamentalt forandret hvordan jeg ser på ting,

39
00:01:30,000 --> 00:01:33,000
som faktisk forandret både måten jeg lever, elsker,

40
00:01:33,000 --> 00:01:35,000
jobber og oppdrar barna mine på.

41
00:01:35,000 --> 00:01:37,000
Og her er hvor fortellingen min begynner.

42
00:01:37,000 --> 00:01:40,000
Da jeg var en ung forsker, doktorgradstudent,

43
00:01:40,000 --> 00:01:42,000
hadde jeg en forskningsprofessor det første året

44
00:01:42,000 --> 00:01:44,000
som sa til oss,

45
00:01:44,000 --> 00:01:46,000
"Nå skal dere høre,

46
00:01:46,000 --> 00:01:49,000
hvis du ikke kan måle det, da finnes det ikke."

47
00:01:49,000 --> 00:01:52,000
Og jeg tenkte at han bare smisket med meg.

48
00:01:52,000 --> 00:01:55,000
Så jeg liksom, "Seriøst?" og han svarte, "Absolutt."

49
00:01:55,000 --> 00:01:57,000
Og nå må dere forstå

50
00:01:57,000 --> 00:01:59,000
at jeg har en bachelor i sosiologi, en master i sosiologi,

51
00:01:59,000 --> 00:02:01,000
og skulle nå ta min doktorgrad i sosiologi,

52
00:02:01,000 --> 00:02:03,000
så hele min akademiske karriere

53
00:02:03,000 --> 00:02:05,000
bestod av mennesker

54
00:02:05,000 --> 00:02:07,000
som egentlig trodde

55
00:02:07,000 --> 00:02:10,000
at "livet er rotete, elsk det."

56
00:02:10,000 --> 00:02:12,000
Mens jeg er mer typen; "livet er rotete

57
00:02:12,000 --> 00:02:15,000
rydd opp og organiser det

58
00:02:15,000 --> 00:02:17,000
og putt det inn i kartoteket."

59
00:02:17,000 --> 00:02:19,000
(Latter)

60
00:02:19,000 --> 00:02:22,000
Så jeg hadde altså forvillet meg inn i,

61
00:02:22,000 --> 00:02:25,000
å starte en karriere som tar meg --

62
00:02:25,000 --> 00:02:28,000
seriøst, et av ordtakene innenfor sosialarbeid

63
00:02:28,000 --> 00:02:31,000
er; "omfavn ubehagelighetene av jobben."

64
00:02:31,000 --> 00:02:34,000
Mens jeg er mer typen til å ignorere alle disse ubehagelighetene,

65
00:02:34,000 --> 00:02:36,000
tråkke elegant over dem og bare få topp karakterer.

66
00:02:36,000 --> 00:02:39,000
Det var mitt motto.

67
00:02:39,000 --> 00:02:41,000
Så jeg var veldig entusiastisk da jeg hørte dette.

68
00:02:41,000 --> 00:02:44,000
Og tenkte derfor, vet du hva, dette er en karriere for meg,

69
00:02:44,000 --> 00:02:47,000
For jeg er interessert i noen meget uoversiktlige temaer.

70
00:02:47,000 --> 00:02:49,000
Men jeg vil klare få til å dem til å ikke være uoversiktlige.

71
00:02:49,000 --> 00:02:51,000
Jeg vil forstå dem.

72
00:02:51,000 --> 00:02:53,000
Jeg vil til bunns i disse temaene

73
00:02:53,000 --> 00:02:55,000
som jeg vet er viktige,

74
00:02:55,000 --> 00:02:57,000
og avsløre løsningen for alle.

75
00:02:57,000 --> 00:03:00,000
Så jeg begynte med relasjoner.

76
00:03:00,000 --> 00:03:03,000
For etter at du har jobbet som sosialarbeider i 10 år,

77
00:03:03,000 --> 00:03:05,000
skjønner du at

78
00:03:05,000 --> 00:03:08,000
det er relasjoner som er grunnen til at vi er her.

79
00:03:08,000 --> 00:03:11,000
Det er det som gir livene våre mål og mening.

80
00:03:11,000 --> 00:03:13,000
Det er det livene våre handler om.

81
00:03:13,000 --> 00:03:15,000
Det har ikke noe å si om du snakker med folk

82
00:03:15,000 --> 00:03:18,000
som jobber i sosialsektoren og psykisk helsevern med vold og forsømmelse

83
00:03:18,000 --> 00:03:20,000
det vi vet er at den relasjonen,

84
00:03:20,000 --> 00:03:23,000
evnen til å føle samhold,

85
00:03:23,000 --> 00:03:26,000
det er slik vi er koblet fra naturens side -

86
00:03:26,000 --> 00:03:28,000
det er grunnen til at vi er her.

87
00:03:28,000 --> 00:03:31,000
Så jeg tenkte; vet du hva, jeg begynner med relasjoner.

88
00:03:31,000 --> 00:03:34,000
Vel, du vet når

89
00:03:34,000 --> 00:03:36,000
du får en tilbakemelding fra sjefen din

90
00:03:36,000 --> 00:03:39,000
og hun forteller deg 37 ting som du har gjort kjempe bra

91
00:03:39,000 --> 00:03:41,000
og en ting -- en mulighet til forbedring?

92
00:03:41,000 --> 00:03:43,000
(Latter)

93
00:03:43,000 --> 00:03:46,000
Og alt du kan tenke på er den muligheten til forbedring, ikke sant?

94
00:03:47,000 --> 00:03:50,000
Vel, dette ble visstnok slik det gikk med forskningen min også,

95
00:03:50,000 --> 00:03:53,000
for når du spør folk om kjærlighet,

96
00:03:53,000 --> 00:03:55,000
så forteller de deg om tapt kjærlighet.

97
00:03:55,000 --> 00:03:57,000
Når du spør folk om tilhørighet,

98
00:03:57,000 --> 00:04:00,000
så forteller de deg deres mest smertefulle opplevelser

99
00:04:00,000 --> 00:04:02,000
om å bli ekskludert.

100
00:04:02,000 --> 00:04:04,000
Og når du spør folk om relasjoner,

101
00:04:04,000 --> 00:04:07,000
handler historiene de forteller om mennesklig avstand.

102
00:04:07,000 --> 00:04:10,000
Så ganske fort, faktisk allerede seks uker inn i forskningen,

103
00:04:10,000 --> 00:04:13,000
støtte jeg på denne navnløse greien

104
00:04:13,000 --> 00:04:16,000
som absolutt avslørte relasjoner

105
00:04:16,000 --> 00:04:19,000
på en måte jeg ikke forstod eller hadde sett før.

106
00:04:19,000 --> 00:04:21,000
Så jeg tok et skritt vekk fra forskningen

107
00:04:21,000 --> 00:04:24,000
og tenkte, jeg trenger å finne ut hva dette er for noe.

108
00:04:24,000 --> 00:04:27,000
Og det viste seg å være skam.

109
00:04:27,000 --> 00:04:29,000
Og skam er lett å forstå som

110
00:04:29,000 --> 00:04:31,000
frykten for å ikke passe inn:

111
00:04:31,000 --> 00:04:33,000
Er det noe med meg,

112
00:04:33,000 --> 00:04:36,000
som muligens andre vet om eller kan se,

113
00:04:36,000 --> 00:04:39,000
som gjør at jeg ikke er verdt relasjoner?

114
00:04:39,000 --> 00:04:41,000
Det jeg kan fortelle dere om dette er:

115
00:04:41,000 --> 00:04:43,000
det er universelt, vi tenker det alle sammen.

116
00:04:43,000 --> 00:04:45,000
De eneste menneskene som ikke opplever skam

117
00:04:45,000 --> 00:04:47,000
har ingen evne til å føle empati eller samhold.

118
00:04:47,000 --> 00:04:49,000
Ingen vil snakke om det,

119
00:04:49,000 --> 00:04:52,000
og jo mindre du snakker om det, jo mer har du det i deg.

120
00:04:54,000 --> 00:04:56,000
Det som understøtter denne skammen,

121
00:04:56,000 --> 00:04:58,000
denne følelsen av "jeg er ikke bra nok,"

122
00:04:58,000 --> 00:05:00,000
en følelse vi alle kjenner til:

123
00:05:00,000 --> 00:05:02,000
"Jeg er ikke perfekt nok. Jeg er ikke tynn nok,

124
00:05:02,000 --> 00:05:04,000
rik nok, pen nok, smart nok,

125
00:05:04,000 --> 00:05:06,000
eksponert nok."

126
00:05:06,000 --> 00:05:08,000
Det som understøttet dette

127
00:05:08,000 --> 00:05:11,000
var en uutholdelig sårbarhet,

128
00:05:11,000 --> 00:05:13,000
denne ideen om

129
00:05:13,000 --> 00:05:15,000
at for å få tilknytning til å skje,

130
00:05:15,000 --> 00:05:18,000
må vi tillate oss å bli sett,

131
00:05:18,000 --> 00:05:20,000
virkelig sett.

132
00:05:20,000 --> 00:05:23,000
Og dere vet hva jeg synes om sårbarhet. Jeg hater sårbarhet.

133
00:05:23,000 --> 00:05:25,000
Så jeg tenkte, at dette er min sjanse

134
00:05:25,000 --> 00:05:28,000
til å slå den tilbake med min målestav.

135
00:05:28,000 --> 00:05:31,000
Jeg tar jobben, jeg skal skjønne dette og få orden på det,

136
00:05:31,000 --> 00:05:34,000
jeg skal bruke et år, jeg skal dekonstruere skammen totalt,

137
00:05:34,000 --> 00:05:36,000
jeg skal finne ut hvordan sårbarhet fungerer,

138
00:05:36,000 --> 00:05:39,000
og jeg skal overvinne den.

139
00:05:39,000 --> 00:05:42,000
Så jeg var klar, og veldig entusiastisk.

140
00:05:44,000 --> 00:05:46,000
Og som dere vet, det endte ikke bra.

141
00:05:46,000 --> 00:05:49,000
(Latter)

142
00:05:49,000 --> 00:05:51,000
Dere vet det.

143
00:05:51,000 --> 00:05:53,000
Jeg kunne ha fortalt dere masse om skam,

144
00:05:53,000 --> 00:05:55,000
men da måtte jeg ha lånt alle andre sin tid.

145
00:05:55,000 --> 00:05:58,000
Men jeg kan fortelle dere hva det koker ned til,

146
00:05:58,000 --> 00:06:01,000
og det er kanskje det viktigste jeg noen gang har lært

147
00:06:01,000 --> 00:06:04,000
i løpet av hele tiåret jeg holdt på med denne forskningen.

148
00:06:04,000 --> 00:06:06,000
Mitt ene år

149
00:06:06,000 --> 00:06:08,000
ble til seks år,

150
00:06:08,000 --> 00:06:10,000
tusenvis av historier,

151
00:06:10,000 --> 00:06:13,000
hundrevis av lange intervjuer, fokusgrupper.

152
00:06:13,000 --> 00:06:15,000
På et tidspunkt sendte folk meg sider fra dagbøkene sine

153
00:06:15,000 --> 00:06:18,000
og sendte meg historiene sine,

154
00:06:18,000 --> 00:06:21,000
tusenvis av biter med data i løpet av seks år.

155
00:06:21,000 --> 00:06:23,000
Og jeg fikk en slags oversikt over det,

156
00:06:23,000 --> 00:06:25,000
Jeg forsto på en måte, dette er hva skam er,

157
00:06:25,000 --> 00:06:27,000
slik fungerer den.

158
00:06:27,000 --> 00:06:29,000
Jeg skrev en bok,

159
00:06:29,000 --> 00:06:31,000
jeg publiserte en teori,

160
00:06:31,000 --> 00:06:34,000
men det var noe som ikke stemte,

161
00:06:34,000 --> 00:06:36,000
og hva det var, er dette:

162
00:06:36,000 --> 00:06:38,000
hvis jeg grovt sett tok de jeg hadde intervjuet

163
00:06:38,000 --> 00:06:41,000
og delte dem inn i mennesker

164
00:06:41,000 --> 00:06:44,000
som virkelig har en følelse av å være verdifull,

165
00:06:44,000 --> 00:06:46,000
for det er det det handler om,

166
00:06:46,000 --> 00:06:48,000
en følelse av å være verdifull,

167
00:06:48,000 --> 00:06:51,000
de har en stor bevissthet om kjærlighet og tilhørighet,

168
00:06:51,000 --> 00:06:53,000
og mennesker som kjemper for det,

169
00:06:53,000 --> 00:06:55,000
og mennesker som alltid lurer på om de er bra nok.

170
00:06:55,000 --> 00:06:57,000
Det fantes kun en variabel

171
00:06:57,000 --> 00:06:59,000
som skilte de menneskene som hadde

172
00:06:59,000 --> 00:07:01,000
en følelse av kjærlighet og tilhørighet

173
00:07:01,000 --> 00:07:03,000
og de menneskene som virkelig kjempet for det.

174
00:07:03,000 --> 00:07:05,000
Og det var at menneskene som hadde

175
00:07:05,000 --> 00:07:07,000
denne følelsen av kjærlighet og tilhørighet

176
00:07:07,000 --> 00:07:10,000
har tro på at de fortjener både kjærlighet og tilhørighet.

177
00:07:10,000 --> 00:07:12,000
Det er det.

178
00:07:12,000 --> 00:07:14,000
De har tro på at de fortjener det.

179
00:07:15,000 --> 00:07:18,000
Og for meg, den vanskelige delen,

180
00:07:18,000 --> 00:07:21,000
av det ene som holder oss utenfor relasjoner,

181
00:07:21,000 --> 00:07:24,000
er vår frykt for at vi ikke er verdt relasjonene,

182
00:07:24,000 --> 00:07:26,000
var noe som, både personlig og profesjonelt,

183
00:07:26,000 --> 00:07:29,000
jeg følte jeg trengte å forstå bedre.

184
00:07:29,000 --> 00:07:32,000
Så det jeg gjorde

185
00:07:32,000 --> 00:07:34,000
var å ta alle intervjuene

186
00:07:34,000 --> 00:07:37,000
hvor jeg så følelsen av å være verdifull, hvor jeg så mennesker som levde på denne måten,

187
00:07:37,000 --> 00:07:40,000
og bare så på disse.

188
00:07:40,000 --> 00:07:42,000
Hva har disse menneskene til felles?

189
00:07:42,000 --> 00:07:44,000
Jeg har en liten kontorrekvisita-avhengighet,

190
00:07:44,000 --> 00:07:47,000
men det er en annen diskusjon.

191
00:07:47,000 --> 00:07:50,000
Jeg hadde et aktomslag, og jeg hadde en tusj,

192
00:07:50,000 --> 00:07:52,000
og jeg tenkte, hva skal jeg kalle denne forskningen?

193
00:07:52,000 --> 00:07:54,000
De første ordene som dukket opp i hodet mitt

194
00:07:54,000 --> 00:07:56,000
var helhjertet.

195
00:07:56,000 --> 00:07:59,000
Dette er helhjertede mennesker, som lever i en slik dyp følelse av å være verdifulle.

196
00:07:59,000 --> 00:08:02,000
Så det er hva jeg skrev på toppen av mappen,

197
00:08:02,000 --> 00:08:04,000
og jeg begynte å se på alle dataene.

198
00:08:04,000 --> 00:08:06,000
Først hadde jeg faktisk en

199
00:08:06,000 --> 00:08:08,000
fire dagers

200
00:08:08,000 --> 00:08:11,000
meget intens dataanalyse

201
00:08:11,000 --> 00:08:14,000
hvor jeg gikk tilbake og så på de ulike intervjuene, de ulike historiene og de ulike hendelsene.

202
00:08:14,000 --> 00:08:17,000
Hva er temaet? Hva er mønsteret?

203
00:08:17,000 --> 00:08:20,000
Ektemannen min forlot byen sammen med barna

204
00:08:20,000 --> 00:08:23,000
fordi jeg går alltid inn i en slik gal Jackson Pollock greie,

205
00:08:23,000 --> 00:08:25,000
hvor jeg bare skriver

206
00:08:25,000 --> 00:08:28,000
og er inne i min forskerboble.

207
00:08:28,000 --> 00:08:30,000
Og her er hva jeg fant ut.

208
00:08:32,000 --> 00:08:34,000
Det de hadde til felles

209
00:08:34,000 --> 00:08:36,000
var en følelse av mot.

210
00:08:36,000 --> 00:08:39,000
Og aller først vil jeg kjapt differensiere mellom mot og tapperhet.

211
00:08:39,000 --> 00:08:41,000
Mot, den opprinnelige definisjonen av mot,

212
00:08:41,000 --> 00:08:43,000
da det først ble tatt i bruk i det engelske språket,

213
00:08:43,000 --> 00:08:46,000
kom det fra det latinske ordet cor, som betyr hjerte,

214
00:08:46,000 --> 00:08:48,000
og den opprinnelige definisjonen

215
00:08:48,000 --> 00:08:51,000
var å kunne fortelle hvem du er med hele ditt hjerte.

216
00:08:51,000 --> 00:08:53,000
Så disse menneskene

217
00:08:53,000 --> 00:08:55,000
hadde ganske enkelt, motet

218
00:08:55,000 --> 00:08:57,000
til å ikke være perfekte.

219
00:08:58,000 --> 00:09:00,000
De hadde medfølelsen

220
00:09:00,000 --> 00:09:03,000
til å være snille mot seg selv først, og så mot andre,

221
00:09:03,000 --> 00:09:06,000
fordi, slik det ser ut, kan vi ikke utøve medfølelse mot andre mennesker

222
00:09:06,000 --> 00:09:09,000
hvis vi ikke kan behandle oss selv bra.

223
00:09:09,000 --> 00:09:11,000
Og til slutt, så hadde de den relasjonen

224
00:09:11,000 --> 00:09:13,000
og -- dette var den vanskelige delen --

225
00:09:13,000 --> 00:09:16,000
som et resultat av autentisitet,

226
00:09:16,000 --> 00:09:19,000
så var disse menneskene villige til å gi slipp på hvem de mente de burde være

227
00:09:19,000 --> 00:09:21,000
for å være den personen de egentlig var,

228
00:09:21,000 --> 00:09:24,000
noe som du absolutt må klare

229
00:09:24,000 --> 00:09:26,000
for å skape relasjoner.

230
00:09:28,000 --> 00:09:30,000
Den andre tingen de hadde til felles

231
00:09:30,000 --> 00:09:32,000
var dette:

232
00:09:35,000 --> 00:09:38,000
De aksepterte sårbarhet fullstendig.

233
00:09:40,000 --> 00:09:43,000
De mente

234
00:09:43,000 --> 00:09:46,000
at det som gjorde dem sårbare

235
00:09:46,000 --> 00:09:48,000
gjorde dem vakre.

236
00:09:50,000 --> 00:09:52,000
De snakket ikke om sårbarhet

237
00:09:52,000 --> 00:09:54,000
som noe komfortabelt,

238
00:09:54,000 --> 00:09:57,000
men heller ikke som om det var uutholdelig,

239
00:09:57,000 --> 00:09:59,000
som jeg hadde hørt i mine tidligere intervjuer.

240
00:09:59,000 --> 00:10:02,000
De snakket bare om det som noe nødvendig.

241
00:10:03,000 --> 00:10:05,000
De snakket om den viljen

242
00:10:05,000 --> 00:10:08,000
til å si "jeg elsker deg" først,

243
00:10:08,000 --> 00:10:11,000
den viljen

244
00:10:11,000 --> 00:10:13,000
til å gjøre noe

245
00:10:13,000 --> 00:10:16,000
hvor det ikke er noen garantier,

246
00:10:16,000 --> 00:10:18,000
den viljen

247
00:10:18,000 --> 00:10:20,000
til å klare å beholde roen når man venter på at legen skal ringe

248
00:10:20,000 --> 00:10:22,000
etter mammografien din.

249
00:10:23,000 --> 00:10:26,000
De er villige til å investere i et forhold

250
00:10:26,000 --> 00:10:29,000
som kanskje ikke kommer til å fungere.

251
00:10:29,000 --> 00:10:32,000
De syntes dette var grunnleggende.

252
00:10:32,000 --> 00:10:35,000
Personlig syntes jeg det var et svik.

253
00:10:35,000 --> 00:10:38,000
Jeg kunne ikke tro at jeg hadde sverget troskap

254
00:10:38,000 --> 00:10:40,000
til forskning, hvor vår jobb er --

255
00:10:40,000 --> 00:10:42,000
vet dere, at definisjonen av forskning

256
00:10:42,000 --> 00:10:45,000
er å kontrollere og forutsi, å studere fenomener,

257
00:10:45,000 --> 00:10:47,000
for den åpenlyse grunnen

258
00:10:47,000 --> 00:10:49,000
å kunne kontrollere og forutsi.

259
00:10:49,000 --> 00:10:51,000
Og nå hadde mitt oppdrag,

260
00:10:51,000 --> 00:10:53,000
for å kunne kontrollere og forutsi,

261
00:10:53,000 --> 00:10:56,000
oppdaget at den riktige måten å leve på er med sårbarhet

262
00:10:56,000 --> 00:10:59,000
og å stoppe å kontrollere og forutsi.

263
00:10:59,000 --> 00:11:02,000
Det førte til et lite sammenbrudd -

264
00:11:02,000 --> 00:11:06,000
(Latter)

265
00:11:06,000 --> 00:11:09,000
- noe som egentlig så mer slik ut.

266
00:11:09,000 --> 00:11:11,000
(Latter)

267
00:11:11,000 --> 00:11:13,000
Og det gjorde det.

268
00:11:13,000 --> 00:11:16,000
Jeg kaller det et sammenbrudd, mens terapauten min kaller det en spirituell oppvåkning.

269
00:11:17,000 --> 00:11:19,000
En spirituell oppvåkning høres bedre ut enn et sammenbrudd,

270
00:11:19,000 --> 00:11:21,000
men jeg forsikrer deg, det var et sammenbrudd.

271
00:11:21,000 --> 00:11:23,000
Så jeg måtte legge vekk forskningsmaterialet mitt og finne en terapaut.

272
00:11:23,000 --> 00:11:26,000
La meg fortelle dere noe: du vet hvem du er

273
00:11:26,000 --> 00:11:29,000
når du ringer vennene dine og sier, "Jeg tror jeg trenger å gå til noen.

274
00:11:29,000 --> 00:11:32,000
Har du noen anbefalinger?"

275
00:11:32,000 --> 00:11:34,000
Fordi ca fem av vennene min sa,

276
00:11:34,000 --> 00:11:36,000
"Oj da. Jeg ville ikke vært din terapaut."

277
00:11:36,000 --> 00:11:39,000
(Latter)

278
00:11:39,000 --> 00:11:41,000
Så jeg spurte, "Hva mener du med det?"

279
00:11:41,000 --> 00:11:44,000
Og de svarer, "Nei, jeg bare sier..

280
00:11:44,000 --> 00:11:46,000
Ikke ta med målebåndet ditt."

281
00:11:46,000 --> 00:11:49,000
"Ok..," svarte jeg.

282
00:11:51,000 --> 00:11:53,000
Så jeg fant en terapeut.

283
00:11:53,000 --> 00:11:56,000
I mitt første møte med henne, Diana,

284
00:11:56,000 --> 00:11:58,000
tok jeg med meg listen min

285
00:11:58,000 --> 00:12:01,000
om hvordan de helhjertede lever, og satte meg ned.

286
00:12:01,000 --> 00:12:03,000
Hun spurte, "Hvordan har du det?"

287
00:12:03,000 --> 00:12:06,000
Og jeg svarte, "Storartet. Jeg er ok."

288
00:12:06,000 --> 00:12:08,000
"Hva er det som skjer?" spurte hun.

289
00:12:08,000 --> 00:12:11,000
Og dette er en terapeut som går til andre terapeuter,

290
00:12:11,000 --> 00:12:13,000
fordi vi må gå til slike,

291
00:12:13,000 --> 00:12:16,000
fordi de er god på dette med pisspreik.

292
00:12:16,000 --> 00:12:18,000
(Latter)

293
00:12:18,000 --> 00:12:20,000
Så jeg sa,

294
00:12:20,000 --> 00:12:22,000
"Her er greien, jeg strever."

295
00:12:22,000 --> 00:12:24,000
"Hva er det du strever med?" spurte hun.

296
00:12:24,000 --> 00:12:27,000
Og jeg sa, "Vel, fordi jeg har et sårbarhetsproblem.

297
00:12:27,000 --> 00:12:30,000
Og jeg vet at sårbarhet er nøkkelen

298
00:12:30,000 --> 00:12:32,000
til skam og frykt

299
00:12:32,000 --> 00:12:34,000
og vår kamp for å føle oss verdifull,

300
00:12:34,000 --> 00:12:37,000
men det virker som at det også er utgangspunktet

301
00:12:37,000 --> 00:12:40,000
for glede, kreativitet,

302
00:12:40,000 --> 00:12:42,000
tilhørighet og kjærlighet.

303
00:12:42,000 --> 00:12:44,000
Og jeg tror jeg har ett problem,

304
00:12:44,000 --> 00:12:47,000
og jeg trenger litt hjelp."

305
00:12:47,000 --> 00:12:49,000
Og så sier jeg, "Men nå skal du høre,

306
00:12:49,000 --> 00:12:51,000
ikke noe familie greier,

307
00:12:51,000 --> 00:12:53,000
ikke noe barndomstull."

308
00:12:53,000 --> 00:12:55,000
(Latter)

309
00:12:55,000 --> 00:12:58,000
"Jeg bare trenger noen strategier."

310
00:12:58,000 --> 00:13:02,000
(Latter)

311
00:13:02,000 --> 00:13:05,000
(Applaus)

312
00:13:05,000 --> 00:13:07,000
Takk.

313
00:13:09,000 --> 00:13:12,000
Så gjør hun slik som dette.

314
00:13:12,000 --> 00:13:14,000
(Latter)

315
00:13:14,000 --> 00:13:17,000
Og jeg sier, "Det er ille, er det ikke?"

316
00:13:17,000 --> 00:13:20,000
Og hun svarer, "Det er verken bra eller dårlig."

317
00:13:20,000 --> 00:13:22,000
(Latter)

318
00:13:22,000 --> 00:13:24,000
"Det bare er hva det er."

319
00:13:24,000 --> 00:13:27,000
Og jeg svarer, "Å herregud, dette kommer til å bli skikkelig kjipt."

320
00:13:27,000 --> 00:13:30,000
(Latter)

321
00:13:30,000 --> 00:13:32,000
Og det gjorde det, og det gjorde ikke.

322
00:13:32,000 --> 00:13:35,000
Og det tok ca et år.

323
00:13:35,000 --> 00:13:37,000
Og dere vet hvordan det er noen folk

324
00:13:37,000 --> 00:13:40,000
som, når de skjønner at sårbarhet og ømhet er viktig,

325
00:13:40,000 --> 00:13:43,000
så gir de seg over og lar seg blir overmannet av det.

326
00:13:43,000 --> 00:13:45,000
A: det er ikke meg,

327
00:13:45,000 --> 00:13:48,000
og B: jeg gidder ikke være venner med slike folk engang.

328
00:13:48,000 --> 00:13:51,000
(Latter)

329
00:13:51,000 --> 00:13:54,000
For meg var det en årelang kamp.

330
00:13:54,000 --> 00:13:56,000
Det var et bikkjeslagsmål.

331
00:13:56,000 --> 00:13:58,000
Sårbarheten skubbet, og jeg skubbet tilbake.

332
00:13:58,000 --> 00:14:01,000
Jeg tapte kampen,

333
00:14:01,000 --> 00:14:03,000
men vant sannsynligvis livet mitt tilbake.

334
00:14:03,000 --> 00:14:05,000
Så da gikk jeg tilbake til forskningen

335
00:14:05,000 --> 00:14:07,000
og brukte de neste par årene

336
00:14:07,000 --> 00:14:10,000
på å virkelig forstå hva de helhjertede,

337
00:14:10,000 --> 00:14:12,000
hva valg de tok,

338
00:14:12,000 --> 00:14:14,000
og hva det var vi egentlig gjorde

339
00:14:14,000 --> 00:14:16,000
med denne sårbarheten.

340
00:14:16,000 --> 00:14:18,000
Hvorfor strever vi slik med det?

341
00:14:18,000 --> 00:14:21,000
Er jeg alene med å streve med sårbarhet?

342
00:14:21,000 --> 00:14:23,000
Nei.

343
00:14:23,000 --> 00:14:25,000
Så dette er hva jeg har lært.

344
00:14:26,000 --> 00:14:29,000
Vi bedøver sårbarheten -

345
00:14:29,000 --> 00:14:31,000
når vi venter på telefonen.

346
00:14:31,000 --> 00:14:33,000
Det var interessant, jeg la ut noe på Twitter og Facebook

347
00:14:33,000 --> 00:14:35,000
hvor det stod, "Hvordan vil du definere sårbarhet?

348
00:14:35,000 --> 00:14:37,000
Hva får deg til å føle deg sårbar?"

349
00:14:37,000 --> 00:14:40,000
Og innen en og en halv time hadde jeg fått 150 svar.

350
00:14:40,000 --> 00:14:42,000
Fordi jeg ville vite

351
00:14:42,000 --> 00:14:44,000
hva som var der ute.

352
00:14:45,000 --> 00:14:47,000
Å måtte spørre ektemannen min om hjelp,

353
00:14:47,000 --> 00:14:50,000
fordi jeg er syk, og vi er nygift;

354
00:14:50,000 --> 00:14:53,000
å ta initiativ til sex med ektemannen min;

355
00:14:53,000 --> 00:14:55,000
å ta initiativ til sex med konen min;

356
00:14:55,000 --> 00:14:58,000
å bli avvist; å be noen ut på et stevnemøte;

357
00:14:58,000 --> 00:15:00,000
å vente på at legen skal ringe tilbake;

358
00:15:00,000 --> 00:15:03,000
få sparken; å gi noen sparken -

359
00:15:03,000 --> 00:15:05,000
dette er verdenen vi lever i.

360
00:15:05,000 --> 00:15:08,000
Vi lever i en sårbar verden.

361
00:15:08,000 --> 00:15:10,000
Og en av måtene vi takler det på

362
00:15:10,000 --> 00:15:12,000
er å bedøve sårbarheten.

363
00:15:12,000 --> 00:15:14,000
Og jeg tror det er bevis --

364
00:15:14,000 --> 00:15:16,000
og det er ikke den eneste grunnen til at dette beviset finnes,

365
00:15:16,000 --> 00:15:18,000
men jeg tror det er en stor del av det,

366
00:15:18,000 --> 00:15:22,000
vi er den mest forgjeldete,

367
00:15:22,000 --> 00:15:25,000
overvektige,

368
00:15:25,000 --> 00:15:28,000
avhengige og medisinerte

369
00:15:28,000 --> 00:15:30,000
voksengenerasjonen i Amerikas historie.

370
00:15:33,000 --> 00:15:36,000
Problemet er, og dette lærte jeg fra forskningen,

371
00:15:36,000 --> 00:15:39,000
at du kan ikke selektivt bedøve følelser.

372
00:15:40,000 --> 00:15:43,000
Du kan ikke si at dette er det negative.

373
00:15:43,000 --> 00:15:45,000
Dette er sårbarhet, dette er sorg, dette er skam,

374
00:15:45,000 --> 00:15:47,000
dette er frykt, dette er skuffelse.

375
00:15:47,000 --> 00:15:49,000
Jeg vil ikke føle noe av dette.

376
00:15:49,000 --> 00:15:52,000
Jeg tar meg et par øl og en muffins med banan- og nøttesmak.

377
00:15:52,000 --> 00:15:54,000
(Latter)

378
00:15:54,000 --> 00:15:56,000
Jeg ønsker ikke å føle dette.

379
00:15:56,000 --> 00:15:58,000
Og jeg vet at det er en gjenkjennende latter.

380
00:15:58,000 --> 00:16:01,000
Det er jobben min å trenge inn i deres liv.

381
00:16:01,000 --> 00:16:03,000
Gud.

382
00:16:03,000 --> 00:16:05,000
(Latter)

383
00:16:05,000 --> 00:16:08,000
Du kan ikke bedøve de vanskelige følelsene

384
00:16:08,000 --> 00:16:10,000
uten også å bedøve og påvirke andre følelser.

385
00:16:10,000 --> 00:16:12,000
Du kan ikke selektivt bedøve.

386
00:16:12,000 --> 00:16:15,000
Så når vi bedøver noen,

387
00:16:15,000 --> 00:16:17,000
så bedøver vi glede,

388
00:16:17,000 --> 00:16:19,000
vi bedøver takknemlighet,

389
00:16:19,000 --> 00:16:21,000
vi bedøver følelsen av lykke.

390
00:16:21,000 --> 00:16:24,000
Og når vi føler oss skikkelig forferdelig,

391
00:16:24,000 --> 00:16:26,000
og vi leter etter mål og mening,

392
00:16:26,000 --> 00:16:28,000
og da føler vi oss sårbare,

393
00:16:28,000 --> 00:16:31,000
og da tar vi oss et par øl og en banan- og nøttesmak muffins.

394
00:16:31,000 --> 00:16:34,000
Og det blir en farlig sirkel.

395
00:16:36,000 --> 00:16:39,000
En av de tingene som jeg tror vi trenger å tenke over

396
00:16:39,000 --> 00:16:41,000
er hvorfor og hvordan vi bedøver.

397
00:16:41,000 --> 00:16:44,000
Og det trenger ikke bare gjelde avhengighet.

398
00:16:44,000 --> 00:16:46,000
Den andre tingen vi gjør

399
00:16:46,000 --> 00:16:49,000
er at vi tar alt som er usikkert og gjør det til noe sikkert.

400
00:16:50,000 --> 00:16:53,000
Religion har gått fra en tro på skjebne og mysterium

401
00:16:53,000 --> 00:16:55,000
til sikkerhet.

402
00:16:55,000 --> 00:16:58,000
Jeg har rett, du har feil. Hold kjeft.

403
00:16:58,000 --> 00:17:00,000
Det er det.

404
00:17:00,000 --> 00:17:02,000
Bare sikkerhet.

405
00:17:02,000 --> 00:17:04,000
Jo reddere vi er, jo mer sårbare er vi,

406
00:17:04,000 --> 00:17:06,000
jo mer redde er vi.

407
00:17:06,000 --> 00:17:08,000
Det er slik politikk er blitt i dag.

408
00:17:08,000 --> 00:17:10,000
Det er ingen diskurs lengre.

409
00:17:10,000 --> 00:17:12,000
Det er ingen samtaler.

410
00:17:12,000 --> 00:17:14,000
Det er bare anklager.

411
00:17:14,000 --> 00:17:17,000
Vet dere hvordan skyld er beskrevet i forskningen?

412
00:17:17,000 --> 00:17:20,000
En måte å fordele smerte og ubehageligheter.

413
00:17:21,000 --> 00:17:23,000
Vi skaper det perfekte.

414
00:17:23,000 --> 00:17:26,000
Hvis det er noen som ønsker at livet deres skal se slik ut, så er det meg,

415
00:17:26,000 --> 00:17:28,000
men det fungerer ikke.

416
00:17:28,000 --> 00:17:30,000
Fordi det vi gjør, er å ta fett fra rumpene våre

417
00:17:30,000 --> 00:17:32,000
og stappe det i kinnene.

418
00:17:32,000 --> 00:17:35,000
(Latter)

419
00:17:35,000 --> 00:17:37,000
Noe som jeg håper at om hundre år

420
00:17:37,000 --> 00:17:39,000
folk vil se tilbake på og tenke, "Utrolig!"

421
00:17:39,000 --> 00:17:41,000
(Latter)

422
00:17:41,000 --> 00:17:43,000
Og det farligste vi gjør er å perfeksjonere

423
00:17:43,000 --> 00:17:45,000
våre barn.

424
00:17:45,000 --> 00:17:47,000
La meg fortelle dere hva vi tenker om barn.

425
00:17:47,000 --> 00:17:50,000
De er klare for kamp når de kommer hit.

426
00:17:50,000 --> 00:17:53,000
Og når du holder de perfekte små babyene i armene dine,

427
00:17:53,000 --> 00:17:55,000
så er ikke vår jobb å si, "Se på henne, hun er perfekt.

428
00:17:55,000 --> 00:17:57,000
Min jobb er bare å la henne forbli perfekt,

429
00:17:57,000 --> 00:18:00,000
å sikre at hun er på tennislaget innen femte klasse og Yale innen syvende."

430
00:18:00,000 --> 00:18:02,000
Det er ikke vår jobb.

431
00:18:02,000 --> 00:18:04,000
Vår jobb er å se og si,

432
00:18:04,000 --> 00:18:07,000
"Vet du hva? Du er ikke perfekt, og du er dømt til å måtte streve,

433
00:18:07,000 --> 00:18:09,000
men du fortjener kjærlighet og tilhørighet."

434
00:18:09,000 --> 00:18:11,000
Det er vår jobb.

435
00:18:11,000 --> 00:18:13,000
Vis meg en generasjon som er blitt oppdradd slik,

436
00:18:13,000 --> 00:18:16,000
og jeg tror vi vil se slutten på de problemene vi ser i dag.

437
00:18:16,000 --> 00:18:20,000
Vi later som at det vi gjør

438
00:18:20,000 --> 00:18:23,000
ikke påvirker folk.

439
00:18:23,000 --> 00:18:25,000
Vi gjør det i våre private liv.

440
00:18:25,000 --> 00:18:27,000
Vi gjør det i bedriften,

441
00:18:27,000 --> 00:18:29,000
om det så er å trekke seg ut, oljesøl,

442
00:18:29,000 --> 00:18:31,000
en tilbakekalling,

443
00:18:31,000 --> 00:18:33,000
vi later som at det vi gjør

444
00:18:33,000 --> 00:18:36,000
ikke har en stor påvirkning på andre mennesker.

445
00:18:36,000 --> 00:18:39,000
Til bedrifter ville jeg ha sagt at dette er ikke de første prøvelsene våre, folkens.

446
00:18:40,000 --> 00:18:42,000
Vi trenger bare at dere er autentiske og ekte

447
00:18:42,000 --> 00:18:44,000
og sier, "Vi beklager.

448
00:18:44,000 --> 00:18:47,000
Vi skal fikse det."

449
00:18:50,000 --> 00:18:52,000
Men det finnes en annen måte, og den vil jeg avslutte med.

450
00:18:52,000 --> 00:18:54,000
Dette er hva jeg har funnet ut:

451
00:18:54,000 --> 00:18:56,000
for å la oss selv bli sett,

452
00:18:56,000 --> 00:18:58,000
virkelig sett,

453
00:18:58,000 --> 00:19:01,000
å vise vår sårbarhet,

454
00:19:01,000 --> 00:19:03,000
å elske med hele vårt hjerte,

455
00:19:03,000 --> 00:19:05,000
selv om det ikke er noen garantier,

456
00:19:05,000 --> 00:19:07,000
og det er det vanskelige.

457
00:19:07,000 --> 00:19:10,000
Og som mor kan jeg fortelle deg at det er enormt vanskelig,

458
00:19:12,000 --> 00:19:15,000
å utøve takknemlighet og glede

459
00:19:15,000 --> 00:19:17,000
i de øyeblikkene fylt av frykt,

460
00:19:17,000 --> 00:19:19,000
når vi lurer, "Kan jeg elske deg så mye?

461
00:19:19,000 --> 00:19:21,000
Kan jeg tro på dette så lidenskapelig?

462
00:19:21,000 --> 00:19:24,000
Kan jeg brenne så mye for dette?"

463
00:19:24,000 --> 00:19:26,000
Bare å kunne stoppe opp og, i stedet for å krisemaksimere hva som kan skje,

464
00:19:26,000 --> 00:19:29,000
heller si, "Jeg er så takknemlig,

465
00:19:29,000 --> 00:19:32,000
fordi det å føle en slik sårbarhet betyr at jeg lever."

466
00:19:33,000 --> 00:19:36,000
Og helt til slutt, noe som jeg tror kanskje er det viktigste,

467
00:19:36,000 --> 00:19:39,000
er å tro på at man er nok.

468
00:19:39,000 --> 00:19:41,000
Fordi jeg tror at hvis man jobber med et utgangspunkt

469
00:19:41,000 --> 00:19:44,000
som sier: "Jeg er nok,"

470
00:19:45,000 --> 00:19:48,000
da stopper vi å skrike og begynner å lytte.

471
00:19:49,000 --> 00:19:51,000
Vi er snillere og mer omtenksom mot menneskene rundt oss,

472
00:19:51,000 --> 00:19:54,000
og vi er snillere og mer omtenksom mot oss selv.

473
00:19:54,000 --> 00:19:56,000
Det var det jeg hadde. Takk skal dere ha.

474
00:19:56,000 --> 00:19:59,000
(Applaus)