I sesong en av The Story of Stuff, s� vi p� systemet som lager for mange ting og for lite av det vi egentlig vil ha. 
N� skal vi starte � se p� historiene bak The Story og Stuff. 
Det er her vi vil finne m�ter � endre situasjonen p�.
Velkommen til sesong 2.

Helt siden jeg l�rte hvor alle tingene faktisk kommer fra, og hvordan dette systemet fors�pler mennesker og planeten v�r, har jeg pr�vd � finne ut hvordan vi kan forandre det. 
Jeg har lest mange av disse!
Hundre m�ter � forandre verden p� uten � forlate huset ditt. 
50 enkle ting du kan gj�re for � redde jorden. 
Den lille gr�nne boken for shopping. 
Jeg tenkte disse kanskje hadde svarene, men alle tipsene deres starter her, med � kj�pe bedre ting og alle stopper her, med � resirkulere alle tingene n�r jeg er ferdig med dem. 
Men n�r det kommer til � gj�re forandring, denne historien om � bli gr�nnere, selv om vi ser det overalt, har noen seri�se mangler. 
Den sier at hvis jeg blir en smartere shopper, og oppfordrer alle vennene mine til � gj�re det samme, har jeg gjort min del og hvis jeg ikke kj�per alle disse gr�nne tingene, s� er det min feil at planeten blir �delagt. 
Vent litt! Min feil?
Jeg valgte ikke � putte giftige varer p� hyllene eller � tillate slavehandel p� fabrikker over hele verden. 
Jeg valgte ikke � fylle butikkene med elektronikk som ikke kan bli reparert og som m� kastes. 
Jeg valgte ikke en verden der noen personer har r�d til � leve gr�nt og la resten av oss v�re uansvarlige planet�deleggere. 
Selvf�lgelig, n�r vi handler burde vi kj�pe s� lite giftige og s� mange rettferdige varer vi kan, med det er ikke d�rlige shoppere som her er kilden til problemet, det er d�rlig politikk og d�rlig forretningspraksis her og derfor er l�sningen vi trenger ikke til salgs p� butikken. 
Hvis vi faktisk �nsker � endre verden, kan vi ikke bare snakke om forbrukernes stemme ved hjelp av pengene v�re. 
Ordentlige forandringer skjer n�r innbyggere kommer sammen for � kreve regler som fungerer. 
Det er viktig � pr�ve � leve gr�nt, som Gandhi sa: �V�r forandringen�. 
� leve ut verdiene v�re viser oss selv og andre at vi bryr oss.

Det er en bra begynnelse, men en forferdelig slutt. 
Etter alt, ville vi egentlig visst hvem Ghandi var hvis han bare sydde sine egne kl�r og s� satt 
stille ventende p� at Britene skulle forlate India? S� hvordan skape en stor forandring? For � svare p� det sp�rsm�let, gikk jeg tilbake og s� p� Ghandi, Anti-Apartheid bevegelsen i S�r Afrika, USA sivile rettighetsbevegelse og milj�overgangene p� 1970-tallet. De maste ikke bare p� folket for � endre sine hverdagsrutiner, de forandret reglene i spillet. Det viser seg � v�re tre ting man finner n�r folk samler seg og faktisk forandrer verden. F�rst deler de en stor ide om hvordan ting kan bli bedre, ikke bare litt bedre for noen f� folk, mye bedre for alle og de fikser ikke bare p� kantene, de g�r rett til hjertet av problemet. Selv n�r det betyr at de m� endre systemer som ikke vil forandres, og det kan v�re skummelt. Hei! Millioner av oss deler allerede en stor ide for hvordan ting kan bli bedre. Istedenfor denne dinosaur �konomien som bare fokuserer p� bedriftens fortjeneste, vil vi ha en ny �konomi som putter trygge produkter, forn�yde folk og en sunn planet f�rst. Duh! Er ikke det hva �konomi egentlig burde v�re? � pr�ve � leve �kovennlig i dagens system er som � pr�ve � sv�mme i motstr�m. N�r n�tiden dytter oss alle den andre veien. Men ved � forandre p� hva �konomien v�r prioriterer kan vi forandre n�tiden og den rette tingen blir det letteste � gj�re. For det andre, disse millionene av ordin�re menneskene som lagde disse ekstraordin�re forandringene pr�vde ikke � gj�re det alene. De sa ikke bare: �Jeg skal v�re mer ansvarlig.� De sa: �Vi skal jobbe sammen til problemet er l�st.� I dag er det lettere enn noen gang � jobbe sammen. Kan du forestille deg hvor vanskelig det var � sende en beskjed over til India i 1930? Vi kan n� gj�re det p� mindre enn et sekund. Endelig, disse bevegelsene lyktes i � skape forandring fordi de fikk sin store ide og deres forpliktelse til � jobbe sammen, s� gikk de handling. Visste du at n�r Marthin Luther King Jr. Organiserte hans marsj i Washington st�ttet mindre enn en kvart del av amerikanerne han. Men det var nok til � skape en forandring fordi de tok til aksjon. De gjorde noe.

I dag er 74% av amerikanere er for strengere lover om giftige kjemikalier. 
83% vil ha flere lover om ren energi. 
85% mener at bedriftene skal ha mindre innflytelse p� myndighetene. 
Vi har store ideer og forpliktelser, men vi har ikke gjort det om til handlingskraft enn�, og dette er v�r manglende brikke. 
S� la oss gj�re det! 
� gj�re en ordentlig forandring, kreves alle typer mennesker, ikke bare de som protesterer. 
N�r du innser hva du er god for, og hva du vil gj�re, er ikke det s� vanskelig � fokusere p� det. 
En bedre fremtid trenger hva enn du har � tilby.
S� sp�r deg selv: �Hvilken endringstype er jeg?�
Vi trenger etterforskere,(formidlere, byggere, motstandere, omsorgspersoner, nettverkere. 
P� �storyofstuff.org� kan du utforske disse endringstypene, og finne ut din f�rste eller ditt neste steg til � ta handling. 
� v�re en innbygger som tar ansvar, starter med � stemme, det er en av de grunnleggende tingene alle m� gj�re, men det blir spennende og g�yere n�r vi bruker v�re unike ferdigheter og interesser sammen med hundretusen av andre mennesker. 
Jeg vet at det er utfordrende � forandre et helt �konomisk system, og det er ikke en klar vei fra der vi er i dag til der vi skal v�re. 
Det er ingen ti enkle ting vi kan gj�re uten � forlate sofaen. 
Men stien var ikke klar for disse personene heller. 
Martin Luther King jr. Sa: �Tro er � ta f�rste steget selv om du ikke ser hele trappen.� 
S� de jobbet hardt for � bli organisert. 
Gjorde sm� handlinger som fikk folket til sammen og holdt fokuset p� deres store id�. 
N�r tiden var inne var de klare. 
Det er p� tide at vi blir klare. Klare for gj�re endringer og skrive et nytt kapittel i �The Story of Stuff�