Tenker du noen gang på hvor viktige havene er i hverdagen vår? Havene dekker to tredjedeler av planeten vår. De sørger for halvparten av oksygenet vi puster. De justerer klimaet vårt. Og de sørger for arbeid og medisin og mat inkludert 20% av proteinet som må til for å føde hele jordens befolkning. Før trodde folk at havene var så enorme at de ikke kunne påvirkes av menneskelig aktivitet. Vel, i dag skal jeg fortelle dere om en alvorlig virkelighet som endrer havene våre, kalt forsuring av hav, eller klimaendringens onde tvilling. Visste du at havene har absorbert 25% av alt det karbondioksidet som vi har sluppet ut i atmosfæren? Nå er dette bare enda en fantastisk tjeneste havene tilbyr, siden karbondioksid er en av drivhusgassene som fører til klimaendringer. Men ettersom vi fortsetter å pumpe mer og mer og mer karbondioksid ut i atmosfæren så blir mer av det løst opp i havene. Og det er dette som endrer havets kjemi. Når karbondioksid oppløses i sjøvann, skjer det en rekke kjemiske reaksjoner. Heldigvis for dere har jeg ikke tid til å gå inn i detaljene i kjemien i dag. Men jeg kan fortelle dere at når mer karbondioksid tas opp i havet går pH-verdien i sjøvannet ned. Og dette betyr kort sagt at det blir en økning i havets surhetsgrad. Hele denne prosessen kalles havforsuring. Det foregår parallelt med klimaendringer. Forskere har overvåket havforsuring i mer enn to tiår. Denne figuren viser en viktig tidsserie fra Hawaii. Den øverste linjen viser en jevn økning av konsentrasjonen av karbondioksid, eller CO2-gass, i atmosfæren. Og dette er et direkte resultat av menneskelig aktivitet. Linjen under viser økning i konsentrasjon av karbondioksid løst i overflaten av havet, som du kan se øker i samme tempo som karbondioksid i atmosfæren helt siden målingene begynte. Den nederste linjen viser endringen i kjemi. Ettersom mer karbondioksid har blitt tatt opp i havet, har pH-verdien i sjøvannet gått ned, hvilket betyr at det har vært en økning i havets surhetsgrad. Også i Irland overvåker forskere havforsuring - forskere ved Marine Institute og NUI Galway. Og vi ser også forsuring i samme tempo som disse hovedstasjonene for havtidsserier rundt om i verden. Så det skjer rett ved dørstokken vår. Jeg vil gi dere et eksempel på hvordan vi samler inn dataene våre for å overvåke et hav i endring. Vi samler inn mange av prøvene våre midt på vinteren. Som du kan tenke deg i Nordatlanteren blir vi møtt med skikkelig ruskevær - så ikke noe for de av dere som blir litt sjøsyke, men vi får inn noen veldig verdifulle data. Vi senker dette instrumentet ned fra siden av skipet, og det er sensorer som er festet på bunnen som kan gi informasjon om det omliggende vannet, som temperatur eller oppløst oksygen. Også kan vi ta sjøvannsprøver i disse store flaskene. Så vi starter på bunnen, som kan være over 4 kilometer ned, rett utenfor kontinentalsokkelen vår, og vi tar prøver ved jevne intervaller, helt opp til overflaten. Vi tar sjøvannet opp på dekk, der vi enten kan analysere det på båten eller på laboratoriet for de ulike kjemiske parameterne. Men hvorfor bry oss? Hvordan kommer havforsuring til å påvirke oss alle? Vel, her er de skremmende fakta. Det har allerede vært en økning i havets surhetsgrad på 26% siden førindustriell tid, hvilket er direkte knyttet til menneskelig aktivitet Dersom vi ikke begynner å bremse utslippene våre av karbondioksid, forventer vi en økning i havets surhetsgrad på 170% ved slutten av dette århundre. Dette er i løpet av våre barns levealder. Denne surgjøringshastigheten er 10 ganger raskere enn noen forsuring av våre hav på mer enn 55 millioner år. Så sjølivet vårt har aldri noen gang opplevd en så hurtig endring. Vi kan bokstavelig talt ikke vite hvordan det vil klare dette. Det var en naturlig forsuringshendelse for millioner av år siden, som var mye saktere enn det vi ser i dag. Og denne sammenfalt med en masseutryddelse av mange marine arter. Så er det det vi har i vente? Vel, kanskje. Studier viser at noen arter faktisk klarer seg veldig bra, men mange responderer negativt. En av de store bekymringene er at når havets surhetsgrad øker så synker konsentrasjonen av karbonationer i sjøvann. Disse ionene er rett og slett byggeklosser for mange marine arter for å lage skjellene deres, for eksempel krabber eller blåskjell, østers. Et annet eksempel er koraller. De trenger også disse karbonat-ionene i sjøvann for å lage korallstrukturen deres for å kunne bygge korallrev. Ettersom havets surhetsgrad øker og konsentrasjonen av karbonat-ioner minker, vil disse artene i første omgang slite med å lage skjellene sine. Ved enda lavere nivåer kan de faktisk begynne å gå i oppløsning. Her er en pteropod, den er kalt en sjøsommerfugl. Og den er en viktig kilde til mat i havet for mange arter, fra krill til laks og helt opp til hvaler. Skjellet til pteropoden ble plassert i sjøvann som holdt en pH lik den vi forventer ved slutten av dette århundret. Etter bare 45 dager ved denne veldig realistiske pHen, kan du se at skjellet nesten har gått fullstendig i oppløsning. Så havforsuring kan virke rett opp gjennom næringskjeden og helt opp på middagstallerkenen vår. Jeg mener, hvem av dere her liker skalldyr? Eller laks? Eller andre fiskearter der kilden til mat i havet kan bli påvirket? Dette er kaldtvannskoraller. Og visste dere at vi faktisk har kaldtvannskoraller i irske farvann, rett utenfor kontinentalsokkelen vår? Og de er svært artsrike, inkludert noen veldig viktige fiskekolonier. Det finnes prognoser som sier at ved slutten av dette århundret vil 70% av alle kjente kaldtvannskoraller i alle hav være omsluttet av sjøvann som løser opp korallstrukturen deres. Det siste eksempelet jeg har er disse friske tropiske korallene. De ble plassert i sjøvann som har pH tilsvarende det vi forventer i 2100. Etter seks måneder har korallene nesten gått fullstendig i oppløsning. Korallrev er hjem til 25% av alt sjøliv i alle hav. Alt sjøliv. Så du kan se: havforsuring er en global trussel. Jeg har en åtte måneder gammel sønn. Dersom vi ikke begynner nå med å bremse dette, så orker jeg ikke å tenke på hvordan havene våre vil se ut når han er voksen. Vi kommer til å se forsuring. Vi har allerede sluppet ut for mye karbondioksid til atmosfæren. Men vi kan bremse dette. Vi kan forhindre det verst tenkelige scenariet. Den eneste måten å gjøre det på er ved å redusere utslippene av karbondioksid. Dette er viktig for både deg og meg, for industrien og for styresmakter. Vi må jobbe sammen, bremse global oppvarming bremse havforsuring og hjelpe med å opprettholde et sunt hav og en sunn planet for vår generasjon og for kommende generasjoner. (Applaus)