Å hjelpe andre gjør oss lykkeligere - men det kommer an på hvordan vi gjør det
-
0:01 - 0:04Så, jeg har en ganske morsom jobb,
-
0:04 - 0:07som er å finne ut
hva som gjør mennesker lykkelige. -
0:08 - 0:12Det er så morsomt
at det nesten virker litt tullete, -
0:12 - 0:15spesielt i en tid hvor vi blir konfrontert
-
0:15 - 0:17med noen virkelig deprimerende overskrifter.
-
0:18 - 0:22Men det viser seg at å studere lykke
kanskje er en nøkkel -
0:22 - 0:26til å løse noen av de tøffeste
problemene vi står overfor. -
0:27 - 0:31Det har tatt meg nesten et tiår
å finne ut av dette. -
0:32 - 0:33Ganske tidlig i karrieren min,
-
0:33 - 0:37publiserte jeg en artikkel i "Science"
sammen med mine samarbeidspartnere, -
0:37 - 0:40som het "Å bruke penger på andre fremmer lykke."
-
0:40 - 0:43Jeg var veldig sikker på konklusjonen,
-
0:43 - 0:45med unntak av én ting:
-
0:45 - 0:49den virket ikke å gjelde for meg.
-
0:49 - 0:50(Latter)
-
0:50 - 0:52Jeg gav nesten aldri penger til veldedighet,
-
0:52 - 0:53og når jeg gjorde det,
-
0:53 - 0:56så følte jeg ikke den varme følelsen
som jeg forventet. -
0:57 - 1:03Så, jeg startet å undre på om kanskje
det var noe feil med forskningen min -
1:03 - 1:06eller noe feil med meg.
-
1:07 - 1:13Min egen mangel på følelsesmessig respons
til å gi var spesielt forvirrende -
1:13 - 1:19fordi mine oppfølgingsstudier avslørte
at til og med små barn viste glede -
1:19 - 1:20av å gi til andre.
-
1:21 - 1:25I et eksperiment, brakte kollegaene mine
Kiley Hamling, Lara Akning og jeg -
1:25 - 1:28barn på litt under to år til laben.
-
1:28 - 1:30Nå, som du kanskje kan forestille deg,
-
1:30 - 1:34måtte vi jobbe med en ressurs
som småbarn virkelig bryr seg om, -
1:34 - 1:38så vi brukte småbarns motstykke til gull,
-
1:38 - 1:40altså, Gullfisk-kjeks.
-
1:40 - 1:41(Latter)
-
1:41 - 1:45Vi gav barn en uventet gave
av Gullfisk til dem selv -
1:45 - 1:48og en mulighet til å gi bort
noen av Gullfiskene -
1:48 - 1:50til en dukke som het "Monkey".
-
1:50 - 1:53(Video)
Forsker: Jeg fant enda flere godbiter, -
1:53 - 1:55og jeg skal gi alle sammen til deg.
-
1:55 - 1:58Barn: Åh. Takk.
-
1:59 - 2:01Forsker: Men, vet du hva,
jeg ser ikke flere godbiter. -
2:01 - 2:03Kan du gi en til Monkey?
-
2:04 - 2:06Barn: Ja.
Forsker: Ja? -
2:07 - 2:08Barn: Ja.
-
2:13 - 2:14Her.
-
2:14 - 2:18Forsker: Åh, nam. Mmm.
-
2:19 - 2:20Barn: Helt borte, han spiste den.
-
2:22 - 2:26Så, trente vi forskningsassistenter
til å se disse videoene -
2:26 - 2:28og kode småbarns emosjonelle respons.
-
2:28 - 2:31Selvfølgelig, vi fortalte dem ikke
våre hypoteser. -
2:31 - 2:34Dataene avslørte at småbarn
var ganske lykkelige -
2:34 - 2:37når de fikk en haug med
Gullfisk for seg selv, -
2:37 - 2:39men de var faktisk enda lykkeligere
-
2:39 - 2:42når de fikk muligheten til å gi bort
noen av Gullfiskene. -
2:42 - 2:47Og denne varme gløden av å gi
vedvarer inn i voksenlivet. -
2:47 - 2:51Da vi analyserte undersøkelser
fra mer enn 200 000 voksne -
2:51 - 2:53over hele verden,
-
2:53 - 2:56så vi at nesten en tredjedel
av verdens befolkning -
2:56 - 3:00meldte å ha gitt i det minste litt penger
til veldedighet den siste måneden. -
3:01 - 3:05Forunderlig nok, i hver
store region i verden -
3:05 - 3:09var folk som gav penger til veldedighet
lykkeligere enn de som ikke gjorde det, -
3:09 - 3:13selv etter å ha tatt hensyn til
deres egen økonomiske situasjon. -
3:14 - 3:16Og denne korrelasjonen var ikke ubetydelig.
-
3:17 - 3:19Det virket som å gi til veldedighet
-
3:19 - 3:21utgjorde omtrent denne samme
forskjellen i lykke -
3:21 - 3:24som å ha dobbel så stor inntekt.
-
3:26 - 3:28Så, som forsker,
-
3:28 - 3:31hvis du er heldig nok
til å komme over en effekt -
3:31 - 3:35som gjentar seg over hele verden
i barn så vel som voksne, -
3:35 - 3:37begynner du å lure.
-
3:37 - 3:39Kan dette være en del av menneskets natur?
-
3:40 - 3:44Vi vet at glede
forsterker adaptiv atferd -
3:44 - 3:46slik som å spise og ha sex
-
3:46 - 3:49som hjelper å bevare arten vår,
-
3:49 - 3:54og det virket på meg som at å gi
kunne være en av disse atferdene. -
3:55 - 3:57Jeg var veldig begeistret over disse ideene,
-
3:57 - 4:00og jeg skrev om dem i "New York Times."
-
4:00 - 4:03En av dem som leste denne artikkelen
-
4:03 - 4:04var min regnskapsfører.
-
4:04 - 4:07(Latter)
-
4:07 - 4:08Ja.
-
4:08 - 4:13Ved skatteoppgjøret,
satt jeg rett overfor ham, -
4:13 - 4:16og så på hvordan han sakte trommet pennen
-
4:16 - 4:18på linjen for veldedighet
i skattemeldingen min -
4:18 - 4:20med et uttrykk av
-
4:20 - 4:23dårlig skjult misbilligelse.
-
4:23 - 4:25(Latter)
-
4:25 - 4:30Til tross for å ha bygget min karriere
på å vise hvor godt det føles å gi, -
4:30 - 4:33så gjorde jeg faktisk veldig lite av det.
-
4:33 - 4:36Så jeg bestemte meg for å gi mer.
-
4:37 - 4:39På den tiden,
-
4:39 - 4:43var fryktelige historier om
den syriske flyktningekrisen -
4:43 - 4:44overalt.
-
4:45 - 4:46Jeg ønsket virkelig å hjelpe,
-
4:46 - 4:49så jeg tok frem bankkortet mitt.
-
4:49 - 4:54Jeg visste at mine donasjoner sannsynligvis
ville utgjøre en forskjell for noen et sted, -
4:54 - 4:57men å gå til nettsiden til
en virkningsfull veldedig stiftelse -
4:57 - 5:00og legge inn kortnummeret mitt
-
5:00 - 5:02føltes likevel ikke som nok.
-
5:03 - 5:07Det var da jeg lærte om the Group of Five.
-
5:08 - 5:11Den canadiske staten
lar hvilke som helst fem canadiere -
5:11 - 5:14sponse en flyktningfamilie privat.
-
5:15 - 5:18Du må skaffe nok penger
til å forsørge familien -
5:18 - 5:20deres første år i Canada,
-
5:20 - 5:24og så tar de bokstavelig talt
et fly til din by. -
5:25 - 5:28En av de tingene som jeg synes er så kult
med dette programmet -
5:28 - 5:31er at ingen har lov til å gjøre det alene.
-
5:31 - 5:33Og istedenfor en Group of Five,
-
5:33 - 5:36slo vi oss sammen med en
samfunnsorganisasjon -
5:36 - 5:39og utgjorde en gruppe på 25.
-
5:40 - 5:43Etter nesten to år
med papirarbeid og venting, -
5:44 - 5:46fikk vi vite at familien vår
ville ankomme Vancouver -
5:46 - 5:48innen seks uker.
-
5:49 - 5:51De hadde fire sønner og en datter,
-
5:51 - 5:54så vi fortet oss med
å finne et bosted til dem. -
5:55 - 5:57Vi var heldige og fant et hus til dem,
-
5:57 - 5:59men det trengte en del arbeid.
-
5:59 - 6:02Så vennene mine kom dit
på ettermiddager og helger -
6:02 - 6:05og malte og vasket,
og monterte møbler. -
6:06 - 6:07Da den store dagen kom,
-
6:07 - 6:11fylte vi kjøleskapet deres
med melk og frisk frukt -
6:11 - 6:14og dro til flyplassen
for å møte familien vår. -
6:14 - 6:18Det var litt overveldende for alle,
-
6:18 - 6:20spesielt for fireåringen.
-
6:21 - 6:24Moren hans ble gjenforent med søsteren sin
-
6:24 - 6:27som hadde kommet til Canada tidligere
gjennom det samme programmet. -
6:27 - 6:31De hadde ikke sett hverandre på 15 år.
-
6:32 - 6:38Når du hører at mer enn 5,6 millioner
flyktninger har flyktet fra Syria, -
6:38 - 6:40står du overfor en tragedie
-
6:40 - 6:45som menneskehjernen ikke helt har
utviklet seg til å forstå. -
6:45 - 6:47Det er så abstrakt.
-
6:49 - 6:52Før, om noen av oss hadde blitt spurt om
å donere 15 timer i måneden -
6:52 - 6:55for å hjelpe til med flyktningekrisen,
-
6:55 - 6:57ville vi sannsynligvis si nei.
-
6:58 - 7:01Men så fort vi tok familien vår
til deres nye hjem i Vancouver, -
7:01 - 7:03innså vi alle det samme:
-
7:03 - 7:07vi ville gjøre det som trengtes
for å hjelpe dem å være lykkelige. -
7:08 - 7:14Denne opplevelsen fikk meg til å tenke
litt dypere om forskningen min. -
7:14 - 7:15Tilbake på laben min
-
7:15 - 7:18hadde vi sett at fordelene ved å gi økte
-
7:18 - 7:22når folk følte en ekte forbindelse
med dem som de hjalp -
7:22 - 7:25og enkelt kunne forestille seg
forskjellen de utgjorde -
7:25 - 7:26i disse menneskenes liv.
-
7:27 - 7:29For eksempel, i ett eksperiment,
-
7:29 - 7:32gav vi deltakerne en mulighet
til å donere noen kroner -
7:32 - 7:35til enten UNICEF eller Spread the Net.
-
7:35 - 7:37Vi valgte disse organisasjonene
med vilje -
7:37 - 7:41fordi de var partnere og delte
det samme viktige målet -
7:41 - 7:42å fremme barns helse.
-
7:44 - 7:48Men jeg tror UNICEF er
en så stor, bred organisasjon -
7:48 - 7:50at det er kan være vanskelig
å forestille seg -
7:50 - 7:54hvordan ens egen lille donasjon
utgjør en forskjell. -
7:54 - 7:59Spread the Net, derimot,
gir donorene et konkret løfte: -
7:59 - 8:01for hver 10 dollar donert
-
8:01 - 8:05sørger de for et myggnett
for å beskytte et barn for malaria. -
8:05 - 8:09Vi så at jo mer penger
folk gav til Spread the Net, -
8:09 - 8:12jo lykkeligere rapporterte de
å føle seg etterpå. -
8:13 - 8:17Derimot, var denne følelsesmessige
gjengjeldelsen på investeringen -
8:17 - 8:21nesten helt eliminert
da folk gav penger til UNICEF. -
8:22 - 8:26Så, dette indikerer at å bare
gi penger til en verdifull organisasjon -
8:26 - 8:28ikke alltid er nok.
-
8:28 - 8:30Du må kunne forestille deg
-
8:30 - 8:34hvordan, eksakt, dine penger
vil utgjøre en forskjell. -
8:35 - 8:39Selvsagt, programmet the Group of Five
tar denne ideen til et helt annet nivå. -
8:40 - 8:41Da vi først startet dette prosjektet,
-
8:41 - 8:45snakket vi om når
flyktningene ville ankomme. -
8:45 - 8:49Nå, refererer vi bare til dem
som familien vår. -
8:49 - 8:51Nylig tok vi med oss barna
for å gå på skøyter -
8:51 - 8:55og senere på dagen
spurte min seksåring, Oliver, -
8:55 - 8:58"Mamma, hvem er det eldste
barnet i familien vår?" -
8:59 - 9:03Jeg antok at han snakket om
hans mengde søskenbarn, -
9:03 - 9:05og han snakket om dem,
-
9:05 - 9:07men også om vår syriske familie.
-
9:08 - 9:10Etter at familien vår ankom
-
9:10 - 9:14har så mange folk og organisasjoner
tilbudt seg å hjelpe -
9:14 - 9:17og sørge for alt fra
gratis tannfyllinger -
9:17 - 9:19til sommerleirer.
-
9:20 - 9:24Det har fått meg til å se det gode
som finnes i samfunnet vårt. -
9:25 - 9:27Takket være en donasjon,
-
9:27 - 9:29fikk barna dra på sykkelleir,
-
9:29 - 9:31og hver ukedag,
-
9:31 - 9:34prøvde en fra gruppen å være der
for å heie på dem. -
9:35 - 9:36Jeg var tilfeldigvis der
-
9:36 - 9:38dagen da støttehjulene
skulle komme av -
9:38 - 9:42og jeg kan fortelle deg at fireåringen
ikke syntes det var noen god idé. -
9:43 - 9:46Så jeg gikk for å snakke til ham
-
9:46 - 9:49om de langsiktige fordelene
ved å sykle uten støttehjul. -
9:49 - 9:52(Latter)
-
9:52 - 9:56Så husket jeg at han var fire år
og såvidt kunne engelsk. -
9:56 - 10:00Så jeg gikk tilbake til et ord
han helt sikkert kjente: -
10:00 - 10:01iskrem.
-
10:02 - 10:05Du prøver uten støttehjul,
jeg kjøper iskrem til deg. -
10:05 - 10:07Dette var det neste som skjedde.
-
10:08 - 10:10(Video) ED: Ja. Ja!
-
10:10 - 10:11Barn: Jeg skal prøve.
-
10:12 - 10:13ED: Herregud! Se på deg!
-
10:13 - 10:16(Hylende) Se på deg!
Du klarer det helt alene! -
10:16 - 10:18(Publikum) (Latter)
-
10:18 - 10:20(Video) ED: Godt jobbet!
-
10:20 - 10:22(Publikum) (Latter)
-
10:22 - 10:26(Applaus)
-
10:26 - 10:32Så dette er den typen hjelp
som mennesker har utviklet for å like, -
10:32 - 10:34men i 40 år,
-
10:34 - 10:36var Canada det eneste landet i verden
-
10:37 - 10:40som tillot private innbyggere
å sponse flyktninger. -
10:41 - 10:43Så --Canada
-
10:43 - 10:45(Applaus)
-
10:45 - 10:46Er ganske fantastisk.
-
10:47 - 10:51Nå starter Australia og UK
tilsvarende programmer. -
10:52 - 10:55Bare forestill deg hvor annerledes
flyktningekrisen ville se ut -
10:55 - 10:58om flere land gjorde dette mulig.
-
10:59 - 11:03Å skape denne typen meningsfulle
tilknytninger mellom mennesker -
11:03 - 11:06sørger for en mulighet
til å takle utfordringer -
11:06 - 11:08som virker overveldende.
-
11:08 - 11:13En av disse utfordringene ligger bare
kvartaler fra her hvor jeg står nå, -
11:13 - 11:16på Downtown Eastside i Vancouver.
-
11:16 - 11:20Ifølge noen målinger, er dette det
fattigste postnummeret i Canada. -
11:21 - 11:24Vi debatterte hvorvidt vi
skulle bringe hit en flyktningfamilie -
11:24 - 11:28fordi det allerede er så mange folk
akkurat her som sliter. -
11:28 - 11:30Min venn Evan fortalte meg
at da han var liten -
11:30 - 11:33og foreldrene hans kjørte
gjennom dette nabolaget, -
11:33 - 11:35pleide han å dukke ned i baksetet.
-
11:36 - 11:39Men Evans foreldre
ville aldri ha gjettet -
11:39 - 11:40at da han vokste opp
-
11:40 - 11:43skulle han åpne dørene
til en liten restaurant -
11:43 - 11:47og invitere dette samfunnet inn
for å nyte tre-retters middager. -
11:48 - 11:52Programmet som Evan hjalp til med å bygge
heter "Plenty of Plates," -
11:52 - 11:54og målet er ikke bare
å tilby gratis måltider, -
11:54 - 11:56men å skape øyeblikk av samhørighet
-
11:56 - 12:00mellom mennesker som på annen måte
aldri ville fått øyekontakt. -
12:00 - 12:03Hver kveld,
sponser et lokalt firma middagen -
12:03 - 12:05og sender et team med frivillige
-
12:05 - 12:07som hjelper til med
å lage og servere maten. -
12:08 - 12:13Etterpå, blir restene fordelt
til folk som er på gatene, -
12:13 - 12:15og viktig, det er nok penger igjen
-
12:15 - 12:17til å sørge for tusen gratis lunsjer
for dette samfunnet -
12:17 - 12:19i de påfølgende dagene.
-
12:19 - 12:23Men fordelene med dette programmet
strekker seg lenger enn mat. -
12:24 - 12:28For de frivillige, gir det dem
en mulighet til å engasjere seg i mennesker -
12:28 - 12:31å sette seg ned og høre historiene deres.
-
12:32 - 12:36Etter denne opplevelsen,
endret en frivillig sin reisevei -
12:36 - 12:39slik at istedenfor å unngå
dette nabolaget, -
12:39 - 12:40går han gjennom det
-
12:40 - 12:44mens han smiler og får øyekontakt
når han går forbi kjente ansikt. -
12:45 - 12:49Alle er vi i stand til
å finne glede i å gi. -
12:50 - 12:53Men vi bør ikke forvente at dette
skjer automatisk. -
12:53 - 12:58Å bruke penger for å hjelpe andre,
fremmer ikke nødvendigvis lykke. -
12:58 - 13:01I stedet, kommer det an på
hvordan vi gjør det. -
13:01 - 13:04Og hvis vi vil at folk skal gi mer,
-
13:04 - 13:08må vi bryte med måten vi tenker på
veldedige gaver. -
13:08 - 13:11Vi må skape muligheter til å gi
-
13:11 - 13:14som lar oss sette pris på
vår delte menneskekjærlighet. -
13:15 - 13:17Om noen av dere jobber for
en veldedig organisasjon, -
13:17 - 13:21ikke belønn giverne med
penner og kalendre. -
13:22 - 13:26(Applaus)
-
13:26 - 13:28Belønn dem med muligheten
-
13:28 - 13:32til å se den spesifikke påvirkningen
som dere generøsitet har -
13:32 - 13:36og til å samhandle med menneskene
og samfunnene de hjelper. -
13:38 - 13:42Vi er vant med å tenke at
å gi er noe vi bør gjøre. -
13:42 - 13:44Og det er det.
-
13:45 - 13:47Men ved å tenke på det slik,
-
13:47 - 13:52går vi glipp av en av de beste sidene
ved å være menneske: -
13:52 - 13:56som at vi har utviklet oss
til å finne glede i å hjelpe andre. -
13:57 - 14:02La oss slutte å tenke at å gi
er en moralsk forpliktelse -
14:02 - 14:06og begynne å tenke på det
som en kilde til glede. -
14:07 - 14:08Takk.
-
14:08 - 14:13(Applaus)
- Title:
- Å hjelpe andre gjør oss lykkeligere - men det kommer an på hvordan vi gjør det
- Speaker:
- Elizabeth Dunn
- Description:
-
Forskning viser at å hjelpe andre gjør oss lykkeligere. Men i hennes banebrytende forskning om generøsitet og glede, fant sosialpsykolog Elizabeth Dunn ut at det er en hake: det kommer an på hvordan vi hjelper. Lær hvordan vi kan ha større innflytelse - og høyne vår egen lykke på veien - hvis vi gjør en viktig endring i hvordan vi hjelper andre. "La oss slutte å tenke på å gi som en moralsk forpliktelse og begynne å tenke på det som en kilde til glede, " sier Dunn.
- Video Language:
- English
- Team:
- closed TED
- Project:
- TEDTalks
- Duration:
- 14:29
Martin Hassel approved Norwegian Bokmal subtitles for Helping others makes us happier -- but it matters how we do it | ||
Martin Hassel accepted Norwegian Bokmal subtitles for Helping others makes us happier -- but it matters how we do it | ||
Mari Thomassen edited Norwegian Bokmal subtitles for Helping others makes us happier -- but it matters how we do it |